Inntil nylig bodde vi trangt. Vi innfridde begge SSBs kriterier for trangboddhet, som er husholdninger med flere personer enn antall oppholdsrom og som har mindre enn 20 kvadratmeter p-areal per person i husholdningen.1 Vi hadde bodd på den måten lenge.
Les videre
Myten om Sisyfos forteller om den slu kongen av Korint som lurte dødsguden, og som straff ble dømt til å rulle en tung stein opp et fjell til evig tid. Hver gang han kom til toppen, trillet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt.
Myten har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid», som beskriver menneskers meningsløse slit. Oppgaver vi gjør som vi aldri blir ferdige med, og som vi ikke finner mening i. Tidstyver som tar fokus bort fra det vi egentlig ønsker å bruke livene våre til.
Akkurat hva som er meningsløse oppgaver vil variere fra en person til en annen. Det kommer an på hva du mener gir mening, som igjen er knyttet opp mot dine verdier. Men vi møter alle aktiviteter vi opplever som sisyfosarbeid i livene våre.
Kanskje er det husarbeid som får deg til å tenke på det endeløse arbeidet til den gamle sagnskikkelsen? Vi støvsuger, og kun få dager senere har vi besøk av hybelkaniner igjen. Mat skal handles inn og måltider tilberedes, men kun timer senere må vi spise igjen. Klærne går i en evig syklus inn i vaskemaskinen, ut av vaskemaskinen, opp på tørkestativet, ned fra tørkestativet, inn i skapet, ut av skapet, på kroppen vår og av kroppen og inn i vaskemaskinen igjen. Og dette skjer ikke av seg selv. Det er vi som må sørge for at det blir gjort!
Kanskje har du også oppgaver som føles meningsløse på jobben? Møter som fører ingensteds hen, og neste uke møtes den samme gjengen igjen for å diskutere akkurat de samme tingene. Papirer som går i en runddans fra avdeling til avdeling, og så de ender opp igjen på ditt bord, uten at noe nevneverdig har skjedd. Rapporter du lager som havner i en skuff uten å bli lest, og snart får du beskjed om at en ny rapport må lages.
Slik jeg ser det, kan vi bruke fire ulike strategier i møte med oppgaver som føles som meningsløse tidstyver i livene våre: Eliminere, redusere, overføre eller omdefinere.
Det beste er selvsagt å eliminere oppgaven fullstendig. Lei av å klippe plenen? Flytt til en bolig uten hage. Lei av å vedlikeholde bil eller andre eiendeler? Kvitt deg med dem. Lei av å gå ut med en haug med aviser i papirsøppla hver uke? Si opp avisabonnementet. Lei av å stryke jobbskjorter? Gå over til å bruke gensere som ikke krever stryking. Lei av å vaske av sminke hver kveld? Slutt å ta på sminke om morgenen.
Eliminering handler altså om å kutte ut roten til de uønskede oppgavene. Eksemplene synliggjør at dette ofte vil være en eiendel, som bil og aviser, men det kan også være en handling gjort tidligere, som å sminke seg.
Tips: Skriv gjerne ned oppgavene du vil eliminere fra livet ditt i en «to don’t»-liste.
Hvis du velger å eliminere en oppgave, må du være klar over at du kanskje må ofre noe.
Uten en hage med plen å klippe, får du heller ikke det fine som følger med hagen. Forskning viser at hagearbeid gir økt lykke,1 så dette er kanskje noe du ikke vil ofre.
Begynner du å gå med genser istedenfor skjorte, ser du kanskje mindre profesjonell ut i jobbsammenheng. Slutter du å sminke deg, vil du kanskje se mindre vakker ut i forhold til vårt kulturelle skjønnhetsideal. Dessverre har det vist seg at utseende har en direkte effekt på karrieren,2 så hvis det er viktig for deg å komme deg opp og fram på jobben, er det ikke sikkert du ønsker å slutte og stryke skjorta eller ta på sminke på morgenen.
Kan du ikke eliminere en oppgave, går det ofte an å redusere den. Ved å redusere oppgaven, tar den mindre tid.
