Stikkordarkiv: avveininger

Status desember 2019 og et tilbakeblikk på året som gikk

Med unntak av på sparefronten, ble det ingen oppsving på målene i desember. Men alt i alt holdt jeg et ganske jevnt fokus på målene mine innen gjennom året. Bortsett fra treningsmålet, som det ble vanskelig å nå i år med familieforøkelse og travle dager på hjemmebane. Her kommer en statusoppdatering for desember og året som gikk!

Sparing

Bakgrunnen for at vi har halvt skattetrekk i desember, er at vi skal ha mer å rutte med til jul.1 Det er en spareordning «påtvunget» av staten, og som for mange bidrar til unødvendig forbruk på tampen av året. Men det går an å benytte sjansen til å spare de ekstra kronene, istedenfor å bruke dem på gaver, mat og drikke. Og det prøver jeg å gjøre!

Det går selvsagt noen ekstra kroner i forbindelse med høytiden hos oss også, men jeg har fokus på å spare mest mulig av den utbetalte lønna i desember. Spareraten ble 36,5 % utenom betaling av boliglån denne måneden. Men avdrag på lånet ble spareraten 48,5 %.

Gjennom året har jeg spart minst det planlagte 19 % av lønn utenom avdrag på boliglån hver måned. Totalt for 2019 hadde jeg en sparerate på 25 % utenom avdrag på boliglånet, 40,9 % inkludert avdrag. Jeg sparte 135 000 kroner i fond og bank, noe som er 35 000 kroner mer enn jeg hadde håpet på. Egenkapitalen min økte med 185 000 kroner og min andel av boliglånet minket med 88 000 kroner.

Det er jeg veldig fornøyd med, spesielt med tankte på at jeg hadde utbetalt kun 80 % av lønn i ti av tolv måneder. Nå er jeg litt nærmere økonomisk uavhengighet og mulighetene det gir!

Les også: Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner

Senke kravene

I 2019 har jeg hatt som mål å senke kravene jeg stiller til meg selv. Desember er for mange ensbetydende med julestress, og det er lett å sette høye krav til seg selv i forbindelse med jula.2 Jeg følte på stresset jeg også, men mener at jeg klarte å holde kravene på et håndterbart nivå.

Vi har kun bakt én sort julekaker, og supplert med litt ekstra kaker fra butikken. Julegaver har vi holdt på et moderat nivå. Det ble ingen julevask av skuffer, skap og vinduer i år, men pynten kom fram og det ble koselig likevel.

Gjennom året har jeg klart å senke kravet som ønsket i elleve av tolv måneder. Det har gitt meg mer tid til annet jeg verdsetter, spesielt tid med familien.

Avslapping

Å slappe av er nødvendig for å ha krefter til å gjøre det jeg ønsker. Derfor har jeg hatt som mål i 2019 å ikke ha noe på programmet hele tida, men heller tillate meg å ta det rolig og slappe av.

Desember og julefri skal være en tid hvor en henter seg inn og får ny energi til ett nytt år. Med moderate krav til meg selv denne måneden (se forrige punkt), har det blitt endel avslapping. Men det har blitt for lite søvn. Med dager som går i ett, er det godt med litt egentid på kvelden. Og da blir det gjerne til at jeg legger meg for sent.

Gjennom året har jeg nådd målet om avslapping i fire av tolv måneder. Jeg valgte å måle avslapping kvalitativt i 2019. For 2020 vil jeg vurdere å gå tilbake til å måle på antall timer søvn, for å se om det kan hjelpe meg med å prioritere å sove nok.

Trening

Heller ikke i desember klarte jeg å trene de planlagte to gangene per uke. Jeg trente kun to ganger denne måneden.

«Track recorden» for trening i 2019 har vært skandaløs. Jeg trente ikke det planlagte en eneste måned! Livet med to små har vært mer intenst enn jeg så for meg, og det har vært vanskelig å rive seg løs fra familien for å ta en treningsøkt på kvelden eller i helga. Men det er ingen unnskyldning, og neste år må jeg være «back on track»!

