Kategoriarkiv: Selvutvikling

Innlegg om hvordan utvikle seg som menneske, spesielt med tanke på å skape seg et mer balansert liv.

Hvordan finne verdiene dine?

2 svar

Jeg har skrevet om hva verdier er og hvorfor det er viktig å bry seg om verdiene sine. Men kan du si hva dine ti viktigste verdier er på strak arm? Det som får deg til å føle deg konge, hvis du følger, og som du gir deg en klump i magen, hvis du går på tvers av? De fleste av oss kan ikke det. Å være klar over og akseptere hva en faktisk verdsetter, er nemlig ikke så enkelt. Det krever innsats.

Men hvis du er villig til å gjøre det som trengs for å finne verdiene dine, får du mye igjen for det. Det gir deg en hjelp til å styre livet i en retning som gir økt mening og tilfredshet.

I dette tredje innlegget i en serie om verdier skal jeg diskutere hvordan du kan gå fram for å finne dine verdier.

Gode verdier

En verdi i seg selv er ikke god eller dårlig. For hva du mener er godt, kommer jo an på dine verdier. Men en definisjon av en personlig verdi kan være mer eller mindre god, med tanke på om den er mer eller mindre representativ og anvendelig for deg. Før vi diskuterer hvordan du kan finne dine verdier, skal jeg derfor gå litt inn på hva som er en godt definert verdi.

Jeg forstår personlige verdier som en intern referanse for hva som er viktig og riktig for oss. De fleste av oss har ikke et bevisst forhold til våre personlige verdier. Men verdier i jobbsammenheng har mange av oss vært borte i. Bedriftsverdier skal fungere som en felles ledetråd for medarbeiderne i en bedrift, mens våre personlige verdier er vår individuelle ledetråd i livet. Vår erfaring med bedriftsverdier kan derfor brukes for å få innsikt i hvordan best formulere verdier på det private plan.

Bård Tufte Johansen ble for en stund siden spurt på Nytt på nytt om hva NRKs kjerneverdier er. Svaret hans var at «kjerneverdiene er noe du ikke husker». Det stemmer sikkert at mange medarbeidere ikke husker verdiene til bedriften de jobber for. Men verdier du ikke husker, er vanskelig å bruke aktivt. Et første krav til anvendelige verdier, må derfor være at de er mulig å huske.

Om du faktisk skulle huske verdiene til bedriften du jobber i, er det ikke sikkert at de gir deg mening. Det kan være fordi de blir for vage, for lite knyttet til det du faktisk gjør i jobben din eller for generiske.

Verdiene til Posten Norge er for eksempel «tar ansvar», «spiller på lag» og «vil mer». Hva betyr disse verdiene for en bedrift som driver med post- og pakketjenester? Hva har det å si for hvordan hun som jobber på terminalen sorterer post? Eller hvordan postbudet leverer ut post?

Jeg kjenner ikke til hvordan Posten bruker verdiene internt. Men etter å ha jobbet forskjellige steder med ulike verdier, er min erfaring at verdier fungerer best hvis de er mer eksplisitte, mer konkrete og tydeligere enn disse tilsynelatende er.

En annen utfordring med bedriftsverdier er at de kan bli lite troverdige. Et større norsk konsern har for eksempel verdiene «omtanke», «mot» og «samarbeid». Omtanke utdyper de som følger: «Vi opptrer med respekt for mennesker og miljø og setter alltid sikkerhet i sentrum.»

Det samme konsernet har blitt kritisert for å ta snarveier som har ført til alvorlig forurensing i fattige lokalsamfunn på andre siden av jorda. Det gir verdiene lite kredibilitet. Er det kanskje heller den uutalte verdien å tjene mest mulig penger for aksjonærene, som er førende for bedriftens handlinger? For at verdier skal være anvendelige, må de være troverdige ved å være ærlige og representative for bedriftens faktiske handlinger.

Basert på dette, kan vi konkludere at godt definerte verdier bør tilfredsstille følgende kriterier:

Verdiene er ærlige og representative
Verdiene er eksplisitte og konkrete
Formuleringen av verdiene er tydelig og forståelig
Det er lett å huske verdiene

En 2-stegs prosess for å komme opp med dine verdier

Det finnes ulike «oppskrifter» på hvordan du kan gå fram for å finne dine verdier. Noen sier at du bare skal lage en liste over hva som er viktigst for deg, fra toppen av hodet. Andre foreslår å ta utgangspunkt i en eksiterende oversikt over verdier, vurdere verdiene og velge ut de som er viktigst for deg.

Hvis du bruker slike metoder, er det etter min mening en fare for at du ender opp med verdier som ikke tilfredsstiller kravene over. Det er lett å bare velge de som høres fine ut, uten at de nødvendigvis er knyttet til det som egentlig er viktig og riktig for deg, og som påvirker dine handlinger og følelser.

Og selvom du skulle finne noen verdier som virkelig er riktig for deg, tror jeg det kan være vanskelig å finne dine ubevisste verdier ved slike metoder. Verdier som styrer dine handlinger og ditt følelsesliv uten at du er oppmerksom på dem. Det kan derfor være lurt å bruke en metode som inviterer til mer refleksjon.

Er dine personlige verdier noe du oppdager, avslører, blir kjent med, fastsetter eller skaper? Jeg har sett alle disse begrepene bli brukt. Etter min mening handler det å definere personlige verdier om alt dette.

Noen verdier har vært førende for dine handlinger og følelsesliv så langt i livet. Disse må du oppdage, avsløre og bli kjent med.

Andre verdier ønsker du at skal forme framtida di. Disse må du fastsette eller skape. For å fange begge disse aspektene ved å definere dine verdier, foreslår jeg en 2-stegs prosess for å komme opp med dine verdier.

Steg 1. Tenk på en gang…

Det første steget går ut på å ta utgangspunkt i situasjoner og handlinger tilbake i tid som har skapt en følelsesmessig respons du kan huske, og videre analysere hvilke verdier som lå til grunn for disse følelsene.¹

Først kan du tenke på gode minner. Deretter tenker du tilbake på hendelser som ga deg en dårlig magefølelse. Velg deg minst 3-5 representative situasjoner av hver type, og besvar spørsmålene nedenfor for deg selv.

Tenk på en gang du opplevde noe som føltes bra…

Hva skjedde, kort fortalt?
Hva gjorde du eller andre som var bra?
Hva følte du?
Hvorfor ga hendelsen deg en god følelse?
Hvilke verdier lå til grunn for de gode følelsene?

Tenk på en gang du opplevde noe som føltes dårlig…

Hva skjedde, kort fortalt?
Hva gjorde du eller andre som var dårlig?
Hva følte du?
Hvorfor ga hendelsen deg en dårlig følelse?
Hvilke verdier som ikke ble innfridd lå til grunn for de vonde følelsene?

For å finne hvilke verdier som ligger til grunn for følelsene, kan lister over typiske verdier være en hjelp. Men først etter at du har reflektert over spørsmål 1 til 4! Jeg har laget en liste med ekspempler på 100 personlige verdier du kan bruke.²

Det finnes også andre metoder for å finne dine verdier basert på hendelser i livet ditt. Verdier kan ses på som «hvorfor» bak det vi gjør.³ En tilnærming kan dermed være å stille deg spørsmålet «hvorfor» til noe du har gjort. Inspirert av lean-teknikken 5 whys,⁴ kan du gjerne stille spørsmålet flere ganger for å finne «rotårsaken» til handlingen. På den måten kan du skrelle av lag for lag og komme til kjernen av det som er viktig for deg — dine kjerneverdier.

Steg 2. Tenk på en person…

Det første steget går ut på å finne verdier som allerede har styrt dine handlinger og følelser. Som et supplement til dette, kan det være nyttig å identifisere verdier du ønsker at skal få en viktigere rolle i livet ditt. En måte å identifisere disse på, kan være å se til andre mennesker.⁵

Det andre steget går derfor ut på å tenke på personer som du ser opp til, som har betydd mye for deg eller du på andre måter verdsetter. Det trenger ikke være noen du kjenner, men kan også være en kjent personlighet eller til og med en fiktiv rollefigur. Om personen lever i dag eller har gått bort, spiller heller ingen rolle.

Når du har denne personen i tankene, still deg følgende spørsmål:

Hva er det med denne personen som du liker så godt? Er det noe personen gjør, eller måten personen gjør det på? Noe personen har oppnådd?
Hvilke egenskaper har personen, som du verdsetter?
Hvilke av disse egenskapene skulle du gjerne hatt selv og blitt husket for?

Gjør dette for 3-5 personer. Reflekter rundt svarene dine på spørsmålene, og kom opp med hvilke verdier som ligger til grunn for det du svarte. Verdier kan ofte formuleres som egenskaper, så det bør være enkelt. Også her kan det være nyttig å bruke en liste over typiske verdier som en hjelp.

Basert på Tenk på en gang og Tenk på en person har du kommet opp med en rekke verdier. Hvis lista over verdiene dine har blitt lang, kan du vurdere å redusere antallet. Det kan nemlig bli vanskelig å bruke verdiene aktivt, hvis du har veldig mange av dem.

Noen hevder at vi alle har 5-7 kjerneverdier som identifiserer hvem vi er i bunn og grunn.⁶ Det kan kanskje være en pekepinn på hva som er et passelig antall? Hvis du har flere enn dette, kan du sortere verdiene, kombinere de som er relaterte og gi dem en ny benevnelse som er dekkende for de du slo sammen.

Sist jeg gjorde denne øvelsen kom jeg først opp med en long-list med femti verdier. Disse jobbet jeg videre med, og valgte til slutt ni verdier som jeg tok med meg. Jeg valgte disse basert på hvilke som hadde vært gjengangere i flere av hendelsene jeg hadde analysert, og som også var framtredende i personene jeg verdsetter. Jeg vektla de som representerer den jeg ønsker å være framover, ikke bare hvem jeg er i dag.

Hvis du vil stoppe her, er det greit. Prosessen med å reflektere rundt hva du verdsetter er nyttig i seg selv. Du har blitt mer bevisst hva som er viktig og riktig for deg. Men hvis du tar deg tid til å rafinere verdiene videre, kan du få enda mer ut av tida du har lagt ned så langt.

Formuler verdiene

Når du jobbet med å finne verdiene dine, tenkte du kanskje ikke så mye på hvordan du formulerte dem. Innholdet var trolig hovedfokus.

