Kategoriarkiv: Bærekraftighet

Dilemmaet med gaver

En viktig juletradisjon er å gi og få gaver. Dette er et rituale som er eldre enn den kristne julefeiringen. Romerne hadde allerede gitt hverandre gaver på den mørkeste årstida i flere hundre år da Jesus ble født.1 Det var også en vanlig norrøn skikk for konger og herremenn å gi hverandre gaver i forbindelse med midvinterblotet.2 Gaveskikkene ble tatt med inn i den kristne jula, kanskje fordi de hellige tre konger kom med gull, røkelse og myrra i gave til Jesusbarnet?

Les videre
Balansert og bærekraftig

Balansert og bærekraftig

Marinbiolog og tidligere generalsekretær i WWF Nina Jensen sa i et intervju for en stund siden: «Jeg vil kunne se Eik inn i øynene og si at jeg gjorde alt som sto i min makt for å gjøre en forskjell.»1 Eik er Jensens sønn, og hun snakket om at han kanskje en dag ville holde henne ansvarlig for dagens miljøutfordringer. Utfordringer som kan gi store konsekvenser for kommende generasjoner, hvis de ikke løses i dag.

De som har fulgt bloggen vet at et balansert liv, slik jeg definerer det, er et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Et av kravene jeg mener vi må ta innover oss er å ta vår del av ansvaret for å styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå. Noe som bidrar til at vi kan se våre barn i øynene og si at vi gjorde det vi kunne. Et balansert liv innebærer å leve et mest mulig bærekraftig2 liv.

Men å forsøke og leve bærekraftig kan gjøre deg motløs. Fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden møter du en rekke valg. Og det er ikke enkelt å vite hva som er det beste valget i et bærekraftighetsperspektiv.

En dag full av valg

Fairtrade eller økologisk kaffe til frokost? Eller ikke kaffe i det hele tatt? Nei, da får vel ikke den fattige kaffebonden i Guatemala noe å leve for?

Sykkel, buss eller privatbil til jobb? Skulle du ikke bytta ut dieselbilen med en elbil? Det forurenser visst mer å produsere en elbil, men dieselbilen forurenser jo mer i bruk. Hmm… Hva er best totalt sett?

Vel framme på jobben og foran datamaskinen. Et kjapt Google-søk for å sjekke noe. Eller nei? Å bruke internett innebærer visst store CO2-utslipp.

På butikken for å handle middag etter jobb står du ovenfor nye dilemmaer. Kjøttfri middag bør det bli, men ikke alle vegetariske produkter er like bra for miljøet. Avokado? Nei, avokadoproduksjonen fører visst til vannmangel. Quinoa, da? Det er jo veldig sunt. Men er det bra for peruanske bønder å kjøpe det, eller ikke?

Det beste skal være å kjøpe matvarer som er i sesong, men hva er det egentlig som er i sesong nå? I 2018 får vi tak i nærmest hva som helst når som helst. Asparges og jordbær midt på vinteren. Og klementiner hører ikke lenger bare jula til. Ikke enkelt å vite hva som er sesongens varer der du står i frukt og grøntavdelingen.

Lokalt produsert bør det også være, men så kommer du på at du leste en gang at hvilken transportform du velger til og fra butikken har mer å si for miljøet, enn hvor maten er produsert. Og idag landet du kanskje på å bruke bilen. Betyr det at det ikke gjør noe å velge de argentinske eplene istedenfor de norske?

Etter middag skal kanskje neste års sommerferie planlegges. Etter en dag full av beslutninger er de ikke rart hvis du kjenner på beslutningutmattelse3 og ender opp med den enkleste løsningen: å bestille en chartertur til Syden. Men den flyreisen er ikke bra for CO2-avtrykket ditt. I seng går du med dårlig samvittighet.

Balansert og bærekraftig: to fluer i en smekk

Et forsøk på å leve bærekraftig kan altså føles overveldende. Spesielt når en innimellom hører at det en gjør som individ har lite å si sammenliknet med utslippene fra industrien. Ok, du kan ikke løse den store klimautfordringen aleine. Likevel tror jeg på at individer kan gjøre en forskjell.

