Kategoriarkiv: Økonomisk uavhengighet

Innlegg om økonomisk uavhengighet og økonomisk frihet.

Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner

3 svar

Her er en norsk og tilpasset versjon av et gjesteinnlegg jeg ble invitert til å skrive for bloggen Route 2 FI.

Jeg søker frihet. Fordi frihet vil gi meg adgang til å forme livet mitt som jeg vil. Å få det jeg refererer til som et balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte.

For å nå dette målet må jeg være så økonomisk uavhengig som mulig. Jeg må bygge mitt eget private fond. Pengene jeg sparer vil ikke nødvendigvis bli brukt. Mesteparten av tida vil de bare være der, spart og investert. Som en forsikring mot uønskede situasjoner. Situasjoner jeg muligens vil kjøpe meg ut av.

Et eksempel på en uønsket situasjon er å være bundet til en jobb jeg ikke trives med. Det verste for meg ville være å føle meg tvunget til å jobbe med noe jeg misliker hver dag, bare fordi jeg er avhengig av neste lønn.

I flere år tok jobben mesteparten av tida mi. Jeg jobbet time etter time overtid, og brukte mye fritid til å holde meg faglig oppdatert. Selv om jeg liker arbeidet mitt, er ikke dette en situasjon jeg vil tilbake til. Jeg ville mislikt sterkt å ende opp som en karrierekvinne jeg hørte på en podcast nylig, som sa at hun var stolt hvis hun baker en Toro-kake. Det er ingenting galt med Toro-kaker. Stort sett blir resultatet godt! Men å såvidt ha tid til å bake med en ferdigmiks er ikke noe jeg ønsker meg. For meg er det mye mer glede i å lage en kake fra bunnen av i bedagelig tempo.

Å være økonomisk uavhengig gjør det også mulig for meg å oppnå ønskede situasjoner. Et eksempel på en situasjon jeg har «kjøpt» allerede er å ta lengre mammapermisjon med kun 80 % av lønn utbetalt, slik at jeg kunne bruke mer tid sammen med våre små. Jeg har også kunnet ta en jobb med lav lønning i noen år, bare fordi det var interessant. Jeg ville gjort begge disse tingene igjen.

I framtida vurderer jeg å jobbe deltid en periode, for å kunne bruke mer tid sammen med familien og på mine egne interesser. En ønskelig situasjon kan også være å ta fri et år for å følge en personlig drøm, som å skrive en bok, reise eller gjøre frivillig arbeid for en god sak. Eller å pensjonere seg tidlig, men det ikke er mitt mål for øyeblikket.

Økonomisk uavhengighet gjør meg i stand til å ta små og store «timeouts» i livet mitt. Timeouts er et hett tema for tida. Den svenske forfatteren og presten Thomas Sjödin framhever de positive effektene av hvile i boka Mens du hviler1. Han diskuterer hvordan vi må alternere mellom å være av og på i våre liv. Forslaget hans er at vi setter av tid til lengre sabbatsperioder, så vel som kortere sabbater. Selv om vi ikke er jødiske.

Under den jødiske sabbaten, som varer fra solnedgang fredag ​​til lørdag kveld, skal du hedre dagen gjennom avslappende aktiviteter. Slik som å tilbringe tid med dine kjære og nyte hyggelige måltider. Du bør avstå fra ting som å jobbe, gjøre husarbeid, skrive og, i vårt moderne liv, bruke elektronikk. Selv om jeg ikke er religiøs, liker jeg tanken på sabbaten.

Den norske forfatteren, advokaten, forlegger og eventyreren Erling Kagge understreker også betydningen av å ta pauser fra den støyende hverdagen og invitere stillhet inn i livene våre. Den kontinuerlige kakofonien vi opplever forstyrrer vår tenkning. Men som Kagge påpeker i boka Stillhet i støyens tid,2 er det ikke lett å finne ro i vår moderne verden. Vi må søke den bevisst. For eksempel ved å meditere eller gå på tur i skogen.

