Inntil nylig bodde vi trangt. Vi innfridde begge SSBs kriterier for trangboddhet, som er husholdninger med flere personer enn antall oppholdsrom og som har mindre enn 20 kvadratmeter p-areal per person i husholdningen.1 Vi hadde bodd på den måten lenge.
Les videre
Mitt overordnede mål er å leve et liv som balanserer de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en måte som stemmer overens med mine verdier. Verdier definerer jeg som det som er riktig og viktig for meg. Det som ligger til grunn for mine følelser rundt mine handlinger. Gjør jeg noe som samsvarer med mine verdier, føles det bra. Gjør jeg noe som går på tvers av mine verdier, får jeg en dårlig magefølelse.
Jeg har identifisert at jeg har syv kjerneverdier, nemlig 1) å ha integritet og profesjonalitet i det jeg gjør, 2) å føle samhold og tilhørighet, 3) å ta vare på helsa, 4) å være raus og inkluderende, 5) å leve måteholdent og bærekraftig, 6) å skape, få ny innsikt og utfolde meg og 7) å få annerkjennelse fra andre.
Jeg ser ikke nytteverdien i å sette opp mål for hver enkelt av verdiene mine. Det er vanskelig å sette mål for noen av dem, og skulle jeg klare det, blir det for mye å følge opp. Jeg vil heller sette opp mål på elementer i livet som gjør det mulig å leve i samsvar med verdiene mine, nemlig å ha en robust økonomi, en kropp som fungerer og et klart hode. Dette innebærer mål på sparing, trening og avslapping.
En robust økonomi handler om å ha penger i bakhånd for en uværsdag. Som en forsikring mot uønskede situasjoner. Eller råd til å hoppe på en mulighet jeg ønsker meg.
For å få en robust økonomi, har jeg fokus på å minimere sløsing og maksisere sparing. Men ikke til enhver pris. Jeg strever etter å ha det bra her og nå, samtidig som jeg tar beslutninger mitt framtidige jeg vil sette pris på.
Nå har vi kjøpt oss en dyrere bolig, og har dermed fått et dyrere lån. Til tross for noe leieinntekter på leiligheten vi bodde i før, har spareevnen utenom nedbetaling av lån nå blitt lavere. Jeg vil derfor bruke total sparing som min måleparameter, både det jeg sparer på konto og i fond og betaling av avdrag på boliglån.
Målet mitt er å ha spart 46 % av inntekten min ved årets slutt. Av dette vil 65 % være avdrag på lån, resten være bankinnskudd og fondssparing. I praksis innebærer dette i gjennosnitt å betale 15 000 kroner i avdrag på boliglån i måneden, og spare 8 000 kroner i bank og fond.
Jeg kunne vært mer ambisiøs, men jeg vet at jeg vil få litt lavere inntekt noen måneder i år, for jeg planlegger å ta litt fri mellom jobbytte.
En kropp som fungerer er viktig for å ta vare på helsa, som er en av verdiene mine i seg selv. Men det er også viktig for å leve i samsvar med mange av de andre verdiene mine.
Jeg har en ryggskade som gir meg trøbbel innimellom. Når jeg ryggen ikke spiller på lag, kan det være utfordrende både å være raus og inkluderende, og å ha overskudd til å skape, få ny innsikt og utfolde meg.
Trening holder skaden i sjakk. Og det har tidligere ikke vært noe problem å gjøre det som trengs. Jeg har alltid vært glad i å trene! Men etter jeg fikk barn har det vært vanskeligere å få det til. Det er utfordrende å finne tid i hverdagen, og når tida er der, er jeg ofte sliten. Da går det på viljestyrken.
Jeg er på ca samme sted treningsmessig som for ett år siden, og prøver meg på samme treningsmål som i fjor. Nemlig at jeg fram mot desember gradvis skal øke treningen til gjennomsnittlig 21 minutter per dag eller 150 minutter i uka. Dette er i henhold til Helsedirektoratets råd for fysisk aktivitet, som sier at «voksne og eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intesitet per uke».1
Jeg vil starte med det moderate målet på 240 minutter totalt i januar. For desember tilsvarer 21 minutter per dag totalt 651 minutter. Alt i alt i løpet av året håper jeg dermed å få trent nærmere 6 000 minutter. Dette er litt under 100 timer i løpet av året, eller i gjennomsnitt ca 8 timer i måneden. Dvs. ganske likt et mål på 2 timer i uka, som jeg har hatt tidligere. Gjennom å følge med på minutter, inviterer jeg til å ta en treningsøkt også hvis jeg ikke føler jeg egentlig har tid til å trene.
Treningsmål per måned:
En av mine kjerneverdier er å skape, få ny innsikt og utfolde meg. Jeg liker å bruke hodet, både på jobb og på fritida. For å ha et klart hode, er jeg helt avhengig av å få sove nok. Derfor skal jeg også i år måle på antall timer søvn. Avslappingsmålet mitt er at jeg skal sove minst åtte timer 3 av 4 netter, dvs ca 23 netter i måneden. Måloppnåelse vil bli målt med aktivitetsarmbånd.
For noen år tilbake, før jeg fikk barn, mediterte jeg hver dag. Jeg har et ønske om å komme igang med det igjen! Jeg er ikke så ambisiøs at jeg setter opp noe konkret mål på det, men jeg håper å komme igang med å meditere litt i løpet av 2021.
Minimalisme er en siste viktig forutsetning for å kunne leve i samsvar med mine verdier. Det er fortsatt viktig for meg, og jeg kommer til å ha fokus på det også i år. Men jeg har valgt å ikke ha et spesifikt mål på det i år, siden det kan være litt vanskelig å vurdere kvantitativt om jeg har levd minimalistisk eller ikke. Jeg kommer heller til å vurdere det som en del av en totalvurdering på om jeg har levd balansert.
Jeg vil gjøre en vurdering hvert månedsskifte på om jeg den foregående måneden har levt i samsvar med mine verdier.
Tidligere år har jeg for hvert fokusområde målt om jeg har vært på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet. Dette har jeg visualisert i en grafisk framstilling. Jeg tenker at jeg i år skal vurdere bare om jeg har nådd målet eller ikke. Å også vurdere og vise visuelt om jeg er over mål, inviterer til å streve mot å overprestere. Det fører ikke til et balansert liv. Jeg har begrenset med tid og ressurser, og hvis jeg overpresterer på ett område, vil det trolig gå ut over et annet område.
