Forfatterarkiv: balansereren

Hvordan jeg sparte halvparten av lønna mi de siste to åra – og hva jeg kunne gjort for å spare enda mer

4 svar

I 2017 og 2018 hadde jeg sparerater på 49,4 % og 49,8 %.1 Inkludert avdrag av boliglån, sparte jeg ca 285 000 kroner hvert av disse årene (200 000 utenom nedbetaling av lån). Hvordan klarte jeg å spare så mye? Og kunne jeg spart enda mer? I dette innlegget vil jeg dele mine lærdommer fra disse to årene.

Les også: Hvorfor sparer jeg?

Les også: 10 ting jeg ikke lenger bruker penger på

Fem valg som hjalp meg å spare mye

1. Holde boligutgiftene i sjakk

Det viktigste for hvor mye du har mulighet til å spare hver måned, er hvor du velger å bo. Det er to grunner til dette.2

For det første handler det om å velge en bolig som i seg ikke koster så mye at du bruker alle pengene dine på å betale på den.

For det andre handler det om hvilket nabolag du velger å bo i. Det er naturlig å speile sine naboers forbruksvaner. Hvis du bor i et velstående nabolag, vil du som regel bruke mer penger, enn hvis du bor i et nabolag hvor folk har mindre å rutte med.

Vi har valgt å bli boende i en mindre leilighet lenger enn de fleste, og utsette å ta neste steg på boligstigen. Det har gjort at vi har en leilighet vi har mer enn god nok råd til å bo i.

Vi har også valgt å bo i et nabolag med blandet befolking. Ved postkassa og på butikken møter vi både de som bor i kommunale leiligheter, og folk med Jaguar eller Tesla. Den blandete befolkningen gjør at jeg ikke føler et press om å matche naboene i forbruk og pengebruk.

På andre arenaer, derimot, føler jeg en slags skam for at vi ikke har avansert på boligstigen. For eksempel ovenfor kolleger eller når jeg møter gamle studievenner. De fleste vi kjenner i vår situasjon har kjøpt seg rekkehus eller hus, og jeg blir ofte spurt når vi skal flytte.

Likevel vet jeg at det ikke har noe for seg å se til hva andre gjør. Det er lett å havne i sammenlikningsfella, uten å vite noe om hva som ligger til grunn for andres valg, og hvordan situasjonen deres egentlig er.

Boligvalget vårt har i alle tilfeller gjort at jeg de to siste årene har hatt mye penger til overs som har kunnet gå til sparing hver måned.

2. Sørge for lave transportkostnader

En stor utgiftspost for folk flest er transport, og spesielt bil. Smarte penger har regnet ut kostnader ved bilhold for to ulike biler.3 De kom fram til at en liten bil med kjørelengde 8 000 km/år vil koste deg 55 456 kroner i året, mens for en mellomklassebil med en kjørelengde på 14 000 km/år må du ut med 98 042 kroner årlig. Dette tilsvarer 152 kroner per dag for den lille bilen og 269 kroner per dag for den mellomstore.

Vi hadde bil for noen år siden, men valgte å selge den fordi den var et pengesluk. I det daglige reiser jeg derfor med kollektivt, noe som koster meg noen få hundrelapper i måneden. Hvis det er noe spesielt jeg skal, kan det hende jeg tar en taxi. Dette skjer vel 4-5 ganger i året.

I tillegg til kostnader knyttet til hverdagstransport, har vi transportkostnader knyttet til ferier og langhelger. Nordmenn er på toppen når det gjelder flyreising i Europa, og hver innbygger tar i gjennomsnitt 7,3 flyreiser per år i og ut av Norge.4 Nå har det blitt billigere og billigere å fly, spesielt utenlands, men en flyreise koster likevel med alt det bringer med seg: Transport tur/retur flyplass, mat på flyplassen og ombord og, for utenlandsreiser, tax free-varer for de flestes vedkommende.

Vi har bestemt oss for å ikke ta så mange flyreiser. Det er to grunner til dette. For det første ønsker vi ikke å være klimaverstinger. For det andre foretrekker vi å ikke bruke opp alle feriepengene, men heller ha noe til overs til sparing.