Forfatteren og forskeren Cal Newport har et lignende budskap. I boka Deep Work3 diskuterer han de negative konsekvensene av den kontinuerlige strømmen av stimuli mange av oss opplever i jobbsammenheng. Som e-poster og konstante Slack-meldinger. Disse forstyrrelsene gjør at vi mister vår evne til å konsentrere oss og forhindrer oss i å tenke dype tanker.

I sin nyeste bok Digital Minimalism4 beskriver Newport de skremmende konsekvensene av å alltid være koblet på også på privaten. Sosiale medier gjør oss mer ensomme og ulykkeligere, og har forårsaket en økning i antallet personer med angst. Newport foreslår å koble seg fra og tillate å kjede seg.

Et lignende råd ble også gitt i en nylig New York Times-artikkel, som framsnakker det å ikke gjøre noe. Eller «å ta seg bevisst tid og energi til å gjøre aktiviteter som å stirre ut av et vindu eller sitte ubevegelig» — å gjøre niksen. Slik kjedsomhet og dagdrømmeri gjør oss mer kreative og bedrer vår problemløsingsevne.

Newport fremhever også at for å trives som mennesker må vi veksle mellom alenetid («solitude») og å tilbringe tid med andre. Alenetid gir mulighet til å reflektere og tenke dype tanker, mens tid med andre kan gi deg gode samtaler og få deg til å føle deg som en del av en sosial gruppe. Begge deler krever at du har ledig tid.

Å følge oppfordringene til Sjödin, Kagge og Newport blir lettere hvis du ikke er bundet til lønnet arbeid, men i stedet er økonomisk uavhengig til en viss grad.

Økonomisk uavhengighet er ikke en eksakt sum penger spart eller et bestemt tidspunkt i tid. Snarere er det et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig.

Hvis du har nok penger til aldri å måtte jobbe for penger igjen, er du 100 % økonomisk uavhengig. Dette vil gjøre det mulig for deg å betale deg ut av de fleste uønskede situasjonene du møter og realisere mange av dine ønskelige situasjoner. Men også en liten buffer gjør deg litt økonomisk uavhengig, og dermed bedre forberedt på uventede uønskede situasjoner.

Jeg kan nå ta 3-4 år fri og leve av mine oppsparte midler, hvis jeg vil. Det er ikke planen min, men å ha muligheten er deilig.

De siste to årene sparte jeg rundt 50 % av inntektene mine. Å fortsette med en så høy sparerate er ikke realistisk, siden vi nå har to barn og snart vil ønske å kjøpe et større sted å bo. Imidlertid vil jeg fortsatt ønske å spare et betydelig beløp hver måned. (Med mindre jeg bestemmer meg for å bruke den oppnådde økonomiske uavhengigheten til å realisere min drøm om å jobbe mindre eller ta en dårligere betalt og mer givende jobb.)

Det er imidlertid hindringer mot å opprettholde den høye spareraten. Livsstilsinflasjon er åpenbart den største trusselen. Vi bor i dag i en liten leilighet nær jobbene våre. Med begrenset plass har vi ikke mulighet til å ha så mange ting. Vil vi kunne opprettholde en minimalistisk livsstil hvis vi flytter til en større bolig?

For å kunne kjøpe et større sted uten å få et stort boliglån, må vi sannsynligvis bevege oss lenger unna arbeidsplassen. Vil vi fortsatt klare å leve uten bil?

Etter hvert som barna blir større, forventer jeg å føle mer press for å kjøpe ting og ta dem med på dyre aktiviteter. Vil vi være i stand til å motstå når de forteller oss at alle vennene har eller gjør noe?

Vi får vente og se. Men jeg håper jeg vil være i stand til å motstå, slik at jeg kan fortsette min søken etter muligheten til å kjøpe meg inn i og ut av situasjoner.

Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet

Les også: Søken etter den paradoksale stillheten

Foto av Free-Photos fra Pixabay

Fotnoter

1 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.

2 Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.

3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.

4 Newport, Cal. (2019). Digital Minimalism: Choosing a Focused Life in a Noisy World. Penguin.

De beste gledene er gratis

2 svar

Lite gir meg så mye glede som å være sammen med den lille. Han er alltid inkluderende og aldri avvisende. Stort sett er han positiv til det meste, og han ler mye. Kreativ er han også! Han finner alltid på noe med det han har for hånden.