Du kan for eksempel ikke slutte helt å vaske klærne dine, men hvis du lar være å vaske klær som egentlig ikke er skitne, slipper du unna med færre runder i vaskemaskinen. En bieffekt er at du sparer penger og miljø, fordi du bruker mindre strøm og vaskemiddel, og sliter mindre på klærne.
På jobben kan du foreslå å kutte ned på antall møter for alle, eller selv bare akseptere invitasjon til de møtene du mener har noe meningsfylt for seg. Ikke bare slipper du å bruke tid på meningsløse møter, du får også mer sammenhengende tid uten forstyrrelser. Dette gir deg mulighet til å tenke dypere tanker, noe Cal Newport har beskrevet at de flinkeste arbeidstakerne bevisst legger til rette for.3 Vinn-vinn for både deg og arbeidsgiveren din!
I tillegg til å redusere frekvensen på en handling, kan du redusere en oppgave ved å kutte ut ett eller flere steg. Som for eksempel å sette skitten oppvask rett i oppvaskmaskinen, istedenfor å la den få en tur innom oppvaskkummen. Tid brukt til den skitne oppvasken blir mindre, fordi du bare håndterer den en gang.
En siste måte å redusere en oppgave på, er å gjøre litt av den hele tida. Det er ikke helt sikkert at dette vil føre til lavere tidsbruk totalt, men det kan ofte føles som du bruker mindre tid. Ved å tørke opp umiddelbart hvis du søler noe på gulvet, så kan du for eksempel la det gå lengre tid til neste gulvvask.
Noen oppgaver som det føles meningsløst å gjøre, kan du overføre til andre. Gjerne til noen som ikke føler at det er meningsløst å bruke tid på det, men som heller liker det.
Kanskje liker en i heimen deres å rydde, mens en annen synes det er helt greit å mekke på sykler? La de gjøre dette, mens du gjør noe du synes er ok å bruke tid på. Hos oss hjelper 5-åringen gladelig til med å støvsuge, mens jeg trives med å lage mat.
Du kan også betale deg ut av meningsløse oppgaver. Noen velger å ha vaskehjelp for å redusere tid brukt på husarbeid. Har du bil, kan du betale noen for å bytte dekk for deg. Du kan også levere inn de skitne skjortene dine på vaskeri og hente de igjen neste dag, vasket og strøket.
Det sies ofte at alle mennesker har like mange timer i døgnet, enten vi er fattige eller rike. Men på ett vis er det egentlig ikke tilfellet. De med mer penger kan nemlig få flere timer i døgnet til det de egentlig ønsker å bruke tida si på, fordi de har mulighet til å overføre flere oppgaver til andre.
Les også: Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner
Hvis du fortsatt er stuck med oppgaver du finner meningsløse, kan du forsøke å omdefinere og finne mening i dem likevel.
En bekjent fortalte meg en gang at han satte pris på å stå i kø, fordi da fikk han en pause fra hverdagen og tid til å tenke. Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin4 om et fint minne fra en gang hun tok bussen fra Lillehammer til Oslo uten batteri på mobilen. Å sitte og se ut av vinduet og la tankene fly hadde vært en flott opplevelse. Situasjoner som de fleste ville føle var bortkastet tid, klarte de å finne mening i!
Ikke bare er det behagelig å ta slike timeouts. Det viser seg i tillegg at hjernene våre har godt av pauser fra å hele tida være koblet på.5 Så også de som er opptatt av den direkte effekten av alt de gjør, kan finne mening i å ikke gjøre noe spesielt.
Det er ikke bare det å gjøre ingenting vi kan finne mening i. Også store tidstyver som husarbeid, kan være givende! Forfatteren Frode Grytten beskrev for eksempel det meningsfulle med å vaske opp i et dikt i radioprogrammet Salongen 1. juni.6 Når han vasker opp, føler han seg nyttig. Han får fullført noe.