Det betyr ikke at vi aldri reiser til destinasjoner langt unna. Det er fint å se nye steder og få nye inntrykk. Men vi gjør det ikke hvert år. I 2017 hadde vi en tur til Sør-Europa, mens i 2018 holdt vi oss i Norge hele året.

For å komme oss rundt i Norge i ferien, må vi leie bil med tilhørende kostnader. Vi har både brukt ulike utleieselskaper og leid privat via Nabobil. Vi sjekker alltid prisene nøye og sammenlikner. Det er ikke gitt at Nabobil er billigst.

Min andel av familiens transportkostnader i 2018 var på anslagsvis 25 000 kroner.

3. Ha et moderat forbruk

I følge SSBs forbruksundersøkelse, er 31,2 % av norske husholdningers totale forbruk utgifter til bolig,5 og det er som nevnt over mest å hente på å redusere boligutgiftene. Men også annet forbruk kan ha mye å si for spareevnen. Det er bare å se på hva som driver den typiske Luksusfelle-deltaker ut i økonomiske problemer: elektronikk, tobakk, brus, godteri, alkohol, turer på byen og ferieturer.

Jeg er moderat på alle disse områdene. Jeg har ofte lyst på ting, men jeg kjøper ikke alt jeg kunne tenke meg. Hvis jeg f.eks. skal kjøpe meg en ny teknisk duppeditt, tar jeg meg god tid til å tenke på det. Noen ganger konkluderer jeg etter noen uker med at det ikke er så farlig likevel. Og hvis jeg bestemt meg for at jeg vil kjøpe noe, prøver jeg å få det billigst mulig.

Jeg tenker ordentlig gjennom mine behov og hva slags spesifikasjoner jeg trenger, og kjøper ikke mer enn det. Det er ikke så farlig for meg å ha den aller nyeste modellen. Da vi kjøpte nytt kamera for et par år siden, sparte vi flere tusen på å velge en to generasjoner gammel modell. Jeg følger også med på prisutviklingen over tid, blant annet ved å legge inn et prisvarsel på prisguiden.no, og venter med å kjøpe til prisen blir gunstig.

Jeg har også et moderat forbruk når det gjelder annet konsum. Jeg hverken røyker eller snuser, drikker sjelden brus eller alkohol og spiser lite godteri. Takeaway kjøper vi nesten aldri, og vi spiser sjelden ute.

Det blir heller ikke mye dyre oster, trøffelolje eller annen gourmetmat. Når det gjelder hverdagsmat, derimot, sparer vi ikke. Vi unner oss økologiske grønnsaker og kjøper revet Jarlsberg, ikke det som i butikken bare heter «revet» og ikke er ost.6

Turer på byen har det også blitt lite av de senere årene. Da jeg passerte 30 år følte jeg meg mer eller mindre ferdig med det, med unntak av konserter en gang eller to i året.

Det er vanskelig å tallfeste hva det moderate forbruket har å si for spareevnen, men med et større forbruk er jeg overbevist om at jeg ikke ville klart å spare halvparten av lønna mi.

4. Utsette behov

Utsatt behovstilfredsstillelse (en. delayed/deferred gratification) innebærer å motstå fristelsen til en umiddelbar belønning, for å oppnå en belønning på et senere tidspunkt.7 Det er knyttet til andre ferdigheter, som tålmodighet, impulskontroll og viljestyrke, og handler til syvende og sist om selvkontroll.

Forskning har vist at evnen til utsatt behovstilfredsstillelse er gunstig på mange områder i livet. Folk som har denne evnen lykkes i større grad med karrieren, relasjoner, helse og ikke minst økonomisk.8

Eksempelet med kjøp av teknologiske duppeditter over, er et eksempel på hvordan jeg utsetter mine behov. Jeg må ikke ha tingen her og nå, jeg kan godt vente to, tre eller fire måneder. Eller la være å kjøpe tingen i det hele tatt, og heller spare pengene.