Innimellom tenker jeg at jeg ikke unner han nok. Han har ikke like mange leker som andre barn vi kjenner. Han har ikke et fancy og flott lekerom. Vi har ikke et stort hus og hage. Vi har valgt å bruke pengene på annet. Spare til framtida og det jeg ikke vet hva er ennå. Men den lille fyren er likevel stolt av rommet sitt, lekene han har og stedet vi bor. Han vet å verdsette det som er viktig: Samvær, lek, spontanitet og skaperglede!

Det beste han vet er når vi voksne er med å finne på noe. Tegne, bygge lego, leke «far og barn» eller gjemsel. Ting som koster lite, men gir mye glede. 

Dagene på jobb blir ofte lengre enn jeg skulle ønske. Og når jeg kommer hjem er hodet gjerne fortsatt på jobb. Å få mer tid til å være sammen med den lille er en av de største motivasjonsfaktorene for å bli mer økonomisk uavhengig. Med økonomisk frihet kan jeg ta en jobb med mindre stress eller velge å jobbe mindre, og dermed kjøpe meg muligheten til å bruke mer tid sammen med han jeg liker best! Å bruke tid med barn er viktigere enn å bruke penger på barn.

Foto fra Pixabay lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

2 svar

Som jeg skrev om forrige uke, gir økonomisk uavhengighet frihet. Men veien fram til denne friheten kan føles ganske rigid. Historiene om de som har oppnådd full økonomisk uavhengighet i ung alder handler gjerne om år med veldig mye jobbing, tøff sparing og ekstremt lite forbruk. Et betimelig spørsmål å stille de som vil gå denne veien er om framtidas mål ikke går på bekostning av det å ha et bra liv her og nå?

Ta for eksempel Jacob Fisker, mannen bak Early retirement extreme. Han ble økonomisk uavhengig på en begrenset forskerlønn i en alder av 30 år og valgte å pensjonere seg som 33-åring. Det er både imponerende og inspirerende! Men midlene han måtte ty til for å klare dette vil nok ikke alle takle. Å selge bilen og kutte ut gourmetmat til hverdags kan (og bør) de fleste nok vurdere. Men kunne du tenke deg å gå en time hver vei til jobb for å spare busspenger? Eller spise linsesuppe seks dager i uka for å spare matpenger? Hva med å bo i en husvogn? Jeg liker både spasering, linser og campingliv, men dette blir for meg for store offer. Jeg har andre ting jeg vil bruke to timer på hver dag enn å gå, jeg trives best med litt variasjon i matveien og jeg trenger litt mer rom rundt meg der jeg bor.

En hjelp til å gjøre avveininger mellom ønsket om økonomisk uavhengighet en gang i framtida og det å ha det fint her og nå, kan være å stille seg følgende to spørsmål:

  1. Hva ville du gjort hvis du måtte jobbe hver dag resten av livet? Hva hadde du valgt å jobbe med, som ville gitt deg glede og mening i livet?
  2. Hva ville du gjort hvis penger ikke var et hinder? Hvordan ville du brukt dagene for å fortsatt føle mening i livet?

Disse spørsmålene kan hjelpe deg å finne svar på hva som virkelig teller i livet ditt. Svaret på det første spørsmålet for min del er å ha det samme yrket som jeg har nå. Men når jeg tenker etter, ville jeg sørget for et lavere tempo enn jeg har i min arbeidshverdag i dag. Jeg ville hatt tid til å utøve yrket mitt med den kvalitet jeg ønsker. Tid til lunsj med kolleger hver dag og oftere tid til lengre kaffepauser, hvis en kollega hadde noe de trengte å snakke om. Alt i alt en arbeidssituasjon som gjorde at jeg kunne føle at jeg gjorde en god jobb og var en god kollega hver dag, og som ikke hadde ført til at jeg var tappet for energi hver ettermiddag.

Hvis penger ikke var noe hinder, ville jeg som tidligere diskutert kjøpt meg mer frihet og mer fritid. Men jeg ville nok fortsatt valgt å utøve faget mitt. Ikke nødvendigvis åtte timer hver dag, og ikke nødvendigvis for næringslivet. Kanskje heller i et eget prosjekt eller for en ideell bedrift. Men faget mitt er jeg glad i og er noe jeg ville ønsket at skulle være en del av mitt liv, enten jeg måtte jobbe resten av livet, eller ikke måtte jobbe i det hele tatt.

