Stikkordarkiv: sparing

Status desember 2019 og et tilbakeblikk på året som gikk

Med unntak av på sparefronten, ble det ingen oppsving på målene i desember. Men alt i alt holdt jeg et ganske jevnt fokus på målene mine innen gjennom året. Bortsett fra treningsmålet, som det ble vanskelig å nå i år med familieforøkelse og travle dager på hjemmebane. Her kommer en statusoppdatering for desember og året som gikk!

Sparing

Bakgrunnen for at vi har halvt skattetrekk i desember, er at vi skal ha mer å rutte med til jul.1 Det er en spareordning «påtvunget» av staten, og som for mange bidrar til unødvendig forbruk på tampen av året. Men det går an å benytte sjansen til å spare de ekstra kronene, istedenfor å bruke dem på gaver, mat og drikke. Og det prøver jeg å gjøre!

Det går selvsagt noen ekstra kroner i forbindelse med høytiden hos oss også, men jeg har fokus på å spare mest mulig av den utbetalte lønna i desember. Spareraten ble 36,5 % utenom betaling av boliglån denne måneden. Men avdrag på lånet ble spareraten 48,5 %.

Gjennom året har jeg spart minst det planlagte 19 % av lønn utenom avdrag på boliglån hver måned. Totalt for 2019 hadde jeg en sparerate på 25 % utenom avdrag på boliglånet, 40,9 % inkludert avdrag. Jeg sparte 135 000 kroner i fond og bank, noe som er 35 000 kroner mer enn jeg hadde håpet på. Egenkapitalen min økte med 185 000 kroner og min andel av boliglånet minket med 88 000 kroner.

Det er jeg veldig fornøyd med, spesielt med tankte på at jeg hadde utbetalt kun 80 % av lønn i ti av tolv måneder. Nå er jeg litt nærmere økonomisk uavhengighet og mulighetene det gir!

Les også: Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner

Senke kravene

I 2019 har jeg hatt som mål å senke kravene jeg stiller til meg selv. Desember er for mange ensbetydende med julestress, og det er lett å sette høye krav til seg selv i forbindelse med jula.2 Jeg følte på stresset jeg også, men mener at jeg klarte å holde kravene på et håndterbart nivå.

Vi har kun bakt én sort julekaker, og supplert med litt ekstra kaker fra butikken. Julegaver har vi holdt på et moderat nivå. Det ble ingen julevask av skuffer, skap og vinduer i år, men pynten kom fram og det ble koselig likevel.

Gjennom året har jeg klart å senke kravet som ønsket i elleve av tolv måneder. Det har gitt meg mer tid til annet jeg verdsetter, spesielt tid med familien.

Avslapping

Å slappe av er nødvendig for å ha krefter til å gjøre det jeg ønsker. Derfor har jeg hatt som mål i 2019 å ikke ha noe på programmet hele tida, men heller tillate meg å ta det rolig og slappe av.

Desember og julefri skal være en tid hvor en henter seg inn og får ny energi til ett nytt år. Med moderate krav til meg selv denne måneden (se forrige punkt), har det blitt endel avslapping. Men det har blitt for lite søvn. Med dager som går i ett, er det godt med litt egentid på kvelden. Og da blir det gjerne til at jeg legger meg for sent.

Gjennom året har jeg nådd målet om avslapping i fire av tolv måneder. Jeg valgte å måle avslapping kvalitativt i 2019. For 2020 vil jeg vurdere å gå tilbake til å måle på antall timer søvn, for å se om det kan hjelpe meg med å prioritere å sove nok.

Trening

Heller ikke i desember klarte jeg å trene de planlagte to gangene per uke. Jeg trente kun to ganger denne måneden.

«Track recorden» for trening i 2019 har vært skandaløs. Jeg trente ikke det planlagte en eneste måned! Livet med to små har vært mer intenst enn jeg så for meg, og det har vært vanskelig å rive seg løs fra familien for å ta en treningsøkt på kvelden eller i helga. Men det er ingen unnskyldning, og neste år må jeg være «back on track»!

Ny innsikt

Jeg har hatt som mål å lese, lære og utvide mine horisonter hver måned i året som har gått. Det ble lite tid til å lese i desember. Og selvom jeg fikk sett noen dokumentarer (blant annet serien The Mind, Explained på Netflix, som jeg kan anbefale), anser jeg ikke at målet om ny innsikt ble nådd denne måneden.

Totalt nådde jeg målet om ny innsikt i syv av tolv måneder i 2019. Jeg leste ti bøker i løpet av året, fulgte ett par kurs på Coursera, lyttet daglig til podcaster som ga mer eller mindre ny innsikt og leste en rekke artikler og bloggposter. Skriving av innlegg til bloggen ga meg også mye ny innsikt, spesielt innleggene om verdier.

Minimalisme

Minimalisme for meg handler om å bli mer tilfreds med livet gjennom å forenkle og redusere. Fokuset mitt i 2019 har vært på å redusere antall ting i heimen. Målet har vært å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff.

Desember er en måned hvor det er lett at huset fylles opp med mange nye ting. Selvom vi har forsøkt så godt vi klarer å holde det vi tar inn i leiligheten på et moderat nivå, har det blitt endel nytt hos oss også. Heldigvis fikk jeg brukt fridagene til å rydde ut av noen gamle kasser og kvittet meg med utdaterte artikler fra studietida, gamle notatbøker og annet som ikke lenger gir meg nytte eller glede. Vi har også gitt bort babyutstyr vi ikke trenger lenger på Finn.

Jeg nådde forøvrig målet på minimalisme i syv av tolv måneder i fjor.

Totalvurdering 2019

Jeg har altså gjennom 2019 hatt mål innen områdene sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. Ved hvert månedsskifte har jeg gjort en vurdering på om jeg i løpet av måneden hadde vært på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet. Vurderingen har jeg oppsummert grafisk.

For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Animasjonen over viser at jeg ikke klarte å fokusere på alle de seks målene mine hver måned. Hvis jeg hadde vært på mål på alle områdene, ville dette vært visualisert med seks like store sirkler symmetrisk dandert i en større sirkel. Som en sirkusartist som elegant sjonglerer seks fargerike baller. Denne framstillingen fikk jeg aldri sett.

Selvom jeg ikke klarte å nå alle målene hver måned i 2019, har det likevel fungert godt å ha mål. Det å ha målene, og ikke minst å reflektere på dem månedlig ved hver statusoppdatering, hjalp meg å bruke mer tid på det jeg vil enn jeg ellers ville gjort.

I tillegg til de seks delmålene mine for 2019, har det overordnede målet mitt som alltid vært å leve mer balansert. Et balansert liv definerer jeg som «et liv som balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en måte som stemmer overens med dine verdier».

Les også: Verdier og det balanserte livet

Jeg klarte nok ikke å leve mer balansert i år. Babylivet krevde altfor mye krefter. Men jeg vet at det er for en begrenset periode. Så lenge jeg ikke mister fokus, vil livet bli mer balansert igjen. Og jeg kan ikke klage når grunnen til ubalansen er et fantastisk nytt lite menneske!

Jeg satte også opp å prioritere familietid som overordnet mål nummer to for 2019. Dette målet har jeg innfridd til gangs!

Å ha seks fokusområder i tillegg til de overordnede målene, har fungert veldig godt for meg og er noe jeg vil videreføre i 2020. Jeg kommer tilbake til årets mål i et eget innlegg når jeg har det klart.

Fotnoter

Prosent.no. Hvorfor er det halv skatt i desember

Figenschou, Marit. (2018, 1. des) Selvpåført julestress. NRK Ytring.

Status mars 2019

Livet er litt ubalansert for tida, og det ble utfordrende å nå de månedlige målene også i mars. Men det overordnede målet om å bruke tid og kose meg med familien, har jeg klart å prioritere.

Sparingen går også etter planen, til tross for endel uforutsette utgifter i måneden som var. Den månedlige sparingen har etter hvert akkumulert til en betydelig sum, og det er snart på tide å gjøre en ny evaluering av hvor jeg har plassert sparepengene mine.

Sparing

I mars sparte jeg det planlagte og nådde sparemålet mitt for i år, nemlig en sparerate på 19 % utenom nedbetaling av boliglån. Jeg teller avdrag på boliglånet som sparing, men jeg følger ikke så nøye med på det. Avdrag og renter trekkes automatisk hver måned, og vi betaler ikke noe ekstra i disse lavrentetider. Men hvis jeg tar med betaling av avdrag på boliglånet, ble spareraten i mars ihht. målet på 39 %.

Grunnen til at jeg er mindre ambisiøs i sparingen i år enn jeg har vært de to siste årene, er at jeg, som nevnt i tidligere innlegg, er i mammapermisjon. Dermed får jeg kun 80 % av lønn utbetalt hver måned. Etter årets første tre måneder ser det likevel ut til at jeg kan øke sparemålet mitt noe. Jeg har hatt endel ekstrautgifter i februar og mars på grunn av babyen, og likevel klart å spare det planlagte. Det tilsier at jeg har et potensiale for å spare mer.