Som jeg illustrerer over, er det ikke alltid så enkelt å vite hva vi bør velge. Men ofte vet vi hva hvilket valg som er riktigst. Å finne motivasjonen til å ta det rette valget, derimot, kan være utfordrende. De mindre bærekraftige løsningene er noen ganger enklere å ta. Det er «default-løsningene» vi er programmert til.

Hvis vi ser flere gevinster ved et valg, derimot, har det vist seg å være enklere å ta det. Og den gode nyheten er at du i mange tilfeller kan slå flere fluer i en smekk med en bærekraftig livsførsel! For eksempel ta valg som både bidrar positivt til miljøet, og til at du føler mer balanse i livet ditt.

For å komme nærmere et balansert liv, slik jeg ser det, bør du fokusere på følgende seks punkter:

  1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»
  2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»
  3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa
  4. Ta deg tid til å koble av
  5. Se ditt liv som del av et større bilde
  6. Søk økonomisk uavhengighet

Les også: 6 steg mot et mer balansert liv

Å leve mer bærekraftig bidrar naturligvis til å se livet som del av et større bilde. Men det bidrar mer eller mindre til alle de andre punktene også. Det innebærer for eksempel implisitt å velge bort «det perfekte liv».

Du kan ikke alltid kjøpe de siste nye tingene for å vise at du er motebevisst, hvis du vil redusere forbruket ditt. Du kan ikke pusse opp et allerede ok hjem for å følge interiørtrendene, hvis du ønsker å redusere ditt bidrag til søppelbergene. Og du kan ikke reise på ferie til de hotteste destinasjonene i utlandet, hvis du ønsker å redusere CO2-avtrykket ditt.

Med et mindre perfekt liv er det kanskje lettere å akseptere seg selv som den en er.  Dermed har du et bedre utgangspunkt for å få et ufullkomment, men givende liv.

En mer bærekraftig livsstil er også bedre for helsa. Å sykle og gå fører ikke bare til mindre miljøutslipp. Det gir deg også morsjon. Hjemmelaget framfor industrielt framstilt mat, og grønnsaker framfor kjøtt, er ikke bare bedre for miljøet. Det er også bedre for kroppen.

Å leve bærekraftig innebærer et lavere forbruk. Færre eiendeler gir deg færre ting du må passe på og potensielt bekymre deg over, og dermed færre krav i livet ditt. Dette bidrar også til bedre helse, hvis du definerer helse som evnen til å fungere i forhold til hverdagens krav.

Mange av de bærekraftige valgene bidrar til et lavere pengeforbruk. Dette muliggjør økt sparerate. Å spare mest mulig penger er for meg en viktig del av et balansert liv, fordi en god økonomi gir deg frihet.

Det er likevel ikke nødvendigvis et én-til-én-forhold mellom å leve bærekraftig og å leve balansert. Og det er ikke vanskelig å finne argumenter mot min påstand om at et bærekraftig liv og et balansert liv går hånd i hånd.

Økologiske mat er bedre for miljøet, men dyrere enn konvensjonell mat. En kveld på sofaen med å streame en tv-serie er godt for å koble av, men ikke for strømforbruket. Å spare penger er bra, men pengene kan investeres mer eller mindre bærekraftig.

Likevel vil jeg hevde at å leve mer bærekraftig i de fleste tilfeller støtter opp under et balansert liv, og at et balansert liv stort sett innebærer å leve mer bærekraftig. Som gjør det litt lettere å se barna i øynene, hvis de en gang i framtida skulle holde deg ansvarlig og spørre om hva du gjorde mens det ennå var tid.

 

Fotnoter

Enerwe. – Jeg vil kunne se Eik inn i øynene og si at jeg gjorde alt som sto i min makt for å gjøre en forskjell. (Pulisert 21.08.2018)

2 Begrepet bærekraftig utvikling (eng: sustainable development) ble første gang brukt i Brundtlandrapporten i 1987, der det ble definert som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.»

3 Beslutningsutmattelse (eng: decision fatigue) er en psykologisk teori om at evnen til å ta beslutninger er en endelig ressurs, og at du tar dårligere beslutninger jo flere beslutninger du har tatt etter hverandre.

