Forfatterarkiv: balansereren

Status for august 2018

Status august 2018

August var det hverdag igjen med jobb og barnehage, matlaging, husarbeid og klesvask. Til tross for lang og fin sommerferie, varte ikke ferieenergien så lenge som jeg hadde håpet. Merkelig hvor fort ting blir akkurat som før et avbrekk fra hverdagen😕

Sparing

I august fikk jeg endelig skattepengene jeg har ventet på! Dette er jo lønn fra i fjor som ble trukket som skatt, og jeg regner det inn i månedens inntekt.

Med høyere inntekt blir det enklere å spare en større andel, og jeg endte denne måneden på en sparerate på 46,6 % utenom nedbetaling av lån. Nå ligger jeg godt an sammenliknet med målet for 2018, og omtrent på samme nivå som i august i fjor.

Sparing per august 2018

Trening

Det ble ikke så mange turer på treningssenteret som jeg hadde håpet, men jeg har trent endel styrke hjemme og sier meg fornøyd med innsatsen.

Avslapping

Det er organisasjonsendringer på gang på jobb, og med det ekstra krevende dager. Dermed har jeg vært ganske sliten etter jobb. Heldigvis har det vært rom for å ta det mye med ro om ettermiddagene.

Egenverdi

Målet mitt er å bruke mer tid på det som jeg vil og ikke må, konkretisert ved å spille piano 20 ganger per måned. Pianospilling ble det dessverre lite av i august. Det ble heller ikke så mye av andre aktiviteter som gir glede og ikke direkte nytte. Bak mål på dette punktet.

Lesing & læring

En annen ting jeg ønsker å gjøre mer av, er å lese ting som ikke er direkte jobbrelatert. Jeg leste endel artikler og blogginnlegg i august, men lite bøker. Målet er å lese et par bøker i måneden, så ikke helt på mål.

Minimalisme

En forutsetning for å få et mer minimalistisk liv er at en rydder opp i rot en har i livet sitt. Jeg fokuserer i første omgang på fysiske ting, og har som mål å rydde en del av leiligheten hver måned.

Vi begynner så smått å merke effekten av rydding vi har gjort tidligere i år. I helga hadde vi invitert familie på besøk. 15 minutter før de skulle komme var det mye rot utover i stua. Men med mindre ting går det mye raskere å rydde opp enn tidligere, og i løpet av 10 minutter var stua presentabel.

I august fikk vi ryddet litt opp i ting i kjellerboden. Den er stappfull, så foreløpig merkes det knapt. Men det er bare å ta det stegvis.

Totalvurdering

August var en grei måned, men det ble lite egentid. Det handler ikke om mangel på timer i døgnet. Som diskutert i siste episode av The Afford Anything Podcast, har de fleste av oss timer til å gjøre mye av det vi vil. Ofte innbilder vi oss at vi ikke har tid, men vi har faktisk 168 våkne timer per uke! Det betyr at hvis 50-60 timer går til jobb og jobbrelaterte aktiviteter i uka, har vi fortsatt over 100 timer igjen.

For min del handler nedprioriteringen av egentid om manglende viljestyrke. Mangel på viljestyrke kommer blant annet av at jeg har vært sliten i det siste. Jeg vet jo godt hva medisinen mot dårlig viljestyrke er: Bare gjøre det, uten å tenke så mye!

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Det var en gang… Historien om da lånerenta løp løpsk

Dette er ikke noe eventyr, men en fortelling fra den virkelige verden. Det var i årene 2007 til 2010, med høydepunktet for akkurat ti år siden, at verden opplevde det største finansielle magaplasket i moderne tid. Finanskrisen! Avisoverskriftene som «Worst crisis since ‘30s, with no end in sight»1 var skremmende. Bildene av gråtende bankansatte som satt på fortauskanten på Manhattan og i City i London likeså.

Det var ikke bare finansfolk i Storbritannia og USA som fikk merke krisen på kroppen. Også for vanlige folk i Norge fikk finanskrisen merkbare konsekvenser. Særlig med tanke på boliglånsrenta. Det er det denne fortellingen handler om.

En fortelling i brevform

I 2007 og 2008 fikk vi fortsatt brev i posten om alle bankens renteendringer. Godt er det at jeg har en anelse samlemani, og at disse papirene ikke har blitt minimalisert bort. Å lese de gamle brevene forteller nemlig en interessant historie. På to år økte de månedlige låneutgiftene med nesten 40 %!

Allerede tidlig på høsten 2006, før finanskrisen offisielt startet, begynte det. 28. august fikk vi brev om at renta i oktober ville øke fra 3,60 % til 3,85 %. Før vi rakk å henge opp kalenderen for 2007 skulle vi få to brev til. Ett i november som varslet at renta ville gå fra 3,85 % til 4,10 % den 1. januar 2007. Og før denne renteendringen hadde trådt i kraft, fikk vi brev om at fra februar ville renta bli 4,35 %.

Vi betalte en gang på lånet, før vi 1. februar fikk nok et brev. Denne gangen om at renta ville øke fra 4,35 % til 4,60 % fra 19. mars. 23. mars kom et nytt brev som orienterte oss om at renta fra mai ville økes til 4,85 %.

Våren gikk og vi hørte ikke noe mer fra banken før i begynnelsen av juni. Da med beskjed om at rentesatsen ville endres fra 4,85 % til 5,25 % fra juli. En måned senere kom nytt brev. Denne gangen med beskjed om at renta gikk ytterligere 0,25 prosentpoeng opp fra slutten av august.

Offisielt sies det at den globale finanskrisen startet 9. august 2007, da den franske banken BNP Paribas måtte fryse tre av sine fond på grunn av manglende likviditet.2 Under en måned senere, den 3. september, fikk vi et nytt brev fra banken. «Med virkning fra 17. oktober 2007 endres rentesatsen på overnevnte lån fra 5,50 % p.a. til 5,75 % p.a.».

Den 5. oktober fikk vi brev om at rentesatsen på boliglånet vårt ville øke til 6,10 % i november. Nå begynte vi virkelig å merke endringen på lommeboka, men lite visste vi om at det på langt nær var nådd toppen ennå.

Det ble jul og nyttår før det neste brevet kom 9. januar 2008. Fra 25. februar skulle vi betale 6,35 % i rente på boliglånet. Der holdt banken oss helt til vi i mai fikk brev om at rentesatsen fra juli ville være 6,70 %. Før renter og avdrag for juli ble betalt, fikk vi enda et brev. 19. august ville det bli nok en økning, til 6,95 %.