Refleksjon rundt plassering av sparepengene

Det overordnede målet mitt er å leve et mest mulig balansert liv, som jeg definerer som et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte. Å øke min økonomiske uavhengighet er et viktig steg på veien for å nå det, fordi økonomisk uavhengighet gir frihet. Men et balansert liv for meg handler også om å leve et bærekraftig liv. Å bidra til å styre verden i en litt bedre retning enn den er på vei nå. Derfor spiller det en rolle for meg hvor jeg har sparepengene mine.

Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg kan plassere sparepengene mine mest mulig bærekraftig, og samtidig få en akseptabel avkastning. Mesteparten av pengene har jeg nå i Komplett bank. Dette har gitt meg en god risikofri rente på 2,0 %. Men det har også gitt meg moralske kvaler, fordi dette er en forbrukslånbank som tjener på folks ulykker og mangel på økonomisk sans.

Mine fondsinvestering har jeg så langt gjort i KLP AksjeVerden Indeks, KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II og SpareBank 1 100 % aksjer. Jeg har vurdert å flytte hele eller deler av disse investeringene til KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar, Storebrand Global ESG Plus eller Storebrand Global Solutions. Dette er fond som profilerer seg med en bærekraftig og miljøvennlig profil. Men jeg har ikke hatt nok tid til å sette meg ordentlig inn i disse fondene til å beslutte om noen av dem er noe for meg.

Jeg har også investert i et par aksjer. Den ene er i en startup med en klar miljøprofil. Den andre er i en bank som ikke gjør det så aller verst på rangeringen Etisk bankguide. Av den grunn ser jeg ikke behov for å gjøre endringer i disse investeringene med det første.

Jeg kommer til å bruke litt tid utover våren på å sette meg mer inn i hvordan plassere pengene mine mest mulig bærekraftig, og samtidig få en akseptabel avkastning. Det har vært skrevet om bærekraftig sparing og investering flere steder i det siste, som jeg vil bruke som et utgangspunkt for vurderingene mine.

Framtiden i våre hender har for eksempel skrevet om å «bli miljøvenn med pengene dine». Videre hadde økonomibloggeren Eivind Berg et par innlegg om bærekraftig investering i fjor. Ett om hva bærekraftige investeringer er og ett med konkrete anbefalinger på hva du kan investere i. Det har også nylig dukket opp en blogg som er 100 % dedikert til hvordan investere for å få verden i en bedre retning, nemlig Bevisst investor.

Senke kravene

Jeg har satt som mål at jeg skal senke kravene til meg selv, familien og hjemmet vårt i 2019. Når det gjelder hus og hjem, har jeg klart å ha lave skuldre i mars. Men når det gjelder å ta seg av babyen, klarer jeg ikke å senke kravene på alle områder. Vi har hatt utfordringer med ammingen, og selvom jeg vet at morsmelkerstatning er et godt alternativ ernæringsmessig, sitter det langt inne å legge ammingen på hylla.

I Norge er det jo et enormt press på at man skal amme. I tillegg føles amming mer i henhold til mine verdier. Det er billigere enn morsmelkerstatning, det er mindre jobb og mer praktisk å amme enn å mate med flasker, og, sist men ikke minst, det er mer miljøvennlig å gi brystmelk enn industrielt framstilt morsmelkerstatning.

Alt i alt nådde jeg derfor ikke målet om å senke kravene i mars.

Avslapping

Som i februar, har jeg ikke vært så flink som jeg burde til å slappe av når jeg har fått mulighet til det. Bak mål på avslapping også.

Trening

Treningsmålet mitt for 2019 er å trene to ganger per uke. Etter labert med trening i februar, hadde jeg store ambisjoner for å komme i gang i mars. Men sykdom og travle babydager gjorde at jeg kun fikk trent én gang i mars også. Jeg tar med meg tiltaket jeg satte opp for mars med å sette av to faste dager i uka til trening, og håper å komme i siget igjen i april.

Ny innsikt

Jeg har et stort behov for å utvide min innsikt, og har ofte brukt ledige stunder til å lese istedenfor å rydde og vaske eller slappe av. Som i forrige måned, holder jeg på å lese meg opp på temaene verdier, livsstil og levesett. Det kommer egne innlegg om disse temaene utover våren. På mål på dette området!

Minimalisme

I mars ble det lite tid til rydding. Det har heller akkumulert seg opp mer rot i leiligheten. Mål om å leve mer minimalistisk har jeg dermed ikke kommet noe nærmere i mars.

Totalvurdering

Mars var som februar, en litt slitsom måned. Selvom det er veldig koselig med et nytt familiemedlem, tar det på å ha baby i hus. Livet har derfor vært litt ubalansert i mars.

Men til tross for at det har gått i ett med yngste, har jeg også vært bevisst på å ha koselige stunder med de to andre i familien. Vi har lest bøker, spilt spill og bakt kaker. Det overordnede målet mitt om å prioritere familietid har jeg dermed innfridd på.

For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Status februar 2019

Status februar 2019

I februar har jeg kjent på at det er vanskelig å oppnå målene jeg har satt meg, når mesteparten av tida går til å få hverdagen rundt. Jeg valgte å øke innsikten min, heller enn å trene og slappe av. Og senke kravene, framfor å rydde og få det mer minimalistisk rundt meg. Et lyspunkt er at sparinga har gått på skinner.

For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Sparing

I februar sparte jeg det planlagte, nemlig 7 000 kroner eller 19 % av inntekten min utenom avdrag på boliglån. Jeg teller kun langsiktig sparing her. Alt jeg sparer til med kort tidshorisont regner jeg ikke med. Som forbruksvarer og mindre oppgraderinger i leiligheten.

Akkurat nå ønsker jeg meg en ReMarkable tablet, som kan erstatte de utallige notatbøkene jeg har i papir. Den koster 6 000 kroner. Jeg kunne fint kjøpt denne her og nå. Men jeg har erfart at å kjøpe dyre ting ved å ta penger fra brukskontoen, går ut over den langsiktige sparingen den påfølgende måneden. I tillegg tenker jeg at det er sunt å opprettholde evnen til å utsette behov, en evne som kan forvitre hvis en hele tida gir etter for ønsker umiddelbart.

Jeg har derfor bestemt meg for å bruke flere måneder på å spare opp det jeg trenger for å kjøpe tableten. Planen er å teste ut spareappen Spiff til formålet. Mer om det i framtidige innlegg.

Senke kravene

Jeg har satt som mål at jeg skal senke kravene til meg selv, familien og hjemmet vårt i 2019. Februar har gått i ett, med baby og sykdom i hus, så dette målet var uproblematisk å nå. Jeg hadde rett og slett ikke kapasitet til annet enn å la ting flyte litt.

Avslapping

Livet består av det du må gjøre og det du vil gjøre. I februar har begge disse gått ut over hvor mye jeg har fått slappet av.

Jeg har måttet ta meg av den nye babyen 24/7. Dette går naturligvis utover søvn og avslapping. Men jeg har ikke vært så flink til å bruke alle muligheter jeg har hatt til å hente meg inn. Jeg har nemlig hatt for mye jeg har villet gjøre i disse ledige stundene. Som for eksempel å lese artikler på nett eller en bok, når babyen koser seg med pappaen. Og skrive et innlegg om sparing her på bloggen istedenfor å sove selv, når babyen sover.

Nå på tampen av måneden kjenner jeg meg veldig sliten, og jeg kan ikke si at jeg nådde målet for avslapping denne måneden. Kanskje burde jeg prioritert annerledes?

Trening

Jeg har fått trent én gang i februar, og er fortsatt ikke i gang med trening. Hadde jeg ikke vært så sliten (ref. avslapping), hadde jeg nok fått til et par økter til.

Treningsmålet mitt for 2019 er å trene to ganger per uke. For å klare og nå målet i mars, skal jeg prioritere og gå på yoga hver uke. I tillegg skal jeg finne en fast dag i uka for å ta en styrketreningsøkt, enten på treningssenter eller hjemme på stuegulvet.

Ny innsikt

I febuar har jeg lest endel om to tema jeg planlegger framtidige innlegg om her på bloggen, nemlig verdier og livsstil. Dette er grunnleggende tema i en blogg om å få et balansert liv. Hvordan du balanserer de ønskene og behovene du har og de kravene du møter i livet, handler nemlig om hvor bevisst du er dine verdier. Lar du verdiene ligge til grunn for hvordan du lever livet ditt, eller er det «sannhetene» om hva som er et godt liv som definerer levesettet ditt? Disse spørsmålene vil jeg komme tilbake til senere.