I år vil jeg derfor kun vurdere om jeg har oppnådd målet eller ikke. Jeg vil visualisere dette med et trekløver, hvor hvert blad representerer ett mål. Hvis bladet er fylt, er målet nådd. Hvis det ikke er fylt, er det ikke nådd.
Som tidligere år, vil jeg i tillegg til å måle på enkeltområdene definert over, gjøre en vurdering hver måned på hvor balansert jeg føler at måneden har vært totalt sett.
Bilde av Alexas_Fotos fra Pixabay
1 Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet for voksne og eldre. (oppdatert 29. april 2019)
2020 ble ikke som jeg hadde tenkt. Det ble vel ikke som noen hadde tenkt. Vi feira nyttårsaften med sprudlevann og klemmer til kjente og ukjente, og nyåret hadde for de fleste i Norge en optimistisk eim over seg. Vi hadde hørt om viruset i Kina, men hadde vi ikke hørt den typen skremselspropaganda før? Det kom sikkert til å gå over før det kom hit, tenkte mange. I januar hadde jeg nok det mindsettet selv.
Jeg hadde satt meg mål på fire områder for 2020. Jeg skulle ha en gjennomsnittlig sparerate på 48 % av inntektene mine, jeg skulle trene jevnlig og gradvis øke treningen min til et gjennomsnitt på 21 minutter per dag, jeg skulle sove minst 8 timer per natt 3 av 4 netter og jeg skulle fokusere på minimalisme i anskaffelse av nye ting jeg visste vi kom til å trenge.
Så kom koronaen til Norge i februar og alt ble snudd på hodet. Både jeg og mannen var heldige og hadde trygge jobber, men livet ble anstrengende med stengte barnehager, hjemmekontor i en altfor liten leilighet og masse å gjøre på jobb. Det var vanskelig å få til å arbeide fulle dager. Jeg var fornøyd om jeg klarte å skvise inn 5-6 arbeidstimer på en dag. I samme periode skulle vi kjøpe oss hus og flytte til et nytt sted. Det var mildt sagt et hektisk år! Det føles som om det gikk i ett fram til vi lille julaften satt i sofaen med pynta juletre i ny stue.
Med et så intenst år, ble trening og avslapping nedprioritert. Det samme ble denne bloggen, for den saks skyld. Jeg følte ikke at jeg kunne blogge på kveldstid, hvis jeg bare hadde fått jobbet 5 timer tidligere den dagen.
Når det gjelder økonomien, var spareraten første halvår ca på mål. Men så kjøpte vi oss hus, og med hus har det kommet både forutsette og uforutsette utgifter. Huset er ikke nytt, så vi har måttet bruke penger på vedlikehold forrige eier ikke hadde gjort. Enebolig og hage krever også mye utstyr vi ikke hadde fra før. Gress og hekker skal klippes, løv skal rakes, bed skal lukes og ved skal kløyves.
Med mer plass har vi også måttet skaffe flere møbler, gardiner og annet til huset. Jeg har hatt fokus på minimalisme i det vi har kjøpt, og anskaffet ting som tilfredsstiller kravet om at det skal gi nytte og glede. Det har blitt en fin blanding av brukte ting, billige ting og dyrere kvalitetsprodukter.
Plasseringen av huset innebar også at vi måtte kjøpe oss bil. Vi kjøpte selvsagt en bruktbil og tok ikke opp noe dyrt billån for å kjøpe den, men bil er og blir et pengesluk. Det visste vi godt, fra sist vi hadde bil.
Les også: 10 ting jeg ikke lenger bruker penger på
Totalt har det gått med flere titusener til bil og ting og tang. Jeg trøster meg med at dette er ting vi kan ha i mange år, kanskje tiår, så utgiftene kommer forhåpentligvis tilbake på et moderat nivå i år.
Om ikke det var nok med økte utgifter, har vi ikke fått de økte inntektene vi planla med. Koronaen har gjort at vi ikke har kommet igang med å leie ut leiligheten vi flyttet fra. Vi har ikke vært så lystne på å reise fra et lavsmittested til storbyen for å ordne med utleie. Selvom vi ikke er i risikogruppen, høres det ikke så fristende ut å få COVID-19, hvis en kan unngå det. Vi har dermed mistet leieinntekter for 1/2 år.
Av alle disse grunnene, endte jeg opp med en finansformue på slutten av året som var ca på det samme som ved årets start. Litt kjedelig, selvsagt, men som vanlig er jeg ikke bekymra. Nå har vi to eiendommer som er verdt noen millioner hver, et overkommelig lån og sparepengene mine fra tidligere år er fortsatt i behold. Jeg har også en trygg og greit betalt jobb, som gjør at jeg kan få opp spareraten igjen snart. Når hverken jeg eller noen av mine nære har vært alvorlig syke av koronaen, kan jeg egentlig ikke klage over året som har gått.
Det er fint å se seg over skuldra og reflektere over det som har skjedd. Nå er det tid for å se framover. 2021 har ikke startet så bra for verden, og det ser kanskje ikke så lyst ut de nærmeste ukene. Men som fjoråret har lært oss, er det vanskelig å spå hvordan framtida blir. Plutselig skjer noe vi ikke hadde forutsett. Og det trenger ikke bare være negative hendelser, det kan også være noe positivt som kommer deisende inn fra sidelinja. Mitt håp er derfor at dette året alt i alt blir et positivt år for de fleste her i verden!
Mine personlige mål for 2021 kommer i neste blogginnlegg.
Mars 2020 kommer til å være en måned vi alle vil huske for resten av livene våre. Det var da flodbølgen traff hele verden. Da vi erfarte en pandemi som spredte seg raskere enn vi kunne forutse. Da land etter land ble stengt ned. Om ikke det var nok, gikk også oljeprisen helt til bunns. I løpet av to uker gikk vi fra trygge arbeidsplasser til de fleste, til den høyeste arbeidsledighet siden andre verdenskrig.
De av oss som har beholdt jobbene, har måttet sjonglere barnepass og hjemmekontor, med tilhørende dårlig samvittighet på alle fronter. I tillegg har vi måttet unngå sosial kontakt og tenke konstant på smittevern. Selv var jeg helt kjørt da påska kom. Derfor en sen statusrapport for måneden.
Spareraten ble lavere enn ønsket denne måneden. Kun 18 % av lønna gikk til sparing og betaling av avdrag på boliglånet, mot et mål 48 %. Det hadde ikke noe med korona å gjøre. Men heller med ekstra utgifter til bil, som vi har krøpet til korset og kjøpt.