Jeg utsetter også behov når det gjelder bolig. Vi kunne veldig gjerne ønske oss større plass NÅ, men vi tror at det er mer gunstig for oss økonomisk å vente litt til. Om 2-3 år er lånet på leiligheten nedbetalt, noe som er fordelaktig hvis vi ønsker å beholde den når vi kjøper noe nytt. Hvis vi venter med å kjøpe, kan det på grunn av livssituasjonen vår òg være mer aktuelt å flytte til et sted med lavere boligpriser.

Vi kunne også tenke oss å pusse opp leiligheten, men har utsatt dette fordi det trolig ikke vil lønne seg. Hverken om vi skulle selge eller velger å beholde leiligheten for å leie ut når vi skal kjøpe noe større.

Uten at jeg kan tallfeste det, er det klart at min evne til å utsette behov har bidratt til økt sparerate.

5. Handle på salg

Når jeg trenger nye klær eller sko, venter jeg stort sett alltid til salget. Og når jeg går på salget, har jeg også på forhånd en idé om hva jeg skal ha. Jeg har tenkt gjennom både hva slags type plagg jeg skal se etter, og hvilke farger plaggene skal ha.

Les også: Ikke gå på en salgssmell

«Reglene» jeg lager meg når jeg går på salg er ingen tvangstrøye, men en hjelp for å ikke ende opp med mange ting jeg ikke egentlig trenger, eller som ikke passer sammen med det andre jeg har. Samtidig, hvis jeg har kommet over et godt tilbud på noe jeg kan ha bruk for, men ikke har planlagt å kjøpe, kan jeg finne på å kjøpe det likevel.

Dyre klesplagg de siste par årene har jeg stort sett handlet til 30-50 % avslag, noe som har gjort at jeg har hatt mer til overs til sparing. Sokker og undertøy prøver jeg å finne til 3 for 2-tilbud o.l.

Jeg følger også med på tilbud på dyrere dagligvarer, som ost, kaffe, apotekvarer, såpe til vaskemaskinen o.l. Når varer vi likevel bruker er på tilbud, kjøper jeg opp et lite lager. På dette sparer vi et par hundre kroner hver måned.

Fem tiltak som kunne hjulpet meg å spare enda mer

1. Kutte konsumet ytterligere

Vi brukte mye penger på dagligvarer og mat i 2017 og 2018. Begge årene brukte vi i overkant av 9 000 kroner per måned. SIFOs referansebudsjett tilsier at vi, som en familie på tre, skulle brukt 7 160 kroner per måned i 2017 og 7 370 i 2018.9, 10

En grunn til at vi bruker noe ekstra er at vi er flere med allergi i huset, som gjør at vi kjøper endel dyrere «fri for»-varer. Men dette blir ikke 2000 kroner mer i måneden, og vi kunne brukt mindre enn vi gjør ved å være mer bevisst. For eksempel ved å alltid kjøpt billigmerker som First price, Eldorado og Extra, der det er mulig. Vi kunne også latt være å kjøpe økologiske varer og slutta helt å handle på bakeren og helsekost.

Hadde vi holdt oss på SIFO-budsjettet, kunne vi som familie brukt 25 000 kroner mindre på dagligvarer i 2017 og 30 000 mindre i 2018. Dette ville gitt meg 12 500 og 15 000 kroner mer å spare.

2. Shoppe mindre

Selvom jeg nesten alltid handler større ting på salg, er det jo sånn at penger brukt aldri er penger spart. Har jeg kjøpt noe jeg egentlig ikke trenger på 50 % avslag, har jeg fortsatt sløst bort 50 % av kjøpesummen.

Mye av det jeg handlet i 2017 og 2018 kan jeg argumentere for at jeg trengte. Men endel er også ting jeg ikke måtte ha, hvis jeg tenker etter. Dette gjelder spesielt klær. Jeg kjøpte flere nye jobbplagg fordi jeg syntes de jeg hadde var slitt eller umoderne, så jeg ikke følte meg vel i dem. Men hvis jeg virkelig hadde hatt lite å rutte med, ville jeg klart meg med det jeg har i skapet.

I gjennomsnitt brukte jeg i overkant av 1 000 kroner på klær i måneden begge år. SIFOs månedlige budsjett for klær og sko for kvinner var i 2017 830 kroner og i 2018 780 kroner.9 Ved å følge deres budsjett, kunne jeg dermed spart 2 500 kroner mer per år.

