Forfatterarkiv: balansereren

Status mars 2018

Status mars 2018

Med de tunge vintermånedene ute av veien og våren i anmarsj, føles det litt lettere å jobbe mot mine mål for å leve mer balansert. Spareraten har økt og jeg har fått trent oftere, brukt mer tid på det jeg liker og slappet mer av.

Sparing

I mars sparte jeg 31,25 % av lønna mi utenom nedbetaling av lån. Spareraten økte sammenliknet med januar og februar, men jeg ligger fortsatt litt bak målet om å spare 35 % av utbetalt lønn.

Også i fjor lå jeg bak spareplanen min de første månedene. Til tross for dette nådde jeg det hårete målet å spare minst 200 000 kroner i løpet av året. Derfor er jeg foreløpig ikke nevneverdig bekymret for sparingen.

Likevel synes jeg forbruket har vært høyere enn det burde de første tre månedene i år. Jeg har derfor tatt en kritisk gjennomgang av utgiftene mine for å se hvor jeg kan knipe inn.

Jeg har avsluttet et Netflix-abonnement jeg hadde hatt siden i høst. Dette hadde jeg kjøpt kun for å se en dokumentarserie jeg var spesielt interessert i. Nå fikk jeg et lite dytt for å se ferdig denne.

Jeg har bestemt meg for å gå over på et billigere medlemskap på treningssenteret. Jeg bruker aldri andre sentre enn det i nabolaget mitt, og jeg bruker aldri barnepass. Hvorfor betale for det da?

Tradisjonelle ting som forsikring og lån er det lite å spare på for oss. Siden vi bor i leilighet og ikke har bil, er den eneste skadeforsikringen vi har innboforsikring. Denne har vi til en god pris. Vi har også en ok rente på det lille vi har igjen på boliglånet.

Det er nok potensiale for å spare inn litt på maten vi kjøper, men foreløpig venter jeg med det. Vi kjøper lite godteri, snack og alkohol. Og sunn og god mat er noe jeg fortsatt vil unne meg og familien.

Markedet har ikke gitt meg noen drahjelp som kan kompensere for manglende sparing den siste tida. Fondene og aksjene mine har gått betydelig ned. Dermed krympet finansformuen min med ca 6 000 kroner i mars, hvis jeg ser bort fra det jeg sparte. Nok en gang føler jeg på spenningen med å spare i aksjemarkedet. Men jeg mister ikke nattesøvnen denne gangen heller.

Trening

Mars tok seg opp på treningsfronten og jeg kom meg hele 9 ganger på trening. Målet er minst 8 treningsøkter hver måned. Dette går med andre ord rett vei!

Jeg kunne tenke meg noen nye treningsklær og har sagt til meg selv at jeg kan kjøpe ny treningsbukse og overdel i juni, hvis jeg når treningsmålet også i april og mai. Fint å ha en liten gulrot😀

Avslapping

Jeg fikk slappet mer av i mars enn på lenge. Det var godt med påskefri og å få koblet helt av. Stresset fra jobb har sluppet taket. Forhåpentligvis vil jeg klare å holde skuldrene senket også når hverdagen kommer igjen.

Egenverdi

For å måle om jeg bruker tid på det som gir egenverdi og ingen direkte nytte, måler jeg altså hvor mye jeg får spilt piano hver måned. I mars ble det kun 15 dager med pianospill, mot målet om 20 dager. Men jeg har vært bortreist, så jeg sier meg fornøyd med det.

I tillegg har jeg gjort mye annet i påska som har gitt glede og egenverdi, spesielt tid brukt sammen med familien.

Lesing & læring

Jeg er inne i en god rytme på lesingen og fikk lest mer enn målet i mars. Jeg pløyet gjennom en lang roman og har også lest mye av to andre bøker. Til sammen leste jeg ca 600 sider.

Minimalisme

Jeg kom et lite steg nærmere et minimalistisk liv denne måneden ved å rydde litt mer hjemme. Jeg har heller ikke anskaffet noe nytt, annet enn en ullstilongs og et par ullsokker.

Men mye av det jeg har ryddet har jeg ikke klart å kvitte meg med ennå. Jeg har en stor pose med bøker og en pose med cd-er stående som jeg må finne et sted å levere, samt en bunke med klær som skal til Fretex. Så jeg kan ikke si meg helt fornøyd på dette området.

Totalvurdering

Jeg kjenner på utfordringen med å balansere målene opp mot hverandre. Når jeg trener oftere og leser mer, blir det mindre tid til å spille piano og rydde opp i heimen. Og hvis jeg skulle ytt maks på alle disse områdene, ville det gått utover muligheten for å kunne koble av. Likevel er jeg nokså tilfreds med mars måned.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Sparegris

Hva hvis…

Hva hvis jeg hadde spart 10 %, 20 % eller kanskje til og med 50 % av lønna mi siden den første jobben jeg hadde? Hvor mye penger hadde det gitt meg i dag? Og hvilke muligheter hadde kommet med de pengene?

Det kan være nyttig gjøre «hva hvis»-eksperimenter innimellom. Både ved å se tilbake i tid og på hva som kunne vært gjort annerledes, og ved å se framover for å simulere ulike scenarier. På den måten kan du få en forståelse av konsekvensene av ulike veivalg, og få innsikt som kan hjelpe deg å sette retning framover og bli motivert. For eksempel til å spare.

Jeg ble aldri drillet i sparing da jeg var liten. Såvidt jeg vet sparte foreldrene mine litt for å ha en buffer. Men mentaliteten jeg fikk med meg var at penger som kom meg i hende var for å brukes.

Arbeidsmoral, derimot, fikk jeg med meg, og jeg hadde min første betalte jobb allerede som 12-åring. Jobben beholdt jeg i 4 år, og den ga meg rundt regnet 1 200 kroner årlig. Det høres kanskje ikke så mye ut nå, men det var litt penger for en ung tenåring på begynnelsen av 90-tallet. Jeg aner ikke hva jeg brukte pengene til, men antar at de gikk til ting jeg hadde lyst på og ikke fikk. Og godteri.