Vi har klart oss uten bil i en årrekke, og spart mye på det. Men nå så vi behovet for å kunne transportere oss selv rundt omkring uten å være avhengig av kollektivtilbudet. Vi vil fortsatt ta mye kollektiv og regner med å spare transportkostnader på det. Med en eldre bruktbil kjøpt uten å ta opp billån er det jo driftskostnadene som betyr mest.
Les også: 10 ting jeg ikke lenger bruker penger på
Ellers har finansformuen min hatt en negativ vekst i mars grunnet børsfallet. Kanskje burde jeg solgt meg ut av aksjemarkedet da de første signalene om en alvorlig pandemi var på gang, som Eivind Berg gjorde?
Det plager meg ikke. Jeg har aldri hatt mer penger i aksjemarkedet enn at jeg har sovet godt. Det er ikke børsfallet som har ødelagt søvnkvaliteten min denne måneden (se nedenfor). Kan hende blir jeg heller fristet til å kjøpe mer aksjefond i disse turbulente tider. Men enn så lenge velger jeg å vente og se an.
Treningen gikk ikke bra i mars. Jeg fikk trent litt innimellom på stuegulvet, men ambisjonen om å trene 480 minutter i løpet av måneden, var jeg langt fra. Om ettermiddagene, etter flere timer på Skype-møter med oppmerksomhetshungrige småbarn i bakgrunnen, var det ikke lett å finne fram trengingsmatta. Det ble bare fire mindre økter denne måneden.
Målet i år er å sove minst åtte timer 3 av 4 netter (75 %). Jeg trodde jeg hadde klart å prioritere søvn i mars.
Men da jeg skulle gjøre opp status og fant fram loggen til aktivitetsarmbåndet, fikk jeg en dårlig nyhet. Av 27 netter med armbåndet på, hadde jeg kun sovet åtte timer i 17 av dem. Dvs. 63 %. Jeg antar at intense dager har gjort det vanskeligere å få sove.
Artikler om alt en kan få gjort når en må være hjemme på grunn av korona, har provosert meg. Jeg (og de fleste andre småbarnsforeldre i full jobb?) kjenner meg ikke igjen i å plutselig ha fått masse ledig tid til å rydde og få orden i heimen.
Likevel har jeg faktisk nådd målet om minimalisme, som er å rydde en del av leiligheten hver måned. Jeg har fått rydda i noen skap og pakka ned litt ting vi ikke trenger før vi flytter i nytt hus i løpet av året. Hurra!
Å klare og leve balansert når verden er så på tuppa som den er nå, er vanskelig. Likevel, det burde være mulig å nå målene jeg har satt meg innen sparing, trening, avslapping og minimalisme selvom det er koronakrise. Disse fokusområdene er heller ekstra viktige i slike tider!
Sparing er viktig fordi sannsynligheten for uforutsette hendelser er høyere enn ellers. Kanskje blir det jeg som får permitteringsvarsel en dag? Kanskje en av mine nærmeste blir alvorlig syk? Da er det fint å ha penger i bakhånd.
Trening er viktig med mye stillesitting og en lite ergonomisk utformet arbeidsplass ved spisebordet hjemme.
Avslapping er viktig for å ha energi til krevende dager.
Minimalisme er viktig når en er hjemme mesteparten av tida. Den som vasser i rot, enten det er fysisk, digitalt eller emosjonelt, vil vanskelig kunne føle velvære eller tenke klare tanker.
Selvom jeg ikke nådde alle målene mine i mars, har jeg levd i henhold til flere av mine verdier.
Til tross for utfordringene med hjemmekontor, har jeg klart å gjøre en god jobb og dermed levd ihht. verdien å ha integritet og profesjonalitet i det jeg gjør.
Jeg og familien har tatt anmodningene fra myndighetene alvorlig. Det har gjort at vi har tatt vare på egen helse, som er en viktig verdi for meg. Det har også gitt meg en følelse av samhold og tilhørighet, en annen av mine kjerneverdier. Vi mennesker er sammen i denne situasjonen. «Keep distance, stay together», som det har blitt sagt.
Det virker som om flere har benyttet koronakrisen til å tenke dypere tanker og reflektere over hva som virkelig er viktig i livet. To av blogginnleggene mine om verdier hadde nemlig sine mest besøkte måneder i mars. Kanskje kommer vi ut av denne krisa som bedre og mer reflekterte mennesker?
Les også:
Den trå starten på året fortsatte, og i februar var det kun på sparefronten jeg innfridde.
For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2020?
I februar ble den totalte spareraten min på 50 %, som er litt over målet på 48 %. I år har jeg valgt å inkluderer både det jeg sparer på konto og i fond og betaling av avdrag på boliglån i spareraten.
Selvom jeg sparte 15 000 kroner utenom nedbetaling av boliglån denne måneden, økte finansformuen min kun med kroner 2 700. Årsaken er naturligvis nedgangen på børsene den siste tida.
Nyhetene fra aksjemarkedet stresser meg ikke, fordi andelen sparepenger plassert i aksjer og fond fortsatt er lav på min kant. I dag har jeg 18,7 % av finansformuen min (utenom verdi av bolig) i aksjemarkedet. Resten er trygt plassert i banken. Jeg kunne nok økt andelen aksjer og fortsatt sovet godt, men jeg tar det gradvis.
Jeg klarte dessverre ikke å følge opp den gode trenden fra januar på treningsfronten. Jeg har vært syk to av fire uker denne måneden, og resten av måneden vært tufs. Dermed var det tungt å få trent, og det ble bare 60 minutters trening mot målet på 360.
Formen er fortsatt ikke helt bra, men jeg håper å komme sterkere tilbake i løpet av mars. Da er målet å få trent totalt 480 minutter i løpet av måneden. Eller 120 minutter i uka. Det bør være overkommelig. Men for å få til det innimellom familieforpliktelser og jobb, må jeg satser på flere mindre økter.
I 2020 har jeg satt meg som mål å sove minst åtte timer 3 av 4 netter (75 %). Det har vist seg å være vanskelig! Jeg bruker aktivitetsarmbånd for å måle timer søvn. Av 27 netter med aktivitetsmåler på armen i februar, nådde jeg målet åtte netter. Med andre ord kun 30 % av nettene! Heldigvis har jeg sovet mer enn syv timer de fleste andre netter, så helt søvnløs har måneden ikke vært.
Minimalsimemålet mitt for 2020 går på fysisk minimalisme og er å rydde og få bedre orden på en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff. Det ble ikke til noe ekstra rydding i februar, og skapet er fortsatt fullt av babyting og barneklær som skulle vært solgt eller gitt bort på finn.no. I mars skal jeg sørge for å få unna noen av de tingene!