3. Være mer økonomisk i innkjøp til småen

De fleste ønsker det beste for sine barn, meg inkludert. Dermed blir det gjerne sånn at jeg ikke vil spare når det skal kjøpes inn utstyr til småen. Du møter ikke ungen vår i Burberry eller andre merkeklær. Men vinterdresser, ulltøy og sko kjøper vi av beste kvalitet, noe som koster.

Dette er ting han må ha. Men han kunne klart seg med færre eksemplarer, og vi kunne kjøpt noe av dette brukt. Sannsynligvis kunne vi spart 2-3 000 kroner mer i året på klær og utstyr til guttungen tilsammen.

4. Drikke mindre fancy-kaffe

En diskusjon som stadig tas opp av forbrukerøkonomer er hvorvidt en må kutte lommetyver som fancy-kaffe i hverdagen, eller om det for den som vil spare mye holder å fokusere på de store tingene som bolig og bil. Jeg tenker «ja takk, begge deler». Hvis du kjøper fem kaffer i uka til 40 kroner stykket, blir kostnaden over 10 000 kroner per år. Dette er for de fleste en betydelig sum!

Les også: Det store kaffespørsmålet

For meg er det uaktuelt å kjøpe kaffe hver dag, og jeg har hatt en slags leveregel om at jeg kjøper maks én kaffe latte i uka. Men siden det har vært slitsomme tider på jobb, som jeg har skrevet om i de månedlige statusinnleggene, har det blitt flere dyre kaffer enn det. Jeg estimerer at jeg har kjøpt to i uka.

Hadde jeg holdt meg helt og holdent til kaffeautomaten, som er gratis på jobb, kunne jeg spart rundt 2 000 kroner mer.

5. Ikke spille Lotto

Å spille pengelotteri er tull og stort sett å kaste penger ut av vinduet. Det er noe de velstående vet. Robert Kiyosaki forteller i boka «Rich dad poor dad» hvordan hans fattige far spilte Lotto og forble fattig, mens hans rike fars budskap var at pengespill ikke gjør deg rik.11 Det er en grunn til det!

Sannsynligheten for å få sju rette i norsk Lotto er nemlig stusselige 1:5,37 millioner per rekke. Med andre ord tilnærmet lik null.

Likevel er det noen som vinner førstepremien nesten hver uke. Og den positive konsekvensen ved å vinne, skulle det bli meg, er såpass attraktiv at jeg har spilt innimellom, selvom jeg vet at lotteri ikke er veien til rikdom.

Jeg antar at jeg brukte et par hundrelapper på Lotto i året de to foregående årene, så det er ikke snakk om mye penger som jeg kunne spart. Likevel, dette er penger som kunne vært del av formuen min, heller enn gått til Norsk tipping

Hva så?

En stor diskusjon når en snakker om sparing er hvilken tilnærming som gir størst effekt: Øke inntekten eller redusere forbruket.

Det er klart at å øke inntektene vil ha en stor effekt på dine muligheter til å spare. Å redusere forbruket kan du bare gjøre til et visst punkt, mens å øke inntekten kan i teorien gjøres uendelig.

Men økt inntekt alene trenger ikke bety mer penger spart. Det er lett å havne i fella og øke forbruket tilsvarende, gjerne omtalt som livsstilsinflasjon.12 Det er heller ikke alle som har så gode muligheter til å øke lønna si eller få en ekstra inntekt.

I praksis er det for meg derfor åpenbart at vi må fokusere på begge deler for å spare mest mulig: både øke inntektene OG redusere kostnadene!

Jeg sparte mye i 2017 og 2018 først og fremst fordi jeg er nokså måteholdende og klarer å utsette behov. Samtidig, når jeg vurderer forbruket mitt, ser jeg at jeg lett kunne spart 40 000 kroner mer totalt.

Men for å få et balansert liv, må hvor stor andel av pengene dine du sparer avveies mot andre behov og ønsker du har i livet som krever penger. Det er ikke sikkert at det riktige valget for deg er å spare mest mulig her og nå.

Les også: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Les også: 10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Foto av Kaboompics.com fra Pexels.