Da jeg var 17 år fikk jeg sommerjobb i kommunen, noe som ga meg ca 15 000 kroner. Året etter jobbet jeg i butikk, både på sommeren og som ekstrajobb ved siden av gymnaset. Hver måned fikk jeg 4-5000 kroner inn på konto, og i feriene ble det mer. Dette er vel den perioden i livet jeg har følt jeg hadde best råd. Jeg kjøpte meg mange fine klær, kule cd-er og annet jeg hadde lyst på. I tillegg gikk det med endel penger til å gå på konserter og fester. Lite ble igjen til sparing, men jeg hadde nok til å kjøpe møblene jeg trengte da jeg flyttet på hybel for å studere som 19-åring.

Under studiene hadde jeg ekstrajobb og sommerjobb hver sommer. Studielånet var ikke stort og jeg fikk ikke noe ekstra hjemmefra, så disse pengene gikk blant annet med til levekostnader. Men også i denne perioden tok jeg meg stort sett råd til det jeg ville av klær, musikk og uteliv.

Etter endte studier gikk jeg rett ut i jobb. Lønna var ikke allverdens og vi kjøpte leilighet, så det ble noen år der det akkurat gikk rundt. Så gikk lønna opp og renta ned, og det ble litt romsligere. Men jeg valgte etter hvert av fri vilje en dårligere betalt jobb fordi den interesserte meg faglig, så veldig romslig ble det ikke før for 2-3 år siden. 

Hva kunne det blitt?

Jeg har lekt meg litt med regneark og ser at hvis jeg hadde spart 10 % av alt jeg har tjent siden den første jobben jeg hadde som 12-åring, hadde jeg ved utgangen av 2017 totalt spart 505 744 kroner. Med 3 % årlig avkastning hadde jeg sittet igjen med 628 452 kroner. Og hvis jeg hadde klart å få 7 % årlig avkastning, hadde jeg hatt 858 077 kroner i dag.

Hadde jeg derimot spart det dobbelte og hatt en sparerate på 20 %, hadde jeg sittet igjen med 1 256 904 kroner hvis avkastningen var på 3 %, og 1 716 154 kroner hvis jeg hadde fått 7 % avkastning.

50 % sparerate hadde jeg nok ikke klart alle disse årene, men det er likevel morsomt å se tallene. Det hadde gitt meg 3 142 260 kroner ved 3 % avkasting og 4 290 386 ved 7 % avkastning.

10 % sparerate20 % sparerate50 % sparerate
Totalt spart505 744 kr1 011 487 kr2 528 718 kr
Kapital ved 3 % årlig avkastning628 452 kr1 256 904 kr3 142 260 kr
Kapital ved 7 % årlig avkastning858 077 kr1 716 154 kr4 290 386 kr

Disse beløpene er kun basert på penger jeg har tjent gjennom arbeid. Hadde jeg i tillegg lagt til penger jeg har fått, hadde beløpene blitt enda høyere. 

Hva så?

Nå som jeg har betydelig bedre råd, kan jeg med iherdig innsats og en høy sparerate spare opp det samme i løpet av 2-3 år som jeg brukte 27 år på med 10 % sparerate i eksempelet mitt. I 2017 klarte jeg for eksempel å spare 200 100 kroner uten å føle at jeg levde fattigslig.

Samtidig hadde ikke 10 % sparerate gjennom disse årene «kostet» meg så mye. Det hadde vært overkommelig de fleste årene. Mange av årene kunne jeg også satt av mer. Og noen hundre tusen eller kanskje en million ekstra kroner i dag hadde kommet veldig godt med. Med en høyere egenkapital hadde jeg vært enda mer økonomisk uavhengig enn jeg er nå. Og med det fått flere muligheter.

Gjort er gjort og spist er spist, som det heter. Jeg gidder ikke bruke krefter på å angre, men det er interessant å se hvor mye penger det faktisk kunne blitt. Det kan også inspirere meg til framtidig sparing. Hva hvis jeg fortsatt klarer å spare 50 % av lønna mi de neste 5 årene? Det er morsomt å tenke på😀

Feature-foto fra PxHere lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Lev minimalistisk og lev mer

Minimalisme1 er en livsfilosofi som handler om å leve enklere. Det er «et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet.»2 Det handler om at «less is more» og at du gjennom å eie og konsumere mindre, vil få et rikere liv. Ryddige omgivelser gir et ryddig sinn og økt lykke, hevder minimalistene.

Minimalisme er et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet. (The Minimalists)

Det viktigste mantraet for minimalisme er «forenkle, forenkle, forenkle». Forenkle på alle livets arenaer. Forenkle din økonomi, boform, eiendeler, karriere, diett og generelle livsstil.

Et annet mantra er «redusere, redusere, redusere». Redusere antall ting i livet ditt. Redusere stress. Redusere kontakt med folk som ikke bidrar positivt i livet ditt.

Minimalisme en forutsetning for økonomisk uavhengighet

Jeg ønsker økonomisk uavhengighet for å få mer frihet. For å kunne oppnå økonomisk uavhengighet som en vanlig person, må du leve mer minimalistisk. Da kan du ikke kjøpe like mye som «alle andre». Du kan ikke ta like mange dyre ferier som «folk flest». Du bør tenke alternativt når det gjelder bolig og transport. Du må rett og slett gå mot strømmen og idealet om å hele tida konsumere. 

Det er interessant å observere at søken mot minimalisme også kan bli en konsekvens av et mål om å bli økonomisk uavhengig. Økonomibloggeren Pengebingen har skrevet et innlegg om minimalisme.3 Her forteller hun om hvordan hun og familien, nå som de har god kontroll på økonomien, har begynt å se på hvordan de kan forenkle andre aspekter ved livet. De kunne valgt å konsumere mer, men velger heller å skalere ned.