I løpet av måneden har jeg også kost meg med flere podcaster om økonomisk uavhengighet. Jeg satte pris på de to siste episodene av podcasten til Mad Fientist. Spesielt episode #50, som handler om at å slutte og jobbe ikke løser alle dine problemer. Du må fortsatt sørge for å ha et liv som gir mening, ellers kan det gå ut over psyken.

Jeg har også nettopp oppdaget podcasten ChooseFI. Fra den kan jeg for eksempel anbefale episode #21 The pillars of FI, som tar for seg det grunnleggende for å oppnå økonomisk uavhengighet. Og episode #115, som er et intervju med Bonnie Truax, som gikk fra en fattig bakgrunn til å pensjonere seg i en alder av 43. Uten noensinne ha hørt om FIRE-bevegelsen. Et inspirerende intervju med en reflektert dame!

Sist men ikke minst var det morsomt å høre Lise bak bloggen Pengesnakk snakke om å bli økonomisk uavhengig på Pengerådet. Det er kult at noen vil gi oss annerledestenkende et ansikt utad!

Minimalisme

Jeg har som mål å forenkle og rydde opp i mine omgivelser i 2019. Dette målet er delvis i konflikt med målet om å senke kravene, og i februar var det sistnevnte som kom seirende ut. Det er litt kaotisk hjemme nå, rett og slett fordi vi har hatt lite tid til å holde det strøkent. Men uten oppryddingene vi gjorde i fjor, hadde det vært enda mer kaotisk.

Totalvurdering

Jeg definerer et balansert liv som et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Februar var en litt slitsom måned. Kravene som tobarnsmor tok mye tid og energi. Men behovet for å gjøre det jeg har lyst til, er likevel så sterkt at jeg tar meg tid til det. Selvom det er mange mål jeg ikke nådde. Et balansert liv må ha rom for det, tenker jeg.

Hvordan jeg sparte halvparten av lønna mi de siste to åra – og hva jeg kunne gjort for å spare enda mer

I 2017 og 2018 hadde jeg sparerater på 49,4 % og 49,8 %.1 Inkludert avdrag av boliglån, sparte jeg ca 285 000 kroner hvert av disse årene (200 000 utenom nedbetaling av lån). Hvordan klarte jeg å spare så mye? Og kunne jeg spart enda mer? I dette innlegget vil jeg dele mine lærdommer fra disse to årene.

Les også: Hvorfor sparer jeg?

Les også: 10 ting jeg ikke lenger bruker penger på

Fem valg som hjalp meg å spare mye

1. Holde boligutgiftene i sjakk

Det viktigste for hvor mye du har mulighet til å spare hver måned, er hvor du velger å bo. Det er to grunner til dette.2

For det første handler det om å velge en bolig som i seg ikke koster så mye at du bruker alle pengene dine på å betale på den.

For det andre handler det om hvilket nabolag du velger å bo i. Det er naturlig å speile sine naboers forbruksvaner. Hvis du bor i et velstående nabolag, vil du som regel bruke mer penger, enn hvis du bor i et nabolag hvor folk har mindre å rutte med.

Vi har valgt å bli boende i en mindre leilighet lenger enn de fleste, og utsette å ta neste steg på boligstigen. Det har gjort at vi har en leilighet vi har mer enn god nok råd til å bo i.

Vi har også valgt å bo i et nabolag med blandet befolking. Ved postkassa og på butikken møter vi både de som bor i kommunale leiligheter, og folk med Jaguar eller Tesla. Den blandete befolkningen gjør at jeg ikke føler et press om å matche naboene i forbruk og pengebruk.

På andre arenaer, derimot, føler jeg en slags skam for at vi ikke har avansert på boligstigen. For eksempel ovenfor kolleger eller når jeg møter gamle studievenner. De fleste vi kjenner i vår situasjon har kjøpt seg rekkehus eller hus, og jeg blir ofte spurt når vi skal flytte.

Likevel vet jeg at det ikke har noe for seg å se til hva andre gjør. Det er lett å havne i sammenlikningsfella, uten å vite noe om hva som ligger til grunn for andres valg, og hvordan situasjonen deres egentlig er.

Boligvalget vårt har i alle tilfeller gjort at jeg de to siste årene har hatt mye penger til overs som har kunnet gå til sparing hver måned.

2. Sørge for lave transportkostnader

En stor utgiftspost for folk flest er transport, og spesielt bil. Smarte penger har regnet ut kostnader ved bilhold for to ulike biler.3 De kom fram til at en liten bil med kjørelengde 8 000 km/år vil koste deg 55 456 kroner i året, mens for en mellomklassebil med en kjørelengde på 14 000 km/år må du ut med 98 042 kroner årlig. Dette tilsvarer 152 kroner per dag for den lille bilen og 269 kroner per dag for den mellomstore.

Vi hadde bil for noen år siden, men valgte å selge den fordi den var et pengesluk. I det daglige reiser jeg derfor med kollektivt, noe som koster meg noen få hundrelapper i måneden. Hvis det er noe spesielt jeg skal, kan det hende jeg tar en taxi. Dette skjer vel 4-5 ganger i året.

I tillegg til kostnader knyttet til hverdagstransport, har vi transportkostnader knyttet til ferier og langhelger. Nordmenn er på toppen når det gjelder flyreising i Europa, og hver innbygger tar i gjennomsnitt 7,3 flyreiser per år i og ut av Norge.4 Nå har det blitt billigere og billigere å fly, spesielt utenlands, men en flyreise koster likevel med alt det bringer med seg: Transport tur/retur flyplass, mat på flyplassen og ombord og, for utenlandsreiser, tax free-varer for de flestes vedkommende.

Vi har bestemt oss for å ikke ta så mange flyreiser. Det er to grunner til dette. For det første ønsker vi ikke å være klimaverstinger. For det andre foretrekker vi å ikke bruke opp alle feriepengene, men heller ha noe til overs til sparing.

Det betyr ikke at vi aldri reiser til destinasjoner langt unna. Det er fint å se nye steder og få nye inntrykk. Men vi gjør det ikke hvert år. I 2017 hadde vi en tur til Sør-Europa, mens i 2018 holdt vi oss i Norge hele året.

For å komme oss rundt i Norge i ferien, må vi leie bil med tilhørende kostnader. Vi har både brukt ulike utleieselskaper og leid privat via Nabobil. Vi sjekker alltid prisene nøye og sammenlikner. Det er ikke gitt at Nabobil er billigst.

Min andel av familiens transportkostnader i 2018 var på anslagsvis 25 000 kroner.

3. Ha et moderat forbruk

I følge SSBs forbruksundersøkelse, er 31,2 % av norske husholdningers totale forbruk utgifter til bolig,5 og det er som nevnt over mest å hente på å redusere boligutgiftene. Men også annet forbruk kan ha mye å si for spareevnen. Det er bare å se på hva som driver den typiske Luksusfelle-deltaker ut i økonomiske problemer: elektronikk, tobakk, brus, godteri, alkohol, turer på byen og ferieturer.

Jeg er moderat på alle disse områdene. Jeg har ofte lyst på ting, men jeg kjøper ikke alt jeg kunne tenke meg. Hvis jeg f.eks. skal kjøpe meg en ny teknisk duppeditt, tar jeg meg god tid til å tenke på det. Noen ganger konkluderer jeg etter noen uker med at det ikke er så farlig likevel. Og hvis jeg bestemt meg for at jeg vil kjøpe noe, prøver jeg å få det billigst mulig.

Jeg tenker ordentlig gjennom mine behov og hva slags spesifikasjoner jeg trenger, og kjøper ikke mer enn det. Det er ikke så farlig for meg å ha den aller nyeste modellen. Da vi kjøpte nytt kamera for et par år siden, sparte vi flere tusen på å velge en to generasjoner gammel modell. Jeg følger også med på prisutviklingen over tid, blant annet ved å legge inn et prisvarsel på prisguiden.no, og venter med å kjøpe til prisen blir gunstig.

Jeg har også et moderat forbruk når det gjelder annet konsum. Jeg hverken røyker eller snuser, drikker sjelden brus eller alkohol og spiser lite godteri. Takeaway kjøper vi nesten aldri, og vi spiser sjelden ute.

Det blir heller ikke mye dyre oster, trøffelolje eller annen gourmetmat. Når det gjelder hverdagsmat, derimot, sparer vi ikke. Vi unner oss økologiske grønnsaker og kjøper revet Jarlsberg, ikke det som i butikken bare heter «revet» og ikke er ost.6

Turer på byen har det også blitt lite av de senere årene. Da jeg passerte 30 år følte jeg meg mer eller mindre ferdig med det, med unntak av konserter en gang eller to i året.

Det er vanskelig å tallfeste hva det moderate forbruket har å si for spareevnen, men med et større forbruk er jeg overbevist om at jeg ikke ville klart å spare halvparten av lønna mi.