Fotnoter

1 Spareraten regner jeg ut ved å dele penger spart på nettoinntekt (inntekt etter skatt). Som penger spart regner jeg penger satt av til langsiktig sparing, enten i fond eller aksjer eller på sparekonto i banken. I tillegg tar jeg med avdrag på boliglån. Rentekostnader er ikke med. Jeg tar heller ikke med avdrag og renter på studielån, siden studiet ikke er en verdi jeg kan realisere på samme måte som boligen.

Noen sparere, f.eks. Lise bak bloggen Pengesnakk, regner med studielån i spareraten, fordi det tilsier hva slags sparepotensiale du har.

2 Business Insider Nordic. A woman who studied 600 millionaires discovered where you choose to live has 2 effects on your ability to build wealth. (Publisert 26.01.2019)

3 Smarte penger. Bilkostnader – oversikt. (Oppdatert 19.12.2018)

4 Kristiansen, T. (2017). Norge på flytoppen. Framtiden i våre hender. Rapport 3/2017.

5 SSB. Forbruksundersøkelsen. (Oppdatert 17.12.2013)

6 test.no. Det er ikke ost alt som er revet. (Publisert 12.09.2015)

7 Wikipedia. Delayed gratification.

8 Cohen, I. S. (2017). The Benefits of Delaying Gratification. Psychology Today. (Publisert 27.12.2017)

9 Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Referansebudsjettet 2017 og Referansebudsjettet 2018.

10 Tabellen nedenfor viser forbruk for en familie på to voksne og et barn i alderen 2-5 år, basert på SIFOs referansebudsjett for 2017 og 2018.

Utgiftspost20172018
Mat voksen mann pr mnd2 790 kr2 880 kr
Mat voksen kvinne pr mnd2 240 kr2 310 kr
Mat barn 2-5 år pr mnd1 250 kr1 290 kr
Andre dagligvarer 3 personer pr mnd400 kr410 kr
Husholdsartikler 3 personer pr mnd480 kr480 kr
Totalt pr mnd7 160 kr7 370 kr

11 Kiyosaki, R. T. (2015). Rich Dad Poor Dad: What the Rich Teach Their Kids About Money-That the Poor and the Middle Class Do Not!. Kindle edition. Plata Publishing.

12 Investopedia. Lifestyle Inflation.

10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Legg igjen en kommentar

Hvordan tar du beslutninger? Er du bevisst, eller blir det bare som det blir? Vurderer du nøye alle muligheter, eller følger du magefølelsen?

Det er lett å miste perspektiv når vi står overfor et dilemma. Susan Welch, journalist og tidligere redaktør for Harvard Business Review, har derfor kommet opp med et praktisk triks som hjelper deg å vurdere konsekvensene av en beslutning for ulike tidshorisonter: 10-10-10-regelen.1 Kort fortalt går det ut på å stoppe opp og vurdere følgende når du skal ta en beslutning:

  • Hva vil konsekvensene av beslutningen være om 10 minutter? Hva vil du føle om 10 minutter hvis du går for dette valget?
  • Hva vil konsekvensene være om 10 måneder?
  • Hva vil konsekvensene være om 10 år?

De tre tidsrammene tvinger oss til å ta avstand til beslutningen og hjelper oss å unngå å ta beslutninger i affekt. De trener også hjernen vår i å analysere konsekvensene av en handling utover det umiddelbare.

10-10-10 i et beslutningsteoretisk perspektiv

Lenge trodde forskere at vi mennesker tar beslutninger ved å vurdere alle mulige alternativer, og så velge det beste. Basert på enkle valgsituasjoner studert i det kontrollerte miljøet av en lab, hadde de konkludert med at vi er rasjonelle i vår beslutningstaking.

I dag er det mer eller mindre enighet om at det ikke er slik menneskelig beslutningstaking foregår. Nobelprisvinneren i økonomi Herbert Simon kom allerede på 40-tallet opp med teorier om at mennesker typisk tar beslutninger ved «satisficing», heller enn ved optimalisering.2 Begrepet «satisficing» er en kombinasjon av ordene «satisfy» og «suffice», og innebærer at vi stopper ved den første akseptable løsningen vi kommer på.