Minimalisme for bedre helse

Hvis vi ser på helse som å takle hverdagens krav, kan vi hevde at minimalisme fører til bedre helse. Med færre materielle ting i livet å ta hånd om, får du mindre stressmomenter og mer tid til det du synes er viktig. Du vil oppleve mer håndterbare krav i livet og dermed få bedre helse.

Samtidig gjør det estetiske idealet i minimalisme at en kan lure på om ikke minimalisme også kan føre til dårligere helse. Minimalisme presenteres ofte gjennom interiør. Vi ser bilder av kritthvite vegger, mer eller mindre tomme rom, ikke noe rot og ikke et hakk i bordplata. Å holde omgivelsene våre så plettfrie hele tida kan føre til stress som kan gjøre oss syke.4

Slike plettfrie omgivelser kan også oppleves som kliniske og lite hyggelige. Hygge er viktig for helsa. Et studie utført av en amerikansk forsker konkluderte for eksempel med at vi nordmenn blir mindre deprimerte i vintermørket enn forventet.5 En antatt årsak er at vi er så flinke til å kose oss i den mørke årstida.

Minimalisme og måtehold

Minimalisme passer god sammen med tradisjonell norsk nøysomhet, og har blitt beskrevet som en bevegelse som «minner om morfar».6 Alle kjenner vel igjen den gamle mannen som får klær og eiendeler til å vare i tiår og aldri kaster matrester? Og som ikke stresser fra skanse til skanse, men tar livet med ro og alltid har tid til en kopp kaffe og en god prat?

Disse gamle mennene (og konene deres) lever måteholdent — de har «evnen eller viljen til å kontrollere sine ønsker og drifter».7 Måtehold er en viktig forutsetning for å kunne leve minimalistisk fordi du må klare å si nei til mye som er forventet i kulturen vår. Som å stadig «klatre oppover» og skaffe seg en bedre jobb, større hus og finere bil. 

Minimalisme som balansekunst

Minimalisme er etter min mening balansekunst. Forenkling og redusering innebærer å gjøre vurderinger og avveininger av hva som skal være en del av livet ditt. Som Marie Kondo sier, spørre deg selv om det du har i livet ditt gir deg glede.8 Det som ikke gir glede, skal du kvitte deg med. Dette krever at du har et bevisst forhold til hva som er viktig og mindre viktig for deg i livet ditt, og hvordan du skal veie livets ulike aspekter opp mot hverandre.

Men du må ikke ta minimalismen for langt. Når en hører om å leve minimalistisk, er det lett å se for seg et ekstremt levesett hvor en fornekter det moderne og lever som asketer. En slik måte å leve på tror jeg de færreste vil finne glede i. Minimalisme i seg selv bør balanseres og utøves med måtehold. Hvis du har en minimalistisk tilnærming til kravene du setter til livet ditt, og ikke bare strever etter et perfekt minimalistisk liv i seg selv, kan du oppnå økt trivsel og et bedre liv.

Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.

Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.

Les også: Minimalisme og sunk cost

Fotnoter

Begrepet minimalisme brukes også om en retning innen kunst, arkitektur og design, men i dette innlegget snakker jeg om minimalisme som et levesett.

The Minimalists. What Is Minimalism?

Pengebingen. Tid er penger – penger er tid.

Booth, Hannah. (2012, 3. februar). Why minimalist living can be bad for your health. The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/lifeandstyle/house-and-homes-blog/2012/feb/03/minimalist-living-bad-for-your-health 

Amundsen, Bård. (2016, 20. januar). Slik klarer vi oss gjennom vinteren. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/psykiske-lidelser-klima-psykologi-sosialantropologi/2016/01/derfor-er-nordmenn-sa-lite-deprimerte-om

Flatlandsmo, Siri. (2016, 2. november). Det materialistiske stockholmssyndromet. Studvest. Hentet fra https://issuu.com/studvest/docs/studvest_web_14_2016/3

Wikipedia. Måtehold.

Kondo, Marie. (2016). Magisk opprydding. Rydd deg lykkelig med Konmari-metoden. (Sigrid Hesjevoll overs.) Bazar forlag.

Status februar 2018

De seks målene jeg har satt meg for 2018 går på sparing, trening, avslapping, egenverdi, lesing & læring og minimalisme. Målene har jeg definert for å hjelpe meg selv å bruke mer tid på det jeg egentlig ønsker.

Å sette opp mål for det som er viktig i livet mitt handler ikke bare om å klappe meg selv på skuldra når jeg gjør det bra. Det innebærer også å ærlig erkjenne når jeg ikke klarer å leve helt som jeg vil. Som i februar, hvor lå jeg bak flere av målene. Heldigvis er jeg en positivt innstilt person. Jeg blir heller motivert enn tiltaksløs når ting ikke går veien.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Sparing

Som i januar, ligger jeg også i februar bak ønsket månedlig sparing. Jeg sparte kun 26 % av lønna mi, utenom nedbetaling av boliglån. Aksjemarkedet ga meg heller ingen drahjelp som økte egenkapitalen min. Fondene mine gikk totalt ned 1,7 % i februar.

Nedgangen i aksjemarkedet bekymrer meg ikke. Jeg har fortsatt en prosentvis liten andel av sparepengene mine i aksjefond, og nedgangen betyr også at jeg fikk mer for det jeg kjøpte fond for denne måneden.

Jeg kunne spart noe mer ved å leve mer sparsommelig. Grunnet stressende dager, har det blitt litt mer kos i handlevogna og noen flere turer innom kaffebaren enn vanlig. Men jeg satser på å komme sterkere tilbake på sparefronten!