Ved å reflektere rundt disse spørsmålene kan det hende du finner en ny vei for å få det livet du ønsker. Kanskje finner du til og med ut at du har eller kan få den situasjonen du ønsker allerede, som i historien om fiskeren og forretningsmannen?1 

Målet mitt er å ha det bra her og nå, samtidig som jeg tar beslutninger mitt framtidige jeg vil sette pris på. Derfor jobber jeg fortsatt fulltid, selvom jeg kanskje kunne trappet ned, og sparer mest mulig. Men jeg fokuserer også på å gi plass til annet i livet enn jobb. Og jeg sparer meg ikke til fant!

 

1Forretningsmannen og fiskeren

Det finnes mange varianter av historien om forretningsmannen og fiskeren, men alle har den samme grunnfortellingen: En forretningsmann er på ferie i en fiskelandsby. Det kan være i Spania, Mexico eller Brasil. Der ser han en fisker gå i land med en stor tunfisk. Forretningsmannen blir imponert. «Hvor lang tid tok det deg å fange den?» spør han fiskeren. «Åh, en liten stund,» svarer fiskeren. «Hvorfor drar du ikke ut og fisker mer?» spør forretningsmannen videre. «Fordi jeg har fått nok fisk til å fø meg og familien min i dag. Nå kan jeg bruke resten av dagen til akkurat det jeg vil. Og hva skal jeg med mer fisk?» spør fiskeren tilbake. «Du kan selge den og tjene penger,» svarer forretningsmannen. «Med de pengene kan du kjøpe deg flere båter og ansette folk som kan dra ut å fiske for deg og dermed tjener enda flere penger. Med de pengene kan du bygge en hel fiskeflåte som du kan selge og bli veldig rik.» «Og hva skal jeg gjøre etter det?» undrer fiskeren. «Da kan du ta det med ro, nyte livet og bruke dagene til akkurat det du vil,» svarer forretningsmannen. Fiskeren ser overrasket på forretningsmannen. «Er ikke det det jeg allerede gjør nå?»

Frihet og økonomisk uavhengighet

2 svar

Jeg ønsker meg mer frihet. Fordi frihet er nødvendig for kunne få et balansert liv. Jeg vil ha frihet til å prioritere mer tid med familien. Frihet til langdrøye sommerferier og langhelger på hytta. Frihet til å ivareta helsa mi. Frihet til å drive med hobbyer som jeg liker, lese alle bøkene jeg har lyst til og besøke venner så ofte som jeg kunne tenke meg. Ønsket mitt er ikke å bare fokusere på meg og mitt. Jeg ønsker også å bruke evnene mine til noe som er positivt for verden. I min ideelle situasjon har jeg full frihet til å bestemme hva jeg bruker kompetansen min til, når jeg bruker den og hvordan jeg bruker den.

Mesteparten av friheten jeg ønsker meg handler om å få mer tid som jeg styrer selv. Å eie min egen tid! Tid kan frikjøpes med penger. Derfor tiltales jeg av økonomisk uavhengighet. Det vil si å ha så mye penger at jeg ikke trenger å jobbe mer, hvis jeg ikke vil.

Hva skal til for å bli økonomisk uavhengig?

Å bli økonomisk uavhengig som en normal person fra vanlige kår med en gjennomsnittlig jobb er ingen enkel oppgave. Det innebærer mange år med fokus på å få mest mulig ut av lønnsinntektene som kommer inn hver måned. Fokus på å maksimere gapet mellom inntekter og utgifter, så mest mulig kan gå til sparing og investering. For å bli fullstendig økonomisk uavhengig må du generere passive inntekter eller få nok oppsparte midler til å kunne leve uten å gjøre lønnsarbeid. En tommelfingerregel hvis du skal bruke aksjemarkedet for å nå dette målet, er at du må spare opp 300 ganger månedlig forbruk. For min del tilsvarer det ca 8 millioner kroner (6 hvis boliglånet er nedbetalt). 

