Månedlige arkiver: april 2019

Høydepunkter fra to år med blogging

Det er i disse dager to år siden jeg skrev mitt første innlegg på bloggen. Av de 58 innleggene som har kommet siden den gang, vil jeg her trekke fram ni av mine favorittinnlegg. Dette er innlegg som gjennom å skrive dem har gitt meg økt innsikt i ulike aspekter ved et balansert liv, et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte.

Å lære seg kunsten å balansere

I dette første innlegget på bloggen beskriver jeg min motivasjon for å starte bloggen, og mine tanker om hva bloggen skulle være. Har den blitt det jeg så for meg, tro?

Les mer: Å lære seg kunsten å balansere

6 steg mot et mer balansert liv

Etter å ha reflektert over hva et balansert liv innebærer i nesten et år, skrev jeg i desember 2017 et innlegg om det jeg hadde lært om hva det balanserte livet betyr for meg. Denne innsikten spilte en viktig rolle da jeg definerte målene mine for 2018 og 2019.

Les mer: 6 steg mot et mer balansert liv

Søken etter den paradoksale stillheten

Dette innlegget handler om paradokset at vi på den ene siden ønsker oss ro og stillet, og på den andre siden har blitt så vant med at det skjer noe hele tida at vi blir ubekvemme av stillhet. Jeg diskuterer også hvordan den konstante støyen vi befinner oss i har uheldige konsekvenser, både i jobbsammenheng og på privaten.

Les mer: Søken etter den paradoksale stillheten

Balansert og bærekraftig

Ungdommer verden over har den siste tida demonstrert for klima og holdt oss voksne ansvarlige for miljøødeleggelser som er vanskelig å reversere. Et balansert liv for meg handler ikke bare om å fokusere på seg selv. Det handler vel så mye om å prøve og styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå. I dette innlegget diskuterer jeg utfordringer med å leve bærekraftig, og gevinstene vi kan få hvis vi får det til.

Les mer: Balansert og bærekraftig

Veien til bedre helse er kanskje ikke den du tror

I dette innlegget presenterer jeg et perspektiv på helse som utfordrer det konvensjonelle synet på helse, nemlig at helse er evnen til å takle hverdagens krav. Det betyr at helsen din ikke bare avhenger av din fysiologi, hva du spiser og om du holder deg i form, men også av situasjonen du befinner deg i. Og at veien til god helse handler om å finne et god tilpasning mellom den kroppen du har og situasjonen din.

Les mer: Veien til bedre helse er kanskje ikke den du tror

Frihet og økonomisk uavhengighet

I det siste har det vært mye snakk og skriverier om økonomisk uavhengighet, også i konvensjonell presse. I dette innlegget presenterer jeg mine tanker rundt temaet. Viktigst for meg er at tid en eier selv er en nødvendighet for å kunne oppnå et balansert liv. Tid kan kjøpes for penger. Det betyr at jo mer økonomisk uavhengig jeg er, jo mer mer balansert kan livet mitt bli.

Les mer: Frihet og økonomisk uavhengighet

Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Inspirert av historien om fiskeren og forretningsmannen, diskuterer jeg i dette innlegget hvordan balansere ønsket om økonomisk uavhengighet fram i tid med å ha det fint her og nå. Konkret foreslår jeg to spørsmål du kan stille deg selv, som kan hjelpe deg med å ta beslutninger ditt framtidige deg vil sette pris på.

Les mer: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Hva hvis…

I dette innlegget presenterer jeg et regneeksempel som synliggjør hva finansformuen min kunne vært, hvis jeg hadde spart 10 %, 20 % eller 50 % av lønna mi fra første jobb jeg hadde som 12-åring. Poenget er ikke å angre på det som er gjort, men inspirere meg selv og andre til videre sparing. Som det kinesiske ordtaket sier: «Det beste tidspunkt å plante et tre var for 20 år siden, det nest beste er i dag.»

Les mer: Hva hvis…

Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

Mange tar det for gitt at det bare er å makse ut finansieringsbeviset når en kjøper bolig, fordi det å leve med høye lån er en del av livet. I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved denne antagelsen, og går gjennom tre fordeler og tre ulemper ved å låne til bolig.

Les mer: Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

Status mars 2019

Legg igjen en kommentar

Livet er litt ubalansert for tida, og det ble utfordrende å nå de månedlige målene også i mars. Men det overordnede målet om å bruke tid og kose meg med familien, har jeg klart å prioritere.

Sparingen går også etter planen, til tross for endel uforutsette utgifter i måneden som var. Den månedlige sparingen har etter hvert akkumulert til en betydelig sum, og det er snart på tide å gjøre en ny evaluering av hvor jeg har plassert sparepengene mine.