Den 15. september 2008 gikk Lehman Brothers, USAs fjerde største bank, konkurs etter at redningsforsøket til den amerikanske sentralbanken og finansdepartementet feilet.3,4 Utover høsten kviet mange av verdens største forretningsbanker seg for å låne hverandre penger.4 Når en ser tilbake på det som skjedde i pengemarkedet det året, er det ikke overraskende at vi den 19. september fikk brev fra banken om at rentesatsen økte ytterligere. Denne gangen til 7,25 %.

10. oktober kom brevet om rentetoppen: Fra 24. november ville rentesatsen være 7,85 % (8,14 % effektiv). Vi skulle betale 4 900 kroner mer i måneden enn før renteøkningen starta i 2006. Dette var mye for et ungt par med moderat lønn.

To uker senere snudde det endelig. Brevet denne gangen informerte om at renta skulle settes ned til 7,25 % den 25. november. Renta på 7,85 % var heldigvis kun gjeldende én dag.

Finanskrisen i verden var ikke over, men for vår det kom det etter dette bankbrev med positivt budskap på rekke og rad. 14. november var beskjeden at renta gikk ned til 6,75 % med virkning fra 30. november. 21. november nytt brev om rentenedgang til 6,45 % fra 5. desember. 12. desember brev om rentenedgang til 5,45 % fra 15. januar. Innen det var gått et halv år var renta tilbake på tretallet.

Renteendring 2007
Renteutviklingen i 2007. På starten av året var boliglånsrenta vår på 4,10 %. Etter syv økninger endte den på 6,10 % ved årets slutt.

Renteendring i 2008
Renteutviklingen i 2008. 24. november var renta på topp, med 7,85 %.

Fortellingens moral

Ikke alle fortellinger har en moral. Men denne historien har det. Moralen er at du ikke kan ta lave boliglånsrenter for gitt. Plutselig skjer det noe som gjør at renta flyr til værs. Hva dette noe er, er det vanskelig å si på forhånd. Verden er så tett sammenkoblet nå, at det er nærmest umulig å predikere alle konsekvenser en hendelse kan ha.

Det snakkes i disse dager om at en ny finanskrise kan være på gang. Ekspertene ser på differansen mellom korte og lange statsrenter i USA. Før hver resesjon har denne differansen vært lav, og nå er den på sitt laveste siden 2007.5 Men det er uenighet om dette er et tegn på en økonomisk nedtur denne gangen.

Ingen vet når den neste hendelsen som påvirker boliglånsrenta drastisk vil skje. Vi vet heller ikke hvor lenge det vil vare. Derfor gjelder det å være forberedt. Det beste når sånt skjer er å ikke ha lån i det hele tatt. Men må du som de fleste likevel ha boliglån, pass på å ikke makse ut finansieringsbeviset når du kjøper. Sørg heller for at du har litt å gå på i økonomien. Mens du venter på den neste renteøkningen, sparer du bare det som er til overs hver måned!

Les også: Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

 

Fotnoter

equities.com. The Financial Crisis of 2008: A Story in Headlines. (Pulisert 12.09.2013)

2 Wall Street Journal. Aug. 9, 2007: The Day the Mortgage Crisis Went Global. (Pulisert 09.08.2017)

3 The Guardian. Three weeks that changed the world. (Pulisert 09.08.2017)

4 Wikipedia. Finanskrisen fra 2007. (Aksessert 21.08.2018)

5 DN. Flateste rentekurve på ti år i USA: – De røde lampene begynner å blinke. (Pulisert 21.08.2018)

Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

«Hvorfor skal en egentlig være gjeldfri?» spurte venninna mi som nettopp hadde kjøpt rekkehus til over 6 millioner. «Med gjeld får vi muligheter til å ha stor plass og en hageflekk han lille kan løpe ut på. Det hadde vi aldri kunnet få, hvis vi ikke hadde tatt opp lån. Og jobbe har jeg tenkt til uansett.» Ja, det er mange gode ting med å kunne låne. Så hvorfor sitter det så langt inne å ta opp et nytt skyhøyt boliglån, som så mange andre gjør? I dette innlegget skal jeg gå gjennom noen fordeler og ulemper med å ta opp lån til egen bolig, og prøve å konkludere om det er farlig eller ikke.

Tre fordeler med lån

1. Det er nesten gratis å låne penger for tida

Lånerentene har aldri vært så lave som de er nå. Nå kan du få rente helt nede på 1-tallet.1 Dette betyr små lånekostnader. Hvis du har et annuitetslån på 3 millioner kroner med nedbetalingstid 20 år og renta er 1,9 %, betaler du 125 000 kroner i avdrag og 56 000 kroner i renter første året.2 Hvis renta holder seg, vil du det tiende året betale 150 000 kroner i avdrag og 30 000 kroner i renter.

Hadde derimot renta vært 7 %, hadde du betalt 72 000 kroner i avdrag og 208 000 kroner i renter første året, og 143 000 kroner i avdrag og 136 000 kroner i renter år 10. Nesten like mye i avdrag og renter etter 10 år!

Ikke bare er rentekostnadene lave for tida. Inflasjonen sørger for at pengene du har lånt blir mindre og mindre verdt. Lånet «krymper». Inflasjonsmålet i Norge er nettopp satt ned fra 2,5 til 2 %. Med en årlig inflasjon på 2 %, betyr dette at penger blir 2 % mindre verdt hvert år. Det er gode nyheter for en lånetager.

Hvis du istedenfor å låne velger å spare penger i banken, er 2 % inflasjon dårlig nytt. Rundt 2 % er nemlig den beste sparerenta du kan få i disse dager.1 Dermed står pengene dine egentlig på stedet hvil, hvis du velger å ha dem på sparekonto.

Om egen bolig kan kalles en investering eller ikke, er det uenighet om. Jeg mener det ikke er det. Likevel har selvfølgelig økning i verdi noe å si for boligeiere. Og alle har vel fått med seg at boligprisene har skutt i været i Norge. De siste 20 årene økte boligprisindeksen med 363 % på landsbasis, dvs. en gjennomsnittlig økning i verdi på boligen på ca 18 % per år.3 Ikke så dumt å bruke penger du får låne «gratis» til å kjøpe noe med en sånn verdiøkning!

2. Du drar nytte av skattepolitikken

Det har vært en villet politikk i Norge at folk skal eie sin egen bolig. Derfor har politikerne i en årrekke gitt skattefradrag på gjeldsrenter, for å gjøre det lettere for folk å håndtere et stort lån.

