Månedlige arkiver: mars 2018

Sparegris

Hva hvis…

Hva hvis jeg hadde spart 10 %, 20 % eller kanskje til og med 50 % av lønna mi siden den første jobben jeg hadde? Hvor mye penger hadde det gitt meg i dag? Og hvilke muligheter hadde kommet med de pengene?

Det kan være nyttig gjøre «hva hvis»-eksperimenter innimellom. Både ved å se tilbake i tid og på hva som kunne vært gjort annerledes, og ved å se framover for å simulere ulike scenarier. På den måten kan du få en forståelse av konsekvensene av ulike veivalg, og få innsikt som kan hjelpe deg å sette retning framover og bli motivert. For eksempel til å spare.

Jeg ble aldri drillet i sparing da jeg var liten. Såvidt jeg vet sparte foreldrene mine litt for å ha en buffer. Men mentaliteten jeg fikk med meg var at penger som kom meg i hende var for å brukes.

Arbeidsmoral, derimot, fikk jeg med meg, og jeg hadde min første betalte jobb allerede som 12-åring. Jobben beholdt jeg i 4 år, og den ga meg rundt regnet 1 200 kroner årlig. Det høres kanskje ikke så mye ut nå, men det var litt penger for en ung tenåring på begynnelsen av 90-tallet. Jeg aner ikke hva jeg brukte pengene til, men antar at de gikk til ting jeg hadde lyst på og ikke fikk. Og godteri.

Da jeg var 17 år fikk jeg sommerjobb i kommunen, noe som ga meg ca 15 000 kroner. Året etter jobbet jeg i butikk, både på sommeren og som ekstrajobb ved siden av gymnaset. Hver måned fikk jeg 4-5000 kroner inn på konto, og i feriene ble det mer. Dette er vel den perioden i livet jeg har følt jeg hadde best råd. Jeg kjøpte meg mange fine klær, kule cd-er og annet jeg hadde lyst på. I tillegg gikk det med endel penger til å gå på konserter og fester. Lite ble igjen til sparing, men jeg hadde nok til å kjøpe møblene jeg trengte da jeg flyttet på hybel for å studere som 19-åring.

Under studiene hadde jeg ekstrajobb og sommerjobb hver sommer. Studielånet var ikke stort og jeg fikk ikke noe ekstra hjemmefra, så disse pengene gikk blant annet med til levekostnader. Men også i denne perioden tok jeg meg stort sett råd til det jeg ville av klær, musikk og uteliv.

Etter endte studier gikk jeg rett ut i jobb. Lønna var ikke allverdens og vi kjøpte leilighet, så det ble noen år der det akkurat gikk rundt. Så gikk lønna opp og renta ned, og det ble litt romsligere. Men jeg valgte etter hvert av fri vilje en dårligere betalt jobb fordi den interesserte meg faglig, så veldig romslig ble det ikke før for 2-3 år siden. 

Hva kunne det blitt?

Jeg har lekt meg litt med regneark og ser at hvis jeg hadde spart 10 % av alt jeg har tjent siden den første jobben jeg hadde som 12-åring, hadde jeg ved utgangen av 2017 totalt spart 505 744 kroner. Med 3 % årlig avkastning hadde jeg sittet igjen med 628 452 kroner. Og hvis jeg hadde klart å få 7 % årlig avkastning, hadde jeg hatt 858 077 kroner i dag.

Hadde jeg derimot spart det dobbelte og hatt en sparerate på 20 %, hadde jeg sittet igjen med 1 256 904 kroner hvis avkastningen var på 3 %, og 1 716 154 kroner hvis jeg hadde fått 7 % avkastning.

50 % sparerate hadde jeg nok ikke klart alle disse årene, men det er likevel morsomt å se tallene. Det hadde gitt meg 3 142 260 kroner ved 3 % avkasting og 4 290 386 ved 7 % avkastning.

10 % sparerate20 % sparerate50 % sparerate
Totalt spart505 744 kr1 011 487 kr2 528 718 kr
Kapital ved 3 % årlig avkastning628 452 kr1 256 904 kr3 142 260 kr
Kapital ved 7 % årlig avkastning858 077 kr1 716 154 kr4 290 386 kr

Disse beløpene er kun basert på penger jeg har tjent gjennom arbeid. Hadde jeg i tillegg lagt til penger jeg har fått, hadde beløpene blitt enda høyere. 

Hva så?

Nå som jeg har betydelig bedre råd, kan jeg med iherdig innsats og en høy sparerate spare opp det samme i løpet av 2-3 år som jeg brukte 27 år på med 10 % sparerate i eksempelet mitt. I 2017 klarte jeg for eksempel å spare 200 100 kroner uten å føle at jeg levde fattigslig.

Samtidig hadde ikke 10 % sparerate gjennom disse årene «kostet» meg så mye. Det hadde vært overkommelig de fleste årene. Mange av årene kunne jeg også satt av mer. Og noen hundre tusen eller kanskje en million ekstra kroner i dag hadde kommet veldig godt med. Med en høyere egenkapital hadde jeg vært enda mer økonomisk uavhengig enn jeg er nå. Og med det fått flere muligheter.

Gjort er gjort og spist er spist, som det heter. Jeg gidder ikke bruke krefter på å angre, men det er interessant å se hvor mye penger det faktisk kunne blitt. Det kan også inspirere meg til framtidig sparing. Hva hvis jeg fortsatt klarer å spare 50 % av lønna mi de neste 5 årene? Det er morsomt å tenke på😀

Feature-foto fra PxHere lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Lev minimalistisk og lev mer

Minimalisme1 er en livsfilosofi som handler om å leve enklere. Det er «et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet.»2 Det handler om at «less is more» og at du gjennom å eie og konsumere mindre, vil få et rikere liv. Ryddige omgivelser gir et ryddig sinn og økt lykke, hevder minimalistene.