Sparing

I mars sparte jeg det planlagte og nådde sparemålet mitt for i år, nemlig en sparerate på 19 % utenom nedbetaling av boliglån. Jeg teller avdrag på boliglånet som sparing, men jeg følger ikke så nøye med på det. Avdrag og renter trekkes automatisk hver måned, og vi betaler ikke noe ekstra i disse lavrentetider. Men hvis jeg tar med betaling av avdrag på boliglånet, ble spareraten i mars ihht. målet på 39 %.

Grunnen til at jeg er mindre ambisiøs i sparingen i år enn jeg har vært de to siste årene, er at jeg, som nevnt i tidligere innlegg, er i mammapermisjon. Dermed får jeg kun 80 % av lønn utbetalt hver måned. Etter årets første tre måneder ser det likevel ut til at jeg kan øke sparemålet mitt noe. Jeg har hatt endel ekstrautgifter i februar og mars på grunn av babyen, og likevel klart å spare det planlagte. Det tilsier at jeg har et potensiale for å spare mer.

Refleksjon rundt plassering av sparepengene

Det overordnede målet mitt er å leve et mest mulig balansert liv, som jeg definerer som et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte. Å øke min økonomiske uavhengighet er et viktig steg på veien for å nå det, fordi økonomisk uavhengighet gir frihet. Men et balansert liv for meg handler også om å leve et bærekraftig liv. Å bidra til å styre verden i en litt bedre retning enn den er på vei nå. Derfor spiller det en rolle for meg hvor jeg har sparepengene mine.

Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg kan plassere sparepengene mine mest mulig bærekraftig, og samtidig få en akseptabel avkastning. Mesteparten av pengene har jeg nå i Komplett bank. Dette har gitt meg en god risikofri rente på 2,0 %. Men det har også gitt meg moralske kvaler, fordi dette er en forbrukslånbank som tjener på folks ulykker og mangel på økonomisk sans.

Mine fondsinvestering har jeg så langt gjort i KLP AksjeVerden Indeks, KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II og SpareBank 1 100 % aksjer. Jeg har vurdert å flytte hele eller deler av disse investeringene til KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar, Storebrand Global ESG Plus eller Storebrand Global Solutions. Dette er fond som profilerer seg med en bærekraftig og miljøvennlig profil. Men jeg har ikke hatt nok tid til å sette meg ordentlig inn i disse fondene til å beslutte om noen av dem er noe for meg.

Jeg har også investert i et par aksjer. Den ene er i en startup med en klar miljøprofil. Den andre er i en bank som ikke gjør det så aller verst på rangeringen Etisk bankguide. Av den grunn ser jeg ikke behov for å gjøre endringer i disse investeringene med det første.

Jeg kommer til å bruke litt tid utover våren på å sette meg mer inn i hvordan plassere pengene mine mest mulig bærekraftig, og samtidig få en akseptabel avkastning. Det har vært skrevet om bærekraftig sparing og investering flere steder i det siste, som jeg vil bruke som et utgangspunkt for vurderingene mine.

Framtiden i våre hender har for eksempel skrevet om å «bli miljøvenn med pengene dine». Videre hadde økonomibloggeren Eivind Berg et par innlegg om bærekraftig investering i fjor. Ett om hva bærekraftige investeringer er og ett med konkrete anbefalinger på hva du kan investere i. Det har også nylig dukket opp en blogg som er 100 % dedikert til hvordan investere for å få verden i en bedre retning, nemlig Bevisst investor.

Senke kravene

Jeg har satt som mål at jeg skal senke kravene til meg selv, familien og hjemmet vårt i 2019. Når det gjelder hus og hjem, har jeg klart å ha lave skuldre i mars. Men når det gjelder å ta seg av babyen, klarer jeg ikke å senke kravene på alle områder. Vi har hatt utfordringer med ammingen, og selvom jeg vet at morsmelkerstatning er et godt alternativ ernæringsmessig, sitter det langt inne å legge ammingen på hylla.

I Norge er det jo et enormt press på at man skal amme. I tillegg føles amming mer i henhold til mine verdier. Det er billigere enn morsmelkerstatning, det er mindre jobb og mer praktisk å amme enn å mate med flasker, og, sist men ikke minst, det er mer miljøvennlig å gi brystmelk enn industrielt framstilt morsmelkerstatning.

Alt i alt nådde jeg derfor ikke målet om å senke kravene i mars.

Avslapping

Som i februar, har jeg ikke vært så flink som jeg burde til å slappe av når jeg har fått mulighet til det. Bak mål på avslapping også.

Trening

Treningsmålet mitt for 2019 er å trene to ganger per uke. Etter labert med trening i februar, hadde jeg store ambisjoner for å komme i gang i mars. Men sykdom og travle babydager gjorde at jeg kun fikk trent én gang i mars også. Jeg tar med meg tiltaket jeg satte opp for mars med å sette av to faste dager i uka til trening, og håper å komme i siget igjen i april.