4. Utsette behov

Utsatt behovstilfredsstillelse (en. delayed/deferred gratification) innebærer å motstå fristelsen til en umiddelbar belønning, for å oppnå en belønning på et senere tidspunkt.7 Det er knyttet til andre ferdigheter, som tålmodighet, impulskontroll og viljestyrke, og handler til syvende og sist om selvkontroll.

Forskning har vist at evnen til utsatt behovstilfredsstillelse er gunstig på mange områder i livet. Folk som har denne evnen lykkes i større grad med karrieren, relasjoner, helse og ikke minst økonomisk.8

Eksempelet med kjøp av teknologiske duppeditter over, er et eksempel på hvordan jeg utsetter mine behov. Jeg må ikke ha tingen her og nå, jeg kan godt vente to, tre eller fire måneder. Eller la være å kjøpe tingen i det hele tatt, og heller spare pengene.

Jeg utsetter også behov når det gjelder bolig. Vi kunne veldig gjerne ønske oss større plass NÅ, men vi tror at det er mer gunstig for oss økonomisk å vente litt til. Om 2-3 år er lånet på leiligheten nedbetalt, noe som er fordelaktig hvis vi ønsker å beholde den når vi kjøper noe nytt. Hvis vi venter med å kjøpe, kan det på grunn av livssituasjonen vår òg være mer aktuelt å flytte til et sted med lavere boligpriser.

Vi kunne også tenke oss å pusse opp leiligheten, men har utsatt dette fordi det trolig ikke vil lønne seg. Hverken om vi skulle selge eller velger å beholde leiligheten for å leie ut når vi skal kjøpe noe større.

Uten at jeg kan tallfeste det, er det klart at min evne til å utsette behov har bidratt til økt sparerate.

5. Handle på salg

Når jeg trenger nye klær eller sko, venter jeg stort sett alltid til salget. Og når jeg går på salget, har jeg også på forhånd en idé om hva jeg skal ha. Jeg har tenkt gjennom både hva slags type plagg jeg skal se etter, og hvilke farger plaggene skal ha.

Les også: Ikke gå på en salgssmell

«Reglene» jeg lager meg når jeg går på salg er ingen tvangstrøye, men en hjelp for å ikke ende opp med mange ting jeg ikke egentlig trenger, eller som ikke passer sammen med det andre jeg har. Samtidig, hvis jeg har kommet over et godt tilbud på noe jeg kan ha bruk for, men ikke har planlagt å kjøpe, kan jeg finne på å kjøpe det likevel.

Dyre klesplagg de siste par årene har jeg stort sett handlet til 30-50 % avslag, noe som har gjort at jeg har hatt mer til overs til sparing. Sokker og undertøy prøver jeg å finne til 3 for 2-tilbud o.l.

Jeg følger også med på tilbud på dyrere dagligvarer, som ost, kaffe, apotekvarer, såpe til vaskemaskinen o.l. Når varer vi likevel bruker er på tilbud, kjøper jeg opp et lite lager. På dette sparer vi et par hundre kroner hver måned.

Fem tiltak som kunne hjulpet meg å spare enda mer

1. Kutte konsumet ytterligere

Vi brukte mye penger på dagligvarer og mat i 2017 og 2018. Begge årene brukte vi i overkant av 9 000 kroner per måned. SIFOs referansebudsjett tilsier at vi, som en familie på tre, skulle brukt 7 160 kroner per måned i 2017 og 7 370 i 2018.9, 10

En grunn til at vi bruker noe ekstra er at vi er flere med allergi i huset, som gjør at vi kjøper endel dyrere «fri for»-varer. Men dette blir ikke 2000 kroner mer i måneden, og vi kunne brukt mindre enn vi gjør ved å være mer bevisst. For eksempel ved å alltid kjøpt billigmerker som First price, Eldorado og Extra, der det er mulig. Vi kunne også latt være å kjøpe økologiske varer og slutta helt å handle på bakeren og helsekost.

Hadde vi holdt oss på SIFO-budsjettet, kunne vi som familie brukt 25 000 kroner mindre på dagligvarer i 2017 og 30 000 mindre i 2018. Dette ville gitt meg 12 500 og 15 000 kroner mer å spare.

2. Shoppe mindre

Selvom jeg nesten alltid handler større ting på salg, er det jo sånn at penger brukt aldri er penger spart. Har jeg kjøpt noe jeg egentlig ikke trenger på 50 % avslag, har jeg fortsatt sløst bort 50 % av kjøpesummen.

Mye av det jeg handlet i 2017 og 2018 kan jeg argumentere for at jeg trengte. Men endel er også ting jeg ikke måtte ha, hvis jeg tenker etter. Dette gjelder spesielt klær. Jeg kjøpte flere nye jobbplagg fordi jeg syntes de jeg hadde var slitt eller umoderne, så jeg ikke følte meg vel i dem. Men hvis jeg virkelig hadde hatt lite å rutte med, ville jeg klart meg med det jeg har i skapet.

I gjennomsnitt brukte jeg i overkant av 1 000 kroner på klær i måneden begge år. SIFOs månedlige budsjett for klær og sko for kvinner var i 2017 830 kroner og i 2018 780 kroner.9 Ved å følge deres budsjett, kunne jeg dermed spart 2 500 kroner mer per år.

3. Være mer økonomisk i innkjøp til småen

De fleste ønsker det beste for sine barn, meg inkludert. Dermed blir det gjerne sånn at jeg ikke vil spare når det skal kjøpes inn utstyr til småen. Du møter ikke ungen vår i Burberry eller andre merkeklær. Men vinterdresser, ulltøy og sko kjøper vi av beste kvalitet, noe som koster.

Dette er ting han må ha. Men han kunne klart seg med færre eksemplarer, og vi kunne kjøpt noe av dette brukt. Sannsynligvis kunne vi spart 2-3 000 kroner mer i året på klær og utstyr til guttungen tilsammen.

4. Drikke mindre fancy-kaffe

En diskusjon som stadig tas opp av forbrukerøkonomer er hvorvidt en må kutte lommetyver som fancy-kaffe i hverdagen, eller om det for den som vil spare mye holder å fokusere på de store tingene som bolig og bil. Jeg tenker «ja takk, begge deler». Hvis du kjøper fem kaffer i uka til 40 kroner stykket, blir kostnaden over 10 000 kroner per år. Dette er for de fleste en betydelig sum!

Les også: Det store kaffespørsmålet

For meg er det uaktuelt å kjøpe kaffe hver dag, og jeg har hatt en slags leveregel om at jeg kjøper maks én kaffe latte i uka. Men siden det har vært slitsomme tider på jobb, som jeg har skrevet om i de månedlige statusinnleggene, har det blitt flere dyre kaffer enn det. Jeg estimerer at jeg har kjøpt to i uka.

Hadde jeg holdt meg helt og holdent til kaffeautomaten, som er gratis på jobb, kunne jeg spart rundt 2 000 kroner mer.

5. Ikke spille Lotto

Å spille pengelotteri er tull og stort sett å kaste penger ut av vinduet. Det er noe de velstående vet. Robert Kiyosaki forteller i boka «Rich dad poor dad» hvordan hans fattige far spilte Lotto og forble fattig, mens hans rike fars budskap var at pengespill ikke gjør deg rik.11 Det er en grunn til det!

Sannsynligheten for å få sju rette i norsk Lotto er nemlig stusselige 1:5,37 millioner per rekke. Med andre ord tilnærmet lik null.

Likevel er det noen som vinner førstepremien nesten hver uke. Og den positive konsekvensen ved å vinne, skulle det bli meg, er såpass attraktiv at jeg har spilt innimellom, selvom jeg vet at lotteri ikke er veien til rikdom.

Jeg antar at jeg brukte et par hundrelapper på Lotto i året de to foregående årene, så det er ikke snakk om mye penger som jeg kunne spart. Likevel, dette er penger som kunne vært del av formuen min, heller enn gått til Norsk tipping

Hva så?

En stor diskusjon når en snakker om sparing er hvilken tilnærming som gir størst effekt: Øke inntekten eller redusere forbruket.

Det er klart at å øke inntektene vil ha en stor effekt på dine muligheter til å spare. Å redusere forbruket kan du bare gjøre til et visst punkt, mens å øke inntekten kan i teorien gjøres uendelig.

Men økt inntekt alene trenger ikke bety mer penger spart. Det er lett å havne i fella og øke forbruket tilsvarende, gjerne omtalt som livsstilsinflasjon.12 Det er heller ikke alle som har så gode muligheter til å øke lønna si eller få en ekstra inntekt.

I praksis er det for meg derfor åpenbart at vi må fokusere på begge deler for å spare mest mulig: både øke inntektene OG redusere kostnadene!