Økonomisk uavhengighet ≠ tidlig pensjonering

Når en leser om økonomisk uavhengighet kan en få inntrykk av at å ha som mål å bli økonomisk uavhengig er det samme som å ha mål om å pensjonere seg tidlig. Det finnes etter hvert mange eksempler på folk som har blitt økonomisk uavhengige og pensjonert seg når de er 50, 40 eller til og med 30 år. Men økonomisk uavhengig er ikke det samme som tidlig pensjonering. Økonomisk uavhengighet gir deg muligheter, og tidlig pensjonering er en av disse mulighetene du kan velge å benytte deg av.

Jeg vet ikke om jeg ville sluttet å jobbe nå hvis jeg kunne. Det kan være utfordrende å plutselig ikke skulle jobbe mer i ung alder. Bloggeren Mad fientist, som ble økonomisk uavhengig og valgte å slutte å jobbe i en alder av 34, beskriver utfordringene godt i blogginnlegget Valuable Lessons from My First Year of Freedom. I starten følte han et tomrom og fikk en slags angstfølelse av å ikke skulle gå på jobb. Etter hvert fant han en form på livet som han trives med. I kommentarfeltet deler andre som har blitt økonomisk uavhengige og valgt å slutte å jobbe sine erfaringer. Noen har funnet roen, mens andre synes det er vanskelig å finne mening med livet når de ikke lenger har jobben som et fast holdepunkt.

Siden jeg var liten har jeg tenkt at jeg må velge et yrke som jeg kan trives med gjennom hele karrieren. «Jeg vil ikke ende opp med å bruke de siste ti årene i arbeidslivet til å telle ned til jeg skal pensjoneres,» har jeg tenkt. Yrket jeg har valgt føles meningsfylt og jeg trives stort sett godt med det jeg gjør. Samtidig ønsker jeg økt frihet i jobbsammenheng og mer kontroll over egen tid. Jeg kunne tenke meg å være i en økonomisk situasjon som gjør at jeg kan trappe ned jobbingen eller velge en dårligere betalt jobb med mer frihet og lavere tempo, som gir meg mer tid og krefter til familie og egne interesser.

Økonomisk uavhengighet et kontinuum

Å spare opp 8 millioner vil ta tid! Den gode nyheten er at du trenger ikke spare opp så mye, for å bli mer økonomisk uavhengig enn du er i dag. Økonomisk uavhengighet er nemlig ikke et enten/eller-spørsmål. Det er et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig. Hvis du har lån til langt over pipa, vil slite hvis renta går opp ett prosentpoeng og har basert økonomien din på store lønnsøkninger og høy inflasjon, er du lite økonomisk uavhengig. Hvis du helt fint hadde taklet å miste jobben eller ta noen måneder ulønnet permisjon, har slack i økonomien til en jordomseiling et år og gjerne kan bytte jobb til en som er dårligere betalt uten å miste nattesøvnen, er du mer økonomisk uavhengig.

Å tenke på økonomisk uavhengighet som et kontinuum gjør det litt mer realistisk og håndgripelig. Du trenger ikke ha spart opp hele 300 ganger månedsforbruket ditt for å bli litt mer økonomisk uavhenging enn du er i dag og eie litt mer av tida di enn du gjør nå. Bare det å starte med å spare opp en buffer gir deg litt mer frihet enn hvis du ikke har sparepenger i det hele tatt.

Jeg har kommet dit hen at jeg fint kunne tatt et år eller to ulønnet permisjon fra jobb hvis jeg ville. Det er en fin tanke! Men enda finere er det at når jeg først har kommet så langt i sparingen, går det raskere og raskere å bli enda mer økonomisk uavhengig. Samtidig vet jeg ikke helt hvor langt jeg vil ta sparingen eller om jeg i det hele tatt vil ende opp med å bruke sparepengene til å bli kjøpe meg mer frihet, eller til noe annet. Men uansett så er tanken om økonomisk uavhengighet veldig motiverende. Derfor gir jeg meg ikke med sparingen ennå!

Les også: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Hver måned legger jeg ut en status på sparingen min.