Sparing oppfordrer derimot ikke skattepolitikken til i særlig grad. Formueskatt slår inn når du har mer enn 1 480 000 kroner i formue.4 For 2018 må du betale 0,7 % til kommunen og 0,15 % til staten i skatt av formue over dette beløpet. Har du lån vil det ta lengre tid før du får en så høy formue at formueskatten slår inn.

Innimellom hører jeg folk si at det lønner seg å ha lån. Det er i de fleste tilfeller en myte og misforståelse! I 2018 var skattefradraget på gjeldsrenter på 23 % prosent av dine renteutgifter. Det betyr at du fortsatt må betale 77 % av rentene fra egen lomme. I tillegg må du betale gebyrer.

Lån lønner seg bare økonomisk hvis:

  1. Du får andre til å betale på lånet og du selv sitter igjen med verdien. For eksempel hvis du har kjøpt en utleieleilighet som gir leieinntekter som dekker renter og hele eller deler av lånets avdrag.
  2. Du får høyere avkastning på det du bruker lånet til enn lånet koster deg, så du kan tjene på mellomlegget. For eksempel at boligen du låner til øker i verdi, og det enten er en sekundærbolig som du selger med gevinst, eller det er en primærbolig og du velger å selge og flytte til et område med lavere boligpriser.

I aksjeverdenen omtales å finansiere investeringer med lån som «giring». Er du heldig, kan du tjene gode penger på giring. Men det anses som risikofylt og du skal vite hva du gjør, hvis du velger å finansiere investeringer på denne måten.

Til tross for at det ikke nødvendigvis lønner seg økonomisk å ha lån, betaler du mindre skatt om du har det. Således drar du nytte av skattepolitikken og får «din del av kaka». (At du betaler mer enn skatteletten til banken, er et annet tema.)

3. Med lån får du muligheter du ikke vil hatt ellers

Lån har eksistert like lenge som handel.5 Men først i det 20. århundre ble det virkelig fart i låningen. Ta for eksempel kjøp av bil. Da bilene først kom var det et luksusprodukt kun for de rike. Men så introduserte General Motors billånet på 1920-tallet. Plutselig hadde vanlige folk mulighet til å kjøpe seg bil, selvom de ikke hadde penger der og da. Det samme skiftet fra sparing til låning kom på bolig. Til langt inn i det 20. århundre oppfordret profesjonelle rådgivere potensielle boligkjøpere til å spare opp hele kjøpesummen før de kjøpte seg et sted å bo. I dag er det en naturlig ting for de fleste at både bil og bolig finansieres ved hjelp av lånte midler.

Det er forståelige grunner til at folk flest finansierer boligkjøp med lån. For en vanlig familie vil det ta svært lang tid å spare opp til en bolig. Se for deg en familie på to voksne og to barn med en samlet inntekt på 1 200 000 årlig, som ønsker å kjøpe en bolig til 6 millioner. Hvis de klarer å spare 9 000 kroner i måneden og får en gjennomsnittlig avkastning på 4 % på sparepengene per år, vil det ta dem 30 år å spare opp nok.6 Etter 20 år er barna ute av redet og behovet for boligen til den prisen er kanskje ikke lenger tilstede. Ikke rart de fleste tyr til boliglån!

Ved å ta opp lån, kan du kjøpe bolig selvom du ikke har penger på bok. Og du kan få gleder her og nå du ikke hadde hatt mulighet til å skaffe deg på annet vis.

Etter å ha sett på fordelene med lån, er det kanskje bare å konkludere at det ikke noe problem å kjøre på med høyt lån. Men er det så enkelt?

Tre ulemper med lån

1. Du kan ikke predikere framtidige lånekostnader

Boliglånsrenta påvirkes av veldig mange faktorer, og det er ikke mulig å vite med sikkerhet hva kostnadene vil bli framover. Med mindre du har valgt fastrentelån, som ikke så mange gjør. I følge Norges Banks utlånsundersøkelse, økte etterspørselen etter boliglån i 2. kvartal 2018, mens etterspørselen etter fastrentelån var så og si uendret.7

Det var ikke mange som forutså finanskrisen i 2008 og hvilke konsekvenser den fikk for lånerenta til folk flest. Vi var helt oppe i 7,85 % i rente på boliglånet vårt det året. Det merket vi godt!

Les også: Det var en gang… Historien om da lånerenta løp løpsk

Det er få eksperter som tror renta de nærmeste årene blir så høy som den var under finanskrisen. Norges Bank har varslet at folk bør forberede seg på renteoppgang,8 men verken Norges Bank eller noen andre kan si med sikkerhet hva boliglånsrenta blir. Det være seg om ett år eller tretti år, som mange har som nedbetalingstid på lånet. Men at det er unaturlig at dagens lave rentenivå skal holde seg år etter år, kan vi være enige om.

2. Lånefinansiering av bolig kan sette hjemmet ditt på spill

Hvis du har høyt lån i forhold til inntekt, blir du svært sårbar for renteendringer. Du kan bli tvunget til å selge, hvis renta går opp og du ikke takler de økte kostnadene.

Det er skummelt å ta for gitt at en bolig alltid vil øke i verdi.9 Det er bare å se til vårt naboland Danmark for å se helt andre tall enn vi har hatt i Norge de siste åra.10 Eller spole tilbake til finanskrisen her hjemme. Hvis rentene går betydelig opp, har historien også vist oss at boligprisene gjerne går ned. Dermed kan du bli tvunget til å selge for mindre enn du kjøpte for. Hvis du er ordentlig uheldig kan du til og med sitte igjen med restlån, uten å eie noe.

Slik sårbarhet kan du oppleve hvis du blir tilbudt og tar opp et altfor høyt lån, som gjør at du ikke takler en renteøkning i utgangspunktet. Eller hvis du eller partner for eksempel blir arbeidsledig, ufør eller dør, uten at dere har god nok forsikring. Eller ved et samlivsbrudd, hvor du velger å beholde boligen dere har hatt sammen og med det får med deg et lån som egentlig var ment for to.

Finanstilsynet konstaterte i sin rapport om finansiell sårbarhet fra juni at norske husholdninger vil rammes hardt av renteøkning grunnet høy lånegrad. Yngre lånetakere er spesielt utsatt, siden de har små finansielle buffere.11

En undersøkelse tidligere i år viste at 3 prosent mener at de ikke tåler en renteøkning ut over dagens nivå.12 Videre oppgir 17 prosent å kunne tåle en renteøkning på 1 prosentpoeng eller mindre, 20 prosent mener at de tåler en renteoppgang på mellom 1,5 og 3 prosentpoeng, mens bare 1 av 5 svarer at de vil tåle en renteoppgang på mellom 3,5 og 5 prosentpoeng. I en liknende undersøkelse gjennomført i desember i fjor, svarte hele 7 prosent at de ikke tåler høyere boliglånsrente enn i dag.13 Det høres ut som bankene har gitt ut for høye lån, spør du meg!

