Kategoriarkiv: Selvutvikling

Innlegg om hvordan utvikle seg som menneske, spesielt med tanke på å skape seg et mer balansert liv.

Fullt og helt, ikke stykkevis og delt

På et eller annet tidspunkt i oppveksten plukket jeg med meg et feilaktig Ibsen-sitat, og av en eller annen grunn har dette sitatet vært med meg gjennom store deler av livet. Helt til i fjor, for å være ærlig. Da oppdaget jeg at det hele var en stor misforståelse. Det feilaktige sitatet var «Det du gjør, gjør det fullt og helt, ikke stykkevis og delt». Jeg trodde dette kom fra Peer Gynt og det var noe Knappestøperen, som stiller Peer til ansvar for livet sitt, råder Peer til. Jeg tolket sitatet som at en ikke bør gjøre noe halvveis.

Sitatet har jeg levd etter på mange områder av livet mitt. Spesielt i skole-, utdanning- og jobbsammenheng. Ofte har jeg minnet meg selv på det ukorrekte sitatet. «Hvis jeg skal gjøre noe, må jeg jo gjøre det fullt og helt,» har jeg sagt til meg selv. Jeg føler mye glede i å gjøre ting ordentlig. Jeg liker å kjenne at jeg bruker evnene mine og se at resultatet blir bra.

Det er i utgangspunktet veldig bra å ville gjøre en god jobb. Problemet oppstår når det å alltid gjøre en best mulig jobb går utover andre aspekter ved livet eller andre personer. Det er nettopp det stykket det korrekte sitatet kommer fra handler om. «Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt,» sier presten Brand i Ibsen-stykket med samme navn. Brand stiller så høye krav til egen og andres moral, at det ikke bare går utover han selv, men også hans nærmeste. Han ofrer til og med livet til barnet sitt for å gjøre det han oppfatter som rett! Budskapet i stykket er at det ikke er bra å stille for høye krav og ha en for høy standard.

Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt

Jeg liker det korrekte sitatet godt fordi det inviterer til forskjellige fortolkninger. Det «å være seg selv fullt og helt» trenger ikke bety at du skal være perfekt, selvom Ibsens Brand mente det sånn. Snarere tvert imot. Jeg tolker det heller som at du bør akseptere deg selv og den du er. Det er en sånn sett en forskjell mellom «å være seg selv fullt og helt» og det misforståtte sitatet «å gjøre noe fullt og helt».

Å akseptere at du ikke er perfekt er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre i dagens samfunn. Presset på å prestere sitt ypperste og være best har aldri vært større. Vi lever i et perfeksjonssamfunn. Men alle kan ikke være best og ingen kan være best i alt alltid. Og selv om du har evnene, hva er prisen? Psykologen Per-Einar Binder argumenterer i boka Ikke vær så slem mot deg selv¹ for at vi bør slå oss til ro med at vi har ufullkomne liv. Ikke konstant jage etter et perfekt liv vi aldri kan få. Hvis vi anerkjenner at vi ikke er fullkomne, skriver Binder, kan vi finne økt glede og mening med livet.

Les også: Omfavn ufullkommenheten — få friheten

Binders fokus på det ufullkomne livet passer godt sammen med målet om et balansert liv. Det er ikke mulig å gjøre alt perfekt på alle arenaer. Jobb, hjem, bil, hytte, barn, trening, helse, livsstil, opplevelser, ferie… Den som prøver vil slite seg ut.

Jeg tenker at å leve handler om «satisficing», for å bruke et av Herbert Simons begreper. Satisficing innebærer å finne akseptable løsninger, ikke nødvendigvis optimale eller perfekte løsninger. På mange av livets arenaer mener jeg det er fint å ha som mål å oppnå det som er godt nok. Gitt deg og dine forutsetninger. Så kan du heller velge ut noen få ting som du ønsker å prioritere og «gjøre fullt og helt.»

Fotnoter

¹Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.

Briljér på jobb og få jobben du begjærer

2 svar

Påstanden i overskriften er ikke min. Den kommer fra Cal Newport i boka So Good They Can’t Ignore You¹, hvor han diskuterer hva som kjennetegner en drømmejobb og hva som skal til for å få den. Rett før jul i fjor ble boka fra 2012 gjort tilgjengelig på Kindle, og nå fikk jeg endelig lest den. For de som ikke kjenner til Newport, er han en forsker og blogger som brenner for å forstå hvordan en kan jobbe mer produktivt og skape seg verdifullt og meningsfylt arbeid i vår digitale tidsalder.

Kjennetegn ved drømmejobben

I følge Newport har drømmejobben tre kjennetegn:

Den gir deg mulighet til å være kreativ
Den tilbyr påvirkningsmuligheter
Den gir deg kontroll over egne oppgaver og arbeidshverdagen din

Dette er gjenkjennbart for den som har vært borte i teori om jobbtilfredshet. Newport skiller seg kanskje ut ved at han framhever din egen innsats for å få drømmejobben.