Minimalisme er et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet. (The Minimalists)

Det viktigste mantraet for minimalisme er «forenkle, forenkle, forenkle». Forenkle på alle livets arenaer. Forenkle din økonomi, boform, eiendeler, karriere, diett og generelle livsstil.

Et annet mantra er «redusere, redusere, redusere». Redusere antall ting i livet ditt. Redusere stress. Redusere kontakt med folk som ikke bidrar positivt i livet ditt.

Minimalisme en forutsetning for økonomisk uavhengighet

Jeg ønsker økonomisk uavhengighet for å få mer frihet. For å kunne oppnå økonomisk uavhengighet som en vanlig person, må du leve mer minimalistisk. Da kan du ikke kjøpe like mye som «alle andre». Du kan ikke ta like mange dyre ferier som «folk flest». Du bør tenke alternativt når det gjelder bolig og transport. Du må rett og slett gå mot strømmen og idealet om å hele tida konsumere. 

Det er interessant å observere at søken mot minimalisme også kan bli en konsekvens av et mål om å bli økonomisk uavhengig. Økonomibloggeren Pengebingen har skrevet et innlegg om minimalisme.3 Her forteller hun om hvordan hun og familien, nå som de har god kontroll på økonomien, har begynt å se på hvordan de kan forenkle andre aspekter ved livet. De kunne valgt å konsumere mer, men velger heller å skalere ned.

Minimalisme for bedre helse

Hvis vi ser på helse som å takle hverdagens krav, kan vi hevde at minimalisme fører til bedre helse. Med færre materielle ting i livet å ta hånd om, får du mindre stressmomenter og mer tid til det du synes er viktig. Du vil oppleve mer håndterbare krav i livet og dermed få bedre helse.

Samtidig gjør det estetiske idealet i minimalisme at en kan lure på om ikke minimalisme også kan føre til dårligere helse. Minimalisme presenteres ofte gjennom interiør. Vi ser bilder av kritthvite vegger, mer eller mindre tomme rom, ikke noe rot og ikke et hakk i bordplata. Å holde omgivelsene våre så plettfrie hele tida kan føre til stress som kan gjøre oss syke.4

Slike plettfrie omgivelser kan også oppleves som kliniske og lite hyggelige. Hygge er viktig for helsa. Et studie utført av en amerikansk forsker konkluderte for eksempel med at vi nordmenn blir mindre deprimerte i vintermørket enn forventet.5 En antatt årsak er at vi er så flinke til å kose oss i den mørke årstida.

Minimalisme og måtehold

Minimalisme passer god sammen med tradisjonell norsk nøysomhet, og har blitt beskrevet som en bevegelse som «minner om morfar».6 Alle kjenner vel igjen den gamle mannen som får klær og eiendeler til å vare i tiår og aldri kaster matrester? Og som ikke stresser fra skanse til skanse, men tar livet med ro og alltid har tid til en kopp kaffe og en god prat?

Disse gamle mennene (og konene deres) lever måteholdent — de har «evnen eller viljen til å kontrollere sine ønsker og drifter».7 Måtehold er en viktig forutsetning for å kunne leve minimalistisk fordi du må klare å si nei til mye som er forventet i kulturen vår. Som å stadig «klatre oppover» og skaffe seg en bedre jobb, større hus og finere bil. 

Minimalisme som balansekunst

Minimalisme er etter min mening balansekunst. Forenkling og redusering innebærer å gjøre vurderinger og avveininger av hva som skal være en del av livet ditt. Som Marie Kondo sier, spørre deg selv om det du har i livet ditt gir deg glede.8 Det som ikke gir glede, skal du kvitte deg med. Dette krever at du har et bevisst forhold til hva som er viktig og mindre viktig for deg i livet ditt, og hvordan du skal veie livets ulike aspekter opp mot hverandre.

Men du må ikke ta minimalismen for langt. Når en hører om å leve minimalistisk, er det lett å se for seg et ekstremt levesett hvor en fornekter det moderne og lever som asketer. En slik måte å leve på tror jeg de færreste vil finne glede i. Minimalisme i seg selv bør balanseres og utøves med måtehold. Hvis du har en minimalistisk tilnærming til kravene du setter til livet ditt, og ikke bare strever etter et perfekt minimalistisk liv i seg selv, kan du oppnå økt trivsel og et bedre liv.

Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.

Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.

Les også: Minimalisme og sunk cost

Fotnoter

Begrepet minimalisme brukes også om en retning innen kunst, arkitektur og design, men i dette innlegget snakker jeg om minimalisme som et levesett.

The Minimalists. What Is Minimalism?

Pengebingen. Tid er penger – penger er tid.

Booth, Hannah. (2012, 3. februar). Why minimalist living can be bad for your health. The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/lifeandstyle/house-and-homes-blog/2012/feb/03/minimalist-living-bad-for-your-health 

Amundsen, Bård. (2016, 20. januar). Slik klarer vi oss gjennom vinteren. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/psykiske-lidelser-klima-psykologi-sosialantropologi/2016/01/derfor-er-nordmenn-sa-lite-deprimerte-om

Flatlandsmo, Siri. (2016, 2. november). Det materialistiske stockholmssyndromet. Studvest. Hentet fra https://issuu.com/studvest/docs/studvest_web_14_2016/3

Wikipedia. Måtehold.

Kondo, Marie. (2016). Magisk opprydding. Rydd deg lykkelig med Konmari-metoden. (Sigrid Hesjevoll overs.) Bazar forlag.