I januar var jeg sliten, fordi det hadde blitt for mye jobb. I februar har jeg klart å senke kravene. En grunn er at jeg har vært syk denne måneden, og dermed ikke har klart å jobbe noe særlig ekstra. Men det er også fordi jeg har klart å si til meg selv at det er meningsløst å bruke mer tid og krefter enn jeg egentlig trenger i jobbsammenheng.
Der jeg er ansatt nå, er det ikke kultur for å slite seg ut på jobb. Selvom det kan stresse meg når tempoet blir vel lavt og ambisjonene under det jeg kunne tenkt meg, er det nok i bunn og grunn sunt for meg å være i et mer avslappet arbeidsmiljø. Det gir meg et litt bedre utgangspunkt for å leve det livet jeg ønsker totalt sett.
Januar startet litt trått i forhold til målene for i år. Det har vært en intens start på året på jobb og det ble noen uønskede kvelder med overtid, som gikk utover avslapping og minimering. Sparing var heller ikke helt på mål. Men trening klarte jeg for en gangs skyld å følge opp!
For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2020?
Målet mitt for 2020 er å ha en gjennomsnittlig sparerate på 48 % av inntektene mine. Dette inkluderer både det jeg sparer på konto og i fond og betaling av avdrag på boliglån.
I januar ble spareraten 41,9 %. Litt lavere enn ønsket grunnet noen større engangsutgifter. Jeg satser på å komme sterkere tilbake neste måned.
Istedenfor å ha mål om et visst antall treningsøkter i 2020, har jeg valgt å sette meg mål på antall minutter trent i løpet av måneden. Det inviterer til flere mindre økter, som er lettere å få til som småbarnsforelder.
I januar var målet å trene 240 minutter. Jeg endte på 250 minutter, og sier meg vel fornøyd med oppnådd mål!
Fram mot desember vil jeg gradvis øke treningsmålet, og i februar blir målet å trene 360 minutter. Jeg er spent på om jeg klarer å følge opp!
Jeg har som mål å slappe av mer enn jeg har gjort de siste årene og prioritere søvn høyere. Konkret skal jeg i 2020 måle på timer nattessøvn, og har som mål å sove minst åtte timer 3 av 4 netter (75 %).
Jeg bruker aktivitetsarmbånd for å måle timer søvn. I januar hadde jeg på armbåndet 26 netter, og av disse sov jeg åtte timer eller mer ni netter. Det tilsvarer kun 35 % av nettene, og er ikke ihht mål😐
Når jeg i tillegg har vært stresset på grunn av mye på jobb, er jeg ikke helt fornøyd med dette punktet for januar.
Minimalsimemålet mitt for 2020 går på fysisk minimalisme og er å rydde og få bedre orden på en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff. Men med travle dager tok jeg meg ikke tid til å rydde noe mer enn det daglige i januar.
Jeg nådde ikke alle delmålene mine i januar, og avslutter måneden sliten og trøtt etter tøffe dager på jobb. Så veldig balansert ble kanskje ikke måneden.
Grunnen til at jeg har jobbet mye, er at en viktig verdi for meg er å ha integritet og profesjonalitet i det jeg gjør og få annerkjennelse fra andre. Når jeg har lovet at jeg skal levere noe, gjør jeg det. Selvom kolleger kanskje tar litt lettere på det, så det blir ekstra mye jobb på meg.
Dette er verdier jeg har jobbet med å tone ned, fordi det er lett å slite seg ut hvis allting alltid skal være 100 % på jobb.
Les også: Fullt og helt, ikke stykkevis og delt
Samtidig er det å gjøre en god jobb er en viktig del av hvem jeg er. Jeg synes fortsatt det er en god egenskap å gjøre sitt beste, så lenge de ikke går utover helsa og andre viktige ting i livet. Men i februar vil jeg fokusere på å roe ned tempoet på jobb, for jeg merker at det har vært litt på grensa de siste par ukene.
I 2017 hadde jeg kun ett mål, og det gikk på sparing. Jeg merket at det ble for snevert, så i 2018 og 2019 valgte jeg å ha seks mål som jeg fulgte opp hver måned. I 2020 har jeg bestemt meg for redusere litt på antall mål igjen. Målene mine blir innen fire områder — sparing, trening, avslapping og minimalisme.
Jeg har valgt disse områdene, fordi jeg ser dem som muliggjørere for det livet jeg ønsker meg. Nemlig et liv som balanserer de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en måte som stemmer overens med mine verdier.
God økonomi gir meg frihet til å styre livet mer som jeg ønsker. Trening og avslapping bidrar til bedre helse, som gjør at jeg kan dra nytte av denne friheten. Fokus på minimalisme vil gi meg færre ting i livet som jeg må bruke penger, tid og krefter på å håndtere.
Nedenfor går jeg inn på mine mål innen hvert av de fire områdene, og beskriver hvordan jeg vil vurdere måloppnåelse hver måned.
Jeg har ikke vært så opptatt av det jeg betaler ned på lån så langt. Selvom jeg teller avdrag på boliglån som sparing, har jeg ansett det månedlige terminbeløpet mer eller mindre som en fast utgift. Fordi dette er noe jeg «må» betale. Av den grunn har jeg fokusert mest på hva jeg har spart utenom avdrag på lån.
Vi kommer trolig til å kjøpe en ny og dyrere bolig i løpet av 2020. Med et nytt og høyere lån vil spareevnen utenom nedbetaling av lån bli lavere. Jeg vil derfor bruke total sparing som min måleparameter, både det jeg sparer på konto og i fond og betaling av avdrag på boliglån .
Målet mitt for året blir å ha en gjennomsnittlig sparerate på 48 % av inntektene mine. Det blir kanskje tøft, for med større bolig vil utgiftene øke. Vi vil trenge noen nye møbler, og kanskje ønske å pusse opp litt. I tillegg vil vi trolig få behov for en bil, og det blir økte utgifter til vedlikehold av bolig og forsikring. Men jeg liker ambisiøse sparemål!
Betaling av studielån vil jeg fortsatt holde utenfor sparemålet. Studiene har selvfølgelig gitt meg verdi. I tillegg til verdien av kunnskap, har de har gjort at jeg kan ha en bedre betalt jobb enn jeg sannsynligvis ville hatt uten studielån. Men et nedbetalt studielån resulterer ikke i noe jeg kan selge og øke nettoformuen min med. Derfor teller jeg det ikke som sparing.