I diskusjonen etterpå snakket programlederne og gjesten Cecilie Kåss Furuseth videre om hvordan det å vaske opp er noe av det mest meningsløse som vi kan gjøre, men at vi likevel kan finne glede i slike oppgaver. På kvelden når oppvasken er tatt og kjøkkenbenken ryddet og tørket av, er alt i orden og klart til en ny dag. Hvis vi har det tøft, kan slike små opplevelser hjelpe oss til å fokusere på det som faktisk går bra i livet.
Klarer du ikke å finne mening i meningsløse oppgaver, må du bare akseptere at det meningsløse er en del av livet. Den franske forfatteren og filosofen Albert Camus diskuterer dette i Myten om Sisyfos : essay om det absurde.7 Her hevder han at det menneskelige livet er like absurd som Sisyfos’ situasjon. Fordi vi stadig forsøker å forstå meningen med det meningsløse livet.
Men i motsetning til hva en skulle tro, betyr i følge Camus ikke det absurde ved livet at det ikke er verdt å leve. Tvert imot betyr det at vi må finne glede i livet som det er. Camus konkluderer boka med følgende kommentar til Sisyfos’ nytteløse tilværelse: «Man må tro at Sisyfos er lykkelig.»
Jeg tenker at om det meningsløse fortsatt ikke gir mening i seg selv, kan det gi mening til annet. Du kan ikke ha ordentlig lys uten mørke. Du kan ikke ha ordentlig glede uten sorg. Du kan ikke ha riktig meningsfylte stunder, uten å føle på det meningsløse innimellom.
1 Høstmælingen, Jartrud. (2018, 11. mai) Hagearbeid øker lykkefølelsen og gir bedre helse. Bli frisk og glad i hagen. vi.no.
2 Harsh, Anurag. (2017, 14. september) Does Attractiveness and Appearance Equate to Leadership and Career Success? HuffPost.
3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.
4 Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.
5 Som tidligere omtalt diskuterer f.eks. Cal Newport i bøkene Deep Work og Digital Minimalism de uheldige konsekvensene av å alltid være koblet på nett og mobil. Vår evne til å konsentrere oss forvitrer og andelen mennesker med angst og andre psykiske plager øker. Se innleggene Søken etter den paradoksale stillheten og Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner.
6 Grytten, Frode. (2019, 1. juni) Kjøkkenbenkrealisme. Hva er det du får til i livet akkurat nå? NRK Salongen.
7 Camus, Albert. (2012) Myten om Sisyfos : essay om det absurde. (Bernt Vestre oversetter). De norske bokklubbene. (Orginalverk utgitt i 1942).
Her er en norsk og tilpasset versjon av et gjesteinnlegg jeg ble invitert til å skrive for bloggen Route 2 FI.
Jeg søker frihet. Fordi frihet vil gi meg adgang til å forme livet mitt som jeg vil. Å få det jeg refererer til som et balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte.
For å nå dette målet må jeg være så økonomisk uavhengig som mulig. Jeg må bygge mitt eget private fond. Pengene jeg sparer vil ikke nødvendigvis bli brukt. Mesteparten av tida vil de bare være der, spart og investert. Som en forsikring mot uønskede situasjoner. Situasjoner jeg muligens vil kjøpe meg ut av.
Et eksempel på en uønsket situasjon er å være bundet til en jobb jeg ikke trives med. Det verste for meg ville være å føle meg tvunget til å jobbe med noe jeg misliker hver dag, bare fordi jeg er avhengig av neste lønn.
I flere år tok jobben mesteparten av tida mi. Jeg jobbet time etter time overtid, og brukte mye fritid til å holde meg faglig oppdatert. Selv om jeg liker arbeidet mitt, er ikke dette en situasjon jeg vil tilbake til. Jeg ville mislikt sterkt å ende opp som en karrierekvinne jeg hørte på en podcast nylig, som sa at hun var stolt hvis hun baker en Toro-kake. Det er ingenting galt med Toro-kaker. Stort sett blir resultatet godt! Men å såvidt ha tid til å bake med en ferdigmiks er ikke noe jeg ønsker meg. For meg er det mye mer glede i å lage en kake fra bunnen av i bedagelig tempo.