Ny innsikt

Jeg har hatt som mål å lese, lære og utvide mine horisonter hver måned i året som har gått. Det ble lite tid til å lese i desember. Og selvom jeg fikk sett noen dokumentarer (blant annet serien The Mind, Explained på Netflix, som jeg kan anbefale), anser jeg ikke at målet om ny innsikt ble nådd denne måneden.

Totalt nådde jeg målet om ny innsikt i syv av tolv måneder i 2019. Jeg leste ti bøker i løpet av året, fulgte ett par kurs på Coursera, lyttet daglig til podcaster som ga mer eller mindre ny innsikt og leste en rekke artikler og bloggposter. Skriving av innlegg til bloggen ga meg også mye ny innsikt, spesielt innleggene om verdier.

Minimalisme

Minimalisme for meg handler om å bli mer tilfreds med livet gjennom å forenkle og redusere. Fokuset mitt i 2019 har vært på å redusere antall ting i heimen. Målet har vært å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff.

Desember er en måned hvor det er lett at huset fylles opp med mange nye ting. Selvom vi har forsøkt så godt vi klarer å holde det vi tar inn i leiligheten på et moderat nivå, har det blitt endel nytt hos oss også. Heldigvis fikk jeg brukt fridagene til å rydde ut av noen gamle kasser og kvittet meg med utdaterte artikler fra studietida, gamle notatbøker og annet som ikke lenger gir meg nytte eller glede. Vi har også gitt bort babyutstyr vi ikke trenger lenger på Finn.

Jeg nådde forøvrig målet på minimalisme i syv av tolv måneder i fjor.

Totalvurdering 2019

Jeg har altså gjennom 2019 hatt mål innen områdene sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. Ved hvert månedsskifte har jeg gjort en vurdering på om jeg i løpet av måneden hadde vært på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet. Vurderingen har jeg oppsummert grafisk.

For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Animasjonen over viser at jeg ikke klarte å fokusere på alle de seks målene mine hver måned. Hvis jeg hadde vært på mål på alle områdene, ville dette vært visualisert med seks like store sirkler symmetrisk dandert i en større sirkel. Som en sirkusartist som elegant sjonglerer seks fargerike baller. Denne framstillingen fikk jeg aldri sett.

Selvom jeg ikke klarte å nå alle målene hver måned i 2019, har det likevel fungert godt å ha mål. Det å ha målene, og ikke minst å reflektere på dem månedlig ved hver statusoppdatering, hjalp meg å bruke mer tid på det jeg vil enn jeg ellers ville gjort.

I tillegg til de seks delmålene mine for 2019, har det overordnede målet mitt som alltid vært å leve mer balansert. Et balansert liv definerer jeg som «et liv som balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en måte som stemmer overens med dine verdier».

Les også: Verdier og det balanserte livet

Jeg klarte nok ikke å leve mer balansert i år. Babylivet krevde altfor mye krefter. Men jeg vet at det er for en begrenset periode. Så lenge jeg ikke mister fokus, vil livet bli mer balansert igjen. Og jeg kan ikke klage når grunnen til ubalansen er et fantastisk nytt lite menneske!

Jeg satte også opp å prioritere familietid som overordnet mål nummer to for 2019. Dette målet har jeg innfridd til gangs!

Å ha seks fokusområder i tillegg til de overordnede målene, har fungert veldig godt for meg og er noe jeg vil videreføre i 2020. Jeg kommer tilbake til årets mål i et eget innlegg når jeg har det klart.

Fotnoter

Prosent.no. Hvorfor er det halv skatt i desember

Figenschou, Marit. (2018, 1. des) Selvpåført julestress. NRK Ytring.

Verdier og det balanserte livet

Ingen har mulighet til å gjøre alt 100 %. Enten så har du ikke tid til alt, eller så har du ikke råd til alt. Dermed må du prioritere hva du bruker dine ressurser på. Og skal du leve godt med prioriteringene dine, må de være fundamentert i verdiene dine.