I 2019 hadde jeg som mål å trene to ganger i uka, eller åtte ganger hver måned. Dette klarte jeg ikke en eneste måned! Hverdagen og familieliv ble for oppslukende til å sette av tid til to treningsøkter i uka.
Istedenfor antall økter, skal jeg i 2020 måle på antall minutter trent i løpet av måneden. Det vil synliggjøre småøkter jeg pleier å ta innimellom, men som jeg så langt ikke har telt som ordentlig trening. Økter på 10-15 minutter. Jeg håper også det kan hjelpe til med å øke motivasjonen til å trene mer, for eksempel på dager hvor jeg har lite tid tilgjengelig.
Siden det har vist seg å være vanskelig å få trent i en hektisk familiehverdag, vil jeg starte med et lite ambisiøst mål i januar på 240 minutter trening i måneden. Dvs. 60 minutter ukentlig.
Etter tre måneder håper jeg å være oppe i 480 minutter i måneden, som tilsvarer målet jeg hadde i 2018 og 2019 om to økter på én time i uka.
Fram mot desember vil jeg gradvis øke treningsmålet til gjennomsnittlig 21 minutter per dag eller 150 minutter i uka. Dette er i henhold til Helsedirektoratets råd for fysisk aktivitet, som sier at «voksne og eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intesitet per uke».2 For desember tilsvarer 21 minutter per dag totalt 651 minutter.
Per måned blir treningsmålene i år følgende:
Totalt i løpet av året håper jeg dermed å få trent 5 871 minutter. Dette er litt under 100 timer i løpet av året, eller i gjennomsnitt ca 8 timer i måneden. Dvs. ganske likt fjorårets mål totalt.
Et balansert liv handler om å alternere mellom å være av og å være på. Selvom ambisjonene er store, kan det ikke gå i ett hele tida. Som den danske psykologen Svend Brinkman skrev på Twitter for litt siden:
Hvis du tænker positivt hver eneste dag, arbejder hårdt, stræber efter at blive den bedste udgave af dig selv, omgiver dig med inspirerende mennesker og aldrig giver op, så er der ingen grænser for, hvor udmattet du kan blive.
Hvis jeg er utmatta, kan jeg ikke leve det livet jeg ønsker. Av den grunn vil jeg også i år ha et mål på avslapping.
Jeg har i løpet av 2019 kjent på effekten av for lite søvn. Med for få timer på puta i løpet av natta, fungerer jeg dårlig både på jobb og på hjemmebane. Mangel på søvn har nok også vært en medvirkende årsak til lite trening det siste året.
Derfor vil jeg i 2020 måle antall timer søvn per natt. Jeg ønsker å sove minst åtte timer hver natt, men vet av erfaring at det vil være vanskelig å oppnå. Stort sett sover jeg rundt syv timer. Jeg setter derfor målet til å sove minst åtte timer 3 av 4 netter, dvs ca 23 netter i måneden. Måloppnåelse vil bli målt med aktivitetsarmbånd.
Minimalisme er en livsfilosofi som handler om å leve enklere gjennom å redusere antall ting i livet ditt og forenkle det du ønsker å beholde. Det innebærer å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet.1
Det å kjøpe en større bolig inviterer til å anskaffe mye nytt, som vi kanskje ikke trenger. Derfor vil jeg som tidligere ha et mål på «fysisk» minimalisme i 2020.
Målet fram til vi flytter blir som i 2018 og 2019 å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff. En skulle kanskje tro at jeg var ferdig med det nå, men det er fortsatt mange gamle ting som bør ryddes opp i. Håpet mitt er å ende opp med bare ting som enten gir oss glede eller nytte på flyttelasset. Å betale for å flytte noe som ikke tilfredsstiller dette kravet, virker for meg absurd.
I den nye boligen vil vi helt sikkert trenge noe nytt. Vi vil få flere rom og behov for flere møbler. For å innrede det nye hjemmet på en hensiktsmessig måte, vil vi sannsynligvis også ønske å bytte ut noe av det vi har.
Målet når vi har kommet i ny bolig blir å kun anskaffe ting som kan gi oss nytte og glede på flere års sikt. For hver større anskaffelse vil jeg stille meg følgende spørsmål: Er dette en kjøpsbeslutning jeg vil være fornøyd med om ti minutter, om ti måneder og om ti år?
Les også: 10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger
Vi vil sikkert kjøpe noen ting selvom svaret ikke blir ja på alle tre spørsmålene, fordi gleden og nytten på kort sikt er så stor at vi synes det er verdt det. Men 10-10-10-regelen vil hjelpe oss med å ta mer bevisste beslutninger.
Som i 2018 og 2019, vil jeg for hvert område månedlig vurdere om jeg er på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet. For å illustrere måloppnåelsen, vil jeg bruke et sirkeldiagram som minner om det jeg brukte i 2018. Slik vil det set ut hvis jeg oppnår målet innen et område:
Slik ser det ut hvis jeg gjør dårligere enn ønsket:
Og slik vil det se ut når jeg gjør bedre enn målet:
Hvert område vil ha en fast plassering og fast farge i diagrammet. Slik vil det se ut hvis jeg har oppnådd alle målene en måned, men ikke overgått forventningene:
I tillegg til å følge opp de individuelle målene, vil jeg gjøre en overordnet kvalitativ vurdering hver måned av i hvilken grad jeg har levd balansert og i henhold til mine verdier. Dette for å unngå å bli for snever og risikere å miste det overordnede målet av synet.
Mine verdier er: 1) å ha integritet og profesjonalitet i det jeg gjør, 2) å føle samhold og tilhørighet, 3) å ta vare på helsa, 4) å være raus og inkluderende, 5) å leve måteholdent og bærekraftig, 6) å skape og utfolde meg, 7) få ny innsikt og 8) å få annerkjennelse fra andre.
Les også: Verdier og det balanserte livet
Bilde av Silviu Costin Iancu fra Pixabay.
1 The Minimalists. What Is Minimalism?
2 Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet for voksne og eldre. (oppdatert 29. april 2019)
Med unntak av på sparefronten, ble det ingen oppsving på målene i desember. Men alt i alt holdt jeg et ganske jevnt fokus på målene mine innen gjennom året. Bortsett fra treningsmålet, som det ble vanskelig å nå i år med familieforøkelse og travle dager på hjemmebane. Her kommer en statusoppdatering for desember og året som gikk!
Bakgrunnen for at vi har halvt skattetrekk i desember, er at vi skal ha mer å rutte med til jul.1 Det er en spareordning «påtvunget» av staten, og som for mange bidrar til unødvendig forbruk på tampen av året. Men det går an å benytte sjansen til å spare de ekstra kronene, istedenfor å bruke dem på gaver, mat og drikke. Og det prøver jeg å gjøre!