3. Gjeld er et hinder for økonomisk uavhengighet

Med boliglån kommer en betydelig månedlig utgift. Renter og avdrag må betales hver måned. For de fleste vil dette innebære en forpliktelse som gjør at de må gå på jobb hver dag. De har ikke noe valg.

Økonomisk uavhengighet innebærer å ha så mye penger at en ikke trenger å jobbe mer, hvis en ikke vil. Økonomisk uavhengighet gir frihet. Frihet til å bruke tid på det du virkelig vil.

Er du fullstendig økonomisk uavhengig, har du nok penger til å la være å jobbe resten av livet. Men du kan også ha en viss grad av økonomisk uavhengighet, som gjør at du for eksempel fint hadde taklet å miste jobben eller kan ta noen måneder ulønnet permisjon. Eller at du kan bytte jobb til en som er dårligere betalt, uten å miste nattesøvnen.

Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet

De fleste som har som mål å bli økonomisk uavhengige fokuserer på sparing og investering. Planen er å kunne leve av avkastningen på investeringen.

En tommelfingerregel hvis du skal bruke aksjemarkedet for å bli økonomisk uavhengig er at du må spare opp 300 ganger månedlig forbruk. Eksempelfamilien fra tidligere i innlegget bruker 34 000 kroner per måned utenom boutgifter.6 For å bli 100 % økonomisk uavhengige som gjeldfrie med egen bolig, må de dermed spare 10 200 000 kroner. Hvis de tar opp et lån på 6 000 000 kroner til gjennomsnittlig rente 3,5 % over 30 år, øker de månedlige utgiftene med 20 000 kroner. For å takle denne månedlige utgiften, må de totalt spare 16 200 000 kroner.14 Et svimlende beløp for de fleste!

Er målet ditt er å oppnå fullstendig økonomisk uavhengighet, bør du derfor være gjeldfri. Ellers må du spare mye mer for å være sikker på å få høy nok passiv inntekt av investeringene til at du kan betjene lånet. Hvis du likevel velger å ha lån, bør ikke lånet være veldig høyt og heller ikke nedbetalingstida så lang. Hvis ikke kan du se langt etter friheten.

Så er det så farlig med lån, da?

Svaret mitt på spørsmålet blir på den ene siden ja, på den andre siden nei. Å ha boliglån i en periode av livet er ikke så farlig. Det er heller en fordel. For uten lån, vil de fleste ikke kunne kjøpe et eget sted å bo. Men lånegraden må være fornuftig sammenliknet med inntekten din og boligen du kjøper. Og hva en fornuftig lånegrad er, er det du selv som må avgjøre. Ikke banken.

En må heller ikke glemme at det at «alle andre» tar opp høye lån, gjør at risikoen ved å ta opp boliglån blir mindre for den enkelte. Hvis mange nok får problemer med å betale boliglånet, vil vi oppleve så store samfunnsmessige konsekvenser at styresmaktene må gjøre noe. Den totale personlige gjelden er nemlig blitt «too big too fail».

Likevel mener jeg at det er beste å klare seg med minst mulig gjeld gjennom livet. Med høyt lån blir du veldig sårbar hvis noe skulle skje i livet som påvirker din betalingsevne. Er målet å bli mest mulig økonomisk uavhengig, er det enda viktigere å være kritisk til hvor mye gjeld du skal ha. Ellers går drømmen om frihet i vasken. Derfor fortsetter jeg å spare, slik at jeg skal ha en god slump egenkapital, hvis vi skulle velge å kjøpe et større sted å bo.

Foto av woodleywonderworks fra Flickr lisensiert under en CC BY 2.0 Creative Commons generisk-lisens.

 

Fotnoter

1 Finansportalen

2 Bergnet med lånekalkulatoren til penger.no, tilgjengelig fra: https://www.penger.no/boliglan/lanekalkulator.html 

3 Basert på SSBs Prisindeks for brukte boliger, tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statbank/table/07221/

4 Skatteetaten, Formuesskatt.

5 Harvard Business School Historical collections. Buy now pay later. A history of personal credit.

6 Månedlig utbetaling etter skatt er beregnet til ca 58 000 kroner med Dinsides skattekalkulator, tilgjengelig fra: https://www.dinside.no/okonomi/sjekk-hva-skatten-din-blir-i-2018/63945765. Månedlige husholdningsutgifter er beregnet med SIFOs referansebudsjett ca 26 000 kroner, tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet/Kalkulator. Månedlig husleie er satt til 15 000 kroner. Kostnad til en liten bil er satt til 5 000 kroner per mnd. Forsikringer utover bilforsikring er satt til 1 000 kroner per måned. Ferie er satt til 24 000 per år, dvs. 2000 per måned. Dette med utgangspunkt i forskning som viser at en typisk familie i 2017 brukte mellom 20 og 30 000 kroner på ferie, se: https://forskning.no/forbruk-reise-turisme/sa-mye-vil-vi-bruke-pa-ferie-i-ar/370756. Alle verdier er i nåverdi.

7 Norges Banks utlåndsundersøkelse 2/2018.

8 NA24. Norges Bank spår kraftig økning i boliglånsrenten. (Publisert juni 2018.)

9 Boligprisene gikk ned etter boligbobla i Oslo rundt 1990, men også under finanskrisa i 2008. Noen bekjente hadde kjøpt leilighet i 2006, pusset opp bad og kjøkken, men likevel fikk de akkurat det samme som de ga for den da de solgte igjen i 2008. Sparepengene som var gått med til oppussing hadde dermed gått opp i røyk.

10 Boliga. Historiske boligpriser. (Historisk utvikling av boligpriser i Danmark)

11 Finanstilsynet. Finansielt utsyn – juni 2018 (pdf).

12 DN. Studie: Mange nordmenn får trøbbel ved rentehopp. (Pulisert 28.02.2018)

13 Aftenposten. 420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng. (Pulisert 15.12.2017)

14 Tommelfingerregelen tar utgangspunkt i at månedlige utgifter er like livet ut, mens denne familien hvis de tar opp lån på ett tidspunkt vil ha betalt ned lånet og redusert sine utgifter. Tommelfingerregelen tar heller ikke hensyn til at en på et tidspunkt vil få noe pensjon fra Folketrygden. De vil derfor trenge litt mindre om de tar opp lån.