Jeg sparte mye i 2017 og 2018 først og fremst fordi jeg er nokså måteholdende og klarer å utsette behov. Samtidig, når jeg vurderer forbruket mitt, ser jeg at jeg lett kunne spart 40 000 kroner mer totalt.

Men for å få et balansert liv, må hvor stor andel av pengene dine du sparer avveies mot andre behov og ønsker du har i livet som krever penger. Det er ikke sikkert at det riktige valget for deg er å spare mest mulig her og nå.

Les også: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Les også: 10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Foto av Kaboompics.com fra Pexels.


Fotnoter

1 Spareraten regner jeg ut ved å dele penger spart på nettoinntekt (inntekt etter skatt). Som penger spart regner jeg penger satt av til langsiktig sparing, enten i fond eller aksjer eller på sparekonto i banken. I tillegg tar jeg med avdrag på boliglån. Rentekostnader er ikke med. Jeg tar heller ikke med avdrag og renter på studielån, siden studiet ikke er en verdi jeg kan realisere på samme måte som boligen.

Noen sparere, f.eks. Lise bak bloggen Pengesnakk, regner med studielån i spareraten, fordi det tilsier hva slags sparepotensiale du har.

2 Business Insider Nordic. A woman who studied 600 millionaires discovered where you choose to live has 2 effects on your ability to build wealth. (Publisert 26.01.2019)

3 Smarte penger. Bilkostnader – oversikt. (Oppdatert 19.12.2018)

4 Kristiansen, T. (2017). Norge på flytoppen. Framtiden i våre hender. Rapport 3/2017.

5 SSB. Forbruksundersøkelsen. (Oppdatert 17.12.2013)

6 test.no. Det er ikke ost alt som er revet. (Publisert 12.09.2015)

7 Wikipedia. Delayed gratification.

8 Cohen, I. S. (2017). The Benefits of Delaying Gratification. Psychology Today. (Publisert 27.12.2017)

9 Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Referansebudsjettet 2017 og Referansebudsjettet 2018.

10 Tabellen nedenfor viser forbruk for en familie på to voksne og et barn i alderen 2-5 år, basert på SIFOs referansebudsjett for 2017 og 2018.

Utgiftspost20172018
Mat voksen mann pr mnd2 790 kr2 880 kr
Mat voksen kvinne pr mnd2 240 kr2 310 kr
Mat barn 2-5 år pr mnd1 250 kr1 290 kr
Andre dagligvarer 3 personer pr mnd400 kr410 kr
Husholdsartikler 3 personer pr mnd480 kr480 kr
Totalt pr mnd7 160 kr7 370 kr

11 Kiyosaki, R. T. (2015). Rich Dad Poor Dad: What the Rich Teach Their Kids About Money-That the Poor and the Middle Class Do Not!. Kindle edition. Plata Publishing.

12 Investopedia. Lifestyle Inflation.

Status januar 2019

Status januar 2019

For 2019 har jeg satt meg mål innen områdene sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. Med nyfødt i hus er det ikke så mange timene igjen i døgnet en styrer selv, og jeg valgte å ikke fokusere så mye på målene nå i januar. Likevel nådde jeg flere av målene denne måneden.

For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Sparing

Jeg sparte mine planlagte 7000 kroner i januar. 2000 kroner i aksjefond og 5000 kroner i banken. Det er mindre enn jeg har spart de siste 3 årene. Årsaken er at vi har valgt 80 % av lønn i foreldrepenger, for å kunne være lengre hjemme med den lille. Når jeg etter hvert får litt erfaring med kostnader i permisjonstida, vil jeg vurdere om jeg skal øke det månedlige sparemålet.

Med en lite hopp oppover igjen i aksjemarkedet i januar, økte min finansformue med 13 300 kroner! Men jeg tenker ikke så mye på det, for jeg er forberedt på en «rough ride» og at det vil gå mye opp og ned i år.

Senke kravene

Målet å senke kravene handler om å ikke stille så høye krav til eget liv, men heller være litt raus med meg selv. Som psykologen Per-Einar Binder forfekter, bør vi behandle oss selv som vi ville gjort med en god venn. Det er det jeg skal prøve på i år. Ikke streve etter et plettfritt hjem, et lytefritt utseende og aktiviteter jeg kan skryte av på Facebook eller Instagram. Istedet skal jeg prioritere familien og ta ting som det kommer.

Den nyfødte krever sitt, og som en naturlig konsekvens har kravene til det meste annet blitt senket i januar. Jeg har hatt et par tilfeller hvor vi skulle ha besøk og jeg har følt at vi burde hatt litt mer på stell. For eksempel ryddet og vasket leiligheten og bakt noe godt å servere. Men det har gått helt fint å ha besøk med hybelkaniner i hjørnene og kjøpekake på bordet😉

Avslapping

Målet mitt på avslapping i 2019 handler ikke om helt det samme som i 2018. I fjor var fokuset på å ikke stresse så mye på jobb, og klare å sette tydelige grenser når jeg ble delegert for mange oppgaver. I år vil fokuset være på å ikke ha planer for hver dag i permisjonstida og å passe på å slappe av når jeg har muligheten.

I den grad det er mulig å slappe av med en nyfødt i hus, har jeg innfridd målet på avslapping denne måneden. Jeg har hatt lite planer utenom obligatoriske timer på helsestasjonen, og prøvd å ta det mest mulig med ro når den lille har sovet.

Trening

Treningsmålet for 2019 er å trene minst to ganger per måned. Som forventet, hadde jeg ikke tid eller krefter til å få trent noe denne måneden. Fra februar håper jeg å komme så smått igang med treningen.

Ny innsikt

I januar har jeg abonnert på en lydbok-app og fått hørt flere bøker, både skjønnlitterære og sakprosa.

Skjønnlitteratur synes jeg er ok å lytte til, men jeg må nok innrømme at jeg foretrekker å lese sakprosa selv. Med lydbøker er det vanskelig å få oversikt over bøkene, synes jeg. Appen jeg har brukt viser for eksempel ikke bøkenes innholdsfortegnelse. Jeg pleier alltid å se gjennom innholdsfortegnelsen før jeg starter på en bok, for å få en oversikt over hva den handler om og for å skape mentale knagger jeg bruker mens jeg leser. Med lydbøker er det heller ikke enkelt å stoppe opp underveis for å reflektere over det som står, eller gå tilbake til noe som stod tidligere i boka.

Jeg vil likevel trekke fram et par av fagbøkene jeg har hørt på. Den ene er 10-10-10: A Life-Transforming Idea av Suzy Welch,1 som jeg omtaler i innlegget 10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger. Boka i seg synes jeg ikke er spesielt god. Den er langdrøy og framstiller 10-10-10 som en vidundermedsin som kan løse mer eller mindre alle dilemma du står ovenfor å livet.

Men idéen bak 10-10-10-regelen liker jeg godt! Nemlig at du hver gang du står ovenfor en vanskelig beslutning, skal stoppe opp og vurdere hva konsekvensene av beslutningen vil være om 10 minutter, 10 måneder og 10 år. Dette trikset er en god hjelp til å ta mer robuste beslutninger på kort, mellomlang og lang sikt.

Den andre boka jeg vil trekke fram, er Happy Ever After av Paul Dolan.2 Den handler om «narratives» eller historier som beskriver hva som anses som et lykkelig liv. En narrative, slik jeg forstår det, er hva jeg vil kalle en «sannhet» eller «myte».

I boka går Dolan gjennom de typiske mytene rundt hvordan ting som for eksempel rikdom, utdannig, samliv og barn bidrar til lykke, og diskuterer forskning som utfordrer disse mytene. Dette gir interessant ny innsikt!

Når det gjelder rikdom, trekker han for eksempel fram at så lenge du ikke er fattig, vil ikke mer penger gjøre deg lykkeligere. Dette er kjent for meg. Men han utfordrer også mine sannheter. Han diskuterer for eksempel om et monogamt forhold virkelig er det beste for å være lykkelig, og trekker fram at barn ikke nødvendigvis trenger å være en bestanddel av et lykkelig liv. Ikke at jeg har tenkt til å utforske noe av dette for å se om det gjør meg lykkeligere. Men det er interessant å lese om med tanke på å bli mer åpen for hvordan andre velger å leve sine liv.

Dolan snakker mye om «purpose and pleasure», og vektlegger at begge er del av et givende liv. Noen ting gir purpose, mens andre ting gir pleasure. Dette synes jeg er interessant med tanke på et balansert liv. Jeg har tenkt og skrevet mye om at et balansert liv består av det som gir nytte og det som gir glede. Men selvom jeg tenker at det som gir livet et formål (purpose) også bør være del av et balansert liv, har jeg ikke vært like tydelig på det.