Trening

Jeg har fortsatt ikke kommet inn i vanen med å trene jevnlig igjen. Med slitsomme dager på jobb og ytterligere sykdom, ble det kun 3 turer på treningssenteret denne måneden (mot mål om 8). Her er det med andre ord rom for forbedring!

Avslapping

Denne måneden var som nevnt tidvis veldig stressende. Mye av det som skaper stress er utenfor min kontroll. Det har blant annet vært krevende på jobb den siste tida. Men om det ikke er alt jeg kan velge i livet mitt, kan jeg i hvert fall velge hvordan jeg forholder seg til situasjonen jeg befinner meg i. Jeg har klart å koble helt av i perioder. Likevel er det fortsatt rom for forbedring på dette punktet.

Egenverdi

For å ha et fint liv mener jeg at en må sette av tid til det som gir glede, uten noen tilsynelatende nytte. Jeg følger opp hvor mye jeg får spilt piano hver måneden for å se hvor mye tid jeg får til å bruke på sånt. Det ble 17 dager med piano denne måneden. Litt mindre enn ønsket grunnet jobbreise, men jeg anser det som akseptabelt.

Lesing & læring

Jeg fikk til å lese så mye som jeg ønsket og litt til i februar. Totalt pløyet jeg gjennom to hele bøker og har to til som jeg har kommet et stykke på. De jeg leste ferdig var The Power of Habit av Charles Duhigg og Magisk opprydding av Marie Kondo.

The Power of Habit ga nyttig innsikt i hva som ligger til grunn for gode (og dårlige) vaner, både på individnivå og i organisasjoner. I følge Duhigg er hemmeligheten bak større endringer å finne én nøkkelvane («keystone habit») og endre den til det bedre. Da vil andre gode endringer følge med.

Som da Alcoas konsernsjef initierte et fokus på sikkerhet, og fikk økt kvalitet, optimalisering av produksjonen, en kultur for å komme opp med nye idéer og alt i alt bedre lønnsomhet med på kjøpet. Eller da den overvektige, røykende, utrente, gjeldstyngede Lisa Allen, som ikke hadde klart å holde på en jobb lenger enn ett år, sluttet å røyke, og dermed også begynte å trene, spise bedre, sove bedre, kvitte seg med gjeld og endte opp som maratonløper med fast jobb på tredje året.

Magisk opprydding er blitt en klassiker, ikke bare blant den minimalistiske bevegelsen og «ryddefreaker». Boka har solgt over 5 millioner eksemplarer på verdensbasis og er tydeligvis veldig populær også i Norge: Jeg måtte vente flere måneder for å få lånt den på biblioteket.

Dette er en inspirerende og morsom bok med et alvorlig undertema: Vi må sette mer pris på eiendelene våre og ta bedre vare på dem. Mantraet til Marie Kondo er at du bare skal eie ting som gir deg glede!

Kondos metode går ut på å gå gjennom tingene dine kategori for kategori, og velge ut det du vil beholde utifra kriteriet om det gir deg glede. Disse tingene skal du så gi en fast plass i hjemmet ditt. Når dette er gjort, skal du i følge Kondo aldri trenge å rydde igjen. Da er det bare å sette tingene tilbake på plassen sin etter bruk, så blir det ikke rotete.

Kondo hevder at hvis du rydder hjemmet ditt og får orden på tingene dine, vil du også få et bedre liv. Det er interessant å observere at dette likner budskapet i The Power of Habit. Å holde orden handler om å ha gode vaner, og som Duhigg understreker, vil gode vaner på ett område smitte over på andre områder. Det var tilfeldig at jeg leste disse bøkene samme måned, men interessant å se dem i sammenheng.

Jeg vet ikke om hele livet mitt blir snudd på hodet av gode endringer ved å få mer orden i leiligheten eller ved å få på plass treningsvanene igjen, men begge bøkene har gitt meg god innsikt som kan hjelpe meg å forbedre livet mitt.

Minimalisme

På noen områder har jeg levd etter minimalistiske idealer lenge, som for eksempel å være måteholden. Mens på andre områder har jeg fortsatt endel å gå på. Spesielt å ha mer orden i tingene mine. Å komme hjem til en rotete leilighet etter en lang dag på jobb inviterer ikke til å lade batteriene på en god måte. Derfor har jeg satt som mål å få ryddet opp og få mer orden i leiligheten i løpet av året.

I februar fikk jeg ryddet ganske bra i bokhylla på stua, samt i papirer. Jeg fulgte ikke metoden til Marie Kondo denne gangen. Men jeg vil teste ut metoden senere, for jeg er nysgjerrig på hvordan den fungerer.

Totalvurdering

Det overordnede målet mitt er å leve mer balansert. Alt i alt synes jeg ikke februar ble så balansert som jeg ønsket, i hovedsak fordi jeg ikke har fått trent og slappet av så mye som jeg vil og trenger. I tillegg ligger jeg bak sparemålet mitt for andre måneden på rad.

Ideelt sett bør jeg ha en jevnere fordeling mellom belastning og avslapping. Ved bedre vaner og mer orden i hjemmet, tror jeg at jeg kan komme et steg nærmere en god balanse mellom å være på og å være av. Når jeg får til det, vil jeg nok få mer energi. Mer energi vil gi mer viljestyrke, som kan føre til en litt høyere sparerate. Alt henger sammen!

De beste gledene er gratis

Lite gir meg så mye glede som å være sammen med den lille. Han er alltid inkluderende og aldri avvisende. Stort sett er han positiv til det meste, og han ler mye. Kreativ er han også! Han finner alltid på noe med det han har for hånden.

Innimellom tenker jeg at jeg ikke unner han nok. Han har ikke like mange leker som andre barn vi kjenner. Han har ikke et fancy og flott lekerom. Vi har ikke et stort hus og hage. Vi har valgt å bruke pengene på annet. Spare til framtida og det jeg ikke vet hva er ennå. Men den lille fyren er likevel stolt av rommet sitt, lekene han har og stedet vi bor. Han vet å verdsette det som er viktig: Samvær, lek, spontanitet og skaperglede!