Senere ble idéen om rasjonell beslutningstaking utfordret ytterligere. For eksempel av en annen nobelprisvinner, Daniel Kahneman, og hans teori om system 1- og system 2-beslutninger.3

System 1 er raske, automatiske, ubevisste beslutninger som baserer seg på tidligere erfaringer. Dette er effektiv beslutningstaking og noe vi mennesker gjør hele tida.

System 2 er omstendelige og bevisste beslutninger som baserer seg på logisk tenking. Dette er tidkrevende beslutningtaking som mennesker gjør sjeldent, sammenliknet med system 1.

Fordelen med 10-10-10, sånn jeg ser det, er at det innfører litt kognitiv friksjon når du står ovenfor et valg. Det kan bidra til at du ikke går direkte til «satisficing» eller system 1-modus når du skal ta en beslutning, men at du tar en tur innom system 2.

Anvendelse av 10-10-10

Det er naturligvis ikke ønskelig å bruke system 2 ved alle beslutninger. «Satisficing» og system 1-beslutninger er både nødvendige og nyttige. Det muliggjør effektiv beslutningstaking og er i mange tilfeller godt nok. Men det er også en kjennsgjerning at system 1 baserer seg på forenklinger og følelser, og dermed kan føre til feilvurderinger.

Jeg tror ikke 10-10-10 er noen garanti for å unngå dårlige beslutninger. 10-10-10 alene gir deg ikke svaret på hva du skal velge. Hva som er riktig for deg, handler til syvende og sist om dine verdier og hva som er viktig for deg i livet. Welch hevder at 10-10-10 hjelper deg å finne dine personlige verdier, men jeg ser ikke helt hvordan den gjør det. Men om den ikke hjelper deg å finne verdiene dine, kan den hjelpe deg å reflektere over dem.

En annen svakhet ved 10-10-10 etter min mening, er at den ikke annerkjenner det store mulighetsrommet for fremtidige hendelser. Den mangler også risikotenking ved at den vurderer kun konsekvensen av et valg, ikke sannsynligheten for at det skal inntreffe.4

Likevel synes jeg den underliggende idéen bak 10-10-10 er god. Den får deg til å vurdere mulige konsekvenser av et valg på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. Alle tre tidshorisonter er viktige å ta inn over seg når du skal ta en beslutning.

De tre tidsdimensjonene

Kortsiktig tenking innebærer å tilfredsstille et behov som der og da gir en ønsket effekt. Klassisk tenker vi på «unødvendige» valg som går på bekostning av langsiktige resultater. Som å kjøpe en sjokolade fordi du er fysen eller for å tilfredsstille umiddelbar sult, når du egentlig har som mål å gå ned i vekt eller spare mest mulig. Kortsiktig tenking påvirker alle aspekter av livet vårt, fra helsa til lommeboka. Og ikke minst påvirkes de store globale spørsmålene som klimautfordringene av vår hang til kortsiktig tenking.

Men det er ikke slik at kortsiktig tenking alltid er feil. Det kan også innebære å ta valg som kan ses som riktige der og da, selvom det går på bekostning av langsiktige mål. Som å stille opp for andre når de trenger det, istedenfor å ta den planlagte turen på treningssenteret.

Å tenke langsiktig innebærer ofte et korttidsoffer for å oppnå resultater som du ikke vil se på lang tid. Langsiktig tenking er sannsynligvis en av de vanskeligste ferdighetene vi kan skaffe oss. Det handler om å utsette behov.

Jeg har tidligere skrevet om avveiningene en må gjøre mellom å jobbe mot et langsiktig målet og å ha et bra liv her og nå.

Å også ta inn dimensjonen mellomlang sikt, representert ved 10 måneder i 10-10-10, er nytt for meg og noe jeg ser som veldig nyttig. Det innebærer å vurdere konsekvensen av valget i en mellomfase på vei mot det ønskede langsiktige resultatet.

Takeaway

10-10-10-regelen kan brukes i mange ulike valgsituasjoner. Welch anbefaler å bruke den hver gang du befinner deg i en situasjon der det ikke synes å være noen løsning som vil gjøre alle glade. Eksempler på store beslutninger hvor hun har brukt regelen er karrierevalg og valg av livspartner. Hun forteller også at den fungerer i mindre skala, som å beslutte om du skal gjøre ferdig en oppgave på jobb eller dra hjem og tilbringe tid med barna.