Det går selvsagt noen ekstra kroner i forbindelse med høytiden hos oss også, men jeg har fokus på å spare mest mulig av den utbetalte lønna i desember. Spareraten ble 36,5 % utenom betaling av boliglån denne måneden. Men avdrag på lånet ble spareraten 48,5 %.
Gjennom året har jeg spart minst det planlagte 19 % av lønn utenom avdrag på boliglån hver måned. Totalt for 2019 hadde jeg en sparerate på 25 % utenom avdrag på boliglånet, 40,9 % inkludert avdrag. Jeg sparte 135 000 kroner i fond og bank, noe som er 35 000 kroner mer enn jeg hadde håpet på. Egenkapitalen min økte med 185 000 kroner og min andel av boliglånet minket med 88 000 kroner.
Det er jeg veldig fornøyd med, spesielt med tankte på at jeg hadde utbetalt kun 80 % av lønn i ti av tolv måneder. Nå er jeg litt nærmere økonomisk uavhengighet og mulighetene det gir!
Les også: Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner
I 2019 har jeg hatt som mål å senke kravene jeg stiller til meg selv. Desember er for mange ensbetydende med julestress, og det er lett å sette høye krav til seg selv i forbindelse med jula.2 Jeg følte på stresset jeg også, men mener at jeg klarte å holde kravene på et håndterbart nivå.
Vi har kun bakt én sort julekaker, og supplert med litt ekstra kaker fra butikken. Julegaver har vi holdt på et moderat nivå. Det ble ingen julevask av skuffer, skap og vinduer i år, men pynten kom fram og det ble koselig likevel.
Gjennom året har jeg klart å senke kravet som ønsket i elleve av tolv måneder. Det har gitt meg mer tid til annet jeg verdsetter, spesielt tid med familien.
Å slappe av er nødvendig for å ha krefter til å gjøre det jeg ønsker. Derfor har jeg hatt som mål i 2019 å ikke ha noe på programmet hele tida, men heller tillate meg å ta det rolig og slappe av.
Desember og julefri skal være en tid hvor en henter seg inn og får ny energi til ett nytt år. Med moderate krav til meg selv denne måneden (se forrige punkt), har det blitt endel avslapping. Men det har blitt for lite søvn. Med dager som går i ett, er det godt med litt egentid på kvelden. Og da blir det gjerne til at jeg legger meg for sent.
Gjennom året har jeg nådd målet om avslapping i fire av tolv måneder. Jeg valgte å måle avslapping kvalitativt i 2019. For 2020 vil jeg vurdere å gå tilbake til å måle på antall timer søvn, for å se om det kan hjelpe meg med å prioritere å sove nok.
Heller ikke i desember klarte jeg å trene de planlagte to gangene per uke. Jeg trente kun to ganger denne måneden.
«Track recorden» for trening i 2019 har vært skandaløs. Jeg trente ikke det planlagte en eneste måned! Livet med to små har vært mer intenst enn jeg så for meg, og det har vært vanskelig å rive seg løs fra familien for å ta en treningsøkt på kvelden eller i helga. Men det er ingen unnskyldning, og neste år må jeg være «back on track»!
Jeg har hatt som mål å lese, lære og utvide mine horisonter hver måned i året som har gått. Det ble lite tid til å lese i desember. Og selvom jeg fikk sett noen dokumentarer (blant annet serien The Mind, Explained på Netflix, som jeg kan anbefale), anser jeg ikke at målet om ny innsikt ble nådd denne måneden.
Totalt nådde jeg målet om ny innsikt i syv av tolv måneder i 2019. Jeg leste ti bøker i løpet av året, fulgte ett par kurs på Coursera, lyttet daglig til podcaster som ga mer eller mindre ny innsikt og leste en rekke artikler og bloggposter. Skriving av innlegg til bloggen ga meg også mye ny innsikt, spesielt innleggene om verdier.
Minimalisme for meg handler om å bli mer tilfreds med livet gjennom å forenkle og redusere. Fokuset mitt i 2019 har vært på å redusere antall ting i heimen. Målet har vært å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff.
Desember er en måned hvor det er lett at huset fylles opp med mange nye ting. Selvom vi har forsøkt så godt vi klarer å holde det vi tar inn i leiligheten på et moderat nivå, har det blitt endel nytt hos oss også. Heldigvis fikk jeg brukt fridagene til å rydde ut av noen gamle kasser og kvittet meg med utdaterte artikler fra studietida, gamle notatbøker og annet som ikke lenger gir meg nytte eller glede. Vi har også gitt bort babyutstyr vi ikke trenger lenger på Finn.
Jeg nådde forøvrig målet på minimalisme i syv av tolv måneder i fjor.
Jeg har altså gjennom 2019 hatt mål innen områdene sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. Ved hvert månedsskifte har jeg gjort en vurdering på om jeg i løpet av måneden hadde vært på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet. Vurderingen har jeg oppsummert grafisk.
For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?
Animasjonen over viser at jeg ikke klarte å fokusere på alle de seks målene mine hver måned. Hvis jeg hadde vært på mål på alle områdene, ville dette vært visualisert med seks like store sirkler symmetrisk dandert i en større sirkel. Som en sirkusartist som elegant sjonglerer seks fargerike baller. Denne framstillingen fikk jeg aldri sett.
Selvom jeg ikke klarte å nå alle målene hver måned i 2019, har det likevel fungert godt å ha mål. Det å ha målene, og ikke minst å reflektere på dem månedlig ved hver statusoppdatering, hjalp meg å bruke mer tid på det jeg vil enn jeg ellers ville gjort.
I tillegg til de seks delmålene mine for 2019, har det overordnede målet mitt som alltid vært å leve mer balansert. Et balansert liv definerer jeg som «et liv som balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en måte som stemmer overens med dine verdier».
Les også: Verdier og det balanserte livet
Jeg klarte nok ikke å leve mer balansert i år. Babylivet krevde altfor mye krefter. Men jeg vet at det er for en begrenset periode. Så lenge jeg ikke mister fokus, vil livet bli mer balansert igjen. Og jeg kan ikke klage når grunnen til ubalansen er et fantastisk nytt lite menneske!
Jeg satte også opp å prioritere familietid som overordnet mål nummer to for 2019. Dette målet har jeg innfridd til gangs!