En verdi kan enten formuleres som et ønsket resultat, eller måten du når resultatet. Et eksempel på det første er økonomisk trygghet, annerkjennelse eller god helse. Et eksempel på det andre er måtehold, opptre ærlig eller å leve sunt.

Det er ingen «riktig» eller «feil» måte å formulere verdiene på. Det som betyr noe, er at de er meningsfulle for deg. Men uansett hvordan du formulerer verdiene, kan det være lurt å skrive en liten beskrivelse av hver verdi. Det hjelper deg å være tydelig for deg selv på hva du mener.

For å sikre at verdiene du kommer opp med blir mest mulig anvendbare, gjør gjerne en avsjekk mot kriteriene for gode verdier nevnt over når du formulerer dem.

Verdiene er definert. Hva nå?

Hvordan du bruker verdiene videre er opp til deg. For min del, har jeg gjort en vurdering av hvilke verdier jeg har «i ryggmargen» og hvilke som vil kreve mer viljestyrke å leve etter. De som krever viljestyrke er viktigere for meg å være oppmerksom på.

Noen foreslår at du lager en liste over de viktigste verdiene dine og henger opp på veggen eller legger inn som skjermsparer på pc-en, som en påminnelse. Det skal være en hjelp til å alltid leve i henhold til det som er riktig og viktig for deg.

Du kan også du jobbe videre med selvutvikling basert på verdiene du har definert. Det kan for eksempel være innsiktsfullt å bruke verdiene til å reflektere rundt spørsmål som

Lever jeg det livet jeg ønsker, som er givende for meg?
Investerer jeg nok tid og energi i det som er viktigst for meg?
Bruker jeg mye tid eller ressurser på det som egentlig ikke betyr noe for meg?
Tar jeg beslutninger i henhold til verdiene mine? Både på kort og lang sikt?

Det kan også være nyttig å reflektere over den relative prioriteten mellom verdiene. Nettstedet Finn dine verdier har en slags quiz for å definere verdiene dine, som inkluderer en god teknikk for å prioritering av verdien. (Teknikken for å finne verdiene, derimot, er av typen «velg verdier fra en liste» og ikke anbefalt av meg).

Du starter prioriteringen med 15-20 verdier som er viktige for deg, og blir bedt om velge bort de 5-10 av disse som betyr minst for deg. Verdiene du sitter igjen med rangerer du så ved å gi hver verdi en poengsum fra 1 til 10, basert på hvor viktig den er for deg. Poengene viser den relative vektingen mellom verdiene dine.

Lista over verdier kan videre brukes til aktive endringer i livet. Siste steget i quizen til Finn dine verdier er for eksempel å beskrive hva du må gjøre for å leve i tråd med verdiene du har gitt mest poeng. Resultatet blir en aksjonsliste, som du kan velge å få tilsendt på mail.

Du kan også bruke verdiene til å komme opp med konkrete tommelfingerregler som hjelper deg å ta raske beslutninger, eller lage deg to do- og to don’t-lister. Som jeg diskuterer i innlegget om hvorfor en bør bry seg om sine verdier.

Når du jobber med dine personlige verdier, er det naturlig også å reflektere over din «purpose of life» — din grunn til å leve. Enten du tror vi mennesker har kommet til verden for en forhåndsbestemt grunn, eller du (som jeg) tenker at du må finne mening i livet selv, kan verdiene være et godt utgangspunkt for å definere ditt formål med livet her på jorda.

Våre grunnverdier har vist seg å være nokså stabile over tid, men de er ikke konstante eller statiske. De blir påvirket av våre erfaringer, omgivelser og menneskene vi omgås. Mange, og meg inkludert, har for eksempel opplevd at verdiene endres når en får barn. Det er ikke lenger like avgjørende å klatre karrierestigen på jobb. Å bruke tid sammen med familien blir for mange viktigere.

Å finne dine verdier er dermed ikke noe du kan gjøre én gang, og så er du ferdig med det. Istedet bør du tenke gjennom verdiene dine med jevne mellomrom, for å være sikker på at de blir en god rettessnor for deg å styre livet etter.

Dette var det tredje innlegget om verdier i en serie på fire innlegg. Neste gang skal jeg diskutere sammenhengen mellom verdier og å leve et balansert liv.

Les også:

Illustrasjonen er laget av Balansereren med elementer fra Free Gear Wheels Vector, Free Clock Parts Vector og Bike Sprocket Vector Silhouettes av Vecteezy.

Fotnoter

¹Denne tilnærmingen er basert på hvordan vi definerte bedriftsverdier i et lite selskap jeg jobbet i for noen år siden. Da skulle vi ta utgangspunkt i opplevelser vi ansatte hadde, og komme opp med selskapets aggregerte verdier basert på det. Men den gang brukte vi kun positive opplevelser. Jeg mener det er vel så nyttig å reflektere over negative opplevelser, fordi en hendelse kan oppleves som negativ hvis den går på tvers av våre verdier. I etterkant har jeg sett at det er andre som bruker tilsvarende metoder for å identifisere personlige verdier, som for eksempel coachen Scott Jeffrey.

²Lista er laget med inspirasjon fra andre lister over verdier, bl.a fra boka Veivalg av Jan Christophersen, Your Dictionary sin Examples of Core Values, coachen Scott Jeffrey sin liste over 200 personlige verdier og How to Discover Your Core Values List (and Use Them to Make Better Decisions) av Taylor Pearson.

³Reid-Maynard, Cerena. (2018, 8. oktober). How Discovering Your Core Values Could Prevent Discontent. Psych Central.

⁴Wikipedia. Five whys.

⁵Denne måten å finne dine verdier på er en av flere nevnt av psykologen Jan Christophersen i boka Veivalg. Å se til positive forbilder er også en av metodene for selvutvikling som brukes i romanen Ditt andre liv begynner når du forstår at du bare har ett av Raphaëlle Giordano. Claude, «rutinologen» (en slags coach) til hovedpersonen Camille, ber Camille om å identifisere noen kjente personer som hun kan se til som «mentorer». «Hvilke mennesker beundrer du mest?» spør han henne. «Hva er fortrinnene deres? Hvordan har de oppnådd suksess? Studer livet deres, les biografien om dem.» Deretter blir hun bedt om å bruke forbildenes holdninger, gode vaner og filosofi som inspirasjon til å lykkes selv.

⁶Loehr, Anne. (2018, 5. juni). How to Live With Purpose, Identify Your Values and Improve Your Leadership.

Hvorfor bør du bry deg om verdiene dine?

Legg igjen en kommentar

Mange av oss tar beslutninger i livet uten å tenke på hva som egentlig betyr noe for oss. Vi følger heller «oppskriften» vi har fått på hvordan vi bør leve livene våre. Vi tar en fornuftig utdanning, får oss jobb, finner oss en make, kjøper bil og tar opp et stor lån for å kjøpe bolig. Huset pusser vi opp når det blir umoderne og innreder med de siste interiørtrendene. Etter hvert får vi kanskje barn, kjøper hytte og tilbringer feriene på Kanariøyene, i Provence eller på Maldivene. For å få dette til å gå rundt, må vi jobbe hver dag fra 8 til 16 til vi er 67 år. Kanskje i en jobb vi ikke trives med. Men hvor mange har reflektert over om denne oppskriften stemmer overens med de personlige verdiene deres? Og hva blir konsekvensen hvis den ikke gjør det?

I dette andre innlegget i serien om verdier skal jeg diskutere hvorfor det er viktig å kjenne sine verdier. Verdier definerer jeg som vår interne referanse for hva som er viktig og riktig for oss. Verdiene påvirker våre følelser rundt en beslutning eller handling, men er ikke alltid førende for handlingene våre.

Et kompass å styre etter

Livet består av en rekke veivalg. Å være bevisst dine verdier hjelper deg å ta disse valgene på en god måte. Du blir bevisst at det finnes et ratt i livet, og at du kan bruke verdiene dine som et indre kompass som hjelper deg styre livet i den retningen du ønsker.

Verdiene dine kan hjelpe deg å forstå ditt formål med å leve, og velge et levesett som bygger opp under det.¹ Lever du i henhold til dine verdier, vil du føle mer tilfredshet. Du kan dermed få en større følelse av mening i livet.

Hvis du derimot ikke er bevisst verdiene dine, kan det fare galt av sted. Du kan ende opp med å gjøre ting bare fordi «det er sånn livet skal leves», eller fordi foreldre eller andre forventer det av deg. Som bloggeren Kaifus skrev til meg på Twitter for litt siden: «De som ikke er bevisst sine verdier, kan finne på hva som helst.»

Når du gjør noe som strider mot dine verdier, vil du få en dårlig magefølelse. Du vil føle ubehag og misnøye, og kan til og med bli ulykkelig og deprimert.¹

Å være bevisst dine verdier betyr ikke at du alltid vil ta valg som føles 100 % riktige. Men det vil hjelpe deg å vite hva som er rett for deg, og det gjør at du lettere skjønner hvorfor du får en dårlig følelse når du får det.

Beslutningsstøtte

Det er estimert at vi tar omkring 35 000 beslutninger hver dag.² Dette er 2 000 beslutninger i timen eller én beslutning hvert andre sekund i våken tilstand. Dette er alt fra mikrobeslutninger, som hvor vi skal sette fra oss kaffekoppen, til hverdagsbeslutninger, som hva du skal lage til middag, og større livsbeslutninger, som valg av utdanning og livspartner.

Enkelte psykologer hevder at vi har en endelig beslutningstakingsressurs som vi bruker av hver gang vi tar et valg. Og at vi etter et antall beslutninger, mister evnen til å gjøre gode vurderinger. Vi blir råka av beslutningsutmattelse.³

En strategi for å motstå beslutningsutmattelse kan være å redusere antall beslutninger vi tar hver dag, som Mark Zuckerberg og Barack Obama gjør når de velger å bare ha én type klær i skapet. ⁴

En annen strategi kan være å gjøre det lettere å ta hver enkelt beslutning. Her kommer bevissthet rundt verdier inn. Hvis du har et avklart forhold til dine verdier, blir det lettere å ta beslutninger som er riktige for deg. Enten du tar beslutningene på strak arm. Eller du bruker et verktøy i beslutningstakingen.

Ett verktøy du kan bruke er 10-10-10-regelen. Den innebærer å stoppe opp og vurdere hva konsekvensen av en beslutning vil være om 10 minutter, 10 måneder og 10 år. For å vurdere om konsekvensen er ønskelig eller akseptabel, må du være klar over dine verdier.