Det beste han vet er når vi voksne er med å finne på noe. Tegne, bygge lego, leke «far og barn» eller gjemsel. Ting som koster lite, men gir mye glede. 

Dagene på jobb blir ofte lengre enn jeg skulle ønske. Og når jeg kommer hjem er hodet gjerne fortsatt på jobb. Å få mer tid til å være sammen med den lille er en av de største motivasjonsfaktorene for å bli mer økonomisk uavhengig. Med økonomisk frihet kan jeg ta en jobb med mindre stress eller velge å jobbe mindre, og dermed kjøpe meg muligheten til å bruke mer tid sammen med han jeg liker best! Å bruke tid med barn er viktigere enn å bruke penger på barn.

Foto fra Pixabay lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Status januar 2018

Jeg har definert seks mål jeg skal jobbe mot og følge opp i 2018. Disse går på sparing, trening, avslapping, egenverdi, lesing & læring og minimalisme.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Året har ikke startet så bra. Mye sykdom i familien har gjort at det har vært vanskelig å jobbe mot målene. Økonomisk ble det også endel ekstra utgifter, som gjorde at spareraten ble mindre enn ønsket. Jeg mister ikke motet likevel, men håper at forholdene vil ligge bedre tilrette for måloppnåelse neste måned.

Sparing

Jeg har bestemt meg for å følge opp sparerate istedenfor sparebeløp i 2018. Målet mitt for året er å ha en sparerate på 35 % utenom nedbetaling av lån. Denne måneden endte jeg på 18,75 %. Noe jeg naturlig nok ikke er helt fornøyd med.

Når det er sagt, betalte jeg noen ting denne måneden som vil spare meg penger senere. For eksempel årskort på bussen. Ved å kjøpe årskort istedenfor månedskort, sparer jeg transportutgifter to måneder. Vi har også handlet endel mat på tilbud, som forhåpentligvis vil føre til lavere matutgifter neste måned. I tillegg har jeg kjøpt et par nye klesplagg jeg trengte på salget, som gjør at jeg ikke vil ha behov for å handle klær på en stund.

Trening

Målet er å trene 8 ganger per måned, men denne måneden fikk jeg bare til 6 treningsøkter. Det har ikke vært enkelt å få til trening innimellom egen og familiemedlemmers sykdom, så i grunnen er jeg ganske fornøyd. Men under mål er det.

Avslapping

Målet er å sove minst 8 timer hver natt, samt slappe mer av ellers. Dette har jeg ikke fått til. Nattesøvnen har vært varierende. Det har også vært mye press på jobb, som har gjort meg stresset.

Så på avslapping har jeg et klart forbedringspotensial. Jeg kan for eksempel bruke meditasjon til å roe ned. Og selvom det ofte går i ett på jobb, kan jeg alltids ta en liten timeout innimellom.

Egenverdi

Generelt ønsker jeg å bruke mer tid på ting som gir meg glede. Det konkret målet for 2018 er å spille piano 20 ganger per måned. Dette klarte jeg i januar. Totalt spilte jeg 21 av 31 dager denne måneden, og målet ble nådd.

Lesing & læring

Jeg skal lese minimum 2 bøker eller 450 sider hver måned. Med alt stresset som har vært, har jeg kun klart å lese 150 sider denne måneden. Paradoksalt nok er boka jeg leser Uro av Finn Skårderud. 

Minimalisme

Minimalisme handler om å leve enklere og rydde opp i rot en har i livet sitt. Det konkrete minimalismemålet mitt for 2018 er å rydde en del av leiligheten hver måned, samt være kritisk til nyanskaffelser. Dette vurderer jeg at jeg klarte i januar.

Vi fikk ryddet litt mer i skap på kjøkkenet og kvittet oss med noen ting vi ikke trenger. I tillegg tok jeg en runde i klesskapet og fant gammelt treningstøy og gensere jeg ikke bruker lenger. Dette ble levert til Fretex.

Jeg kjøpte en bluse, en genser og en bukse på salget. Alt dette var klær jeg føler at jeg vil ha god bruk for. Jeg ble fristet til å kjøpe enda mer på salget, men brukte mine egne forholdsregler for å unngå å komme hjem med sånt som jeg egentlig ikke trenger.

Totalvurdering

For å ikke bli for opphengt i enkeltmål og la det gå utover mitt overordnede ønske, nemlig å leve mer balansert, vil jeg vær måned også gjøre en totalvurdering av livet mitt og hvor balansert jeg har levd.

For januar kan jeg ikke si at jeg har levd særlig balansert. Jeg har følt på kroppen at familien er et tett sammenkoblet system. Hvis en del av systemet kneler (for eksempel ved at en blir syk), går det utover det totale systemet. Det har inspirert meg til å reflektere mer rundt hvordan familiesystemet kan bli mer robust og resilient. Mer om det en annen gang.

Men noen stor knekk på familien har det ikke blitt. Og nå som vi er på beina igjen alle mann, satser jeg på at forholdene ligger godt tilrette for mer balanse neste måned.

Hvordan følge opp mål?

Jeg har satt meg seks mål for 2018. Disse er av litt forskjellig art. Sparemålet går på et spesifikt beløp jeg har som mål å spare hver måned. Det er lett å måle. De andre målene mine er ikke like enkle i utgangspunktet, fordi de handler om å endre vaner, ikke å oppnå noe som nødvendigvis er målbart. Likevel har jeg forsøkt å gjøre også disse målene målbare.

Hver måned har jeg som mål å trene minst 8 ganger, spille piano 20 ganger og lese minimum 2 bøker. Dette er enkelt å følge opp. De første to følger jeg hver dag i en vanelogg, slik at jeg enkelt kan telle opp på slutten av måneden. (Mer om det i et senere innlegg.) Hvilke bøker jeg leser noterer jeg fortløpende.