Ikke følg lidenskapen din

Newport starter boka med å hevde at, i motsetning til det en ofte blir fortalt, får du ikke drømmejobben gjennom å følge lidenskapen din. Det betyr ikke at lidenskap i jobben ikke er viktig. Mange som trives med jobben sin er også lidenskapelig opptatt av det de gjør. Poenget til Newport er at lidenskap for en drømmejobb er noe du utvikler gjennom å bli bedre i jobben, ikke noe du nødvendigvis har i utgangspunktet. Og skulle du ha en forhåndsdefinert lidenskap du vil følge, er det lett å feile hvis du ikke har ferdighetene som skal til for å lykkes.

Så hva skal til for å lande drømmejobben, hvis det ikke bare er å følge lidenskapen? Newports utgangspunkt er at fantastiske jobber er sjeldne og verdifulle. For å få en slik jobb, må du derfor tilby noe som er sjeldent og verdifullt tilbake. Du må skaffe deg det Newport kaller for karrierekapital («career capital»).

Bevisst praksis gir karrierekapital

Gjennom intervjuer med en rekke personer som har jobber de elsker, har Newport konkludert at karrierekapital er noe du kan tilegne deg gjennom hardt arbeid. Men ikke arbeid av hvilken som helst type. Du må utføre arbeid som gir bedre ferdigheter og øker din kompetanse. En måte å gjøre dette er ved bevisst praksis («deliberate practice»).

Bevisst praksis er den typen praksis (øving) håndverkere, kunstnere og musikere utøver for å bli skikkelig gode. Begrepet ble introdusert av psykologen Anders Ericsson på 90-tallet og har fått mye omtale i de senere åra, spesielt etter at boka Peak kom i fjor. Bevisst praksis er ikke det samme som 10 000 timers regelen som ble popularisert av Malcolm Gladwell i boka Outliers, som kan gi inntrykk av at bare du legger ned 10 000 timer i noe, vil du bli god. Med konseptet bevisst praksis synliggjør Ericsson at hvordan du bruker tida er viktigere enn hvor mange timer du legger ned.

Newport hevder at moderne kunnskapsarbeidere ikke har tradisjon for å utøve bevisst praksis. Etter å ha utdannet seg og jobbet noen år, kommer en på et kunnskapsplatå og utvikler seg lite. For å utvikle deg og «bli så god at du ikke blir oversett», trengs et skifte i mentaliteten. Du må tenke på deg selv som en håndverker og bruke bevisst praksis for å generere karrierekapital.

Når du har ervervet karrierekapital, kan du bruke denne kapitalen i bytte mot den jobben og jobbsituasjonen du ønsker deg. Dette fordi du da har blitt så attraktiv for arbeidsgiveren, at du er i en posisjon hvor du kan stille større krav.

Hva så?

Etter å ha lest boka, tenker jeg at Newport har flere gode poenger som jeg kan ta med meg. Spesielt at for å få en drømmejobb, må du ha noe unikt å tilby. Og at dette du tilbyr er noe du kan skape bevisst ved å øke din kompetanse og ferdigheter, for eksempel gjennom bevisst praksis. Konseptet karrierekapital er også nyttig for å reflektere rundt disse temaene.

Selv har jeg nok skaffet meg mye karrierekapital etter hvert. Jeg har fokusert på å alltid gjøre mitt beste når jeg er på jobb. Og jeg har brukt fritida på å holde meg oppdatert ved å lese fagbøker, gå på faglige foredrag og ta etterutdanninger. Det har vært morsomt og interessant. Men det har også kostet. Tidvis har jeg vært veldig sliten. Og tid brukt på fagutvikling har gått på bekostning av tid med familie og venner, og tid til trening og andre hobbyer. I min søken et balansert liv har jeg derfor blitt usikker på om det har vært riktig å bruke så mye krefter, både i og utenom arbeidstida, på jobbrelaterte aktiviteter.

Jeg jobber innenfor et fag som krever at jeg holder meg oppdatert. Hvis jeg skal bruke mindre fritid på å ivareta kompetansen min, må jeg i størst mulig grad bruke vanlige arbeidsoppgaver til å videreutvikle meg. Jeg må bruke tida på jobb best mulig. Dette passer med Newports tanker. I boka Deep work, som jeg vil omtale ved en senere anledning, diskuterer han nettopp hvordan bruke arbeidstida si best mulig.

På andre områder blir jeg derimot litt betenkt på om Newports budskap passer med ønsket om å leve balansert. Etter å ha lest So Good They Can’t Ignore You, satt jeg igjen med følelsen av at han mener at du kun bør bruke krefter på det som gir karrierekapital. Et snevert fokus på ett mål kan føre til tunnelsyn. Dermed får du ikke, eller oppdager ikke, gode muligheter som kan komme når du gjør noe som ikke har direkte nytteverdi. Muligheter du aldri hadde tenkt på. Ett mål kan også føre til at du neglisjerer andre aspekter i livet ditt. Det er vanskelig å balansere livet hvis én ting får altfor mye fokus. Derfor, kanskje det kan være greit å være god nok og ikke nødvendigvis best, for å få det livet du ønsker?