Les også: 10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Verdiene dine kan også brukes til å utvikle kriterier og tommelfingerregler som du kan bruke i et beslutningsøyeblikk. En tommelfingerregel kan for eksempel være at tid med familie skal prioriteres over tid med kolleger. Dette kan hjelpe deg i å beslutte om du skal bli med på en spontan lønningspils, eller dra hjem til fredagstacoen. Slike tommelfingerregler trenger ikke være tvangstrøyer, men kan være en hjelp til å bestemme deg raskt i beslutningsøyeblikket.

Det går også an å bruke dine personlige verdier som utgangspunkt for å lage lister som gir oversikt over hva du skal gjøre, og ikke minst ikke skal gjøre. To do-lister og to don’t-lister. Dette kan du bruke for å sørge for at du bruker tida di på det du virkelig ønsker. Når du lager listene må du bestemme deg for hva som betyr noe i livet ditt (og dermed samsvarer med verdiene dine), og hva som ikke gjør det.

Les også: Å gjøre, eller ikke gjøre: det er spørsmålet

Motivasjonsfaktor

Motivasjon setter i gang og styrer atferden i mennesker.⁵ Motivasjonsfaktorer kan både være igangsettere og inspirere til videreføring av en ønsket handling. Dine peronslige verdier kan ha begge rollene.

Hvis vi definerer verdier bredt som «det som er ønskelig»,⁶ er det tydelig at verdier kan være den energigivende kraften som setter igang handlinger. Hvis vi forstår verdier som en intern referanse som påvirker våre følelser rundt en beslutning eller handling, ser vi at bevissthet rundt verdier kan hjelpe oss å opprettholde en handling som er i henhold til våre verdier. Fordi den handlingen vil gi oss en god følelse.

Å leve etter våre verdier blir sånn sett en god sirkel. Vi begynner å gjøre noe som er rett for oss, får en god følelse av det og får lyst til å gjøre mer av det som er rett for oss.

Men hvis du skal bruke verdier for å motivere deg til handling, er det viktig å finne dine virkelige verdier. Dette er tydelig når en ser på de som har jobbet mot og oppnådd økonomisk uavhengighet. Mitt inntrykk er at de fleste som ønsker økonomisk uavhengighet, gjør dette fordi de ønsker å leve etter andre verdier enn de får mulighet til ved et konvensjonelt liv. De ønsker kanskje å ha tid til å reise og oppleve mer, tilbringe mer tid med familie og venner, leve mer bærekraftig eller jobbe med noe mer meningsfylt, som er mindre stressende eller har lavere lønn. For å kunne gjøre dette, trenger de frihet og mulighet til å styre mer av tida si selv.

Men det er også eksempler på de som tilsynelatende har det å slippe og jobbe som hovedmotivasjon for økonomisk uavhengighet, uten å være bevisst hvorfor de vil råde over egen tid. Konsekvensen for noen har vært at de blir ulykkelige når de «pensjonerer seg tidlig».

Enkelte velger å gå tilbake til jobb, fordi de føler seg isolert når de ikke er del av et arbeidsfellesskap.⁷ En annen løsning er å finne meningsfylte aktiviteter utenfor arbeidslivet. En økonomisk uavhengig mann som sa opp jobben sin som 33-åring forteller til Business Insider at det var et sjokk å plutselig ikke skulle gjøre noe.⁸ Han har valgt å lage detaljerte ukesplaner for å være sikker på å fylle dagene med meningsfylte aktiviteter.

Jeg har tidligere skrevet på denne bloggen at jeg ønsker frihet til å bruke tida som jeg ønsker selv, og at jeg derfor tiltales av økonomisk uavhengighet. Men jeg har også diskutert at økonomisk uavhengighet ikke nødvendigvis er det eneste middelet for å oppnå det livet en ønsker. Først når du vet hva verdiene dine er, kan du avgjøre hva som skal til for å leve i henhold til dem.

Et første steg i å oppnå et godt liv, er å være bevisst dine verdier. Innsikten i hva som er viktigst for deg kan du bruke som motivasjon til å søke et liv i harmoni med verdiene, som igjen vil gjøre deg mer tilfreds med tilværelsen.

Trygghet i møte med andre

For meg er det tydelig at å være bevisst og leve etter dine verdier er positivt for selvfølelsen. Selvfølelse handler om din følelsesmessige respons i samspill med andre⁹ og henviser til en «avbalansert kontakt med egne sterke og svake sider på en slik måte at personen føler seg trygg i samspill med andre mennesker.»¹⁰ God selvfølelse er å føle seg like verdifull som andre, slik at vi stoler på oss selv, men også tåler å gjøre og ta feil.

Å kjenne dine verdier, gir deg en trygghet på hvordan du lever livet ditt og valgene du tar. Denne tryggheten vil gjøre at du føler deg mer sikker på hvem du er i møte med andre. Det gir deg også selvsikkerhet til å si ja til det du vil, og nei til det du ikke vil.

Les også: Når ja betyr nei

Dette er godt både for deg selv og for de du møter. Dine medmennesker vil føle seg tryggere på hvem du er og hva de kan forvente seg av deg. Du fremstår som «hel ved», en person som oppleves som troverdige, ekte, pålitelige og redelige.

Er du trygg på deg selv, er det også enklere å være raus med andre. Det blir lettere å akseptere mennesker som er ulike oss selv. Det å være bevisst egne verdier kan også gjøre at du lettere ser andres verdier, og dermed får en bedre forståelse for hvorfor de gjør som de gjør.

For din egen del, vil det å være tryggere på deg selv kunne gi en ro. Du slipper å føle at du må ta på deg en rolle i møte med andre, du kan bare være deg selv.

For å oppsummere: Livet er fullt av valgmuligheter, og uten bevissthet rundt dine verdier er det lett å gå seg vill. De viktigste grunnene for å kjenne mine verdier for meg er derfor å få en hjelp til å navigere livet slik at jeg blir mest mulig tilfreds med tilværelsen, både alene og sammen med andre.

Dette var det andre innlegget om verdier i en serie på fire innlegg. Neste gang vil jeg diskutere hvordan du kan gå fram for å finne dine verdier.

Les også:

Hovedbildet er laget av Balansereren med elementer hentet fra Cute Watercolor Hearts Vector og Woman And Man Winter Games Silhouette Vectors av Vecteezy.

Fotnoter

¹Se f.eks. Reid-Maynard, Cerena (2018, 8. oktober). How Discovering Your Core Values Could Prevent Discontent. Psych Central og Dombeck, Mark. Values and Morals Clarification. Southwest Alabama Behavioral Health Care Systems.

²Krockow, Eva M. (2018, 27. september) How Many Decisions Do We Make Each Day? Psychology Today.

³Wikipedia. Decision fatigue.

⁴For å spare sin evne til å ta gode beslutninger, hadde Barack Obama alltid på grå eller blå dress da han var president. Av samme grunn går Mark Zuckerberg alltid med grå t-skjorte.

⁵Store norske leksikon. Motivasjon.

⁶Parks, Laura, & Guay, Russel P. (2009). Personality, values, and motivation. Personality and individual differences, 47(7), 675-684.

⁷Mad Fientist podcast. Tony – Going Back to Work After Early Retirement.

⁸Hoffower, Hillary. (2019, 19. juni) A self-made millionaire who retired at 33 says it took him months to adjust — here’s how he schedules his days to enjoy retirement. Business Insider.

⁹Øiestad, Guro. (2016, 8. september). Hva er selvfølelse? Norsk psykologforening.

¹⁰Store norske leksikon. Selvfølelse.

Hva er verdier? Og er du dine verdier bevisst?

Legg igjen en kommentar

Du står midt i et stort livsvalg. Skal du utdanne deg til en usikker tilværelse, men holde på med det du liker best, eller skal du ta et trygt karrierevalg, som er mindre givende personlig? Skal du si opp jobben du ikke trives med, eller skal du fortsette fordi den gir gode penger? Skal dere prøve å få et barn til, med gledene det innebærer, eller si dere fornøyde med den ene dere har, og forurense mindre som familie?

Eller du møter en av hverdagens beslutningspunkter. Skal du gå på lønningspils, eller dra hjem til familien og spare de hundrelappene? Skal du trene, eller kose deg med kjæresten på sofaen med snacks og en tv-serie? Skal du rydde leiligheten strøken, eller sette deg ned med en interessant bok?

Hva du bestemmer deg for, avhenger av dine verdier. Ditt interne kompass som forteller deg hva som er riktig for deg. Når du tar beslutninger i tråd med dine verdier, får du en god følelse. Går du på tvers av dine verdier, får du en uggen følelse i magen.

Dette er det første innlegget i en serie om verdier. Her diskuterer jeg hva verdier er. I senere innlegg skal jeg komme inn på hvorfor det er nyttig å være bevisst sine verdier, hvordan du kan identifisere verdiene dine og hva slags rolle verdier spiller i søken etter et mer balansert liv.

Verdier forklart

Begrepet verdier kan være litt ullent. Vi vet sånn omtrent hva det er, men det finnes ikke noen presis og omforent definisjon av begrepet.

Verdier (personlige verdier eller kjerneverdier) beskrives gjerne som det som er viktigst for deg i livet ditt.¹ Noen bruker formuleringer som «dine fundamentale overbevisninger»² eller dine «egne, private, personlige og individuelle meninger om hva som betyr mest for deg».³ Andre omtaler verdier som brede preferanser angående hva som er passende handlinger, og noe som reflekterer en persons følelse av rett og galt eller hvordan ting «burde» være.⁴ Verdier kan også forklares som egenskaper som motiverer deg.⁵

Går vi til akademia, er verdier et konsept som hjelper oss å identifisere hva som er viktig for en enkeltperson eller en gruppe mennesker. I sosialpsykologien defineres det som «kognitive representasjoner av attraktive, abstrakte mål».^{6, 7} På samme måte som spesifikke mål, motiverer verdier til handling. Men i motsetning til spefikke mål, gjelder verdier på tvers av situasjoner.