Jeg har fra jeg opprettet denne bloggen i april 2017 definert et balansert liv som «et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte».

Men hva er en god måte? Her har jeg implisitt lagt inn en verdivurdering. Det som er en god måte for meg, er ikke nødvendigvis riktig for deg. Rett og slett fordi vi har ulike verdier. Derfor vil jeg redefinere hva et balansert liv er til «et liv som balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en måte som stemmer overens med dine verdier».

Et balansert liv er et liv som balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en måte som stemmer overens med dine verdier.

Når jeg bruker ordet balansere, høres det kanskje ut som om alle tingene skal tillegges like mye vekt. Like mye tid og ressurser. Det er ikke det jeg mener. Ordet harmoni er kanskje riktigere. At det skal være harmoni mellom de ulike tingene i livet ditt som er viktig og riktig for deg.

Harmoni betyr en vakker og riktig proporsjon.1 I musikken finnes harmoni når to eller flere toner klinger sammen. På samme måte trenger vi flere ting i livene våre for å ha harmoniske liv. Og de ulike aspektene ved livet må klinge godt sammen.

Harmoni betyr ikke at du skal ha like mye av alt. Harmonisk fargebruk i et maleri, for eksempel, vil innebære ulike mengder av de ulike fargene. Noen farger er sterke, og bør kanskje brukes mer sparsommelig for å få en harmonisk helhet. Andre farger er dusere, og kan ta en større del av flaten.

Vi har alle flere ting som er viktig for oss i ulik grad. Er det å tjene mye penger en viktig verdi for deg, bør en godt betalt jobb og eventuelt å opprette andre inntekstkilder få et stort fokus i livet ditt. Hvis du vektlegger å ha en god helse og holde deg i form, bør du sette av mye tid til trening og å lage sunn mat. Hvis familie og venner er viktigst, bør tida di brukes på dem.

Jeg har valgt ut noen områder hvor jeg har satt meg mål for å oppnå et mer balansert liv. Dette er basert på hva som er viktig og riktig for meg, altså mine verdier. For 2019 er disse områdene sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. Jeg har vektet dem innbyrdes gjennom hvor ambisiøse mål jeg har satt meg for hvert område.

Sparemålet har jeg satt meg ikke fordi å oppnå økonomisk suksess er en verdi for meg direkte, men fordi økonomisk frihet gjør det lettere å leve i henhold til de andre verdiene mine.

Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet

Treningsmålet har jeg satt fordi en av mine verdier er å ivareta helsa. Det er ikke så nøye for meg å ha den prefekt trente kroppen. Hadde det vært et mål, burde kanskje målet vært å trene hver dag istedenfor 2 ganger i uka. For meg handler god helse om å takle hverdagens krav.

Les også: Veien til bedre helse er kanskje ikke den du tror

Det er viktig for meg å hele tida utvikle meg intellektuelt, både på tema som er relevant for jobben min og innen områder jeg er interessert i privat. Derfor har jeg satt meg som månedlig mål at jeg skal få ny innsikt. Dette krever at jeg bruker tid på å få nye inntrykk hver måned, ved å lese, se dokumtentarer og høre på radio eller podcaster. Og det krever at jeg setter av tid til å reflektere over det jeg har lest, sett og hørt.

Jeg har tidligere kjørt meg selv for hardt. Det skjedde nok fordi jeg har hatt som personlige verdier å alltid yte mitt beste og litt til på jobb, samt stille opp for venner og familie. Dette er fortsatt framtredende verdier for meg, men samtidig har jeg erkjent at det er viktig å ikke slite seg helt ut, for da klarer jeg ikke være tilstede eller yte bra. Derfor har jeg både i år og i fjor hatt eget mål på avslapping og å senke kravene til meg selv.

En viktig verdi for meg er å leve måteholdent og mest mulig bærekraftig. Minimalisme er et middel for å oppnå dette. Derfor har jeg satt meg et eget mål på minimalisme.