Status juli 2018

Juli er ferietid for oss og med ferie ble det fire uker borte fra hverdagens rutiner. I år hadde vi valgt å ta all ferie på hytta i Norge, noe som skulle vise seg å være et godt valg ikke bare økonomisk, men også værmessig🌞

Sparing

I juli fikk jeg betalt for et oppdrag jeg gjorde utenom jobb i våres, og totalt fikk jeg dermed utbetalt 65 % mer enn jeg pleier. Av all inntekt denne måneden gikk 32 % til langsiktig sparing. Målet mitt er å ha en sparerate på 35 % hver måned utenom låneavdrag, men måneder med økt inntenkt må jeg ha en høyere sparerate for å nå det hårete målet mitt om å spare 200 000 kroner totalt i år. Grunnen til at jeg ikke sparte mer denne måneden var at vi planlegger en liten oppgradering i heimen i nær framtid, som jeg ville holde av penger til.

Sparebeløpet denne måneden var 21 500 kroner, men finansformuen min økte med 26 300. Altså en økning på 4 800 kroner utenom egen sparing. Av dette var ca 1 000 kroner kapitalisering av renter på høyrentekonto. Resten var endring i verdi på aksjefond og aksjer. Det var spesielt gledelig å se en liten oppsving i fondene KLP AksjeVerden Indeks og KLP Fremvoksende Markeder Indeks II, som begge har gått trått i år. Det blir spennende å se hvordan disse fondene utvikler seg framover, med tanke på alt det merkelige som skjer i verdenspolitikken for tida.

Trening

Det har blitt lite trening nå i ferien. Varmen inspirerte ikke til store treningsøkter, men det ble endel bading og noen gåturer. Nå som hverdagen er tilbake og jeg ikke har så mye utenom jobb, blir det fokus på å komme tilbake til gode treningsvaner!

Avslapping

Med lite trening i ferien, har det naturlig nok blitt mye avslapping😀 Det trengte jeg etter en veldig travel vår!

Egenverdi

Jeg har ikke fått spilt noe piano i ferien, men jeg har fått gjort mye annet som tilfredsstiller min definisjon av egenverdinemlig det som «jeg vil og ikke må».

Lesing & læring

Med ferie ble det litt mer tid til lesing enn vanlig, både skjønnliteraur og fagliteratur. Først leste jeg triologien Bli hvis du kan av Helga Flatland, om fire gutter fra samme bygd som reiser til Afganistan sammen og menneskene de har vokst opp sammen med. Fine bøker med mye dyp menneskeinnsikt.

Jeg har også rukket å lese 1/4 av John Bogles Common Sense on Mutual Funds. Den er på hele 650 sider, så det tar litt tid å komme seg gjennom hele boka. Lærerik lesning så langt med gode historiske eksempler som bygger opp under Bogles hovedpåstander, nemlig 1) at indeksfond er den sikreste måten å få en god avkastning på pengene sine, 2) at en bør ha en enklest mulig investeringsfilosofi (gjerne med en balansert portefølje med kun ett aksjefond og ett obligasjonsfond, eller ett kombinasjonsfond) og 3) at en må være obs på forvaltningskostnadene og hvor mye det kan stjele av fortjenesten når en investerer.

Selvom det er interessant lesing, må jeg innrømme at jeg synes Bogle er litt gjentagende og bruker flere eksempler enn han egentlig trenger for å argumentere for påstandene sine. Jeg er spent på om resten av boka fortsetter i det samme sporet, eller om han kommer mye nytt.

Minimalisme

Vi har ikke vært noe særlig hjemme i juli. Dermed har vi ikke fått rydda så mye, men heller ikke rota noe særlig.

Totalvurdering

Ferietid er en unntakstilstand. Med ferie blir det lettere å oppnå noen mål, mens andre mål blir det kanskje vanskeligere å ha fokus på.Det er lett at det går litt mer penger i ferien enn en hadde tenkt, selvom det dette året gikk ganske greit for oss. Avslapping ble det mye av i år. Men jeg kunne godt tenkt meg å få trent mer. Mer lesing kunne jeg også ønske at det hadde blitt, selvom jeg leste mer enn det månedlige målet mitt.

Alt i alt er jeg likevel godt fornøyd med feriemåneden juli!

Sidekommentar: Jeg har ikke fått publisert så mange innlegg utenom statusoppdateringer denne sommeren, men jeg har mange i pipeline. Følg med utover høsten! I disse GDPR-tider har jeg derimot fått laget en side om personvern på bloggen. Hvis du er interessert i hvordan dine brukerdata håndteres når du besøker balansere.no, se min personvernerklæring.

Status juni 2018

Enda en hektisk måned hvor flere av målene ble nedprioritert. Sparingen gikk det dårlig med fordi jeg hadde overført mesteparten av feriepengene jeg fikk i mai til sparing. Planen var nemlig å bruke 10 000 kroner jeg skulle få tilbake på skatten til ekstra utgifter til ferien. Skattepengene har ennå ikke dukket opp, så da ble det mindre til sparing enn planlagt i juni. Det bekymrer meg ikke, for skattepengene kommer jo før eller senere.

Etter en veldig travel vår skal det bli veldig godt med ferie😊

Status mai 2018

Mai ble som forventet en veldig hektisk måned og det ble vanskelig å nå målene mine. Men jeg fikk en bra boost på sparingen. Det er jeg fornøyd med.

Sparing

Jeg endte på en sparerate på 44 %, utenom nedbetaling av boliglån. Når mai i tillegg er måneden jeg får utbetalt feriepenger, ble det en fin økning i finansformuen. Som grafen under viser, er jeg nå «on track» i forhold til sparemålet for 2018. Jeg ligger også bedre an med sparingen enn jeg gjorde i fjor på denne tida.

sparegraf mai

Trening og avslapping

Denne måneden har jeg jobbet ekstra grunnet et oppdrag jeg har gjort i tillegg til min vanlige jobb. Dette førte til hektiske dager og gjorde at det gikk dårlig på treningsfronten i mai. Det samme gjelder avslapping.

Egenverdi

Selvom det ble litt tid til det som gir egenverdi i mai, fikk jeg ikke spilt like mye piano som jeg ønsket.

Lesing & læring

Som i april fikk jeg lest endel i mai, men i hovedsak faglitteratur.