Schwartz⁸ har foreslått seks kjennetegn som hjelper oss å forstå konseptet:

Verdier er oppfatninger knyttet til affekt. Når en verdi hos oss blir vekket, blir vi fyllt med følelser.
Verdier refererer til ønskede mål som motiverer handling. Vi blir motivert til å gjøre det som er i henhold til våre verdier.
Verdier gjelder på tvers av bestemte handlinger og situasjoner. Verdier skiller seg dermed fra normer og holdninger, som vanligvis refererer til bestemte handlinger, objekter eller situasjoner.
Verdier setter en standard og kan fungere som rettesnor. Folk vurderer hva som er rett eller galt basert på deres personlige verdier.
Verdier er ordnet i et hierarki etter viktighet i forhold til hverandre.
Den relative viktigheten av flere verdier styrer en handling. Noen handlinger støtter flere verdier, mens andre ganger medfører handlingen en tradeoff mellom motstridende verdier.

I dette innlegget fokuserer jeg på verdier på individnivå, men det kan også diskuteres på samfunnsnivå eller institusjonsnivå (som f.eks. bedriftsverdier). På individnivå viser det seg at verdier ikke bare er påvirket av kulturen en vokser opp i, men også av vår personlighet.⁶ Det er også en viktig del av vår personlige identitet og hvem vi ønsker å framstå som.⁷

Jeg forstår verdier som en intern referanse for hva som er et viktig og riktig for oss. Verdiene påvirker våre følelser rundt en beslutning eller handling, men er ikke alltid førende for handlingene våre. De fleste av oss tar rett som det er valg som går på tvers av verdiene våre, selvom det ikke føles bra.

Allmenngyldige verdier

Noen verdier har vist seg å være gjeldende på tvers av kulturer og tidsepoker. Basert på studier av ulike kulturer, har Schwartz⁸ definert ti grunnleggende basisverdier som gjelder alle mennesker. Disse er selvstyring, stimulering, hedonisme (behag og sanselig tilfredsstillelse), prestasjon, makt, trygghet, konformitet, tradisjon, velvilje/vennlighet og universalisme (forståelse for og beskyttelse av velferden til alle mennesker og naturen).

I boka Veivalg diskuterer Jan Christophersen⁹ dyder (overordnede verdier) som har blitt diskutert i religiøse og filosofiske skrifter fra 3000 år tilbake og fram til vår tid. Dydene inkluderer måtehold, selvmestring, mot, fasthet, klokskap, rettferdighet, medmenneskelighet, vennlighet og samfunnsånd.

Verdisystemer

Selvom vi kan være enige om at det finnes allmenngyldige verdier, er det tydelig at vi alle har vår individuelle miks av verdier som styrer livene våre: Vårt individuelle verdisystem.

Schwartz sier at verdier kan settes i et tydelig hierarki og at verdiene dine kan rangeres i en rekke, fra den mest viktige til den minst viktige verdien.⁸ Slike verdisystemer beskrives også som internt konsistente,⁴ dvs. at verdiene dine ikke strider mot hverandre.

Her er jeg ikke helt enig med litteraturen. Min erfaring er at verdiene mine ofte er motstridende og det er ikke alltid tydelig for meg hvilken verdi som er viktigst for meg. Det kan være vanskelig å ta en beslutning som føles god, fordi beslutningen kan være i tråd med én av mine verdier, men stride mot en annen. Dette er en klassisk målkonflikt.

Ett eksempel som jeg har nevnt på bloggen tidligere, er mitt ønske (verdi) om å leve måteholdent og sparsommelig på den ene siden, og ønsket (verdien) om å ha et penere og større hjem på den andre siden. Den siste verdien vil koste mye penger og vil trolig gå på bekostning av den første. Tar vi opp et stort lån, blir det ikke like mye penger igjen å spare for framtida!

Les også: Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

Et annet personlig eksempel kommer fra jobbverdenen. For en stund siden valgte jeg å ikke søke på en lederjobb jeg ble oppfordret til å søke på. Dette var ingen enkel beslutning. Mange aspekter spilte inn, men en av aveiningene gikk på jobbinnhold og prestisje.

En viktig verdi for meg er nemlig å jobbe med det jeg synes er mest spennende faglig. Titler spiller egentlig ikke noen rolle for meg, så lenge jeg får gjøre noe givende og interessant. Men hvorfor hadde jeg likevel en følelse av at jeg burde søke på jobben med en bedre tittel? Det må være fordi annerkjennelsen og prestisjen som følger med en fin jobbtittel er en verdi et eller annet sted inni meg. Det er en av mine ubevisste verdier.

Bevisste og ubevisste verdier

Min erfaring tilsier at våre verdisystemer består av både bevisste og ubevisste verdier. De bevisste verdiene er de vi enkelt kan ramse opp på et spørsmål om hva som er viktig for oss i livene våre. De ubevisste, derimot, er det ikke like lett å få tak på.

Ubevisste verdier styrer dine handlinger og følelsesliv, men uten at du nødvendigvis er oppmerksom på det. De fører til automatiserte handlinger. Du gjør noe uten å egentlig vite hvorfor. Det bare «ligger i ryggmargen». De ubevisste verdiene våre kan ses på som del av vårt DNA. Vi arver dem fra vår familie og omgangskrets, eller kulturen vi er del av.

Selvom jeg bruker begrepet ubevisst, betyr ikke det at vi ikke kan identifisere disse verdiene. Det betyr bare at det krever litt mer arbeid å finne dem. Mer om det i senere innlegg.

Dine bevisste verdier er de du er klar over på et intellektuelt nivå. Det kan være verdier du har arvet, på samme måte som de ubevisste, eller verdier du har resonnert deg fram til at er viktig for deg. De kan være knyttet til en automatisk handling på samme måte som de ubevisste, enten du har de i ryggmargen fra barnsben av eller har klart å utvikle en ryggmargsrefleks gjennom bevisst trening. Men bevisste verdier kan også kreve at du bruker din viljestyrke for å leve etter dem.

For meg er det viktig å skille på bevisste og ubevisste verdier, fordi jeg tror at konfliktene vi føler i en valgsituasjon gjerne kommer når en bevisst verdi møter en ubevisst verdi. Dette synliggjør viktigheten av å identifisere både de bevisste og ubevisste verdiene dine, og å være ærlig når du gjør det. Du må identifisere både tilsynelatende positive verdiene og de mindre sympatiske verdiene dine. Det kan for eksempel hende det er viktig for deg å være inkluderende og ta vare på de rundt deg, men at selvhevdelse også er en av dine (ubevisste) verdier. Hvis du blir klar over den mindre positive verdien, kan du velge om du vil annerkjenne at den er del av deg, eller om du aktivt vil jobbe med at den skal bli mindre styrende i livet ditt.

Vi har alle en individuell miks av verdier, som kan hjelpe oss å ta beslutninger som er rett for oss i våre liv. Vi kommer ikke unna dem, de er alltid med oss. Enten vi er dem bevisst eller ikke. Som Elvis Presley skal ha sagt: «Verdier er som fingeravtrykk. Ingen har de samme, men du etterlater dem på alt du gjør.»

Values are like fingerprints. Nobody’s are the same, but you leave ‘em all over everything you do.
Elvis Presley

Dette var det første innlegget om verdier i en serie på fire innlegg.

Les også:

Illustrasjon fra Vecteezy, tilpasset av Balansereren.

Fotnoter

¹Scott, Jeffrey. Core Values List: Over 200 Personal Values to Discover What’s Most Important to You.

²Your dictionary. Examples of core values.

³Lerøy, Eva Løkeland. (2006). Du bestemmer! det handler om verdivalg. Gyldendal.

⁴Wikipedia. Value (ethics).

⁵Blackman, Andrew. (2018, 4. august). What Are Your Personal Values? How to Define & Live by Them. Envato Tuts+.

⁶Roccas, Sonia, Sagiv, Lilach, Schwartz, Shalom H., & Knafo, Ariel. (2002). The big five personality factors and personal values. Personality and social psychology bulletin, 28(6), 789-801.

⁷Hitlin, Steven. (2003). Values as the core of personal identity: Drawing links between two theories of self. Social psychology quarterly, 66(2), 118..

⁸Schwartz, Shalom H. (2012). An Overview of the Schwartz Theory of Basic Values. Online Readings in Psychology and Culture, 2(1).

⁹Christophersen, Jan. (2012) Veivalg. Selvledelse i praksis. Schibsted.

Å gjøre, eller ikke gjøre: det er spørsmålet

Legg igjen en kommentar

Jeg er et listemenneske. Jeg skriver lister over alt mulig. Handlelister, pakkelister, huskelister, lister over bøker jeg har lest, liste over bøker jeg har lyst til å lese, julekortlister, idéliste til bloggen, lister over hva vi skal ha til middag og mye mer. Derfor jeg er selvfølgelig veldig glad i den klassiske to do-lista.

Oppskriften på en to do-liste er enkel: Finn ut hva som må gjøres, skriv ned oppgavene i rekkefølgen de skal utføres og kryss dem ut en for en, etter hvert som de er utført.

To do-lister kan være veldig nyttige. De gir deg en oversikt over hva du skal gjøre, og en plan for hvordan du skal gjøre det. Å ha en oversikt over oppgaver du skal gjøre og har gjort, gir deg struktur og hjelper deg å holde mentalt fokus. På den måten kan en travel hverdag føles mer overkommelig. To do-lister kan også virke motiverende. Det kan være en fantastisk følelse å krysse ut en oppgave som er gjort på lista!

At to do-lister er et smart verktøy, er ikke bare noe listemennesker som jeg hevder. Studier bekrefter at folk yter bedre når de har skrevet ned hva de må gjøre.¹

Men for litt siden leste jeg om en vel så viktig liste, nemlig to don’t-lista! To don’t-lister er lister over det du har bestemt at du ikke skal gjøre. Enten det er noe du vil slutte å gjøre totalt, eller det er noe du vil delegere til andre.

Tid er en knapp ressurs i livet. Å si ja til en ting, innebærer derfor å si nei til andre ting. Fordi det rett og slett ikke er nok tid til å gjøre alt! På samme måte vil det å sette noe på en to do-liste, innebærer å sette oppgaver som ikke står på lista til side. Hvis du ikke reflekterer over faktumet at å velge noe innebærer å velge bort andre ting, er det lett å bruke tida di på annet enn du egentlig ønsker. En to don’t-liste kan synliggjøre dette.