Minimalisme

Minimalisme handler om å leve et enklere liv. Et viktig aspekt ved dette er å redusere antall eiendeler. Minimalisme er en grunnpilar i et balansert liv, slik jeg ser det. Å eie mindre gir deg færre krav i livet, og dermed større frihet.

Målet mitt for 2019 er å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff. Det er også et mål å ikke anskaffe så mye nytt. Denne måneden har jeg ikke fått ryddet noe særlig. I tillegg har det med den nyfødte kommet mye nytt i hus.

Totalvurdering

For å sikre at jeg ikke får tunnelsyn på de seks målene, reflekterer jeg også hver måned på om jeg er på avveie i forhold til mine overordnede mål — å leve mer balansert og tilbringe tid med familien.

Denne måneden har familien fått full fokus. Men livet ellers har naturlig nok blitt litt ubalansert, gitt en liten en som har krevd mer eller mindre all min tid og oppmerksomhet. Jeg oppnådde likevel flere av målene denne måneden, fordi målene er laget med tanke på hva slags situasjon jeg visste at jeg ville befinne meg i i år.

Fotnoter

1 Welch, Suzy. (2009). 10-10-10: A Life-Transforming Idea. Simon and Schuster.

2 Dolan, Paul. (2019). Happy Ever After: Escaping The Myth of The Perfect Life. Penguin books.

Tilbakeblikk

Tilbakeblikk på 2018

I 2018 hadde jeg seks områder jeg ville fokusere på og hadde satt meg mål for, som skulle hjelpe meg å leve et mer balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte. Områdene var sparing, trening, avslapping, det som gir egenverdi, lesing & læring og minimalisme. 

Bakgrunnen for at jeg valgte akkurat disse områdene er at jeg i 2017 kun hadde satt meg mål for og fulgt opp sparing, og at jeg hadde erfart at dette ble et for snevert fokus. I tillegg til å vurdere hvordan jeg lå an på de seks utvalgte målene, skulle jeg også hver måned gjøre en totalvurdering av i hvilken grad jeg var på rett vei eller avveie i forhold til mitt overordnede mål — å leve mer balansert.

Jeg skal her tilsvarende gjøre en vurdering av hvert enkelt mål for hele året, samt en totalvurdering på om jeg har kommet noe nærmere et mer balansert liv i 2018.

Sparerate på 35 % per måned utenom låneavdrag

Målet mitt for 2018 var å spare minst 14 000 kroner per måned i gjennomsnitt utenom nedbetaling av boliglån. Dette tilsvarer en sparerate på 35 % per måned. Det hårete målet var, som året før, å spare minst 200 000 kroner totalt i 2018. Med nedbetaling av lån var målet å klare 51 % sparerate. 

Jeg nådde eller overgikk målet i 5 av 12 måneder. Flere av månedene sparte jeg betydelig mer enn målet. Spareraten for året totalt utenom låneavdrag ble dermed 36 %. Men nedbetaling av lån ble den 50 %. Jeg nådde også det hårete målet og sparte totalt 200 500 kroner i 2018 (280 000 inkludert avdrag på boliglån).

Årsaken til at jeg nok en gang klarte å spare så mye, var mye jobbing. Jeg hadde sagt til meg selv at jeg ikke skulle arbeide så mye i 2018. Men så fikk jeg anledning til å ta på meg et par betalte oppdrag utenom vanlig jobb. Selvom dette var spennende og morsomme oppdrag (i tillegg til at de ga meg en god ekstrainntekt), ser jeg at disse gikk utover de andre målene.

Trene jevnlig

Målet for 2018 var å trene minst 8 ganger per måned (2 ganger i uka). Dette målet nådde jeg bare 3 av 12 måneder, og jeg har fortsatt ikke kommet tilbake i en god rutine for trening. Hovedårsaken er rett og slett tidsklemma. For mye jobbing og at jeg prioriterte familieliv framfor trening. Men i tillegg har selvsagt manglende selvdisiplin spilt en rolle.

Likevel har jeg trent litt hver måned, så helt krise har det ikke vært.

Ta det roligere (avslapping)

Jeg hadde som mål for 2018 å stresse ned og ta det roligere, både privat og i jobbsammenheng. Jeg snakker ikke om å sløve, men å slippe å ligge søvnløs og tenke på alt jeg har å gjøre. Ha en jobbhverdag hvor det ikke går i ett hele tida. Hvor det å spise lunsj i møter eller på pulten er unntak, heller enn hovedregelen. Og å ha et privatliv som ikke går i ett, men med rom for stillhet.

På jobb innebar dette målet å sette grenser hvis jeg ble delegert for mange oppgaver. Privat innebar det å ikke legge altfor mange planer, men også sette av tid uten en agenda.

Målet handlet også om å prioritere søvn. For å prøve å gjøre målet målbart, sa jeg også ar jeg skulle sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt. 

Jeg nådde eller overgikk målet 10 av 12 måneder. Dette området syntes jeg det var spesielt nyttig å ha et mål på. Jeg fikk ikke til å følge med på antall timer søvn hver natt, men å reflektere på temaet hver måned hjalp meg å holde fokus. Jeg fikk slappet mer av ved å ha et mål på avslapping, enn jeg ville gjort ellers.

Gjøre mer av det jeg vil, men ikke må (egenverdi)

Jeg tror at det å gjøre ting en vil, men ikke må, er viktig for å ha et fint liv. Det er for meg del av et balansert liv. Derfor hadde jeg som mål i 2018 at jeg skulle bruke mer tid på noe jeg vil og som gir meg glede, konkretisert ved å spille piano. For å gjøre det målbart, satte jeg som mål at jeg skulle spille minst 20 ganger per måneder.

Utover høsten ble det av ulike grunner mindre pianospilling. Men pianospilling er naturligvis ikke det eneste jeg liker å gjøre som gir glede, og ikke direkte nytte. Jeg valgte derfor etter hvert å gå bort fra å telle antall dager jeg hadde spilt piano, og heller vurdere kvalitativt om jeg hadde klart å ta meg tid til å gjøre ting som gir glede og ikke nødvendigvis nytte. Totalt nådde jeg eller overgikk dette målet halvparten av månedene i løpet av året.

Lesing & læring

Dette målet gikk ut på å lese, lære og utvide mine horisonter. For å konkretisere målet, sa jeg at jeg skulle lese minimum 2 bøker hver måned. Fokus skulle være på sakprosa innen selvutvikling, psykologi, filosofi, økonomi og faget mitt. Men jeg vil også ha som mål at minst 1/4 av bøkene er skjønnlitteratur. 

Jeg nådde eller overgikk målet 7 av 12 måneder. Totalt har jeg lest 14 bøker i 2018. Dette var færre enn jeg hadde ønsket. Men bøker er ikke eneste kilde til ny innsikt. Jeg har også lest mange artikler og blogginnlegg, og hørt på radio og podcaster som har hjulpet meg å utvide mine horisonter. Denne erfaringen tar jeg med meg når jeg definerer mål for 2019.

Leve mer minimalistisk

Minimalisme handler om å leve enklere og ha det ryddigere i livet sitt. Både i de fysiske omgivelsene, i de digitale omgivelsene og mentalt. I 2018 ønsket jeg få mer orden hjemme, og det konkrete målet var å rydde en del av leiligheten hver måned. I tillegg til å rydde i det vi har, skulle jeg også være bevisst før jeg skaffer nye ting. 

Jeg nådde eller overgikk målet 8 av 12 måneder. Vi har kvittet oss med mye av det vi ikke trenger. Men det gjenstår fortsatt endel arbeid for å få bedre orden i det vi har.

Totalvurdering

Som animasjonen over viser, har det vært vanskelig for meg å holde fokus på alle seks målene hver måned. Sirkelplottet viser at jeg ikke har levd så balansert som jeg hadde ønsket. Ikke én måned har plottet vært symmetrisk, som skulle tilsi at jeg har gitt alle målene like mye fokus. Å overprestere på et mål er ikke noe bedre enn å underprestere. Det bidrar også til et usymmetrisk plot, og gir mindre mulighet til å fokusere på andre mål.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

På noen områder har jeg forbedret meg i løpet av 2018. Dette gjelder spesielt avslapping og å ta det roligere. Jeg har blitt flinkere til å sette grenser på jobb, og flinkere til å sette ned tempo på hjemmebane. Jeg har også kommet et godt stykke på vei i å rydde opp i omgivelsene mine og leve litt mer minimalistisk.

Andre mål har jeg underprestert på måned etter måned, som for eksempel trening.

Jeg har ikke vært hard med meg selv når jeg ikke har nådd målene mine. Det er alltid en grunn til at det blir som det blir. Men jeg har ikke vært god nok på å reflektere på hva jeg kan gjøre neste måned for å forbedre meg. Hvis jeg skal få til endring i den retningen jeg ønsker, må jeg fokusere på det.