Jeg lurer også på om tilnærmingen til Newport kan slå feil ut på noen norske arbeidsplasser. Den amerikanske kulturen dyrker individet og det å komme seg opp og fram. I Norge har vi tradisjonelt sett hatt fokus på det kollektive, og på noen norske arbeidsplasser må du (dessverre) passe deg for å bli for god. Jeg har hørt flere historier om folk som har fått beskjed om at de ikke må være så flinke, fordi da setter de kolleger i et dårlig lys. Hvis du tar med deg Newports tanker på en slik arbeidsplass, kan du istedenfor å skape deg drømmejobben, risikere å bli sett på som en som bare skaper seg.

Når det er sagt, er det heldigvis ikke lik kultur overalt og Janteloven står ikke like sterk på alle norske arbeidsplasser. Det er klart at du med karrierekapital også her i landet kan «kjøpe» deg en annen jobbsituasjon enn den du har, hvis du ikke trives der du er. Det er viktig å huske på!

Selvom jeg har noen mindre ankepunkter til Newports budskap med tanke på mitt mål om å leve mer balansert, vil jeg alt i alt anbefale å lese boka. Den er godt skrevet og introduserer interessante tanker og nye perspektiver på temaet «drømmejobben». Kanskje blir du overbevist om at brilijering på jobb vil gi deg jobben du begjærer?

Fotnoter

¹ Newport, Cal. (2016). So Good They Can’t Ignore You: Why Skills Trump Passion in the Quest for Work You Love. New York, NY: Grand Central Publishing.

Å lære seg kunsten å balansere

Legg igjen en kommentar

FN kåret nettopp Norge til verdens lykkeligste land og de fleste nordmenn har gode forutsetninger for å skape seg bra liv de er tilfredse med. Vi har gratis skolegang og et flott offentlig helsevesen. Nordmenn har også hatt en god reallønnsutvikling siden 1980 (selvom den har flatet ut de siste par årene), og skulle en være uheldig å falle utenfor arbeidslivet, har vi rause sosiale støtteordninger. Likevel er mange av oss lite tilfredse. Vi befinner oss stadig i den såkalte «tidsklemma», sykefraværet vårt er i verdenstoppen og flere og flere norske ungdommer, som i teorien skulle hatt alle forutsetninger for å klare seg bra, får psykiske helseplager. Avisene skriver titt og ofte om at nordmenn aldri hatt hatt så mye gjeld. Bankene har fram til nylig mer eller mindre ukritisk gitt folk så høye boliglån at myndighetene tilslutt måtte sette en øvre grense for hva bankene får låne ut på fem ganger inntekt. Selvom endel sikkert vet at de har fått mer i lån enn de burde, er mentaliteten blant mange boligkjøpere at «du må jo makse ut finansieringsbeviset!» Samtidig øker også nordmenns usikrede gjeld, som kredittkort og forbrukslån. En årsak til økning i belåningsgrad kan være at mye vil ha mer og mange vil ha alt. Men som bloggeren Paula Pant sier: «You can afford anything… but not everything.»

Denne bloggen handler om de dilemmaene en står ovenfor og avveiningene en må gjøre for å skape seg et balansert liv. Med et balansert liv mener jeg et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte, slik at du blir tilfreds med tilværelsen. En OK økonomi er et aspekt ved dette. Å ivareta helsa et annet. Tid til familie, venner og fritid likeså. Søken etter et balansert liv kan høres egosentrisk ut. Det kan oppfattes som at en bare fokuserer innover og på seg selv. Men slik jeg definerer er balansert liv, handler det vel så mye om å leve et bærekraftig liv. Et av kravene vi alle bør ta inn over oss er å ta vår del av ansvaret for å styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå.

I følge min definisjon, har jeg ikke et fullt ut balansert liv nå. Jeg jobber for mye uten at jeg egentlig får så mye igjen for det, jeg har fram til nylig hatt et for lite bevisst pengeforbruk og spart lite, jeg tar ikke nok vare på helsa mi og jeg kunne levd mer bærekraftig (som de fleste andre). Derfor vil jeg ikke komme med noen oppskrift på hvordan oppnå et balansert liv i denne bloggen, men heller dele mine tanker på veien til å skape meg et mer balansert liv.

Dette er ingen hardnakket FI-blogg om veien til økonomisk frihet som Pengesnakk, Finansnerden eller Pengeblogg, selvom jeg blir inspirert av deres målrettede arbeid for å nå økonomisk uavhengighet og kommer til å dele mine rundt personlig økonomi. Det er ingen karriereblogg, selvom jeg vil skrive om min streven etter å finne den riktige balansen mellom jobb og fritid. Det er ingen mammablogg, selvom jeg ikke kan reflektere rundt karriere uten å nevne de der hjemme (en mann og en liten en). Det er heller ingen helseblogg, selvom jeg vil komme innom viktigheten av å ivareta helsa for å få et balansert liv.

Håper du får noe ut av å lese det som kommer her på bloggen!