Etter at jeg første gang leste om 10-10-10-regelen for ett års tid siden, har jeg tatt den med meg inn i flere dilemmaer. For eksempel hvorvidt jeg i fjor skulle se meg om etter en ny jobb, eller vente.

På kort sikt kunne jeg tenke meg å bytte jobb, siden jeg ikke trivdes så godt med oppgavene mine og følte jeg ble gitt altfor mye å gjøre. Med en ny jobb kunne jeg få en bedre jobbhverdag og mindre stress i livet mitt.

På lang sikt ønsket jeg også å bytte jobb, siden det jeg jobbet med er litt på siden av det faglige området som interesserer meg aller mest. Ved å bytte jobb, kunne jeg få utnyttet kompetansen min bedre og fordypet meg ytterligere.

Men siden jeg var gravid, var timingen dårlig for å bytte jobb på mellomlang sikt. Å starte en ny jobb rett før jeg skulle ut i permisjon ville være stressfullt for meg og uheldig for en ny arbeidsgiver. I tillegg ville permisjonen gi meg en god mulighet til å reflektere over hva jeg virkelig ønsker meg med en ny jobb. Jeg besluttet derfor å legge jobbyttet på vent.

Med 10-10-10 har du et nyttig hjelpemiddel som både kan hjelpe deg å ta mer robuste beslutninger som er gode her og nå, og som hjelper deg å ha det bra på vei mot det langsiktige målet. Selv vil jeg prøve å bruke 10-10-10-regelen som en hjelp til å nå mine seks mål for 2019.

Fotnoter

1 Welch, Suzy. (2009). 10-10-10: A Life-Transforming Idea. Simon and Schuster.

2 Brown, Reva. (2004). Consideration of the origin of Herbert Simon’s theory of “satisficing” (1933-1947). Management Decision, 42(10), 1240-1256.

3 Kahneman, Daniel, & Egan, Patrick. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

4 Risiko for en hendelse defineres formelt ved konsekvensen av hendelsen multiplisert med sannsynligheten for at den inntreffer.

Mål for 2019

Mål for 2019

Legg igjen en kommentar

I 2019 vil jeg, som i 2018, ha seks mål jeg følger opp og jobber mot hver måned. Målene går på sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. I tillegg til de spesifikke målene, skal jeg gjøre en helhetsvurdering opp mot mitt overordnede mål — å leve mer balansert.

Et balansert liv definerer jeg som et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte. Jeg har tidligere definert seks steg mot et mer balansert liv, som har inspirert de seks målområdene for 2019.

I 2019 blir vi en til i familien. Med nyfødt i hus er det både et krav og et ønske å bruke mest mulig av tida mi på babyen. Samtidig ønsker jeg å gi eldstemann og mannen oppmerksomhet også. Familietid vil dermed også være et overordnet mål for året. Det får konsekvenser på alle arenaer i livet, og vil naturlig nok reflekteres i målene nedenfor.

1. Sparing

Den økonomiske situasjonen blir endret i 2019, siden jeg skal være i permisjon store deler av året. Vi har valgt å ta lengre permisjon med kun 80 % av lønn i foreldrepenger. Nedgangen i inntekt vil merkes, men jeg vil fortsatt fokusere på å spare mest mulig hver måned.

Målet for 2019 blir å spare 19 % av inntekten min utenom nedbetaling av boliglån. Mot et mål på 35 % i 2018. Dette tilsvarer 7 000 kroner per måned. Pengene er tenkt fordelt som følger:

  • 1 000 kroner investeres i KLP AksjeVerden Indeks
  • 1 000 kroner spares til pensjon i SpareBank 1 100 % aksjer
  • 5 000 kroner settes på «høyrentekonto». Enn så lenge har jeg kontantene mine i Komplett bank med 2 % rente.

Totalt for året blir dermed målet å spare 84 000 kroner. Med betaling av avdrag på boliglånet, tilsvarer dette en sparerate på 39 % av nettoinntekt.