Totalt vil jeg si at jeg i 2018 har kommet et lite stykke nærmere å leve et mer balansert liv i praksis, men jeg har fortsatt langt igjen. Samtidig har jeg i løpet av året fått økt innsikt i hva et balansert liv er for meg, og således et bedre utgangspunkt for å leve enda mer balansert i 2019.

Status desember 2018

Siste måned i året er en gylden mulighet til å gjøre en ekstra innsats på å jobbe mot mine mål for 2018! Det er kun for sparing jeg har hatt et totalmål for året, og med en ekstra innsats i desember klarte jeg å nå det jeg hadde satt meg. En totalvurdering av året for alle målene som helhet kommer på nyåret!

Sparing

I desember oppnådde jeg en sparerate 45,11 % utenom nedbetaling av lån, mot målet på 35 %. Totalt sparte jeg 30 000 kroner.

Årsaken til den høye spareraten i desember er naturlig nok halvt skattetrekk i desember. Den ekstra utbetalingen kan lett føre til betydelig økt forbruk. Også vi har brukt mer penger i desember enn andre måneder i året, men vi har fortsatt hatt et nokså moderat forbruk til jul. Dermed blir det mer som kan gå til sparing.

Trening

Trening har ikke vært fokus i desember. Yoga-kurset jeg gikk på tidligere i høst er ferdig og jeg har tatt pause fra treningssenteret, så den lille treningen jeg har gjort har vært styrketrening hjemme og å gå litt tur. Bak mål på dette punktet

Avslapping

Når ikke trening har vært fokus, har avslapping vært det! Siden vi venter baby i hus snart, har jeg prioritert å samle krefter til det jeg vet blir en krevende periode

Egenverdi

Med advent og jul, har det vært tid til å gjøre litt av det som jeg vil, men ikke må. For eksempel bake julekaker. Det hadde ikke vært noe problem å kjøpe ferdigbakt. Butikkjøpt smaker ikke ille! Men det er koselig å bake litt selv også.

Jeg har også fått spilt litt mer piano igjen, som er mitt målbare mål på om jeg bruker tid på det som gir egenverdi.

Lesing & læring

Jeg fikk lest et par romaner og noe sakprosa i desember. Således nådde jeg målet om å lese minst to bøker per måned

Minimalisme

Med jul blir det alltid mye ekstra som kommer i hus. Juletrær og julepynt. Og gaver som vi mer eller mindre trenger.

Det er en trend i minimalismebevegelsen å ikke gi julegaver.1 Men det er ikke så lett å innføre noe slikt i en tradisjonell norsk julefeiring. Gavegiving til jul er et viktig rituale i vår kultur — en handling som har et symbolsk innhold.2 Hvis du vil bryter ritualet om å gi gaver uten å ha inngått avtale om det, kan du bli oppfattet som uhøflig og såre de som hadde forventet å få noe.

Ønskelister kan bidra til å minimere mengden med ting under treet som du ikke trenger, og noe vi pleier å skrive. Ønskelister er likevel ikke helt uproblematiske. De antyder at mottaker har rett til å være med å bestemme hva som skal gis, og begrenser handlingsrommet til giver.3 Mister gaven sin symbolske verdi hvis den som skal få legger inn en bestilling til den som skal gi?

Jeg tenker at en bør være bevisst når ønskelister lages. En kan f.eks. antyde områder, heller en konkrete produkter som en ønsker seg. Du kan si at du ønsker deg noe å lese, heller enn Maja Lundes roman Blå. Eller noe nytt kjøkkenutstyr, heller enn en ny hvitløkspresse. Da får fortsatt den som skal gi noe handlingsrom, samtidig som du forhåpentligvis får noe som gir deg glede.

I vår familie er gaver en viktig tradisjon. Vi liker kosen og spenningen med gaver under treet. Men vi holder det på et moderat nivå. Gavene trenger ikke være mange, store eller dyre for oss!

I år fikk den lille én gave av oss voksne. Og vi voksne ga hverandre én ting hver. Begge endte opp med å gi noe som vi trengte i heimen, og begge ble godt fornøyd med det. I tillegg var det selvsagt gaver fra andre i familien, så det ble fullt nok under treet likevel.

Tross julehøytid, har vi klart å holde forbruket nogenlunde under kontroll. Derfor vurderer jeg at målet for minimalisme ble nådd i desember

Totalvurdering

Desember er unntakstilstand for mange. Det er en måned hvor forbruket flyr til himmels og vante rutiner går ut vinduet. Det kan bli vanskeligere å sette av penger til sparing, og finne tid til trening og egne behov.

Mange stresser mye med å få huset plettfritt til jul, og samtidig få tid til alt av juleavslutninger og julebesøk. Som Marit Figenschou skrev i en ytring på nrk.no for litt siden, sliter mange av oss oss ut i det som skal være et avbrekk fra hverdagen. Vi går utslitte inn det nye året4.

Totalt i desember klarte jeg å unngå den fella. Ok, jeg har følt presset. Vinduene burde vært pusset og kjøkkenskapene vasket til jul. Vi burde møtt flere venner i adventstida og besøkt flere slektninger i jula. Ikke fikk vi tatt med tassen på noen juleforestilling i år heller.

Men vi koste oss sammen som familie, uten at forbruket gikk over styr. Kan ikke si meg annet enn fornøyd med det!

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Fotnoter

1 The minimalists. Minimalist Gift-Giving.

2 Wikipedia. Ritual

3 Dilemmaet med ønskelister ble diskutert i NRK-programmet Verdibørsen 23.12.2018.

4 Figenschou, Marit. Selvpåført julestress. (Pulisert 01.12.2018)

Statusgraf for november

Status november 2018

November ble ikke den beste måneden jeg har hatt i forhold til målene jeg har satt meg. Både når det gjelder å spare, gjøre det som gir egenverdi og å lese endte jeg opp bak mål.

Sparing

Spareraten i november ble på 26,25 % utenom nedbetaling av lån, mot målet på 35 %. Dvs. litt bak mål.

Fondene jeg sparer i, KLP Aksjeverden indeks, KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II og SpareBank 1 100 % Aksjer, gjorde det heldigvis bedre i november enn oktober. Dermed gikk finansformuen i pluss igjen denne måneden.

Trening

Jeg har fått til å trene litt styrke hjemme i tillegg til yogaen, slik at jeg nådde målet for trening i november.

Avslapping

Jeg har fortsatt den gode trenden fra september og oktober, og klart å koble godt av når jeg har kommet hjem fra intense dager på jobb.

Egenverdi

Som i oktober, var jeg ikke helt på mål på å gjøre det jeg vil og gir egenverdi, men som jeg ikke må.

Lesing & læring

Selvom jeg nesten alltid hadde en bok tilgjengelig i november, ble det ikke fullt så mye lesing som jeg håpet. Jeg endte opp med å komme meg gjennom en bok og er litt bak mål på lesing og læring denne måneden også.

Minimalisme

Vi har fått ryddet mye i leiligheten i november. Med ryddingen tidligere i år, begynner det å bli mindre og mindre å få ut av huset. Men det er fortsatt mye å gå på når det gjelder å få orden på det vi har beholdt.

Siden vi blir en til neste år, har vi også anskaffet noe nytt. Men dette er ting vi vet at vi trenger for en begrenset periode, og som vi lett kan få solgt igjen.

Totalvurdering

Det skjer endel i livet nå, så selvom jeg ikke har klart å nå alle målene mine denne måneden, er jeg ikke misfornøyd.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Status for 2018

Status oktober 2018

Oktober ble en kontrastfylt måned. Det ene øyeblikket hadde jeg fokus på de globale finansmarkedene. Det neste øyeblikket gravde jeg dypt ned i en skuff og lurte på om jeg skulle kaste eller beholde en ullsokk. Hvorvidt sokken må gå eller får bli, er opp til meg. Men hvilken vei aksjemarkedet går, kan jeg ikke påvirke. Likevel er det viktig for meg å vie begge deler oppmerksomhet, for de påvirker mitt liv på hver sin måte.

Sparing

Jeg sparte 18 500 kroner i oktober. Med litt ekstra inntekt, endte jeg på en sparerate på 36,3 % utenom nedbetaling av boliglån. Til tross for et bra sparebeløp og sparerate rett over målet på 35 %, økte finansformuen min kun med 8 800 kroner. Dvs. at finansformuen min i praksis gikk i minus på nesten 10 000 kroner denne måneden.

Årsaken til det negative resultatet er aksjemarkedet. Alle fondene jeg har kjøpt gikk i minus i oktober. Det samme gjorde en av de to enkeltaksjene jeg eier.