Å være økonomisk uavhengig gjør det også mulig for meg å oppnå ønskede situasjoner. Et eksempel på en situasjon jeg har «kjøpt» allerede er å ta lengre mammapermisjon med kun 80 % av lønn utbetalt, slik at jeg kunne bruke mer tid sammen med våre små. Jeg har også kunnet ta en jobb med lav lønning i noen år, bare fordi det var interessant. Jeg ville gjort begge disse tingene igjen.
I framtida vurderer jeg å jobbe deltid en periode, for å kunne bruke mer tid sammen med familien og på mine egne interesser. En ønskelig situasjon kan også være å ta fri et år for å følge en personlig drøm, som å skrive en bok, reise eller gjøre frivillig arbeid for en god sak. Eller å pensjonere seg tidlig, men det ikke er mitt mål for øyeblikket.
Økonomisk uavhengighet gjør meg i stand til å ta små og store «timeouts» i livet mitt. Timeouts er et hett tema for tida. Den svenske forfatteren og presten Thomas Sjödin framhever de positive effektene av hvile i boka Mens du hviler1. Han diskuterer hvordan vi må alternere mellom å være av og på i våre liv. Forslaget hans er at vi setter av tid til lengre sabbatsperioder, så vel som kortere sabbater. Selv om vi ikke er jødiske.
Under den jødiske sabbaten, som varer fra solnedgang fredag til lørdag kveld, skal du hedre dagen gjennom avslappende aktiviteter. Slik som å tilbringe tid med dine kjære og nyte hyggelige måltider. Du bør avstå fra ting som å jobbe, gjøre husarbeid, skrive og, i vårt moderne liv, bruke elektronikk. Selv om jeg ikke er religiøs, liker jeg tanken på sabbaten.
Den norske forfatteren, advokaten, forlegger og eventyreren Erling Kagge understreker også betydningen av å ta pauser fra den støyende hverdagen og invitere stillhet inn i livene våre. Den kontinuerlige kakofonien vi opplever forstyrrer vår tenkning. Men som Kagge påpeker i boka Stillhet i støyens tid,2 er det ikke lett å finne ro i vår moderne verden. Vi må søke den bevisst. For eksempel ved å meditere eller gå på tur i skogen.
Forfatteren og forskeren Cal Newport har et lignende budskap. I boka Deep Work3 diskuterer han de negative konsekvensene av den kontinuerlige strømmen av stimuli mange av oss opplever i jobbsammenheng. Som e-poster og konstante Slack-meldinger. Disse forstyrrelsene gjør at vi mister vår evne til å konsentrere oss og forhindrer oss i å tenke dype tanker.
I sin nyeste bok Digital Minimalism4 beskriver Newport de skremmende konsekvensene av å alltid være koblet på også på privaten. Sosiale medier gjør oss mer ensomme og ulykkeligere, og har forårsaket en økning i antallet personer med angst. Newport foreslår å koble seg fra og tillate å kjede seg.
Et lignende råd ble også gitt i en nylig New York Times-artikkel, som framsnakker det å ikke gjøre noe. Eller «å ta seg bevisst tid og energi til å gjøre aktiviteter som å stirre ut av et vindu eller sitte ubevegelig» — å gjøre niksen. Slik kjedsomhet og dagdrømmeri gjør oss mer kreative og bedrer vår problemløsingsevne.
Newport fremhever også at for å trives som mennesker må vi veksle mellom alenetid («solitude») og å tilbringe tid med andre. Alenetid gir mulighet til å reflektere og tenke dype tanker, mens tid med andre kan gi deg gode samtaler og få deg til å føle deg som en del av en sosial gruppe. Begge deler krever at du har ledig tid.
Å følge oppfordringene til Sjödin, Kagge og Newport blir lettere hvis du ikke er bundet til lønnet arbeid, men i stedet er økonomisk uavhengig til en viss grad.
Økonomisk uavhengighet er ikke en eksakt sum penger spart eller et bestemt tidspunkt i tid. Snarere er det et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig.