Legg vekk din datoskrekk

Årlig kaster vi norske forbrukere 217 480 tonn mat.1 Dette er over 42 kilo per person i året, noe som tilsvarer 13 % av matforbruket vårt eller hver 8. handlepose. Denne typen matsvinn er dumt, både for miljøet og lommeboka.

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Som Thomas Horne påpeker i boka Kunsten å ikke kaste mat, er den viktigste grunnen til at vi kaster mat at vi har råd til det.2 I tidligere tider, da vi måtte bruke betydelig større andel av lønna til mat, var vi flinkere til å ikke kaste det vi handlet inn. Likevel er det litt rart at vi kaster så mye, for vi nordmenn er jo veldig opptatt av å spare inn på matbudsjettet. Vi fokuserer på å handle hos de billigste matvarekjedene, og mange reiser jevnlig til Sverige for å spare noen kroner ekstra.

Derfor tror jeg ikke nordmenn flest liker at så mye av maten vi kjøper inn går i søpla. En viktig årsak til at vi likevel kaster mye er nok at maten har gått ut på dato. Brød, frukt og grønt datomerkes ikke i Norge, men mesteparten av annen mat blir datostemplet. Men visste du at en datomerking ikke nødvendigvis betyr det samme som en annen?3

  • «Best før…» eller «Best før utgangen av…» angir hvor lenge en vare holder seg i uåpnet forpakning, uten å tape kvalitet, smak eller andre egenskaper, som vitamininnhold. Men den kan både selges og spises etter fastsatt dato.
  • «Siste forbruksdag…», derimot, angir siste dag en vare som er lett bedervelige kan brukes uten å være helseskadelig. Denne datoen skal du med andre ord være obs på!

Hvordan forholde seg til datostemplingen?

Forbrukerinnspektørene på NRK har det siste året hatt fokus på matsvinn, og i oktober hadde de en egen episode dedikert til datoskrekk. Der ble blant annet Sverre Leiro, tidligere konsernsjef i Norgesgruppen, intervjuet. Leiro var i sin tid med og innførte «best før»-merkingen. I dag, mer enn 30 år senere, forteller han til NRK at han angrer fordi merkingen fører til at fint brukbar mat kastes.

Å spise en vare som har gått over sin «best før»-dato er nemlig vanligvis ikke helseskadelig! Meierivarer, for eksempel, holder som regel flere dager over datomerkingen. Av den grunn er nå kvarg i merket Eldorado stemplet ikke bare med «best før»-dato, men også med en «normalt holdbar til»-dato. Egg holder flere uker lenger enn datostemplingen. Grunnen til at de stemples med en holdbarhet på kun 28 dager er forhold i Europa som ikke er relevante i Norge.4 Og som NRK viste med sauseposer og ketchup, kan enkelte matvarer smake helt greit også flere år etter at varen har gått ut. Hermetikk er som regel også helt fin mange år etter «best før»-datoen er passert.

Inntak av matvarer merket med «siste forbruksdag» etter datomerkingen, derimot, utgjøre en helsefare. Dette er lettbedervelig mat hvor bakterier og andre mikroorganismer trives god og formerer seg lett. Spiser du bedervet mat kan du bli alvorlig syk.

Hvorfor er det et problem at vi kaster mat?

Å kaste mat er dårlig, både for lommeboka, moralen og miljøet. Klimagassutslipp fra matvareproduksjon og transport av mat er betydelig. Matvareproduksjon alene står for opp mot 30 % av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.2 Det varierer hvor mye klimagassutslipp en vare har lagt igjen. Hvis du kaster en kålrot (0,3 kgCO2/kgvare) kan du ha mindre dårlig samvittighet enn hvis du kaster storfekjøtt (22,7 kgCO2/kgvare).5 Men uansett er det å kaste mat et moralsk dilemma. Som Thomas Horne skriver:

Det er noe dypt uetisk i det å kaste mat som egentlig kan spises. Denne maten er et produkt av at vi mennesker tvinger jord og dyr under oss for å produsere det vi trenger. Da skylder vi jorda og dyrene at vi spiser, og ikke kaster den.2