To don’t-lista bør inneholde aktiviteter som spiser din tid eller det du får lite igjen for å gjøre. Det du ikke vil bruke tida di på og bør si nei til. Mest effektiv blir visstnok lista hvis den beskriver konkrete handlinger, i stedet for holdninger eller overordnede ambisjoner.² Som for eksempel å la være å umiddelbart svare ja eller nei på en forespørsel, men heller gi deg selv tid til å tenke på om det du blir spurt om er noe du vil gjøre. Eller å slutte og stryke sengetøyet, og heller si til deg selv at det er greit at soverommet ikke ser perfekt ut.

Å bruke to do og to don’t-lister føles naturlig for en som søker et mer balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Ved å se de to listene i sammenheng, blir du tvunget til å bestemme hva som virkelig betyr noe i livet ditt og som du bør bruke tida di på. Og hva som ikke gjør det.

Tittelen på dette innlegget er inspirert av Shakespeares Hamlet når han i desperasjon over om livet er verdt å leve roper ut «å være, eller ikke være». Nå er ikke det å velge hva du skal gjøre eller ikke gjøre et spørsmål om liv og død. Men det kan likevel ses på som et eksistensielt spørsmål, fordi det handler om hvordan du skal bruke tida di, når du engang først er.

Les også: Når ja betyr nei

Foto av Bruno Glätsch fra Pixabay.

Fotnoter

¹The Guardian. The psychology of the to-do list – why your brain loves ordered tasks. (Publisert 10.05.2017)

²Helgesen, Sally og Goldsmith, Marshall. How to Make a To-Don’t List. Opera.com (Publisert 08.09.2018)

10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Legg igjen en kommentar

Hvordan tar du beslutninger? Er du bevisst, eller blir det bare som det blir? Vurderer du nøye alle muligheter, eller følger du magefølelsen?

Det er lett å miste perspektiv når vi står overfor et dilemma. Susan Welch, journalist og tidligere redaktør for Harvard Business Review, har derfor kommet opp med et praktisk triks som hjelper deg å vurdere konsekvensene av en beslutning for ulike tidshorisonter: 10-10-10-regelen.¹ Kort fortalt går det ut på å stoppe opp og vurdere følgende når du skal ta en beslutning:

Hva vil konsekvensene av beslutningen være om 10 minutter? Hva vil du føle om 10 minutter hvis du går for dette valget?
Hva vil konsekvensene være om 10 måneder?
Hva vil konsekvensene være om 10 år?

De tre tidsrammene tvinger oss til å ta avstand til beslutningen og hjelper oss å unngå å ta beslutninger i affekt. De trener også hjernen vår i å analysere konsekvensene av en handling utover det umiddelbare.

10-10-10 i et beslutningsteoretisk perspektiv

Lenge trodde forskere at vi mennesker tar beslutninger ved å vurdere alle mulige alternativer, og så velge det beste. Basert på enkle valgsituasjoner studert i det kontrollerte miljøet av en lab, hadde de konkludert med at vi er rasjonelle i vår beslutningstaking.

I dag er det mer eller mindre enighet om at det ikke er slik menneskelig beslutningstaking foregår. Nobelprisvinneren i økonomi Herbert Simon kom allerede på 40-tallet opp med teorier om at mennesker typisk tar beslutninger ved «satisficing», heller enn ved optimalisering.² Begrepet «satisficing» er en kombinasjon av ordene «satisfy» og «suffice», og innebærer at vi stopper ved den første akseptable løsningen vi kommer på.

Senere ble idéen om rasjonell beslutningstaking utfordret ytterligere. For eksempel av en annen nobelprisvinner, Daniel Kahneman, og hans teori om system 1- og system 2-beslutninger.³

System 1 er raske, automatiske, ubevisste beslutninger som baserer seg på tidligere erfaringer. Dette er effektiv beslutningstaking og noe vi mennesker gjør hele tida.

System 2 er omstendelige og bevisste beslutninger som baserer seg på logisk tenking. Dette er tidkrevende beslutningtaking som mennesker gjør sjeldent, sammenliknet med system 1.

Fordelen med 10-10-10, sånn jeg ser det, er at det innfører litt kognitiv friksjon når du står ovenfor et valg. Det kan bidra til at du ikke går direkte til «satisficing» eller system 1-modus når du skal ta en beslutning, men at du tar en tur innom system 2.

Anvendelse av 10-10-10

Det er naturligvis ikke ønskelig å bruke system 2 ved alle beslutninger. «Satisficing» og system 1-beslutninger er både nødvendige og nyttige. Det muliggjør effektiv beslutningstaking og er i mange tilfeller godt nok. Men det er også en kjennsgjerning at system 1 baserer seg på forenklinger og følelser, og dermed kan føre til feilvurderinger.

Jeg tror ikke 10-10-10 er noen garanti for å unngå dårlige beslutninger. 10-10-10 alene gir deg ikke svaret på hva du skal velge. Hva som er riktig for deg, handler til syvende og sist om dine verdier og hva som er viktig for deg i livet. Welch hevder at 10-10-10 hjelper deg å finne dine personlige verdier, men jeg ser ikke helt hvordan den gjør det. Men om den ikke hjelper deg å finne verdiene dine, kan den hjelpe deg å reflektere over dem.

En annen svakhet ved 10-10-10 etter min mening, er at den ikke annerkjenner det store mulighetsrommet for fremtidige hendelser. Den mangler også risikotenking ved at den vurderer kun konsekvensen av et valg, ikke sannsynligheten for at det skal inntreffe.⁴

Likevel synes jeg den underliggende idéen bak 10-10-10 er god. Den får deg til å vurdere mulige konsekvenser av et valg på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. Alle tre tidshorisonter er viktige å ta inn over seg når du skal ta en beslutning.

De tre tidsdimensjonene

Kortsiktig tenking innebærer å tilfredsstille et behov som der og da gir en ønsket effekt. Klassisk tenker vi på «unødvendige» valg som går på bekostning av langsiktige resultater. Som å kjøpe en sjokolade fordi du er fysen eller for å tilfredsstille umiddelbar sult, når du egentlig har som mål å gå ned i vekt eller spare mest mulig. Kortsiktig tenking påvirker alle aspekter av livet vårt, fra helsa til lommeboka. Og ikke minst påvirkes de store globale spørsmålene som klimautfordringene av vår hang til kortsiktig tenking.

Men det er ikke slik at kortsiktig tenking alltid er feil. Det kan også innebære å ta valg som kan ses som riktige der og da, selvom det går på bekostning av langsiktige mål. Som å stille opp for andre når de trenger det, istedenfor å ta den planlagte turen på treningssenteret.

Å tenke langsiktig innebærer ofte et korttidsoffer for å oppnå resultater som du ikke vil se på lang tid. Langsiktig tenking er sannsynligvis en av de vanskeligste ferdighetene vi kan skaffe oss. Det handler om å utsette behov.

Jeg har tidligere skrevet om avveiningene en må gjøre mellom å jobbe mot et langsiktig målet og å ha et bra liv her og nå.

Å også ta inn dimensjonen mellomlang sikt, representert ved 10 måneder i 10-10-10, er nytt for meg og noe jeg ser som veldig nyttig. Det innebærer å vurdere konsekvensen av valget i en mellomfase på vei mot det ønskede langsiktige resultatet.

Takeaway

10-10-10-regelen kan brukes i mange ulike valgsituasjoner. Welch anbefaler å bruke den hver gang du befinner deg i en situasjon der det ikke synes å være noen løsning som vil gjøre alle glade. Eksempler på store beslutninger hvor hun har brukt regelen er karrierevalg og valg av livspartner. Hun forteller også at den fungerer i mindre skala, som å beslutte om du skal gjøre ferdig en oppgave på jobb eller dra hjem og tilbringe tid med barna.

Etter at jeg første gang leste om 10-10-10-regelen for ett års tid siden, har jeg tatt den med meg inn i flere dilemmaer. For eksempel hvorvidt jeg i fjor skulle se meg om etter en ny jobb, eller vente.

På kort sikt kunne jeg tenke meg å bytte jobb, siden jeg ikke trivdes så godt med oppgavene mine og følte jeg ble gitt altfor mye å gjøre. Med en ny jobb kunne jeg få en bedre jobbhverdag og mindre stress i livet mitt.

På lang sikt ønsket jeg også å bytte jobb, siden det jeg jobbet med er litt på siden av det faglige området som interesserer meg aller mest. Ved å bytte jobb, kunne jeg få utnyttet kompetansen min bedre og fordypet meg ytterligere.

Men siden jeg var gravid, var timingen dårlig for å bytte jobb på mellomlang sikt. Å starte en ny jobb rett før jeg skulle ut i permisjon ville være stressfullt for meg og uheldig for en ny arbeidsgiver. I tillegg ville permisjonen gi meg en god mulighet til å reflektere over hva jeg virkelig ønsker meg med en ny jobb. Jeg besluttet derfor å legge jobbyttet på vent.

Med 10-10-10 har du et nyttig hjelpemiddel som både kan hjelpe deg å ta mer robuste beslutninger som er gode her og nå, og som hjelper deg å ha det bra på vei mot det langsiktige målet. Selv vil jeg prøve å bruke 10-10-10-regelen som en hjelp til å nå mine seks mål for 2019.

Fotnoter

¹Welch, Suzy. (2009). 10-10-10: A Life-Transforming Idea. Simon and Schuster.

²Brown, Reva. (2004). Consideration of the origin of Herbert Simon’s theory of “satisficing” (1933-1947). Management Decision, 42(10), 1240-1256.

³Kahneman, Daniel, & Egan, Patrick. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

⁴Risiko for en hendelse defineres formelt ved konsekvensen av hendelsen multiplisert med sannsynligheten for at den inntreffer.

Lev minimalistisk og lev mer

Legg igjen en kommentar

Minimalisme¹ er en livsfilosofi som handler om å leve enklere. Det er «et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet.»² Det handler om at «less is more» og at du gjennom å eie og konsumere mindre, vil få et rikere liv. Ryddige omgivelser gir et ryddig sinn og økt lykke, hevder minimalistene.

Minimalisme er et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet. (The Minimalists)

Det viktigste mantraet for minimalisme er «forenkle, forenkle, forenkle». Forenkle på alle livets arenaer. Forenkle din økonomi, boform, eiendeler, karriere, diett og generelle livsstil.

Et annet mantra er «redusere, redusere, redusere». Redusere antall ting i livet ditt. Redusere stress. Redusere kontakt med folk som ikke bidrar positivt i livet ditt.