Personlige verdier er ikke statiske. De vil endre seg basert på hva som skjer i livet ditt. Det kan derfor være lurt å ta en sjekk innimellom på om de har driftet bort fra det du trodde de var. Tidligere i år tok jeg av den grunn en ny vurdering av mine verdier, ved å bruke metoden jeg har beskrevet i et tidligere innlegg.

Det har ikke vært store endringer i verdiene mine siden jeg startet bloggen for snart tre år siden. Mine viktigste verdiene er fortsatt å ha integritet og profesjonalitet i det jeg gjør, å føle samhold og tilhørighet, å ta vare på helsa, å være raus og inkluderende, å leve måteholdent og bærekraftig, å skape, få ny innsikt og utfolde meg og å få annerkjennelse fra andre. Disse verdiene vil ligge til grunn når jeg setter målene for hvordan leve et balansert liv i 2020.

Les også:

Foto av Simon Migaj fra Pexels.

Fotnoter

Store Norske Leksikon. Harmoni.

Å gjøre, eller ikke gjøre: det er spørsmålet

Jeg er et listemenneske. Jeg skriver lister over alt mulig. Handlelister, pakkelister, huskelister, lister over bøker jeg har lest, liste over bøker jeg har lyst til å lese, julekortlister, idéliste til bloggen, lister over hva vi skal ha til middag og mye mer. Derfor jeg er selvfølgelig veldig glad i den klassiske to do-lista.

Oppskriften på en to do-liste er enkel: Finn ut hva som må gjøres, skriv ned oppgavene i rekkefølgen de skal utføres og kryss dem ut en for en, etter hvert som de er utført.

To do-lister kan være veldig nyttige. De gir deg en oversikt over hva du skal gjøre, og en plan for hvordan du skal gjøre det. Å ha en oversikt over oppgaver du skal gjøre og har gjort, gir deg struktur og hjelper deg å holde mentalt fokus. På den måten kan en travel hverdag føles mer overkommelig. To do-lister kan også virke motiverende. Det kan være en fantastisk følelse å krysse ut en oppgave som er gjort på lista!

At to do-lister er et smart verktøy, er ikke bare noe listemennesker som jeg hevder. Studier bekrefter at folk yter bedre når de har skrevet ned hva de må gjøre.1

Men for litt siden leste jeg om en vel så viktig liste, nemlig to don’t-lista! To don’t-lister er lister over det du har bestemt at du ikke skal gjøre. Enten det er noe du vil slutte å gjøre totalt, eller det er noe du vil delegere til andre.

Tid er en knapp ressurs i livet. Å si ja til en ting, innebærer derfor å si nei til andre ting. Fordi det rett og slett ikke er nok tid til å gjøre alt! På samme måte vil det å sette noe på en to do-liste, innebærer å sette oppgaver som ikke står på lista til side. Hvis du ikke reflekterer over faktumet at å velge noe innebærer å velge bort andre ting, er det lett å bruke tida di på annet enn du egentlig ønsker. En to don’t-liste kan synliggjøre dette.

To don’t-lista bør inneholde aktiviteter som spiser din tid eller det du får lite igjen for å gjøre. Det du ikke vil bruke tida di på og bør si nei til. Mest effektiv blir visstnok lista hvis den beskriver konkrete handlinger, i stedet for holdninger eller overordnede ambisjoner.2 Som for eksempel å la være å umiddelbart svare ja eller nei på en forespørsel, men heller gi deg selv tid til å tenke på om det du blir spurt om er noe du vil gjøre. Eller å slutte og stryke sengetøyet, og heller si til deg selv at det er greit at soverommet ikke ser perfekt ut.

Å bruke to do og to don’t-lister føles naturlig for en som søker et mer balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Ved å se de to listene i sammenheng, blir du tvunget til å bestemme hva som virkelig betyr noe i livet ditt og som du bør bruke tida di på. Og hva som ikke gjør det.