Hvis du har nok penger til aldri å måtte jobbe for penger igjen, er du 100 % økonomisk uavhengig. Dette vil gjøre det mulig for deg å betale deg ut av de fleste uønskede situasjonene du møter og realisere mange av dine ønskelige situasjoner. Men også en liten buffer gjør deg litt økonomisk uavhengig, og dermed bedre forberedt på uventede uønskede situasjoner.
Jeg kan nå ta 3-4 år fri og leve av mine oppsparte midler, hvis jeg vil. Det er ikke planen min, men å ha muligheten er deilig.
De siste to årene sparte jeg rundt 50 % av inntektene mine. Å fortsette med en så høy sparerate er ikke realistisk, siden vi nå har to barn og snart vil ønske å kjøpe et større sted å bo. Imidlertid vil jeg fortsatt ønske å spare et betydelig beløp hver måned. (Med mindre jeg bestemmer meg for å bruke den oppnådde økonomiske uavhengigheten til å realisere min drøm om å jobbe mindre eller ta en dårligere betalt og mer givende jobb.)
Det er imidlertid hindringer mot å opprettholde den høye spareraten. Livsstilsinflasjon er åpenbart den største trusselen. Vi bor i dag i en liten leilighet nær jobbene våre. Med begrenset plass har vi ikke mulighet til å ha så mange ting. Vil vi kunne opprettholde en minimalistisk livsstil hvis vi flytter til en større bolig?
For å kunne kjøpe et større sted uten å få et stort boliglån, må vi sannsynligvis bevege oss lenger unna arbeidsplassen. Vil vi fortsatt klare å leve uten bil?
Etter hvert som barna blir større, forventer jeg å føle mer press for å kjøpe ting og ta dem med på dyre aktiviteter. Vil vi være i stand til å motstå når de forteller oss at alle vennene har eller gjør noe?
Vi får vente og se. Men jeg håper jeg vil være i stand til å motstå, slik at jeg kan fortsette min søken etter muligheten til å kjøpe meg inn i og ut av situasjoner.
Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet
Les også: Søken etter den paradoksale stillheten
Foto av Free-Photos fra Pixabay
1 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.
2 Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.
3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.
4 Newport, Cal. (2019). Digital Minimalism: Choosing a Focused Life in a Noisy World. Penguin.
Noen ganger betyr ja nei. Og ikke bare ett nei, men mange. Å si ja til en ting, innebærer nemlig å si nei til mye annet. Fordi vi har begrenset med ressurser og tid. Sier du for eksempel ja til en kostbar bil, sier du samtidig nei til alt det andre du kunne valgt å bruke pengene dine på. Sier du ja til å bo i Oslo, sier du nei til å bo alle andre steder. Og sier du ja til én jobb, sier du samtidig nei til alle andre karriereveier.
Dette er alternativkostnaden, som det heter på økonomispråket. Verdien av det beste alternativet du hadde, men ikke valgte. På engelsk «opportunity cost», et begrep som synliggjør at valget ditt kostet deg muligheter. Den dyre bilen koster penger, som gjør at du ikke har penger til noe annet (og potensielt bedre).
Begrepet er nyttig ikke bare når vi snakker om økonomi. Valget å bo i Oslo sentrum betyr at du (sannsynligvis) ikke får muligheten til å ha et stort hus med en vakker utsikt ut stuevinduet. Jobben du sa ja til gjør at du ikke har muligheten til å ta en annen jobb som kanskje passer deg bedre.
Jobb og jobbrelaterte aktiviteter er det vi bruker aller mest av vår våkne tid på. Kanskje derfor er dette det området hvor vi bør være mest OBS på alternativkostnaden. Jobbtid er ikke bare de 40 timene i uka som du befinner deg på jobben. Men også tida det tar å reise til og fra jobb. Det du bruker på å handle, vaske og stryke jobbklær. Og kanskje til og med tid brukt til å gå til frisøren og hver morgen dusje, barbere deg eller sminke deg, så du ser anstendig ut når du går ut døra. For noen av oss inkluderer dette også fritid vi bruker for å holde oss faglig oppdatert på det vi jobber med. Jobb og jobbrelaterte aktiviteter koster meg ca 50 timer i en vanlig uke, uten eventuell overtid.