Minimalisme en forutsetning for økonomisk uavhengighet

Jeg ønsker økonomisk uavhengighet for å få mer frihet. For å kunne oppnå økonomisk uavhengighet som en vanlig person, må du leve mer minimalistisk. Da kan du ikke kjøpe like mye som «alle andre». Du kan ikke ta like mange dyre ferier som «folk flest». Du bør tenke alternativt når det gjelder bolig og transport. Du må rett og slett gå mot strømmen og idealet om å hele tida konsumere.

Det er interessant å observere at søken mot minimalisme også kan bli en konsekvens av et mål om å bli økonomisk uavhengig. Økonomibloggeren Pengebingen har skrevet et innlegg om minimalisme.³ Her forteller hun om hvordan hun og familien, nå som de har god kontroll på økonomien, har begynt å se på hvordan de kan forenkle andre aspekter ved livet. De kunne valgt å konsumere mer, men velger heller å skalere ned.

Minimalisme for bedre helse

Hvis vi ser på helse som å takle hverdagens krav, kan vi hevde at minimalisme fører til bedre helse. Med færre materielle ting i livet å ta hånd om, får du mindre stressmomenter og mer tid til det du synes er viktig. Du vil oppleve mer håndterbare krav i livet og dermed få bedre helse.

Samtidig gjør det estetiske idealet i minimalisme at en kan lure på om ikke minimalisme også kan føre til dårligere helse. Minimalisme presenteres ofte gjennom interiør. Vi ser bilder av kritthvite vegger, mer eller mindre tomme rom, ikke noe rot og ikke et hakk i bordplata. Å holde omgivelsene våre så plettfrie hele tida kan føre til stress som kan gjøre oss syke.⁴

Slike plettfrie omgivelser kan også oppleves som kliniske og lite hyggelige. Hygge er viktig for helsa. Et studie utført av en amerikansk forsker konkluderte for eksempel med at vi nordmenn blir mindre deprimerte i vintermørket enn forventet.⁵ En antatt årsak er at vi er så flinke til å kose oss i den mørke årstida.

Minimalisme og måtehold

Minimalisme passer god sammen med tradisjonell norsk nøysomhet, og har blitt beskrevet som en bevegelse som «minner om morfar».⁶ Alle kjenner vel igjen den gamle mannen som får klær og eiendeler til å vare i tiår og aldri kaster matrester? Og som ikke stresser fra skanse til skanse, men tar livet med ro og alltid har tid til en kopp kaffe og en god prat?

Disse gamle mennene (og konene deres) lever måteholdent — de har «evnen eller viljen til å kontrollere sine ønsker og drifter».⁷ Måtehold er en viktig forutsetning for å kunne leve minimalistisk fordi du må klare å si nei til mye som er forventet i kulturen vår. Som å stadig «klatre oppover» og skaffe seg en bedre jobb, større hus og finere bil.

Minimalisme som balansekunst

Minimalisme er etter min mening balansekunst. Forenkling og redusering innebærer å gjøre vurderinger og avveininger av hva som skal være en del av livet ditt. Som Marie Kondo sier, spørre deg selv om det du har i livet ditt gir deg glede.⁸ Det som ikke gir glede, skal du kvitte deg med. Dette krever at du har et bevisst forhold til hva som er viktig og mindre viktig for deg i livet ditt, og hvordan du skal veie livets ulike aspekter opp mot hverandre.

Men du må ikke ta minimalismen for langt. Når en hører om å leve minimalistisk, er det lett å se for seg et ekstremt levesett hvor en fornekter det moderne og lever som asketer. En slik måte å leve på tror jeg de færreste vil finne glede i. Minimalisme i seg selv bør balanseres og utøves med måtehold. Hvis du har en minimalistisk tilnærming til kravene du setter til livet ditt, og ikke bare strever etter et perfekt minimalistisk liv i seg selv, kan du oppnå økt trivsel og et bedre liv.

Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.

Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.

Les også: Minimalisme og sunk cost

Fotnoter

¹Begrepet minimalisme brukes også om en retning innen kunst, arkitektur og design, men i dette innlegget snakker jeg om minimalisme som et levesett.

²The Minimalists. What Is Minimalism?

³Pengebingen. Tid er penger – penger er tid.

⁴Booth, Hannah. (2012, 3. februar). Why minimalist living can be bad for your health. The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/lifeandstyle/house-and-homes-blog/2012/feb/03/minimalist-living-bad-for-your-health

⁵Amundsen, Bård. (2016, 20. januar). Slik klarer vi oss gjennom vinteren. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/psykiske-lidelser-klima-psykologi-sosialantropologi/2016/01/derfor-er-nordmenn-sa-lite-deprimerte-om

⁶Flatlandsmo, Siri. (2016, 2. november). Det materialistiske stockholmssyndromet. Studvest. Hentet fra https://issuu.com/studvest/docs/studvest_web_14_2016/3

⁷Wikipedia. Måtehold.

⁸Kondo, Marie. (2016). Magisk opprydding. Rydd deg lykkelig med Konmari-metoden. (Sigrid Hesjevoll overs.) Bazar forlag.

Men lever jeg mer balansert, da?

Legg igjen en kommentar

I forrige innlegg delte jeg noen tanker jeg har fått i løpet av 2017 om hvordan leve balansert. I dette innlegget skal jeg ta et kritisk tilbakeblikk på mitt levesett i året som har gått. Har jeg tatt den nye lærdommen min ut i praksis? Lever jeg mer balansert enn jeg gjorde før?

Stegene jeg definerte for å leve mer balansert var:

1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»
2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»
3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa
4. Ta deg tid til å koble av
5. Se ditt liv som del av et større bilde
6. Søk økonomisk uavhengighet

Les også: 6 steg mot et mer balansert liv

First things first: Jeg er bevisst at et balansert liv ikke er et perfekt liv, og jeg prøver absolutt ikke å være perfekt på alle fronter. Men jeg har likevel ikke klart å løsrive meg helt fra omgivelsenes forventninger, og jeg mangler den indre roen som trengs for å være trygg i mitt uperfekte liv. Jeg føler rett og slett litt på skammen over å være ufullkommen, som Per-Einar Binder beskriver. For eksempel knyttet valg av bolig. Det er rart, for det er jo et bevisst valg at vi ennå ikke har gjort som de fleste andre på vår alder og gått et steg opp boligmessig — med tilhørende skyhøyt boliglån. Likevel kommer følelsen av at vi burde gjort som alle andre og oppgradert for lengst. Et mål for neste år bør dermed være å føle mer trygghet i mine valg.

På hjemmefronten er det mye jeg «må», som jeg ikke gjør (punkt 2). Vi har det for eksempel ikke strøkent til enhver tid, soverommet kunne trengt et malingsstrøk uten at det bekymrer meg og vi baker sjeldnere hjemmelaget brød enn vi gjorde før.

Punkt 2 henger på mange måter sammen med punkt 3 og 4. Jeg må dessverre erkjenne at den fysiske helsa mi ikke har vært på topp i 2017. Jeg har til og med for første gang i livet vært sykemeldt! Å kutte i hverdagens krav og å koble av har derfor vært nødvendigheter og noe jeg må. Men det har ikke alltid vært like lett. Skillet mellom må og vil er nemlig ikke alltid helt tydelig. For eksempel i jobbsammenheng. Jeg blir motivert av å gjøre en jobb av god kvalitet, og stiller derfor høye krav til meg selv. Å ikke gjøre alt jeg ønsker og føler jeg bør går på motivasjonen løs. Jeg ønsker derfor ikke å senke ambisjonene for mye på jobb. Men siden jeg i det siste har blitt allokert litt for mange oppgaver, har det gått utover kreftene og helsa. Dermed blir det mindre energi igjen til å gjøre det jeg vil på privaten. Som å trene, spille, lese og være med familien og venner. Neste år håper jeg at jeg klarer å prioritere tøffere. Som et minimum må jeg prioritere trening høyere, for det er viktig for å bedre helsa og få energi til mer av det andre jeg vil.

Å se livet som del av et større bilde (punkt 5) handler om bærekraft og å bidra til at verden ikke skal gå helt utforbakke. Jeg har i flere år prøvd å gjøre mitt på dette området, og 2017 var mer eller mindre som andre år. Vi tok en utenlandsferie med flyreise for første gang på flere år, noe som bidrar negativt til CO2-fotavtrykket mitt. Men vi har fortsatt ikke bil, spiser minimalt med kjøtt og shopper forholdsvis lite forbruksvarer.

I investeringene mine har jeg dog ikke fokusert like mye på bærekraft. Jeg sparer månedlig i KLP Aksjeverden indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Jeg har vurdert å spare i Storebrand Global ESG Plus isteden, som er et fossilfritt og indeksnært globalt aksjefond, men jeg har ennå ikke bestemt meg.

I tillegg har jeg mesteparten av sparepengene mine hos en forbrukslånbank, som tjener penger på andres økonomiske uføre. Denne plasseringen av sparepengene scorer nok ikke særlig høyt på sosial bærekraft. Jeg har likevel konkludert at det er greit, fordi en personlig boikott av disse bankene vil ha liten effekt. Men det kan hende jeg bestemmer meg for å flytte pengene igjen av moralske grunner.

Det økonomiske steget mot et mer balansert liv (punkt 6) er det jeg har gitt mest oppmerksomhet i året som har gått. Jeg har fokusert på å spare mye hver måned, etter prinsippet «betal deg selv først» og «ute av syne, ute av sinn». Dagen etter lønning har en stor del av lønna blitt automatisk overført til fond og sparekonto i en annen bank. Saldoen på brukskontoen har blitt lav, og jeg har ikke har følt jeg har så mye å rutte med og sløst mindre.

Totalt har jeg spart 200 100 kroner av nettolønna mi i 2017. Målet mitt var å spare minst 168 000, helst 200 000. Med renter og avkastning, som jeg vil ta en status på ved årsskiftet, bidrar dette veldig bra til målet om å bli mer økonomisk uavhengig. I tillegg har jeg betalt over 80 000 kroner i avdrag på boliglånet. Dette gir meg en total sparerate på 49 %. Jeg kunne nok spart enda litt mer. Hvis jeg blir i min nåværende jobb og vi ikke gjør noen større endringer i bosituasjonen, bør jeg klare en sparerate på over 50 % neste år. Men siden jeg gjør det såpass dårlig på mange av de andre stegene mot et balansert liv, kan det hende at jeg bestemmer meg for å endre livet mer drastisk. Det kan påvirke spareevnen. Kanskje velger jeg å bytte til en roligere jobb med mindre stress og færre krav. En slik jobb vil potensielt også ha lavere lønn.