Målene på avslapping og minimalisme er vanskeligere å måle. Jeg har forsøkt meg på å si at jeg skal sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt, samt roe mer ned ellers i livet. Hvorvidt jeg har sovet 8 timer kan jeg måle med en fitness tracker, men i hvilken grad jeg har roet ned må jeg vurdere kvalitativt. Å bli mer minimalistisk vil jeg måle på om jeg har ryddet og organisert en del av leiligheten hver måned og vært kritisk til nyanskaffelser, men dette må også mer eller mindre vurderes kvalitativt. 

For å klare å sammenlikne måloppnåelse per mål hver måned, samt se utviklingen gjennom året, vil jeg for hvert mål månedlig vurdere om det er på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet. Dette vil jeg illustrere med et sirkelplot hvor hvert mål får sitt segment. Slik vil et enkelt segment se ut når jeg oppnår målet:

Slik ser det ut hvis jeg gjør dårligere enn ønsket:

Og slik vil det se ut når jeg gjør bedre enn målet:

Hvert mål vil ha en fast plassering og fast farge. Slik vil sirkelplottet se ut hvis jeg har oppnådd alle målene en måned, men ikke overgått forventningene:

 

Første test av systemet for å følge opp målene blir neste uke når jeg skal gjøre opp status for januar.

 

Status sparing desember 2017

Den siste oppdateringen for 2017 viser at jeg totalt har økt min egenkapital med 217 666 kroner dette året. Av dette har jeg som tidligere nevnt spart 200 100 kroner. Resten er endring i markedsverdien til fond og aksjer, samt renter på sparekonto. Jeg er godt fornøyd med innsatsen min, selvom avkastningen på sparepengene helst skulle vært høyere. Sånn går det når mesteparten av pengene står på «høyrentekonto».

Som del av mitt overordnede mål om å leve mer balansert vil jeg fra og med 2018 gi månedlig statusoppdateringer på mål innen følgende områder, i tillegg til sparing og målet å spare like mye som i 2017:

  • Trening: Mitt mål er å trene minst 8 ganger per måned.
  • Avslapping: Jeg skal sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt, samt roe mer ned ellers i livet.
  • Egenverdi: Jeg skal bruke mer tid på noe som gir meg glede, men som ofte blir nedprioritert, nemlig å spille piano. Målet er å spille 5 av 7 dager per uke, dvs. 20 ganger per måned.
  • Lesing og læring: Målet er å lese så mye som mulig og minimum 2 bøker hver måned.
  • Minimalisme: Målet er å leve mer minimalistisk, og helt konkret skal jeg få mer orden hjemme ved å rydde en del av leiligheten hver måned. I tillegg vil jeg fortsette å være kritisk til nyanskaffelser.

Les også: Mål for 2018

Status sparing per desember (endring i markedsverdi fond og aksjer og kapitalisering av renter medberegnet):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219
Juni32 03191 250
Juli32 909124 159
August13 477137 636
September17 971155 607
Oktober20 365175 972
November11 356187 328
Desember30 338217 666

Sparemålet mitt for 2017

Mål for 2018

Selvom det overordnede ønsket mitt da jeg etablerte denne bloggen var å leve mer balansert, hadde jeg i 2017 kun satt meg eksplisitte mål for sparing. Når jeg ser tilbake, er det tydelig at andre områder i livet mitt har fått for lite fokus. Jeg har lært mer om hvordan leve mer balansert i teorien, men jeg har ikke kommet så mye nærmere i praksis.

Les også: 6 steg mot et mer balansert liv

Les også: Men lever jeg mer balansert, da?

For å fokusere mer på alle aspektene ved et balansert liv, har jeg bestemt meg for at jeg i 2018 skal sette meg mål på mer enn bare sparing. Målene er som følger:

1. Sparerate på 35 % per måned utenom låneavdrag

Sparemålet mitt er det samme som i fjor: Spare minst 14 000 kroner per måned i gjennomsnitt utenom nedbetaling av boliglån. Dette tilsvarer en sparerate på 35 % per måned utenom låneavdrag. Med nedbetaling av lån er målet å klare 51 % sparerate.

Det hårete målet for neste år blir å øke egenkapitalen med mer enn 200 000 kroner totalt (dvs. sparepenger + renter, utbytte og økning i markedsverdi for aksjer og fond). Dette klarte jeg i 2017.

Grunnen til at jeg ikke øker sparemålet for 2018, er at jeg i 2017 hadde et betalt oppdrag utenom den vanlige jobben jeg har. I tillegg jeg fikk igjen mye på skatten. Dette er penger jeg ikke kan regne med å få neste år.

2. Trene jevnlig

Trening er nødvendig for å få en fysisk helse som trengs for at jeg skal klare å gjøre det jeg må og det jeg vil i livet mitt. Dvs. for å takle hverdagens krav. Jeg har mer eller mindre alltid trent og liker det godt, men i 2017 har jeg av ulike grunner kommet ut av rutinen. I 2018 har jeg som mål å komme meg ut og trene minst 8 ganger per måned (2 ganger i uka). Av erfaring vet jeg at dette er overkommelig. Klarer jeg mer, er det et bonus.

3. Ta det roligere (avslapping)

Jeg skal ha som mål å sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt, samt slappe mer av ellers. Spesielt i jobbsammenheng skal jeg bremse ned, fordi jeg kjenner at når det går i ett på jobb, har jeg lite energi igjen til å gjøre det jeg ønsker når jeg kommer hjem. Jeg har forsøkt å roe ned tempoet på jobb tidligere, men det har vist seg veldig vanskelig. Det siste året har vært spesielt utfordrende, fordi jeg har fått for mye å gjøre, og oppgavene jeg har fått har vært veldig krevende. Da jeg var sykemeldt tidligere i år, fikk jeg streng beskjed fra legen om at jeg bør unngå stress (selvom sykemeldingen ikke var stressrelatert). Å roe ned på jobb er derfor også viktig for helsa. Resten av livet mitt er allerede nokså stressfritt.