Blir vi ikke overbevist over de moralske og miljømessige argumentene, kan vi se på det økonomiske aspektet. En familie på to voksne og to barn bruker i følge SIFO årlig ca 94 000 kroner på mat.6 Hvis familien som nordmenn flest kaster 13 % av all mat de handler inn, går 12 000 kroner rett i søpla hvert år! Hadde familien isteden spist all maten sin og handlet for et tilsvarende lavere beløp, ville de hatt 12 000 kroner ekstra å spare årlig. Sparer du 12 000 kroner i året og setter det på «høyrentekonto» til 2 % årlig rente, har du etter ti år 132 820 kroner. Skulle du være heldig og klare å få en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7 %, vil du etter de ti årene sitte igjen med 172 084 kroner. Det er penger som kan kjøpe deg litt mer frihet.

Hvordan unngå å kaste mat?

Det viktigste er selvfølgelig å spise opp maten før datoen som er stemplet på pakningen. Men det er ikke alltid så lett. Hjemme hos oss har tidvis mye mat gått i søpla fordi vi er for dårlige til å planlegge. Vi lager ikke alltid handlelister og husker ikke nødvendigvis hva vi har i kjøleskapet når vi er i butikken. Matvarer som opprinnelige var fine kan vi glemme å bruke, og plutselig er de blitt gamle og kastes.

Det siste året har vi stort sett bestilt mat på nett som vi har fått levert på døra. Det har tvunget oss til å planlegge mer, samtidig som vi er hjemme når vi legger inn bestillingen og dermed enklere kan sjekke hva vi har før vi legger noe i handlekorga. Matsvinnet vårt har blitt bedre, men har fortsatt fortsatt endel å gå på.

Det er ikke til å unngå at en innimellom står der med en matvare i handa som er gått over «best før»-datoen og lurer på om den er trygg å spise. Istedenfor å se deg blind på datoen som er stemplet på emballasjen, bør du da bruke dine sanser. Som de gamle husmødrene gjorde. Se, lukt og smak på matvaren, og gjennom det du fornemmer, vurdér om dette er noe som kan fortsatt kan brukes. For å få hjelp til å gjøre vurderingen når du står ovenfor en matvare du lurer på om kan spises, sjekk ut min Unngå matsvinn-veileder!

Vil du gå mer i dybden på dette temaet, anbefaler jeg å lese Kunsten å ikke kaste mat.2 Den har mange gode tips til hva du kan gjøre for å unngå matsvinn. Boka har også en kjempefin oversikt over ulike matvaregrupper, som kan brukes som et oppslagsverk når du for eksempel har en avokado som er litt muggen i kanten og lurer på om den kan spises.

Feature-foto fra PxHere lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

Matvett. Så mye kaster vi.

Horne, Thomas, Colin Eick (fotograf) og Eivind Stoud Platou (Illustratør). (2017). Kunsten å ikke kaste mat. Handverk Forlag.

Mattilsynet. Holdbarhetsmerking på matvarer & Trygg mat. Merking.

Matprat. Egg og holdbarhet.

Framtiden i våre hender. Klimagassutslipp fra matvarer.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Referansebudsjett.

På tide å gjøre noe!

Det siste året har jeg brukt OBOS Plasseringskonto+ 31dager for min langsiktige sparing. Da jeg flyttet pengene dit var renta 1,85 %. I det siste har den vært 1,7 %. Nå har jeg fått varsel om at den skal settes ned til 1,6 %. Den samme lave renta gjelder OBOS Konto med spareavtale, hvor jeg setter over 5000 kroner i måneden. Dette taper jeg på, så nå er det på tide å gjøre noe!

Jeg er nokså risikoavers og ønsker ikke å sette alle sparepengene mine i fond. Dermed må jeg finne en sparekonto med bedre rente for pengene mine. Jeg er heller ikke interessert i å binde pengene. Et poeng for meg med å ha sparepenger er å ha frihet til å kunne bruke pengene i nær framtid hvis jeg vil. Jeg har ikke planer om å bruke dem, men jeg ønsker muligheten. 

Hvilke alternativer har jeg?