Alt i alt vil jeg konkludere at jeg ikke har levd nevneverdig mer balansert i 2017 enn jeg har gjort tidligere. Men jeg har fått et mer bevisst forhold til hva det vil si å leve balansert og blitt mer økonomisk uavhengig. Dermed har jeg fått et bedre utgangspunkt for å gå i en mer balansert retning framover.

6 steg mot et mer balansert liv

2 svar

Jeg startet denne bloggen i april med intensjon å lære hvordan leve mer balansert. I mange år hadde jeg følt at jeg levde litt skjevt. Jeg brukte mesteparten av tida mi og energien min til jobb, og selvom jeg trivdes med karrierevalget mitt, begynte jeg å føle at det tæret på. «Er det dette livet skal handle om?» hadde jeg tenkt noen år. Jeg hadde fått barn, begynte å savne mine gamle hobbyer og følte på at jeg så venner og familie altfor sjeldent. Konklusjonen min var nei. Livet har flere aspekter, og skal en bli tilfreds med tilværelsen, må disse balanseres bedre på ett eller annet vis. Nå nærmer 2017 seg slutten og det er på tide å se tilbake og reflektere på hva jeg så langt har lært om hva det balanserte livet betyr for meg. Jeg har oppsummert dette i 6 steg mot et mer balansert liv.

1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»

I boka Mens du hviler skriver Thomas Sjödin: «Det er få ting jeg har så lite til overs for når det gjelder liv og livsstil som uttrykket ‘balanse’. Det høres for meg ut som en forskjønnende omskrivning for ‘et perfekt liv’. Og hvem vil vel ha det?»¹

Jeg ser annerledes på det enn Sjödin. Jeg tenker nettopp på et balansert liv som et ufullkomment liv. Fordi å leve ufullkomment gir deg frihet til å balansere livet med tanke på hva som er viktig for deg.² Et balansert liv for meg handler dermed ikke om å skape perfekt likevekt mellom alle livets aspekter.

Vi kan se til kunsten og estetikken for inspirasjon. Det er ikke nødvendigvis det som er symmetrisk og i visuell likevekt som er mest interessant å se på. «En asymmetrisk komposisjon er en friere og mer intuitiv ordning av elementene i bildet. Elementene er indirekte avbalansert, samtidig som balanse opprettholdes. En slik komposisjon er mer krevende å arbeide med, men kan gi mer variasjon og spenning i bildet.»³ Med andre ord, et usymmetrisk eller uperfekt liv som samtidig er avbalansert er det jeg tror er mest givende, og dermed del av et balansert liv for meg.

2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»

Det er lett å føle at det er mye en må i livet. Men hvis du virkelig tenker etter, er det lite du til syvende og sist er nødt til å gjøre. Du føler at du må fordi det er del av kulturen vår og mer eller mindre forventet, eller fordi du ikke er klar for å ta konsekvensene ved å velge det bort. Denne «måingen» fører til mange unødvendige krav i livene våre.

En konsekvens av at et balansert liv er et ufullkomment liv, er at du ikke trenger å gjøre alt du «må». Og at du ikke alltid trenger å yte fullt eller være best. Hvis du går for perfeksjonisme i alt du gjør risikerer du, som forskningen viser, å bli utbrent.⁴

Når du velger å bruke mindre tid på det du føler at du må, har du mer tid igjen til det du vil. Kanskje liker du å lese fantacy-bøker? Får du glede av å spille et instrument, uten noen som helst ambisjoner om å opptre? Liker du å se på sport eller matlagingsprogrammer på tv? Legge puslespill med barna? Eller gå i svømmehallen eller på aerobic? Et balansert liv bør ha rom for det som ikke nødvendigvis er fornuftig eller gir status. Men som gir egenverdi og glede.

3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa

Å ivareta helsa er naturligvis en viktig bestanddel av et balansert liv. Dårlig helse kan ta alle dine krefter og gjøre det vanskelig å gi livets andre aspekter oppmerksomhet. Men hva er egentlig helse? I min forståelse av et balansert liv, er helse evnen til å takle hverdagens krav.

Med denne definisjonen har du flere veier til god helse. Det handler naturligvis om å ta vare på din fysiologiske helse ved å spise sunt, trene og unngå dårlige vaner som er direkte skadelig for kroppen. En god fysiologisk helse gjør deg bedre rustet til å takle hverdagens krav.

Men god helse handler også om å finne et god tilpasning mellom kroppen din og kravene du har i livet ditt. Krav som du på mange fronter kan styre selv, for eksempel ved hvor mye lån du velger å ta opp og som du må jobbe for å betale ned. Og hvor mange eiendeler du anskaffer, som vil kreve tid og ressurser å ta vare på. Dermed kan du også bedre helsa di ved å kutte i hverdagens krav.

4. Ta deg tid til å koble av

I dagens samfunn er det vanskelig å finne stillheten. Vi er stort sett alltid koblet på, og det er nesten alltid noe som skjer rundt oss. Å sette av tid til å koble av er viktig for å skape et balansert liv. Sjödin, som kritiserte streven etter balanse, skriver også: «Jeg trives i ubalansen, der det beveger seg og ting skjer, men jeg har begynt å ane at det skjer minst like mye når man gjør ingenting.»¹ Han bruker resten av boka på å skrive om viktigheten av å alternere mellom å være av og å være på for å få et godt liv. Tid til å koble av er etter min mening viktig i et balansert liv.

5. Se ditt liv som del av et større bilde

Et balansert liv handler ikke bare om individet. Det handler også om å se livet sitt i en større sammenheng. Jeg mener ikke dette religiøst. Det jeg har i tankene er å bidra til at verden går i en mer bærekraftig retning.

De store tingene i verden er i stor grad utenfor vår innflytelse og det er lett å bli motløs. Men som enkeltpersoner kan vi fortsatt påvirke mye gjennom våre individuelle valg. Som hvordan vi transporterer oss fra A til B, hvor vi drar på ferie og hva og hvor mye vi velger å kjøpe av forbruksvarer. Jeg har ikke dykket så dypt i denne problemstillingen i året som gikk, men var innom noen relevante tema. Som å ikke gå bananas under salget og å unngå matsvinn. Jeg laget også en veileder som hjelper deg å vurdere om en matvare uten datomerking eller som har gått over «best før»-dato kan spises.

6. Søk økonomisk uavhengighet

God økonomi er en viktig forutsetning for et balansert liv. Med god økonomi mener jeg ikke nødvendigvis å ha en millionlønn eller fancy hus, flotte biler og mange eiendeler. Jeg mener en økonomi hvor du har økonomisk frihet til å ikke være bundet til den situasjonen du er i nå.

Jeg har skrevet endel om mitt spareprosjekt på denne bloggen. Jeg sparer ikke til noe konkret, men prøver å spare opp mest mulig penger slik at jeg kan få mer frihet til å balansere livet som jeg ønsker. Slik at det å gå på jobb føles som et aktivt valg og noe jeg kan velge bort, hvis det ikke lenger gir meg nok eller det tar for mye krefter fra andre aspekter ved livet.

Økonomisk uavhengighet er et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig. Mange er lite økonomisk uavhengige i dag fordi det har blitt en selvfølge å ta opp skyhøye lån. Dette trenger ikke være noe problem så lenge en har god helse, beholder jobben, renta forblir lav og en er fornøyd med tilværelsen sånn som den er. Men en slik situasjon gir etter min mening lite fleksibilitet, som er en viktig virkemiddel hvis en ønsker et balansert liv.

Minimalisme — en grunnpilar i et balansert liv

Flere av de 6 punktene for et balansert liv tilsier at det å leve minimalistisk er en naturlig del av et balansert liv. Minimalisme er en livsfilosofi som handler om å leve enklere. Det handler om at «less is more» og at du gjennom å eie og konsumere mindre, vil få et rikere liv. Med færre ting i livet ditt får du mindre utgifter, du får mindre du «må» bruke tid på, du bidrar til lavere klimagassutslipp og du får totalt færre krav, noe som gjør livet mer håndterbart. Du kommer rett og slett litt nærmere et balansert liv.

Les også: Lev minimalistisk og lev mer

Les også: Men lever jeg mer balansert, da?

Fotnoter

¹Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.

² Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.

³Visuelle virkemidler. Symmetri – asymmetri.

⁴Forskning.no (2015). Perfeksjonister blir lettere utbrent.

Søken etter den paradoksale stillheten

Legg igjen en kommentar

Når hadde du det sist helt stille rundt deg? Stillhet er noe mange av oss lengter etter. Vi drømmer om rolige dager på hytta hvor vi kan nyte vakker natur — uten lyden av det moderne liv eller forstyrrelser fra mobil og nett. Vi trekkes mot østens meditasjon for å lære oss teknikker som hjelper oss å stenge verden ute og leve her og nå. Den moderne verden oppleves for mange som støyende, og vi ønsker mer ro i livene våre.

Paradoksalt nok er stillhet også noe som skremmer oss og støyen noe vi søker. Et studie av 580 studenter viste at moderne teknologi og media som alltid er tilgjengelig har gjort oss avhengige av støyen og lært oss å frykte stillheten. De fleste kjenner seg nok litt igjen. I enhver ledig stund henter vi fram mobilen. Hjemme står gjerne radio eller en podcast på i bakgrunnen, og så snart vi setter oss ned i sofaen, settes TV eller Netflix på. Vi har det sjelden stille, og blir det helt stille, blir vi gjerne ubekvemme.

Flere har tatt opp spørsmål rundt støy og stillhet i den senere tid. Eventyreren Erling Kagge prøver for eksempel i boka Stillhet i støyens tid¹ å svare på spørsmålene «Hva er stillhet?», «Hvor er den?» og «Hvorfor er den viktigere enn noen gang?» I boka Mens du hviler² diskuterer presten Tomas Sjödin viktigheten av å ta seg tid til å koble av. Filosofen Einar Øverenget har i flere artikler tatt opp at vi ikke lenger takler den tomme tida og kjedsomheten (f.eks. denne fra Dagbladet pluss). Og den amerikanske forfatteren og forskeren Cal Newport diskuterer de negative konsekvensene av å hele tida være stimulert i boka Deep work³.