At det skjer ting på jobb har jeg alltid likt, så jeg snakker ikke om å sløve. Jeg snakker om en jobbhverdag hvor det er tid til å sette seg ned innimellom og tenke litt. Og ikke minst å slippe å måtte ta lunsjen i møter eller ved pulten, men ha anledning til å gå i kantina med kolleger for å spise. Jeg har sagt i fra på jobb før, men neste år må jeg være enda tydeligere ovenfor sjefen. Hvis det skulle vise seg at det ikke er mulig å få et roligere tempo i jobben jeg har nå, burde jeg nok vurdere en annen jobb.

4. Gjøre mer av det jeg vil, men ikke må (egenverdi)

Jeg har satt meg som mål at jeg skal bruke enda mer tid på noe jeg vil og som gir meg glede, nemlig å spille piano. Målet mitt er å spille 5 av 7 dager per uke, dvs. 20 ganger per måned. For at det skal telle, må jeg spille minst 10 minutter hver gang. Jeg har erfaring med at hvis jeg er trøtt og ikke har inspirasjon til å sette meg ned for å spille, klarer jeg alltids å overtale meg selv til 10 minutter. Og etter å ha spilt 10 minutter får jeg nesten alltid inspirasjon. 10 minutter blir da gjerne 30 minutter. Etterpå er jeg glad for at jeg satte meg ned selvom jeg egentlig ikke orket, for å spille er noe jeg liker godt.

Jeg vil også fokusere på å gjøre andre ting jeg vil, men ikke må. Men det må avveies mot mål nr 2., så det ikke blir et stressmoment.

5. Lese, lære og utvide mine horisonter

I 2018 skal jeg lese enda mer enn jeg har gjort i 2017. Målet er å lese så mye som mulig og minimum 2 bøker hver måned. Fokus vil være på sakprosa innen selvutvikling, psykologi, filosofi, økonomi og faget mitt. Men jeg vil også ha som mål at minst 1/4 av bøkene er skjønnlitteratur. Dvs. at jeg i hvert fall skal lese en roman annenhver måned i gjennomsnitt. Jeg vil lese skjønnlitteratur både fordi det er en glede jeg alltid har hatt, men som har fått lite oppmerksomhet i mitt voksne liv. Og fordi skjønnlitteratur kan utvide mine horisonter på en måte sakprosa ikke kan.

6. Leve mer minimalistisk

Minimalisme handler om å leve enklere, og en forutsetning for et minimalistisk liv er at en rydder opp i rot en har i livet sitt. Både fysiske ting, digitalt rot og mentalt rot. Jeg vil i første omgang fokusere på fysiske ting og rydde opp og få mer orden hjemme. Vi har kvittet oss med endel ting vi ikke trenger de siste årene, men vi har fortsatt mange ting som kunne fått et nytt liv hos andre eller burde vært på dynga. Og det vi har kan organiseres bedre.

Det konkrete målet mitt for 2018 er å rydde en del av leiligheten hver måned. Noen måneder vil vi kanskje ha klart å rydde et helt rom. Andre måneder er kanskje bare et skap. I tillegg til å rydde i det vi har, vil jeg (som de siste 2-3 årene) også være bevisst før jeg skaffer nye ting. Så ikke nytt rot kommer inn døra ubemerket.

Les også: Lev minimalistisk og lev mer

Hvorfor har jeg mål?

Forskning viser at det å jobbe mot mål ikke er udelt positivt. Målsettinger kan føre til et uheldig tunnelsyn som tar fokus bort fra det virkelig som er viktig.1 Resultatet kan til med bli katastrofalt, som da Ford på 60-tallet satte seg som mål å utvikle en bil som ikke skulle veie mer enn 2 000 pund og som skulle koste under 2 000 dollar. De endte opp med å lage en bil som kunne eksplodere. Selskapet valgte å ikke implementere en løsning som ville ha kostet 11 dollar mer per bil, selv om de hadde estimert at dette ville resulterer i 180 færre dødsfall.2 Dette ble en stor skandale for Ford.

Jeg er ikke typen som blir helt fokusert på ett mål og ikke enser det rundt meg. Jeg kan heller ikke se at det ene sparemålet mitt i 2017 har fått noen store uheldige konsekvenser på andre arenaer. Problemet har heller vært at mangel på mål har gjort at jeg har gitt andre områder som er viktige får for lite oppmerksomhet. For meg fungerer nemlig mål godt som en påminnelse. Likevel er det viktig å være klar over farene med målsettinger. Derfor vil jeg når jeg gjør opp månedlig status på hvert mål også reflektere på om jeg er på avveie i forhold til mitt overordnede mål — å leve mer balansert.

For oppdatering, les de månedlige statusrapportene.

Fotnoter

Ordóñez, L. D., Schweitzer, M. E., Galinsky, A. D., & Bazerman, M. H. (2009). Goals gone wild: The systematic side effects of overprescribing goal setting. The Academy of Management Perspectives, 23(1), 6-16. Tilgjengelig fra: http://graphics8.nytimes.com/packages/pdf/business/GoalsGoneWild2009.pdf

Leggett, C. (1999). The Ford pinto case: the valuation of life as it applies to the negligence-efficiency argument. Law and Valuation Papers. Tilgjengelig fra: https://users.wfu.edu/palmitar/Law&Valuation/Papers/1999/Leggett-pinto.html

Men lever jeg mer balansert, da?