Minimalisme

Siden det har vært så hektisk denne måneden, ble det heller rota enn rydda i heimen. Jeg kjøpte også noen nye sommerklær, både til meg selv og pjokken.

Totalvurdering

Mai ble et godt eksempel på at mye jobbing går utover andre deler av livet. Det er ikke sånn jeg vil ha det. Neste gang jeg får tilbud om et ekstraoppdrag ved siden av vanlig jobb, skal jeg tenke meg om en ekstra gang før jeg takker ja. Selvom arbeidet er spennende og pengene kommer godt med.

Forbruk

10 ting jeg ikke lenger bruker penger på

Det er lett at pengene siver ut av lomma uten at en legger merke til det. «Lommetyver» kalles det gjerne. Jeg har de senere åra prøvd å stoppe slike lommetyver. Ingrid fra bloggen Voksen, til slutt har utfordret meg til å skrive et innlegg om nettopp dette: Ti ting jeg ikke lenger bruker penger på. Hun har også oppfordret andre bloggere, samt skrevet et innlegg om temaet selv. Denne uka er det med andre ord mulighet for å få mange gode sparetips!

Jeg har aldri røyket eller snust, og vanlige lommetyver som brus og snacks har jeg heller aldri hatt særlig sansen for. Men det er likevel mange ting jeg har sløst penger på opp gjennom, og som jeg de senere åra har jobba med å få kontroll på. Her er mine ti viktigste sparetips for ting jeg ikke lenger bruker penger på!

1. Egen bil

Vi hadde bil en gang i tida, men endte med å kvitte oss med den. Den var et pengesluk, til tross for at det var en billig bil i innkjøp og vi hadde ikke billån på den. Driftskostnadene med å ha bil er nemlig høye. Det er nå ti år siden vi hadde bil, og selv da kosta den oss ca 50 000 kroner per år. Dette inkluderer faste utgifter som ikke påvirkes av hvor mye en bruker bilen, som årsavgift og, for vår del, parkering der vi bor. Og så er det bruksavhengige utgifter, som forsikring, drivstoff, bompenger og reparasjoner av slitedeler.

I tillegg gjorde bilen i seg at vi brukte mer penger, fordi den gjorde det så lett å stikke ut og handle på innskytelse. Hvis vi skal kjøpe større ting nå, for eksempel noe til leiligheten, må det planlegges nøyere. Dermed blir det mer gjennomtenkt, og forbruket blir mindre.

Nå som vi ikke har bil, bruker vi beina, sykkel eller tar kollektivt. Og hvis ingen av disse transportmidlene tar oss dit vi skal, leier vi bil. Vi har brukt Nabobil endel, og det har stort sett fungert greit. Prisene hos de tradisjonelle uleieselskapene har også gått ned de par siste årene, så det er også et godt alternativ.

Når vi ikke har bil, slipper vi å planlegge dekkskifte vår og høst. Og vi slipper å vurdere om enhver ulyd betyr at det er noe er galt med bilen og om vi må ta den på verksted. Dermed er ikke en bilfri tilværelse bare billigere. Vi får også mindre stress og bekymringer ved å ikke eie egen bil.

2. Klær på fullpris

Klær kan være veldig billige, eller veldig dyre. Problemet er at klærne som er billigst å kjøpe for oss, koster de som har laget dem dyrt. Arbeiderne presses til et høyt arbeidstempo, har få pauser, lange arbeidsdager og uholdbare fysiske arbeidsmiljø.1 På toppen av det hele tjener de ikke nok til mat, transport og legebesøk.2 Dette har ikke jeg lyst til å bidra til. I tillegg er min erfaring at billige klær ofte ikke holder så lenge. Jeg foretrekker derfor å kjøpe dyrere kvalitetsklær.

Klær kan fort bli et pengesluk. Som hovedregel kjøper jeg derfor alle klær på salg. Men under salget er det mange fristelser. For å unngå å kjøpe mye mer enn jeg hadde tenkt, planlegger jeg derfor nøye hva jeg skal ha før jeg går på salget. Jeg sørger for å kjøpe plagg jeg vet at jeg trenger og som passer sammen med de andre klærne mine i farge og stil. Og jeg kjøper gjerne flere eksemplarer av plagg jeg allerede har, som jeg vet er bra og at jeg trives i.

Les også: Ikke gå på en salgssmell!

3. Bøker

Da jeg var liten elsket jeg å gå på biblioteket. Jeg var der som regel en gang i uka gjennom oppveksten. På ett tidspunkt hadde jeg lest nesten alle bøkene i barne- og ungdomshylla til biblioteket i hjembyen min, og begynte å lese faktabøker isteden.

Men etter hvert som jeg ble voksen, glemte jeg den muligheten biblioteket gir litt og begynte heller å kjøpe bøkene jeg ville lese. Dette blir det fort mye penger av! En norsk bok koster som regel 3-400 kroner. Og selvom engelske bøker på nett ofte ikke koster så mye per stykk, blir det gjerne mye totalt fordi det er så lett å ta med flere bøker i samme slengen. «Jeg betaler jo likevel frakt», er det lett å tenke.

Bøker tar opp mye plass hjemme og ikke alle vi har kjøpt er så gode at vi ønsker å beholde dem. Vi har kvitta oss med mange bøker de senere åra for å rydde hjemme, men det er en uggen følelse å gi fra seg eller kaste bøker til verdi av flere tusen kroner.

De siste 2-3 årene har jeg heldigvis gjenoppdaget biblioteket. Jeg kjøper fortsatt noen bøker, men nå sjekker jeg alltid om det jeg vil lese finnes på biblioteket først. Dette er bra for lommeboka, og også for å få et mer minimalistisk hjem.

4. Avisabonnement

En periode abonnerte vi på avisa. Vi fikk vi den levert på døra hver morgen. Mange dager rakk vi bare å se på forsiden, før det var blitt neste dag og en ny avis lå på dørmatta. Det ble enorme mengder papirsøppel. Og en uggen følelse av at vi i realiteten kasta penger når vi gikk ut med papirsøpla.

Nå er abonnementet sagt opp. Jeg får med meg nyhetene ved å høre på radio og lese på nett isteden. I tillegg kan jeg lese aviser på jobb, hvis jeg vil. Penger spart, men fortsatt godt opplyst!

5. Impulskjøp i matbutikken

Det er en kjent sak at hvis du handler på tom mage, havner mer i handlekorga. Tidligere ble det endel av det for min del. Som regel hadde vi ikke bestemt hva vi skulle ha til middag. Det måtte besluttes og handles inn for hver enkelt dag. Dermed ble det daglige turer innom Kiwi etter jobb, akkurat mens hungeren vare på det største. Oppi korga kom riktignok fiskekakene og potetene. Men gjerne også en boks luksusyoughurt, en smoothie eller en pakke kjeks.