Støyens spor

Når vi lever i en konstant støy og stadig må ha nye inntrykk, mister vi evnen til å slappe av. Vi får en slags avhengighet av inntrykkene.

Hvis vi tenker rent instrumentelt, fører støyen til at vi mister evnen til å fordype oss over lengre tid, noen som igjen fører til at vi yter dårligere. Som Newport poengterer, vil dette gå utover vår evne til å løse komplekse problemer i jobbsammenheng. Han bruker software-utviklere som eksempel. Utvikling av programvare er konsentrasjonskrevende og utviklere trenger ro for å gjøre en god jobb. Likevel har utviklere ofte en jobbhverdag med lite ro. De bruker til og med frivillig kommunikasjonsverktøy som er tuftet på kontinuerlige forstyrrelser, som Slack. Verktøy som både forstyrrer dem i det de holder på med der og da, og som ødelegger deres evne til dyp konsentrasjon på lengre sikt.

Jeg tenker at Newports observasjoner kan gjelde noen og enhver. I en verden som blir stadig mer kompleks trenger de fleste av oss evne til å løse utfordrende problemer. Samtidig har mange av oss en arbeidshverdag som hindrer oss i å utvikle denne evnen.

Kagge, Sjödin og Øverenget er mer opptatt av konsekvensene av støy på det personlige plan. Hvis vi skal bli lykkeligere mennesker som er tilfredse med tilværelsen vår, trenger vi ro til å være tilstede her og nå. Til å være tilstede både for oss selv og for hverandre.

Jeg merker de negative effektene av støy på kroppen selv. For å yte bra og ikke minst trives, trenger jeg øyeblikk av stillhet og tid for meg selv. Men i min hverdag blir det mindre og mindre tid til det. Spesielt i jobbsammenheng. Jeg løper fra møte til møte, og i de ledige stundene har jeg som regel en lang rekke eposter jeg må lese og skrive. Tid til å reflektere, tenke lure tanker og produsere noe, som egentlig er jobben min, blir det mindre av. Vel hjemme fra jobb går det slag i slag fram til den lille har lagt seg i 7-8-tida. På tampen av kvelden blir det litt egentid, før det er leggetid og en ny rundans neste dag.

Veien ut av uføret

Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin⁴:

Eit av dei finaste minna mine frå dei siste åra, er ein busstur om kvelden frå Lillehammer til Oslo. Då eg omsider kom fram, tenkte eg fortumla: «Kva i alle dagar var no dette?» Eg hadde sett ut av vindauga mens tankane for forbi, heile turen, det var ei merkeleg intens oppleving, eg kjende meg bortimot fornya, og først etterpå gjekk det opp for meg: Eg hadde vore tom for batteri på telefonen.

Det Ravatn forteller, er nettopp motgiften mot de negative sidene av den moderne støyen. Kagge hevder: «Jo mer du gjør for å ikke kjede deg, jo mer kjeder du deg.» Han viser til en kjedsomhet som gjør at du hele tida higer etter mer stimuli. Hvis vi derimot klarer å være i stillheten, vil vi også sette mer pris på stillheten og føle mindre av denne rastløse kjedsomheten. Kagges medisin er å koble seg fra innimellom og søke mindfulness. Mindfulness trenger ikke bety å begynne med meditasjonsteknikker fra østen, understreker han. Vi har tradisjon for å være tilstede i øyeblikket også i Norge, for eksempel gjennom friluftsliv.

Sjödin foreslår at vi ikke-jøder også innfører sabbat i livene våre. Sabatten innebærer å ta helt fri fra hverdagens krav i et døgn — fra fredag kveld til lørdag kveld. Under sabatten skal du være sammen med dine kjære og bare gjøre det du får glede av. Sjödin er prest og viser til den kristne hviledagen, som skal holdes hellig, men som i den moderne tid ofte blir som alle andre dager. Han oppfordrer til å bli inspirert av jødenes sabbat og ta en pause fra hverdagens støy på hviledagen. Også jeg som ikke-religiøs liker tanken på å innføre sabbat i livet mitt.

Newports motgift mot å miste evnen til å tenke dype tanker, er nettopp å kjede seg litt hver dag. Å motstå fristelsen til å ta opp mobilen hver gang du har en ledig stund. Å kjenne på kjedsomheten når du er på bussen eller står i en kø. Å fjerne applikasjoner fra mobilen som gjør deg 100% tilgjengelig og inviterer til forstyrrelser. Ved å kjede deg trener du konsentrasjonsmuskelen din, hevder Newport. Dermed øker du evnen din til å løse vanskelige kognitive oppgaver.

Det er interessant å lese at flere av de som fant opp forstyrrelsene som skaper støy i livene våre, begrenser egen bruk av dem. Steve Jobs tillot ikke sine barn å bruke iPad hjemme, grunnet dens avhengighetsskapende natur. Justin Rosenstein, som fant opp liker-knappen i Facebook, går langt for å begrense sin egen bruk av nett og sosiale medier. Han har blokkert Reddit fra laptopen sin, stengt seg selv ute fra Snapchat, satt opp begrensninger på egen bruk av Facebook og slått på foreldrekontroll på mobilen, som hindrer han i å installere apper. Alt for å unngå den uheldige bieffekten av disse tjenestene, som han sammenlikner med heroinavhengighet.

Mens jeg skriver dette, holder naboen over oss på å slipe gulvet. Klokka er halv ni på kvelden og jeg ønsker å roe ned, men den inntrengende dirrelyden stresser meg. Hvis jeg hadde åpnet vinduet for å få litt luft, hadde jeg fått en konstant brum fra byen med på kjøpet. Til tross for at jeg bor i et av byens roligere strøk, er det aldri helt stille. På laptopen foran meg frister Facebook, Twitter, YouTube og nettaviser. I bokhylla ligger mobilen og lokker med Snapchat og Instagram. Det er støy overalt. «Hvor skal jeg finne stillheten?» tenker jeg. «Og er jeg klar for den?»

Foto av Thomas Leuthard lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0 Generisk (CC BY 2.0).

Fotnoter

¹Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.

²Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.

³Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.

⁴Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.

Omfavn ufullkommenheten — få friheten

Legg igjen en kommentar

Å leve innebærer oppturer og gleder, men også nedturer og lidelser. Likevel er det i dagens prestasjonssamfunn liksom ikke lov til å snakke om det siste. Du skal være perfekt og bedre enn de fleste. Er du ikke det, er det din egen feil. Du har ikke ytt godt nok. Dette til tross for at alle ikke kan være best. Gjennomsnittet er nettopp gjennomsnittlig.

I boka Ikke vær så slem mot deg selv. En veiviser i det ufullkomne livet¹ skriver psykolog Per-Einar Binder om hva slags effekter denne nedlatende holdningen til det normale og søken etter det urealistiske får. Vi føler oss skamfulle over å ikke få toppkarakterer og truer oss selv til å prestere over evne. Vi presser oss til å eksponere oss selv gjennom sosiale medier og bli prisgitt andres vurdering, selvom vi egentlig ønsker å leve rolige liv i fred. Vi skjemmes over barna våre hvis de ikke er spesielt talentfulle og unngår å fortelle venner og kolleger om dem. «Hva har egentlig skjedd med det gjennomsnittlige?» spør Binder. «Stadig oftere er ikke det gjennomsnittlige bra nok. Det blir snarere betraktet som middelmådig.»

Når vi ikke får til det vi ønsker eller livet ikke blir som vi hadde håpet, enten det er grunnet egne prestasjoner eller rett og slett uflaks, er vi ikke alltid så snille med oss selv. Vi har lett for å tenke «jeg duger ikke» eller «jeg er håpløs». Vi sier ting til oss selv som vi aldri kunne fått oss til å si til andre i samme situasjon. Binder oppfordrer oss til å vise mer medfølelse med oss selv. De gangene vi møter en motbakke i livet, skal vi behandle oss selv som vi ville gjort med en venn. Si til oss selv at det er greit å ikke lykkes i alt. Livet er ikke fullkomment.

Hvis vi anerkjenner at livet er ufullkomment og slutter å fokusere på å hele tida prestere, kan vi oppdage nye aspekter ved det å leve. Vi vil måtte kjenne på det ubehagelige og smertefulle ved å være menneske. Men vi åpner i følge Binder også opp for mer glede og mening i livet. Og det er jo det vi egentlig vil ha!

Denne boka traff meg. Ikke at jeg alltid prøver å være perfekt på alle livets arenaer. Det har jeg for lengst forstått at jeg ikke har kapasitet til. Men jeg kan kjenne på en slags skamfølelse der jeg ikke strekker til. Jeg får ikke til å trene så mye som jeg skulle. Jeg følger ikke like mye med på kulturlivet som jeg føler jeg burde. Turer i skog og mark med småtassen blir det lite av, selvom «gode turvaner må jo læres fra barnsben av». Og til tross for at vi bevisst har valgt å spare penger ved å fortsette å bo i leilighet, har vi ikke «avansert som vi burde» på boligmarkedet.

Jeg har også områder hvor jeg har klart meg bra. For eksempel i jobbsammenheng. Likevel, på dette området har jeg tidvis satt for høye krav til meg selv. Uten å ha vært klar over det, har jeg kanskje prøvd å realisere det som Binder kaller perfeksjonsdrømmen i jobbutøvelsen min.

Den gode nyheten og hovedbudskapet i boka er at jeg bevisst kan velge å leve et ufullkomment liv! Å velge å leve ufullkomment gir nye perspektiver på målet mitt om å oppnå et balansert liv. Istedenfor å streve for å oppnå perfekt balanse hvor forholdet mellom de ulike aspektene ved livet er optimalisert, handler det ufullkomne balanserte livet om å innse at menneskelivet er ikke noe som kan reguleres som en teknisk maskin. Om å akseptere at tilfeldigheter, flaks og uflaks spiller store roller for hvordan livet utfolder seg. Samtidig, å leve ufullkomment gir deg frihet til å balansere livet med tanke på hva som er viktig for deg. Som Binder skriver: «Når du kan tre inn i det ufullkomne livet, blir du fri til å velge på nye måter. Da kan du prioritere noe annet enn det som er viktig for cv-en din og det du så på som idealer du var nødt til å leve opp til. Du kan gjøre noe som virkelig er viktig for deg selv og for de menneskene du er glad i og bryr deg om.»

Les forfatterens egen omtale av boka

Fotnoter

¹Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.