Å ha seks fokusområder i tillegg til de overordnede målene, har fungert veldig godt for meg og er noe jeg vil videreføre i 2020. Jeg kommer tilbake til årets mål i et eget innlegg når jeg har det klart.
1 Prosent.no. Hvorfor er det halv skatt i desember
2 Figenschou, Marit. (2018, 1. des) Selvpåført julestress. NRK Ytring.
Ingen har mulighet til å gjøre alt 100 %. Enten så har du ikke tid til alt, eller så har du ikke råd til alt. Dermed må du prioritere hva du bruker dine ressurser på. Og skal du leve godt med prioriteringene dine, må de være fundamentert i verdiene dine.
Jeg har fra jeg opprettet denne bloggen i april 2017 definert et balansert liv som «et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte».
Men hva er en god måte? Her har jeg implisitt lagt inn en verdivurdering. Det som er en god måte for meg, er ikke nødvendigvis riktig for deg. Rett og slett fordi vi har ulike verdier. Derfor vil jeg redefinere hva et balansert liv er til «et liv som balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en måte som stemmer overens med dine verdier».
Et balansert liv er et liv som balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en måte som stemmer overens med dine verdier.
Når jeg bruker ordet balansere, høres det kanskje ut som om alle tingene skal tillegges like mye vekt. Like mye tid og ressurser. Det er ikke det jeg mener. Ordet harmoni er kanskje riktigere. At det skal være harmoni mellom de ulike tingene i livet ditt som er viktig og riktig for deg.
Harmoni betyr en vakker og riktig proporsjon.1 I musikken finnes harmoni når to eller flere toner klinger sammen. På samme måte trenger vi flere ting i livene våre for å ha harmoniske liv. Og de ulike aspektene ved livet må klinge godt sammen.
Harmoni betyr ikke at du skal ha like mye av alt. Harmonisk fargebruk i et maleri, for eksempel, vil innebære ulike mengder av de ulike fargene. Noen farger er sterke, og bør kanskje brukes mer sparsommelig for å få en harmonisk helhet. Andre farger er dusere, og kan ta en større del av flaten.
Vi har alle flere ting som er viktig for oss i ulik grad. Er det å tjene mye penger en viktig verdi for deg, bør en godt betalt jobb og eventuelt å opprette andre inntekstkilder få et stort fokus i livet ditt. Hvis du vektlegger å ha en god helse og holde deg i form, bør du sette av mye tid til trening og å lage sunn mat. Hvis familie og venner er viktigst, bør tida di brukes på dem.
Jeg har valgt ut noen områder hvor jeg har satt meg mål for å oppnå et mer balansert liv. Dette er basert på hva som er viktig og riktig for meg, altså mine verdier. For 2019 er disse områdene sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. Jeg har vektet dem innbyrdes gjennom hvor ambisiøse mål jeg har satt meg for hvert område.
Sparemålet har jeg satt meg ikke fordi å oppnå økonomisk suksess er en verdi for meg direkte, men fordi økonomisk frihet gjør det lettere å leve i henhold til de andre verdiene mine.
Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet
Treningsmålet har jeg satt fordi en av mine verdier er å ivareta helsa. Det er ikke så nøye for meg å ha den prefekt trente kroppen. Hadde det vært et mål, burde kanskje målet vært å trene hver dag istedenfor 2 ganger i uka. For meg handler god helse om å takle hverdagens krav.
Les også: Veien til bedre helse er kanskje ikke den du tror
Det er viktig for meg å hele tida utvikle meg intellektuelt, både på tema som er relevant for jobben min og innen områder jeg er interessert i privat. Derfor har jeg satt meg som månedlig mål at jeg skal få ny innsikt. Dette krever at jeg bruker tid på å få nye inntrykk hver måned, ved å lese, se dokumtentarer og høre på radio eller podcaster. Og det krever at jeg setter av tid til å reflektere over det jeg har lest, sett og hørt.
Jeg har tidligere kjørt meg selv for hardt. Det skjedde nok fordi jeg har hatt som personlige verdier å alltid yte mitt beste og litt til på jobb, samt stille opp for venner og familie. Dette er fortsatt framtredende verdier for meg, men samtidig har jeg erkjent at det er viktig å ikke slite seg helt ut, for da klarer jeg ikke være tilstede eller yte bra. Derfor har jeg både i år og i fjor hatt eget mål på avslapping og å senke kravene til meg selv.
En viktig verdi for meg er å leve måteholdent og mest mulig bærekraftig. Minimalisme er et middel for å oppnå dette. Derfor har jeg satt meg et eget mål på minimalisme.
Personlige verdier er ikke statiske. De vil endre seg basert på hva som skjer i livet ditt. Det kan derfor være lurt å ta en sjekk innimellom på om de har driftet bort fra det du trodde de var. Tidligere i år tok jeg av den grunn en ny vurdering av mine verdier, ved å bruke metoden jeg har beskrevet i et tidligere innlegg.
Det har ikke vært store endringer i verdiene mine siden jeg startet bloggen for snart tre år siden. Mine viktigste verdiene er fortsatt å ha integritet og profesjonalitet i det jeg gjør, å føle samhold og tilhørighet, å ta vare på helsa, å være raus og inkluderende, å leve måteholdent og bærekraftig, å skape, få ny innsikt og utfolde meg og å få annerkjennelse fra andre. Disse verdiene vil ligge til grunn når jeg setter målene for hvordan leve et balansert liv i 2020.
Les også:
Foto av Simon Migaj fra Pexels.
1 Store Norske Leksikon. Harmoni.
En viktig juletradisjon er å gi og få gaver. Dette er et rituale som er eldre enn den kristne julefeiringen. Romerne hadde allerede gitt hverandre gaver på den mørkeste årstida i flere hundre år da Jesus ble født.1 Det var også en vanlig norrøn skikk for konger og herremenn å gi hverandre gaver i forbindelse med midvinterblotet.2 Gaveskikkene ble tatt med inn i den kristne jula, kanskje fordi de hellige tre konger kom med gull, røkelse og myrra i gave til Jesusbarnet?
I dag er det lite religiøst med julegavene. Handelsstanden har i stor grad klart å gjøre julegave-shopping til årets største kjøpefest. Til tross for et økt fokus på miljøutfordringer den siste tida, gjelder dessverre ønsket om å konsumere mindre heller i ord enn i handling på denne tida av året.3 Det er forventet at vi vil bruke i snitt 6 570 kroner hver på julegaver i år.4 Det blir enorme summer. Og enormt mange ting vi egentlig ikke trenger.