Ny innsikt

Jeg har et stort behov for å utvide min innsikt, og har ofte brukt ledige stunder til å lese istedenfor å rydde og vaske eller slappe av. Som i forrige måned, holder jeg på å lese meg opp på temaene verdier, livsstil og levesett. Det kommer egne innlegg om disse temaene utover våren. På mål på dette området!

Minimalisme

I mars ble det lite tid til rydding. Det har heller akkumulert seg opp mer rot i leiligheten. Mål om å leve mer minimalistisk har jeg dermed ikke kommet noe nærmere i mars.

Totalvurdering

Mars var som februar, en litt slitsom måned. Selvom det er veldig koselig med et nytt familiemedlem, tar det på å ha baby i hus. Livet har derfor vært litt ubalansert i mars.

Men til tross for at det har gått i ett med yngste, har jeg også vært bevisst på å ha koselige stunder med de to andre i familien. Vi har lest bøker, spilt spill og bakt kaker. Det overordnede målet mitt om å prioritere familietid har jeg dermed innfridd på.

For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Å gjøre, eller ikke gjøre: det er spørsmålet

Legg igjen en kommentar

Jeg er et listemenneske. Jeg skriver lister over alt mulig. Handlelister, pakkelister, huskelister, lister over bøker jeg har lest, liste over bøker jeg har lyst til å lese, julekortlister, idéliste til bloggen, lister over hva vi skal ha til middag og mye mer. Derfor jeg er selvfølgelig veldig glad i den klassiske to do-lista.

Oppskriften på en to do-liste er enkel: Finn ut hva som må gjøres, skriv ned oppgavene i rekkefølgen de skal utføres og kryss dem ut en for en, etter hvert som de er utført.

To do-lister kan være veldig nyttige. De gir deg en oversikt over hva du skal gjøre, og en plan for hvordan du skal gjøre det. Å ha en oversikt over oppgaver du skal gjøre og har gjort, gir deg struktur og hjelper deg å holde mentalt fokus. På den måten kan en travel hverdag føles mer overkommelig. To do-lister kan også virke motiverende. Det kan være en fantastisk følelse å krysse ut en oppgave som er gjort på lista!

At to do-lister er et smart verktøy, er ikke bare noe listemennesker som jeg hevder. Studier bekrefter at folk yter bedre når de har skrevet ned hva de må gjøre.¹

Men for litt siden leste jeg om en vel så viktig liste, nemlig to don’t-lista! To don’t-lister er lister over det du har bestemt at du ikke skal gjøre. Enten det er noe du vil slutte å gjøre totalt, eller det er noe du vil delegere til andre.

Tid er en knapp ressurs i livet. Å si ja til en ting, innebærer derfor å si nei til andre ting. Fordi det rett og slett ikke er nok tid til å gjøre alt! På samme måte vil det å sette noe på en to do-liste, innebærer å sette oppgaver som ikke står på lista til side. Hvis du ikke reflekterer over faktumet at å velge noe innebærer å velge bort andre ting, er det lett å bruke tida di på annet enn du egentlig ønsker. En to don’t-liste kan synliggjøre dette.

To don’t-lista bør inneholde aktiviteter som spiser din tid eller det du får lite igjen for å gjøre. Det du ikke vil bruke tida di på og bør si nei til. Mest effektiv blir visstnok lista hvis den beskriver konkrete handlinger, i stedet for holdninger eller overordnede ambisjoner.² Som for eksempel å la være å umiddelbart svare ja eller nei på en forespørsel, men heller gi deg selv tid til å tenke på om det du blir spurt om er noe du vil gjøre. Eller å slutte og stryke sengetøyet, og heller si til deg selv at det er greit at soverommet ikke ser perfekt ut.

Å bruke to do og to don’t-lister føles naturlig for en som søker et mer balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Ved å se de to listene i sammenheng, blir du tvunget til å bestemme hva som virkelig betyr noe i livet ditt og som du bør bruke tida di på. Og hva som ikke gjør det.

Tittelen på dette innlegget er inspirert av Shakespeares Hamlet når han i desperasjon over om livet er verdt å leve roper ut «å være, eller ikke være». Nå er ikke det å velge hva du skal gjøre eller ikke gjøre et spørsmål om liv og død. Men det kan likevel ses på som et eksistensielt spørsmål, fordi det handler om hvordan du skal bruke tida di, når du engang først er.

Les også: Når ja betyr nei

Foto av Bruno Glätsch fra Pixabay.

Fotnoter

¹The Guardian. The psychology of the to-do list – why your brain loves ordered tasks. (Publisert 10.05.2017)

²Helgesen, Sally og Goldsmith, Marshall. How to Make a To-Don’t List. Opera.com (Publisert 08.09.2018)