Tittelen på dette innlegget er inspirert av Shakespeares Hamlet når han i desperasjon over om livet er verdt å leve roper ut «å være, eller ikke være». Nå er ikke det å velge hva du skal gjøre eller ikke gjøre et spørsmål om liv og død. Men det kan likevel ses på som et eksistensielt spørsmål, fordi det handler om hvordan du skal bruke tida di, når du engang først er.

Les også: Når ja betyr nei

Foto av Bruno Glätsch fra Pixabay.

Fotnoter

1 The Guardian. The psychology of the to-do list – why your brain loves ordered tasks. (Publisert 10.05.2017)

2 Helgesen, Sally og Goldsmith, Marshall. How to Make a To-Don’t List. Opera.com (Publisert 08.09.2018)

Å lære seg kunsten å balansere

FN kåret nettopp Norge til verdens lykkeligste land og de fleste nordmenn har gode forutsetninger for å skape seg bra liv de er tilfredse med. Vi har gratis skolegang og et flott offentlig helsevesen. Nordmenn har også hatt en god reallønnsutvikling siden 1980 (selvom den har flatet ut de siste par årene), og skulle en være uheldig å falle utenfor arbeidslivet, har vi rause sosiale støtteordninger. Likevel er mange av oss lite tilfredse. Vi befinner oss stadig i den såkalte «tidsklemma», sykefraværet vårt er i verdenstoppen og flere og flere norske ungdommer, som i teorien skulle hatt alle forutsetninger for å klare seg bra, får psykiske helseplager. Avisene skriver titt og ofte om at nordmenn aldri hatt hatt så mye gjeld. Bankene har fram til nylig mer eller mindre ukritisk gitt folk så høye boliglån at myndighetene tilslutt måtte sette en øvre grense for hva bankene får låne ut på fem ganger inntekt. Selvom endel sikkert vet at de har fått mer i lån enn de burde, er mentaliteten blant mange boligkjøpere at «du må jo makse ut finansieringsbeviset!» Samtidig øker også nordmenns usikrede gjeld, som kredittkort og forbrukslån. En årsak til økning i belåningsgrad kan være at mye vil ha mer og mange vil ha alt. Men som bloggeren Paula Pant sier: «You can afford anything… but not everything.» 

Denne bloggen handler om de dilemmaene en står ovenfor og avveiningene en må gjøre for å skape seg et balansert liv. Med et balansert liv mener jeg et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte, slik at du blir tilfreds med tilværelsen. En OK økonomi er et aspekt ved dette. Å ivareta helsa et annet. Tid til familie, venner og fritid likeså. Søken etter et balansert liv kan høres egosentrisk ut. Det kan oppfattes som at en bare fokuserer innover og på seg selv. Men slik jeg definerer er balansert liv, handler det vel så mye om å leve et bærekraftig liv. Et av kravene vi alle bør ta inn over oss er å ta vår del av ansvaret for å styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå.

I følge min definisjon, har jeg ikke et fullt ut balansert liv nå. Jeg jobber for mye uten at jeg egentlig får så mye igjen for det, jeg har fram til nylig hatt et for lite bevisst pengeforbruk og spart lite, jeg tar ikke nok vare på helsa mi og jeg kunne levd mer bærekraftig (som de fleste andre). Derfor vil jeg ikke komme med noen oppskrift på hvordan oppnå et balansert liv i denne bloggen, men heller dele mine tanker på veien til å skape meg et mer balansert liv.

Dette er ingen hardnakket FI-blogg om veien til økonomisk frihet som Pengesnakk, Finansnerden eller Pengeblogg, selvom jeg blir inspirert av deres målrettede arbeid for å nå økonomisk uavhengighet og kommer til å dele mine rundt personlig økonomi. Det er ingen karriereblogg, selvom jeg vil skrive om min streven etter å finne den riktige balansen mellom jobb og fritid. Det er ingen mammablogg, selvom jeg ikke kan reflektere rundt karriere uten å nevne de der hjemme (en mann og en liten en). Det er heller ingen helseblogg, selvom jeg vil komme innom viktigheten av å ivareta helsa for å få et balansert liv.

Håper du får noe ut av å lese det som kommer her på bloggen!