Et raskt søk på Finansportalen tilsier at jeg bør vurdere yA Bank, EasyBank eller Komplett Bank. Alternativene lenger opp på lista til Finansportalen er uaktuelle for meg. Dette er enten fastrenteinnskudd med binding på alt fra 1 til 7 år (Bluestep og Sandnes Sparebank). Eller banker som ikke er medlem av det norske Bankenes sikringsfond, som TF Bank og Nordax Bank. Begge disse er medlem av den svenske innskuddsgarantiordningen med sikring opptil 950 000 svenske kroner. Selvom jeg ikke har så mye sparepenger ennå, ønsker jeg likevel ikke å ha pengene mine i en bank som ikke er med i den norske ordningen. 

yA Bank tilbyr nå 2,05 % på sin Høyrentekonto Pluss og 1,90 % på sin Høyrentekonto. Høyrentekonto Pluss har en begrensning på ett uttak per år. Den vanlige høyrentekontoen har ikke noen uttaksbegrensninger, men innskudd over 500 000 kroner får kun 1,70 % i rente. Begge kontoene gir betydelig dårligere rente når en kommer over 2 000 000 kroner, men det er lenge til jeg er der.

EasyBank tilbyr 2,0 % på sin konto EasySpar Pluss. Denne har minimumsinnskudd på 100 000 kroner og ubegrenset antall uttak, men har 35 dagers uttaksvarsling. Innskudd fra kr 2 000 000 til kr 10 000 000 har en rente på 1,30 %.

Komplett Bank har 1,95 % på sin Høyrentekonto. Kontoen har minimumsinnskudd på 50 000 kroner og en kan sette inn inntil 2 000 000 kroner. Det er ubegrenset antall uttak. Hos Komplett Bank kapitaliseres renta månedlig. Jeg tror ikke om det har noe å si i praksis for meg, hverken positivt eller negativt.

Mitt dilemma

yA Bank, EasyBank og Komplett Bank er alle forbrukslånbanker. Tidligere har jeg nevnt at jeg har problemer med å ha sparepengene mine i slike banker. Det er jo en grunn til at disse bankene har høyere innskuddsrente enn sparebankene. De tjener veldig gode penger på skyhøye renter på forbrukslån til folk med lite penger. Dermed har de mulighet til å gi bedre renter på sparekontoene sine enn andre. De har nok også bedre renter fordi de trenger kapital og ønsker å tiltrekke seg folks sparepenger.

Men når jeg ser at jeg på ett år vil tape opp til 2000 kroner* i rentinntekter bare fordi jeg er prinsippfast, begynner jeg å bli tilbøyelig til å revurdere prinsippene. Og hvis jeg går litt nøyere inn på prinsippene mine, er jeg også usikker på om det har noe for seg. Kanskje prinsippene bidrar til at jeg blir stående alene i en slags boikott uten effekt?

Bør prinsippene bestå, eller kan de gå?

Jeg minsker nok ikke tilgangen til forbrukslån nevneverdig selvom jeg lar være å sette sparepengene mine i en forbrukslånbank. Mine få hundre tusen er en dråpe i havet i dette markedet. Ved utgangen til tredje kvartal 2016 var i følge Finanstilsynet norske husholdningers totale forbrukslån på om lag 86 mrd. kroner.

Jeg har nok dessverre også liten mulighet til å endre folk sin holdning til forbrukskån eller årsaken til at de tar opp slike lån. Jeg blir uvel når jeg ser reklamer for forbrukslån som sier at «nå kan du unne deg et nytt kjøkken eller en ferietur». Det er etter min mening ikke noe du burde unne deg om du ikke har råd til det ut av egen lomme. Likevel er det tydeligvis mange som synes det er greit å ta opp forbrukslån til slikt! Det ser jeg jo hver onsdag på TV3.

Noen tilbydere har også reklamert for forbrukslån til egenkapital ved boligkjøp og en del har benyttet seg av det. Jeg kan forstå at en føler press på å komme inn i boligmarkedet fortest mulig med prisveksten som har vært de siste åra. Likevel burde de fleste forstå at det ikke er så lurt å finansiere egenkapitalen med forbrukslån. Men jeg klarer neppe å endre slike holdninger ved å ikke ha sparepengene mine i en forbruksbank.

Jeg anerkjenner at det sikkert kan være noen unntakstilfeller hvor noen føler at forbrukslån er eneste utvei. Hvis så er tilfelle, skal uansett ikke lånet gis til de som ikke har forutsetning for å betjene det. Ansvaret for forsvarlige forbrukslån ligger derfor til syvende og sist hos långiver! 