Jeg sover likevel godt. For det første har jeg langsiktig tidshorisont på disse sparepengene og velger fortsatt å tro på ekspertene som sier at det vil ta seg opp igjen. Hvis det stemmer, har jeg fått aksjer til en billig penge denne måneden. For det andre er andelen sparepenger jeg har i aksjer fortsatt lav – per oktober kun 15,6 %. Hvis ekspertene som spår en kræsj i aksjemarkedet i nær framtid skulle få rett, vil jeg ikke tape allverdens. Og jeg vil ha mye penger i banken, hvis jeg skulle ønske å kjøpe meg opp mer i aksjemarkedet når det er på bunn.

Som grafen nedenfor viser, ligger jeg fortsatt godt an til å nå årets hårete mål om å spare 200 000 kroner i løpet av året. Så langt har jeg spart 162 000 kroner. Med halv skatt i desember håper jeg at jeg skal klare å spare de resterende 38 000 kroner.

Forhåpentligvis gjør renter og avkastning at økningen i finansformuen min for 2018 blir positiv korrigert for innskutt beløp, til tross for et litt turbulent aksjemarked den siste tida.

Trening

Som i september har jeg trent yoga en gang per uke i oktober. Målet er å trene to ganger per uke i gjennomsnitt, så dette er ikke helt på mål. I november vil jeg forsøke å få til en ukentlig økt med styrketrening hjemme i tillegg til yogaen, slik at jeg når målet mitt.

Avslapping

Tidligere hadde jeg alltid noe på programmet. Selvom det stort sett var morsomme ting, ble jeg sliten av å ha det så hektisk. Målet mitt for avslapping i 2018 har derfor vært roe mer ned. Konkret satte jeg som mål å sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt, samt slappe mer av ellers. Jeg var spesielt fokusert på å bremse ned i jobbsammenheng.

Som nevnt i tidligere statusoppdateringer, har det vært krevende dager på jobb. Men ved å være bevisst, har jeg stort sett klart å ikke la det stresse meg. Jeg har vært tydelig ovenfor ledere at ved å gi meg nye oppgaver, vil jeg måtte prioritere noe annet bort. Og jeg har vært åpen ovenfor kolleger at jeg har hatt veldig mye å gjøre, og derfor ikke vil klare å levere like bra som jeg ønsker på alt.

Egenverdi

Et balansert liv, mener jeg, handler ikke bare om å gjøre alt du må. Men å også ta seg tid til det du vil og som gir deg glede, men som ikke har noen eksplisitt nytteverdi. Jeg har forsøkt å konkretisere dette ved å sette meg som mål å spille piano 5 av 7 dager per uke.

Pianospilling er ikke noe jeg har planer om å bruke til noe spesielt. Jeg spiller fordi jeg synes det er artig, ikke for å bli god eller noen gang opptre for noen. Ikke engang familien min pleier å få høre meg spille. Jeg har nemlig digitalt piano og bruker som regel hodetelefoner når jeg spiller.

Jeg har kommet litt ut av rutinen på å spille piano denne høsten, og heller ikke i oktober har jeg spilt så mye som jeg ønsker. Jeg har gjort endel andre ting som gir glede, men ikke direkte nytte. Som å bygge lego med sønnen og bake. Likevel er jeg ikke helt på mål på dette punktet.

Lesing & læring

Det har blitt litt lesing i oktober. Jeg holder på med boka «Suveren på jobb – hvordan de beste gjør mindre, jobber bedre og oppnår mer» av Morten Hansen. En artig bok!

Hovedbudskapet i boka er at du for å bli best i jobbsammenheng ikke bare må jobbe veldig hardt eller være flink til å prioritere hva du bruker tida di på. Du må både prioritere noen utvalgte oppgaver og jobbe hardt med akkurat disse. I utgangspunktet ikke et overraskende budskap, kanskje. Men Hansen baserer påstandene sine på forskning og har mange interessante eksempler fra intervjuer han har gjennomført, som gjør boka interessant og givende å lese likevel.

Selvom jeg har lest litt i oktober, er jeg ikke helt på målet om å lese to bøker per måned. I november vil jeg passe på å alltid ha en bok i veska, slik at ledige stunder kan brukes til lesing heller enn meningsløs mobilsurfin. Å alltid ha en bok tilgjengelig har jeg hatt god erfaring med tidligere.

Minimalisme

For å komme et steg nærmere et mer minimalistisk liv, har jeg satt som mål å rydde en del av leiligheten hver måned. I oktober har vi fått ryddet mye. Tidligere har vi falt i «sunk cost»-tankefellen, og hatt problemer med å kvitte oss med ting fordi vi allerede har brukt penger på dem og det føles som et tap å kvitte seg med dem. Nå var jeg mer bevisst denne tankefelle og kastet mye som står ubrukt, selvom det har kostet mye å anskaffe. Det var en litt uggen følelse, som jeg håper jeg kan huske tilbake på før jeg kjøper nye ting som potensielt vil stå og støve ned.

Totalvurdering

I oktober lå jeg på mål på sparing og avslapping og gjorde det bedre enn målet på minimalisme. Mens jeg gjorde det dårligere enn ønsket i forhold til trening, egenverdi og lesing og læring. Det var altså de veldig nære ting, men også de veldig fjerne ting, som fikk mitt fokus denne måneden. I november skal jeg gjøre to konkrete tiltak for å forsøke å nå målene på trening og lesing og læring.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Status september 2018

Status september 2018

Å stresse ned, slappe av og leve langsommere har vært fokuset for meg i september. Mens aktiviteter som trening og pianospilling har blitt nedprioritert.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Sparing

Spareraten i september ble på 33,75 % utenom nedbetaling av lån. Litt bak målet på 35 %. Jeg sier meg nokså fornøyd, men gir ikke meg selv full score.

Trening

Jeg har fått trent en gang per uke, men målet er å trene minst to ganger i uka. En gang er bedre enn ingenting, og selvom jeg er bak mål, er jeg godt fornøyd med å være igang med trening igjen.

Avslapping

Det er fortsatt krevende dager på jobb, men ved å være bevisst har jeg klart å ikke la meg stresse like mye av det som før. Og jeg har klart å koble ganske bra av når jeg kommer hjem. På mål, med andre ord.

Egenverdi

Jeg har satt meg som mål for 2018 at jeg skal bruke enda mer tid på noe jeg vil og som gir meg glede, nemlig å spille piano. Dette gikk stort sett bra i våres, hvor jeg fikk kost meg masse med pianospilling. Men etter sommeren har jeg ikke kommet ordentlig igang, og i september har jeg kun spilt piano et par ganger.

Lesing & læring

Lesing ble det faktisk litt av i september. Jeg har blant annet lest boka Slow – Lev livet langsomt av Carl Honoré1. Boka er ikke ny, men den har et viktig budskap som sikkert aldri vil miste gyldighet: Nemlig at du i mange tilfeller vil få et rikere og mer produktivt liv ved å ta det roligere.

Boka tar for eksempel opp det paradoksale at økt produktivitet på arbeidsplassen ikke har ført til mer fritid. Noe tenkere så for seg at ville skje allerede under den industrielle revolusjonen. Blant annet spådde Benjamin Franklin at de teknologiske gjennombruddene på 1770-tallet ville føre til at mennesker etter hvert ikke ville jobbe mer enn fire timer per uke.

Honoré hevder videre at den økte produktiviteten heller ikke har gitt oss bedre opplevd livskvalitet. Isteden tas produktiviteten ut i økt forbruk.

Boka gir også mange eksempler på folk som har valgt å leve langsommere, det være seg gjennom å spise langsommere, trene langsommere, kjøre bil mindre aggressivt eller oppdra langsomme barn. Absolutt en inspirerende bok jeg kan anbefale!

Minimalisme

Relatert til å leve langsommere, er å leve mer minimalistisk. Begge handler om å konsumere mindre.

Minimalisme er nært knyttet til det overordnede målet mitt om å leve mer balansert. Det konkrete minimalismemålet mitt for 2018 er å rydde en del av leiligheten hver måned.

Les også: Lev minimalistisk og lev mer

I september ryddet jeg i gamle jobbpapirer og kastet mye jeg ikke har bruk for lenger. Vi har også gitt bort endel barneklær vi ikke har bruk for lengre. Resultatet ble litt romsligere skap!

Totalvurdering

De siste månedene har det gått veldig opp og ned med å nå målene. Det er et levende bevis på at «what you measure gets done» ikke alltid stemmer.

Likevel synes jeg det har noe for seg å følge med på de seks områdene jeg har satt at jeg vil fokusere på i år. Jeg tror at den månedlige selvrefleksjonen er nyttig i seg selv, fordi det gir en bevissthet rundt temaene. Men kanskje burde jeg være mer konkret på hvordan gjøre det bedre neste måned på områdene hvor jeg har gjort det dårligere enn målet?

Fotnoter

1 Honoré, Carl. (2005). Slow – Lev livet langsomt. (Oversatt av Erik Talleraas). Oslo: Bazar Forlag.