Konsekvensen av kunnskap om konseptet alternativkostnad er at det du sier ja til, bør være noe du virkelig vil. Som Derek Sivers sier, hvis du ikke kan si «Ja, for h******», si heller «Nei».1
Foto fra Pexels lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.
1 Sivers, Derek. Either Hell Yeah or No (Youtube-video).
Når hadde du det sist helt stille rundt deg? Stillhet er noe mange av oss lengter etter. Vi drømmer om rolige dager på hytta hvor vi kan nyte vakker natur — uten lyden av det moderne liv eller forstyrrelser fra mobil og nett. Vi trekkes mot østens meditasjon for å lære oss teknikker som hjelper oss å stenge verden ute og leve her og nå. Den moderne verden oppleves for mange som støyende, og vi ønsker mer ro i livene våre.
Paradoksalt nok er stillhet også noe som skremmer oss og støyen noe vi søker. Et studie av 580 studenter viste at moderne teknologi og media som alltid er tilgjengelig har gjort oss avhengige av støyen og lært oss å frykte stillheten. De fleste kjenner seg nok litt igjen. I enhver ledig stund henter vi fram mobilen. Hjemme står gjerne radio eller en podcast på i bakgrunnen, og så snart vi setter oss ned i sofaen, settes TV eller Netflix på. Vi har det sjelden stille, og blir det helt stille, blir vi gjerne ubekvemme.
Flere har tatt opp spørsmål rundt støy og stillhet i den senere tid. Eventyreren Erling Kagge prøver for eksempel i boka Stillhet i støyens tid1 å svare på spørsmålene «Hva er stillhet?», «Hvor er den?» og «Hvorfor er den viktigere enn noen gang?» I boka Mens du hviler2 diskuterer presten Tomas Sjödin viktigheten av å ta seg tid til å koble av. Filosofen Einar Øverenget har i flere artikler tatt opp at vi ikke lenger takler den tomme tida og kjedsomheten (f.eks. denne fra Dagbladet pluss). Og den amerikanske forfatteren og forskeren Cal Newport diskuterer de negative konsekvensene av å hele tida være stimulert i boka Deep work3.
Når vi lever i en konstant støy og stadig må ha nye inntrykk, mister vi evnen til å slappe av. Vi får en slags avhengighet av inntrykkene.
Hvis vi tenker rent instrumentelt, fører støyen til at vi mister evnen til å fordype oss over lengre tid, noen som igjen fører til at vi yter dårligere. Som Newport poengterer, vil dette gå utover vår evne til å løse komplekse problemer i jobbsammenheng. Han bruker software-utviklere som eksempel. Utvikling av programvare er konsentrasjonskrevende og utviklere trenger ro for å gjøre en god jobb. Likevel har utviklere ofte en jobbhverdag med lite ro. De bruker til og med frivillig kommunikasjonsverktøy som er tuftet på kontinuerlige forstyrrelser, som Slack. Verktøy som både forstyrrer dem i det de holder på med der og da, og som ødelegger deres evne til dyp konsentrasjon på lengre sikt.
Jeg tenker at Newports observasjoner kan gjelde noen og enhver. I en verden som blir stadig mer kompleks trenger de fleste av oss evne til å løse utfordrende problemer. Samtidig har mange av oss en arbeidshverdag som hindrer oss i å utvikle denne evnen.
Kagge, Sjödin og Øverenget er mer opptatt av konsekvensene av støy på det personlige plan. Hvis vi skal bli lykkeligere mennesker som er tilfredse med tilværelsen vår, trenger vi ro til å være tilstede her og nå. Til å være tilstede både for oss selv og for hverandre.
Jeg merker de negative effektene av støy på kroppen selv. For å yte bra og ikke minst trives, trenger jeg øyeblikk av stillhet og tid for meg selv. Men i min hverdag blir det mindre og mindre tid til det. Spesielt i jobbsammenheng. Jeg løper fra møte til møte, og i de ledige stundene har jeg som regel en lang rekke eposter jeg må lese og skrive. Tid til å reflektere, tenke lure tanker og produsere noe, som egentlig er jobben min, blir det mindre av. Vel hjemme fra jobb går det slag i slag fram til den lille har lagt seg i 7-8-tida. På tampen av kvelden blir det litt egentid, før det er leggetid og en ny rundans neste dag.
Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin4:
Eit av dei finaste minna mine frå dei siste åra, er ein busstur om kvelden frå Lillehammer til Oslo. Då eg omsider kom fram, tenkte eg fortumla: «Kva i alle dagar var no dette?» Eg hadde sett ut av vindauga mens tankane for forbi, heile turen, det var ei merkeleg intens oppleving, eg kjende meg bortimot fornya, og først etterpå gjekk det opp for meg: Eg hadde vore tom for batteri på telefonen.
Det Ravatn forteller, er nettopp motgiften mot de negative sidene av den moderne støyen. Kagge hevder: «Jo mer du gjør for å ikke kjede deg, jo mer kjeder du deg.» Han viser til en kjedsomhet som gjør at du hele tida higer etter mer stimuli. Hvis vi derimot klarer å være i stillheten, vil vi også sette mer pris på stillheten og føle mindre av denne rastløse kjedsomheten. Kagges medisin er å koble seg fra innimellom og søke mindfulness. Mindfulness trenger ikke bety å begynne med meditasjonsteknikker fra østen, understreker han. Vi har tradisjon for å være tilstede i øyeblikket også i Norge, for eksempel gjennom friluftsliv.
Sjödin foreslår at vi ikke-jøder også innfører sabbat i livene våre. Sabatten innebærer å ta helt fri fra hverdagens krav i et døgn — fra fredag kveld til lørdag kveld. Under sabatten skal du være sammen med dine kjære og bare gjøre det du får glede av. Sjödin er prest og viser til den kristne hviledagen, som skal holdes hellig, men som i den moderne tid ofte blir som alle andre dager. Han oppfordrer til å bli inspirert av jødenes sabbat og ta en pause fra hverdagens støy på hviledagen. Også jeg som ikke-religiøs liker tanken på å innføre sabbat i livet mitt.
Newports motgift mot å miste evnen til å tenke dype tanker, er nettopp å kjede seg litt hver dag. Å motstå fristelsen til å ta opp mobilen hver gang du har en ledig stund. Å kjenne på kjedsomheten når du er på bussen eller står i en kø. Å fjerne applikasjoner fra mobilen som gjør deg 100% tilgjengelig og inviterer til forstyrrelser. Ved å kjede deg trener du konsentrasjonsmuskelen din, hevder Newport. Dermed øker du evnen din til å løse vanskelige kognitive oppgaver.
Det er interessant å lese at flere av de som fant opp forstyrrelsene som skaper støy i livene våre, begrenser egen bruk av dem. Steve Jobs tillot ikke sine barn å bruke iPad hjemme, grunnet dens avhengighetsskapende natur. Justin Rosenstein, som fant opp liker-knappen i Facebook, går langt for å begrense sin egen bruk av nett og sosiale medier. Han har blokkert Reddit fra laptopen sin, stengt seg selv ute fra Snapchat, satt opp begrensninger på egen bruk av Facebook og slått på foreldrekontroll på mobilen, som hindrer han i å installere apper. Alt for å unngå den uheldige bieffekten av disse tjenestene, som han sammenlikner med heroinavhengighet.
Mens jeg skriver dette, holder naboen over oss på å slipe gulvet. Klokka er halv ni på kvelden og jeg ønsker å roe ned, men den inntrengende dirrelyden stresser meg. Hvis jeg hadde åpnet vinduet for å få litt luft, hadde jeg fått en konstant brum fra byen med på kjøpet. Til tross for at jeg bor i et av byens roligere strøk, er det aldri helt stille. På laptopen foran meg frister Facebook, Twitter, YouTube og nettaviser. I bokhylla ligger mobilen og lokker med Snapchat og Instagram. Det er støy overalt. «Hvor skal jeg finne stillheten?» tenker jeg. «Og er jeg klar for den?»
Foto av Thomas Leuthard lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0 Generisk (CC BY 2.0).
1 Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.
2 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.
3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.
4 Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.