Jeg begynner å helle mot at prinsippene mine kan vike, men jeg har ikke bestemt meg. Som en start har jeg varslet OBOS Banken om at jeg ønsker å ta ut sparepengene fra plasseringskontoen (den har 31 dagers varsling for uttak). Mens jeg venter på å få tilgang til pengene, skal jeg finne ut hva jeg vil gjøre med dem.

* Jeg har ca 500 000 kroner på kontoen. En rente på 2,05 % gir meg da ca 10 000 kroner i renteinntekter på ett år. Hvis renta er 1,6 %, får jeg bare 8000 kroner.

Å lære seg kunsten å balansere

FN kåret nettopp Norge til verdens lykkeligste land og de fleste nordmenn har gode forutsetninger for å skape seg bra liv de er tilfredse med. Vi har gratis skolegang og et flott offentlig helsevesen. Nordmenn har også hatt en god reallønnsutvikling siden 1980 (selvom den har flatet ut de siste par årene), og skulle en være uheldig å falle utenfor arbeidslivet, har vi rause sosiale støtteordninger. Likevel er mange av oss lite tilfredse. Vi befinner oss stadig i den såkalte «tidsklemma», sykefraværet vårt er i verdenstoppen og flere og flere norske ungdommer, som i teorien skulle hatt alle forutsetninger for å klare seg bra, får psykiske helseplager. Avisene skriver titt og ofte om at nordmenn aldri hatt hatt så mye gjeld. Bankene har fram til nylig mer eller mindre ukritisk gitt folk så høye boliglån at myndighetene tilslutt måtte sette en øvre grense for hva bankene får låne ut på fem ganger inntekt. Selvom endel sikkert vet at de har fått mer i lån enn de burde, er mentaliteten blant mange boligkjøpere at «du må jo makse ut finansieringsbeviset!» Samtidig øker også nordmenns usikrede gjeld, som kredittkort og forbrukslån. En årsak til økning i belåningsgrad kan være at mye vil ha mer og mange vil ha alt. Men som bloggeren Paula Pant sier: «You can afford anything… but not everything.» 

Denne bloggen handler om de dilemmaene en står ovenfor og avveiningene en må gjøre for å skape seg et balansert liv. Med et balansert liv mener jeg et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte, slik at du blir tilfreds med tilværelsen. En OK økonomi er et aspekt ved dette. Å ivareta helsa et annet. Tid til familie, venner og fritid likeså. Søken etter et balansert liv kan høres egosentrisk ut. Det kan oppfattes som at en bare fokuserer innover og på seg selv. Men slik jeg definerer er balansert liv, handler det vel så mye om å leve et bærekraftig liv. Et av kravene vi alle bør ta inn over oss er å ta vår del av ansvaret for å styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå.

I følge min definisjon, har jeg ikke et fullt ut balansert liv nå. Jeg jobber for mye uten at jeg egentlig får så mye igjen for det, jeg har fram til nylig hatt et for lite bevisst pengeforbruk og spart lite, jeg tar ikke nok vare på helsa mi og jeg kunne levd mer bærekraftig (som de fleste andre). Derfor vil jeg ikke komme med noen oppskrift på hvordan oppnå et balansert liv i denne bloggen, men heller dele mine tanker på veien til å skape meg et mer balansert liv.

Dette er ingen hardnakket FI-blogg om veien til økonomisk frihet som Pengesnakk, Finansnerden eller Pengeblogg, selvom jeg blir inspirert av deres målrettede arbeid for å nå økonomisk uavhengighet og kommer til å dele mine rundt personlig økonomi. Det er ingen karriereblogg, selvom jeg vil skrive om min streven etter å finne den riktige balansen mellom jobb og fritid. Det er ingen mammablogg, selvom jeg ikke kan reflektere rundt karriere uten å nevne de der hjemme (en mann og en liten en). Det er heller ingen helseblogg, selvom jeg vil komme innom viktigheten av å ivareta helsa for å få et balansert liv.

Håper du får noe ut av å lese det som kommer her på bloggen!