Nå bestiller vi stort sett mat på nett en gang i uka. Det gjør at vi må planlegge hva vi skal ha til middag for syv dager av gangen. Å handle færre ganger, gir færre situasjoner med fristelser. I tillegg opplever jeg at jeg blir mindre frista av et bilde av en vare på skjermen, enn av å se den i virkeligheten i butikken.

Vi sparer også tid ved å handle hjemmefra en dag per uke. Og ettermiddagene blir mye hyggeligere. Jeg og han lille kan tusle rett hjem fra barnehagen, istedenfor å gå innom Kiwi og møte andre kunder med lavt blodsukker. Når vi kommer inn døra hjemme, slipper jeg å beslutte hva vi skal spise. Det er bare å gjøre matlagingen. Dermed står middagen raskere på bordet, og vi får mer tid sammen før det er leggetid.

6. Mat som jeg kaster fordi det har gått ut på dato

Før kasta jeg mye mat fordi den var gått ut på dato. Jeg tok ikke sjansen på at familien skulle spise noe vi kanskje kunne bli syke av. Mitt forhold til forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag» var ikke bevisst. At å spise en vare som har gått over sin «best før»-dato ikke trenger være helseskadelig, tenkte jeg ikke på. Og jeg stolte ikke nok på egne sanser.

Nå ser jeg, lukter og smaker på matvaren, og vurderer på den måten om den fortsatt kan brukes. I det siste har noen produsenter også blitt bedre på å hjelpe oss med å kaste mindre mat, ved å minne oss på at «best før»-stemplingen ikke er absolutt. Til og med Tine har begynt å merke varene sine med «best før, men ikke dårlig etter».3

Les også: Legg vekk din datoskrekk

7. Sminke og personlig pleie til fullpris

Som med klær, foretrekker jeg å kjøpe sminke, kremer og annen personlig pleie av god kvalitet. Ikke at jeg bruker allverdens, men det jeg bruker, liker jeg at er bra. Men å kjøpe sånt på fullpris er ikke noen vits. Nettbutikker som Bli vakker og Feelunique har stadig salg, og parfymerikjeden Kicks sender ut kuponger med 20 % avslag til de som er registrerte medlemmer hver måned. De sørger helt sikkert på å få en god avanse selvom kundene benytter seg at tilbudene, og det er bare dumt å betale mer enn en må.

8. Dameblader

Tidligere likte jeg å kjøpe dameblader innimellom. Som Elle, Henne, KK og amerikanske Glamour. Bladene hjalp meg å koble av og drømme meg bort litt, men det til en dyr pris. De kunne koste alt fra 50 til nesten 100 kroner per blad!

I tillegg til at bladene er dyre, oppfordrer de til økt forbruk. Dette gjelder ikke bare reklamen, men også det redaksjonelle innholdet. Artiklene er med å skaper behov for utsøkte klær og mer sminke. Og vakre hjem med luksuriøse møbler. Selv de litt «dypere» artiklene som handler om reiser og opplevelser gjør at bankkortet brenner i lomma. En reise til Galapagos eller et annet eksotisk strøk er ikke er billig. Men etter å ha lest et dameblad er det lett å føle at en tur dit bør en unne seg. Nå kjøper jeg aldri dameblader lengre. I retur har jeg fått bedre selvfølelse og tykkere lommebok.

9. Abonnement på strømmetjenester jeg ikke bruker

Abonnement som ikke brukes er et velkjent pengesluk. På Luksusfellen er noe av det første deltakerne får beskjed om å gå gjennom abonnementene de har og si opp de de ikke må ha.

Ved to anledninger har jeg hatt abonnement på Netflix, men ikke fått brukt det noe særlig. Likevel har jeg begge ganger betalt for det i flere måneder før jeg sa opp. Sist i høst. Da kjøpte jeg Netflix-abonnement for å se en dokumentarserie jeg var interessert i. Jeg så første episode. Så gikk det vel fire måneder uten at jeg så noe på Netflix før jeg fikk somlet meg til å avslutte abonnementet. I dagene før oppsigelsen trådte i kraft fikk jeg endelig satt meg ned og sett resten av serien.

Jeg har generelt lite tid til å se på tv. Og når jeg først setter meg ned, kan jeg like gjerne se på noe fra NRK. Dette betaler vi allerede for gjennom tv-lisensen. Vi kunne igrunnen kasta ut tv-en og spart 3000 kroner til i året. Men jeg mener det er viktig å ha en allmennkringkaster og synes at NRK gjør såpass mye bra, både på tv, radio og nett, at jeg ikke har noe problem med å betale for det.

Én strømmetjeneste benytter jeg derimot daglig og betaler gladelig for, nemlig Spotify. Jeg hører på musikk på vei til og fra jobb, når jeg jobber og på kvelden hjemme når jeg skal slappe av. Da jeg valgte å betale for dette allerede i 2006, konkluderte jeg med at å betale for strømming av musikk ville bli billigere enn å kjøpe cd-er som jeg hadde pleid.

10. Fancy kaffe hver dag

«Kaffe latte eller ikke kaffe latte» er et yndet tema blant spareøkonomer. Mange kjøper seg «fancy kaffe» på kaffebar hver dag. Dette er en vane som sluker penger. Noe du kanskje til og med gjør på automatikk, uten å tenke etter om du virkelig har lyst på kaffe.

Tidligere kjøpte jeg fancy kaffe titt og ofte, men nå har jeg som en leveregel at jeg kjøper maks én i uka. I tillegg til at jeg sparer penger på det, blir også kaffen mer stas. Det blir en sjelden opplevelsen jeg ikke er mettet på, og som jeg kan gå og glede meg til. Jeg får litt mer glede i hverdagen, samtidig som jeg får litt mer penger å spare hver måned.

Les også: Det store kaffespørsmålet

Til ettertanke

Jeg er ingen helgen og unner meg fortsatt endel som koster. Jeg liker å gå til frisøren jeg har brukt i mange år, selvom jeg kunne spart mye på å gå til en av billigkjeden. Kvalitetsklær koster fortsatt, selvom jeg kjøper de på salg. Jeg velger ikke alltid billigste alternativ på matbutikken, men prioriterer god og sunn mat som gjerne koster litt mer.