I forrige innlegg delte jeg noen tanker jeg har fått i løpet av 2017 om hvordan leve balansert. I dette innlegget skal jeg ta et kritisk tilbakeblikk på mitt levesett i året som har gått. Har jeg tatt den nye lærdommen min ut i praksis? Lever jeg mer balansert enn jeg gjorde før?

Stegene jeg definerte for å leve mer balansert var:

    1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»
    2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»
    3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa
    4. Ta deg tid til å koble av
    5. Se ditt liv som del av et større bilde
    6. Søk økonomisk uavhengighet

Les også: 6 steg mot et mer balansert liv

First things first: Jeg er bevisst at et balansert liv ikke er et perfekt liv, og jeg prøver absolutt ikke å være perfekt på alle fronter. Men jeg har likevel ikke klart å løsrive meg helt fra omgivelsenes forventninger, og jeg mangler den indre roen som trengs for å være trygg i mitt uperfekte liv. Jeg føler rett og slett litt på skammen over å være ufullkommen, som Per-Einar Binder beskriver. For eksempel knyttet valg av bolig. Det er rart, for det er jo et bevisst valg at vi ennå ikke har gjort som de fleste andre på vår alder og gått et steg opp boligmessig — med tilhørende skyhøyt boliglån. Likevel kommer følelsen av at vi burde gjort som alle andre og oppgradert for lengst. Et mål for neste år bør dermed være å føle mer trygghet i mine valg.

På hjemmefronten er det mye jeg «må», som jeg ikke gjør (punkt 2). Vi har det for eksempel ikke strøkent til enhver tid, soverommet kunne trengt et malingsstrøk uten at det bekymrer meg og vi baker sjeldnere hjemmelaget brød enn vi gjorde før.

Punkt 2 henger på mange måter sammen med punkt 3 og 4. Jeg må dessverre erkjenne at den fysiske helsa mi ikke har vært på topp i 2017. Jeg har til og med for første gang i livet vært sykemeldt! Å kutte i hverdagens krav og å koble av har derfor vært nødvendigheter og noe jeg må. Men det har ikke alltid vært like lett. Skillet mellom må og vil er nemlig ikke alltid helt tydelig. For eksempel i jobbsammenheng. Jeg blir motivert av å gjøre en jobb av god kvalitet, og stiller derfor høye krav til meg selv. Å ikke gjøre alt jeg ønsker og føler jeg bør går på motivasjonen løs. Jeg ønsker derfor ikke å senke ambisjonene for mye på jobb. Men siden jeg i det siste har blitt allokert litt for mange oppgaver, har det gått utover kreftene og helsa. Dermed blir det mindre energi igjen til å gjøre det jeg vil på privaten. Som å trene, spille, lese og være med familien og venner. Neste år håper jeg at jeg klarer å prioritere tøffere. Som et minimum må jeg prioritere trening høyere, for det er viktig for å bedre helsa og få energi til mer av det andre jeg vil.

Å se livet som del av et større bilde (punkt 5) handler om bærekraft og å bidra til at verden ikke skal gå helt utforbakke. Jeg har i flere år prøvd å gjøre mitt på dette området, og 2017 var mer eller mindre som andre år. Vi tok en utenlandsferie med flyreise for første gang på flere år, noe som bidrar negativt til CO2-fotavtrykket mitt. Men vi har fortsatt ikke bil, spiser minimalt med kjøtt og shopper forholdsvis lite forbruksvarer.

I investeringene mine har jeg dog ikke fokusert like mye på bærekraft. Jeg sparer månedlig i KLP Aksjeverden indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Jeg har vurdert å spare i Storebrand Global ESG Plus isteden, som er et fossilfritt og indeksnært globalt aksjefond, men jeg har ennå ikke bestemt meg.

I tillegg har jeg mesteparten av sparepengene mine hos en forbrukslånbank, som tjener penger på andres økonomiske uføre. Denne plasseringen av sparepengene scorer nok ikke særlig høyt på sosial bærekraft. Jeg har likevel konkludert at det er greit, fordi en personlig boikott av disse bankene vil ha liten effekt. Men det kan hende jeg bestemmer meg for å flytte pengene igjen av moralske grunner.

Det økonomiske steget mot et mer balansert liv (punkt 6) er det jeg har gitt mest oppmerksomhet i året som har gått. Jeg har fokusert på å spare mye hver måned, etter prinsippet «betal deg selv først» og «ute av syne, ute av sinn». Dagen etter lønning har en stor del av lønna blitt automatisk overført til fond og sparekonto i en annen bank. Saldoen på brukskontoen har blitt lav, og jeg har ikke har følt jeg har så mye å rutte med og sløst mindre.

Totalt har jeg spart 200 100 kroner av nettolønna mi i 2017. Målet mitt var å spare minst 168 000, helst 200 000. Med renter og avkastning, som jeg vil ta en status på ved årsskiftet, bidrar dette veldig bra til målet om å bli mer økonomisk uavhengig. I tillegg har jeg betalt over 80 000 kroner i avdrag på boliglånet. Dette gir meg en total sparerate på 49 %. Jeg kunne nok spart enda litt mer. Hvis jeg blir i min nåværende jobb og vi ikke gjør noen større endringer i bosituasjonen, bør jeg klare en sparerate på over 50 % neste år. Men siden jeg gjør det såpass dårlig på mange av de andre stegene mot et balansert liv, kan det hende at jeg bestemmer meg for å endre livet mer drastisk. Det kan påvirke spareevnen. Kanskje velger jeg å bytte til en roligere jobb med mindre stress og færre krav. En slik jobb vil potensielt også ha lavere lønn.

Alt i alt vil jeg konkludere at jeg ikke har levd nevneverdig mer balansert i 2017 enn jeg har gjort tidligere. Men jeg har fått et mer bevisst forhold til hva det vil si å leve balansert og blitt mer økonomisk uavhengig. Dermed har jeg fått et bedre utgangspunkt for å gå i en mer balansert retning framover.