En sjokkerende undersøkelse fra 2011 viste faktisk at én av fire har kastet julegaver.5 Dessverre hjelper det ikke å gi noe spiselig heller. Matgaver ender nemlig også ofte opp i søpla.6
Det finnes mottrender til «vanvittet», som mange vil kalle det. Noen lager tradisjoner hvor alle gir bort og mottar kun én presang hver på julekvelden. I minimalismebevegelsen taler mange for å gi opplevelser istedenfor fysiske gaver.7 Eller ikke gi julegaver i det hele tatt.
Selvom jeg på mange måter tiltales av denne idealismen, er det ikke så enkelt å innføre noe så strengt i en tradisjonell norsk julefeiring. Å gi bort gaver på julaften har nemlig mange aspekter ved seg utover å konsumere.
Det er naturligvis kosen ved å sitte sammen etter julemiddagen og hente en og en gave, lese opp hvem det er til og sammen se hva personen får. Jeg har heller ikke vokst fra spenningen ved å få en innpakket gave jeg ikke vet hva rommer. Og så er det ritualet og symbolikken knyttet til å gi og få gaver.
Å gi og få gaver er et komplekst menneskelig fenomen.8 I mange situasjoner gir vi gaver fordi det er noe vi føler at vi skal gjøre. Gavegiving kan også brukes for å få kontroll over andre (for eksempel gjennom å true barna med at julenissen ikke vil komme hvis de ikke oppfører seg pent), for å vise status og til og med for å være direkte slem med en annen.9
Men vi gir kanskje først og fremst gaver for å vise at vi setter pris på hverandre. Å gi gaver hjelper til med å styrke bånd med familie og venner. Det er en måte å vise kjærlighet på. En gave er en konkretisering av et tidligere og fremtidig forhold.9 Av disse grunnene er det ikke så enkelt å bare si nei til gavetradisjonen.
I en forumsdiskusjon skriver en person: «Jeg vil faktisk ikke ha gaver. Ikke til jul, ikke til bursdag…. Ja, jeg vil bare ikke ha gaver.»10 Tilbakemeldingene er delte, men jeg tror ett av svarene representerer det folk flest i Norge tenker: «Da er du faktisk ganske spesiell. Det å gi hverandre gaver ved anledninger som jul og bursdager er en av de uskrevne, og i skikk og bruk regler faktisk skrevne, reglene vi navigerer etter i samfunnet vårt. Folk blir derfor usikre på hvordan de skal forholde seg til deg i slike situasjoner. (…) Du fratar folk som bryr seg om deg en mulighet til å gi deg noe fordi de er glade i deg, vil glede deg eller vise at de husker deg.»
Av liknende årsaker har psykologiprofessoren Ellen J. Langer sagt at «du gjør mennesker en bjørnetjeneste ved ikke å gi dem gaven å kunne gi.»8 Sosiologen Marcel Mauss dro det enda lenger og har sagt at å nekte og motta en gave er en krigserklæring.9
Hvis du ønsker å bryte et innarbeidet rituale som å gi bort julegaver, bør du derfor ha inngått en avtale om det.
Vi har avtalt med venner og de litt lengre ut i familien at vi ikke skal gi hverandre julegaver lengre. Vi har stort sett det vi trenger, og det er vanskelig å komme på noe å gi.
Men jeg liker å holde på tradisjonen med å gi noe til de aller nærmeste. Den symbolske verdien er viktig for meg. Jeg finner glede både i å vise at jeg bryr meg om de jeg er glad i, og føle meg husket og satt pris på selv. Og det er koselig med spenningen rundt gavene på julaften.
Selvom det ikke blir så mange som skal få gaver, prøver jeg å være bevisst at det kan bli et stort forventningspress knyttet til gaveritualet. Både for den som gir og den som får.
Å gi bort gaver er identitetsskapende.9 Vi viser hvem vi er gjennom hvilke gaver vi gir, og vi viser hvordan vi ser på mottakeren. Den som skal gi bort gaven, kan derfor føle et press på å finne den perfekte gaven. Helst skal du komme på hva du skal gi selv, og ikke finne det på en ønskeliste. Har du klart å komme på den ultimate gaven som mottakeren blir overlykkelig for, uten at mottakeren selv har vært klar over at det er noe han ønsket seg, har du scoret høyt!
Den som mottar kan også føle et uheldig forventningspress. En forelder forteller på forumet nevnt over om barnet sitt som «ikke ville åpne gavene sine som liten, fordi det tydeligvis var for mye press i forhold til egne og andres forventninger».10 Det var et press om å bli så glad og takknemlig at det ble for mye for den lille.
Jeg vil ikke at det skal bli et stort forventningspress knyttet til gaveritualet hos oss. Jeg spør om ønskelister fra andre, og sender våre ønskelister i retur. Selvom jeg ikke har klart å finne den perfekte gaven av meg selv når jeg gir noe fra lista, vet jeg at det jeg gir vil gi nytte eller glede. Ellers hadde ikke mottakeren ønsket seg det.
Gavene jeg selv får trenger ikke være ekstravagante. Hvis det blir for mange, for dyre eller for unyttige gaver, får jeg en dårlig følelse. Som endel andre, blir jeg ikke skuffa hvis det er noe hjemmelaget eller en bruksgjenstand under treet.10 Bare det er pakket inn i fint papir, så det gir litt spenning og kos på julaften😀
Les også: De beste gledene er gratis
Foto av Negative Space fra Pexels.
1 Illustrert vitenskap. (2010, 30. nov). Hvorfor gir vi egentlig julegaver?
2 Juletradisjoner i Norge. Julegaver.
3 Aftenposten. (2019, 5. des). Like sterk kjøpelyst i julen som før.
4 Aftenposten. (2019, 12. nov). Besteforeldre bruker «sjokkerende mye» på julegaver, mener forbrukerøkonom.
5 VG. (2011, 11. des). En av fire har kastet julegaver.
6 Vi.no. (2019, 6. des). Forsker: Spiselige julegaver blir kastet.
7 Se f.eks. The minimalists. Minimalist Gift-Giving.
8 Parker-Pope, Tara. (2007, 11. des). A Gift That Gives Right Back? The Giving Itself. The New York Times.
9 Schwartz, Barry. (1967). The social psychology of the gift. American journal of Sociology, 73(1), 1-11.
10 Foreldre og barn-forum. (2011, 26. des). Jeg vil faktisk ikke ha gaver. Ikke til jul, ikke til bursdag…. Ja, jeg vil bare ikke ha gaver.
11 Finn.no. (2019, 27. nov). Helle Eiborg (28) : – Derfor kjøper jeg kun brukte julegaver i år