Jeg kunne altså spart enda mer. Men for meg blir dette en avveining mellom framtid og nåtid. Jeg forsøker å ta beslutninger som mitt framtidige jeg vil sette pris på. Samtidig vil jeg ikke la framtidas mål gå på bekostning av det å ha et bra liv her og nå. 

Foto av Mastersenaiper fra Pixabay lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

Framtiden i våre hender. Besvimer daglig i produksjonen av billige klær. (Publisert 04.07.2016)

Aftenposten. De syr klær for det norske markedet, men lønnen strekker ikke til. (Publisert 01.12.2015)

Matindustrien.Endrer merking til «Best før, men ikke dårlig etter». (Publisert 10.01.2018)

Status april

Status april 2018

Penger i seg selv er ikke målet, det er middelet som hjelper deg å nå målet, sies det. Samtidig må en passe på at det å anskaffe penger ikke går på bekostning av å nå målet. I april har jeg tatt på meg et oppdrag utenom jobb som har tatt mye tid og krefter. Dette vil gi meg mer penger og muligheten for å spare mer senere. Men det har gått på bekostning av andre ting i livet. Noe som er tydelig av denne månedens statusoppdatering.

Sparing

I april var jeg tilbake på en sparerate på 26,25% utenom nedbetaling av lån. Samme som i februar. I mai bør spareraten bli høy, ellers blir det vanskelig å nå årets mål om å øke egenkapitalen med minst 200 000 kroner. Mai er måned for utbetaling av feriepenger for meg, så det bør gå bra å spare mer neste måned.

Trening

Dessverre klarte jeg ikke følge opp den gode trenden fra forrige måned, og det ble kun 5 turer på treningssenteret.

Avslapping

April ble en travel måned, men likevel klarte jeg heldigvis å slappe av mellom slagene.

Egenverdi

Jeg fikk ikke spilt like mye piano som jeg ønsket i april. Men jeg har kommet litt lenger på stykket jeg øver på, så det har vært givende og morsomt likevel.

Lesing & læring

Det ble endel lesing i april, selvom det i hovedsak ble faglitteratur som er jobbrelatert.

Minimalisme

Det ble mindre rydding hjemme enn jeg hadde ambisjoner om denne måneden, og vi har ikke kommet så mye nærmere et minimalistisk hjem. Men vi har heller ikke anskaffet noe nytt.

Totalvurdering

April ble ikke en veldig bra måned. Som forrige måned, kjenner jeg på utfordringen med å balansere målene opp mot hverandre. Oppdraget jeg har tatt på meg har gått på bekostning av andre ting. Og det vil pågå en måneds tid til. Heldigvis synes jeg oppdraget er ganske givende. Og så blir det fint å få den ekstra inntekten på konto etter hvert. 

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

hånd

Når ja betyr nei

Noen ganger betyr ja nei. Og ikke bare ett nei, men mange. Å si ja til en ting, innebærer nemlig å si nei til mye annet. Fordi vi har begrenset med ressurser og tid. Sier du for eksempel ja til en kostbar bil, sier du samtidig nei til alt det andre du kunne valgt å bruke pengene dine på. Sier du ja til å bo i Oslo, sier du nei til å bo alle andre steder. Og sier du ja til én jobb, sier du samtidig nei til alle andre karriereveier.

Dette er alternativkostnaden, som det heter på økonomispråket. Verdien av det beste alternativet du hadde, men ikke valgte. På engelsk «opportunity cost», et begrep som synliggjør at valget ditt kostet deg muligheter. Den dyre bilen koster penger, som gjør at du ikke har penger til noe annet (og potensielt bedre).

Begrepet er nyttig ikke bare når vi snakker om økonomi. Valget å bo i Oslo sentrum betyr at du (sannsynligvis) ikke får muligheten til å ha et stort hus med en vakker utsikt ut stuevinduet. Jobben du sa ja til gjør at du ikke har muligheten til å ta en annen jobb som kanskje passer deg bedre.

Jobb og jobbrelaterte aktiviteter er det vi bruker aller mest av vår våkne tid på. Kanskje derfor er dette det området hvor vi bør være mest OBS på alternativkostnaden. Jobbtid er ikke bare de 40 timene i uka som du befinner deg på jobben. Men også tida det tar å reise til og fra jobb. Det du bruker på å handle, vaske og stryke jobbklær. Og kanskje til og med tid brukt til å gå til frisøren og hver morgen dusje, barbere deg eller sminke deg, så du ser anstendig ut når du går ut døra. For noen av oss inkluderer dette også fritid vi bruker for å holde oss faglig oppdatert på det vi jobber med. Jobb og jobbrelaterte aktiviteter koster meg ca 50 timer i en vanlig uke, uten eventuell overtid.

Konsekvensen av kunnskap om konseptet alternativkostnad er at det du sier ja til, bør være noe du virkelig vil. Som Derek Sivers sier, hvis du ikke kan si «Ja, for h******», si heller «Nei».1

Foto fra Pexels lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

Sivers, Derek. Either Hell Yeah or No (Youtube-video).

papirgirlander

Bloggen 1 år!

I dag er det ett år siden jeg skrev det første innlegget på bloggen. Siden da har jeg publisert 34 innlegg om dilemmaene en står ovenfor og avveiningene en må gjøre for å skape seg et balansert liv. I gjennomsnitt har jeg hatt 16 besøk daglig av folk som har lest det jeg har skrevet om personlig økonomi, selvutvikling, minimalisme, helse, karriere og familie.

Formålet med å opprette bloggen var å få mer bevissthet rundt hvordan leve mer balansert selv. Jeg hadde noen ideer allerede i første innlegg. I løpet av fjoråret fikk jeg tydeligere for meg hva et balansert liv handler om, som jeg nedfelte i 6 steg mot et mer balansert liv.

En annen grunn til å starte og blogge var å få et spark bak og en hjelp til å leve sånn som jeg ønsker gjennom å ytre mine mål offentlig, om enn anonymt. Å si til hele internett hva målene mine er, skaper forpliktelser som hjelper meg å holde fokus. For eksempel på sparing, hvor jeg i fjor nådde det hårete målet mitt å øke egenkapitalen min med 200 000 kroner. Hver måned siden bloggen ble opprettet har jeg derfor gitt statusoppdateringer på hvordan jeg ligger an i forhold til målene mine.

Jeg gir meg ikke ennå, men kommer til å fortsette å dele mine tanker om hvordan skape seg et balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte.

Takk til alle lesere som har vært innom bloggen gjennom året som har gått!

Foto av Ylanite Koppens fra Pexels lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.