Jeg vil som tidligere år prøve å spare ekstra når anledningen byr seg. Mitt hårete mål er derfor å spare totalt 100 000 kroner utenom nedbetaling av boliglån i løpet av 2019.

Samtidig håper jeg at det jeg allerede har spart kan jobbe godt for meg, slik at finansformuen min øker med enda mer. Jeg forventer 2,5 % gjennomsnittlig rente på bankinnskuddene (inkluderer god BSU-rente på 3,7 %). Jokeren blir fondsinvesteringene og de to aksjene jeg har. Det er umulig å spå hvordan det vil gå med aksjemarkedet. Avkastningen kan like gjerne bli negativ, som positiv. Jeg vil likevel ha is i magen og la pengene jeg allerede har i fond, stå der. Samt fortsette å spare litt i fond månedlig.

2. Senke kravene

Et av de seks stegene jeg har definert mot et mer balansert liv, er å anerkjenne at et balansert liv ikke er et perfekt liv. Med fokus på familien i 2019, er det lett å føle ekstra på presset om et tilsynelatende perfekt liv.

Standarden en møter på i media og i samtaler med noen mødre er å alltid ha plettfritt hjem, barn uten en eneste skitten flekk på klærne og at all mat skal lages helt fra bunnen. I tillegg skal en som mor være i toppform og ta seg godt ut. For å motså dette presset, tenker jeg at det 2019 vil være viktig å ha fokus på å senke kravene jeg stiller til meg selv.

Det er vanskelig å sette et målbart mål for å senke kravene. Det skal jo fortsatt være rom for å ha det ordentlig rundt seg, for jeg trives best når vi ikke har det så rotete. Og jeg liker godt å lage mat fra bunnen som er sunn og god. Jeg synes også det er viktig å være i forholdsvis god form. Men samtidig må ikke slike ting bli stressmomenter eller selvpålagte krav som det blir umulig å leve opp til.

I hvilken grad jeg har nådd målet, vil jeg vurdere kvalitativt ved å reflektere på episoder jeg har erfart i løpet av måneden hvor jeg har følt på unødvendig høye krav.

3. Avslapping

Jeg vet fra da jeg gikk hjemme med eldstemann at babylivet tidvis kan være slitsomt. Det blir lite søvn og lett å neglisjere eget behov for å ta det med ro og hente seg inn. Det er barselgrupper, babysang, babysvømming og mye mer en kan fylle opp dagene med under permisjonen.

Å slappe av er nødvendig for å ha krefter til å gjøre andre ting jeg ønsker. Som å ha fine stunder med resten av familien. Derfor vil jeg, som i 2018, også i 2019 ha et eget mål på å ta det rolig og slappe av.

Målet innebærer å ikke ha planer for hver dag i permisjonstida, men tillate meg dager uten en agenda. Og prioritere å slappe av selv når babyen sover, heller enn å ha en lang «to do»-liste å kaste seg over.

Jeg har lenge tenkt på å kjøpe meg en «fitness tracker», som blant annet kan brukes til å måle hvor mye jeg er i aktivitet og antall timer søvn. Foreløpig har jeg ikke tatt meg råd til det, men det er mulig jeg kjøper en eldre modell nå som de har blitt billigere. Hvis jeg velger å kjøpe meg en slik, vil jeg bruke den når jeg vurderer i hvilken grad målet er nådd. Med eller uten fitness tracker, vil jeg i alle tilfeller gjøre en kvalitativ vurdering av hvor hektisk måneden har vært og i hvilken grad jeg har klart å slappe av.

4. Trening

I permisjonstida er det gode muligheter for å få trent og beveget seg. Men hovedfokuset mitt skal være på den lille, så jeg skal ikke ta dette målet for langt. Jeg har derfor satt det samme målet for trening som i 2018, nemlig 2 ganger per uke. Totalt 8 ganger per måned.

Jeg vil bruke treningsformer jeg trives godt med, som yoga og styrketrening. Vanlige trilleturer i nærmiljøet kommer jeg ikke til å telle som trening. Det blir en ekstra bonus. Tar jeg derimot en trilletur i høyt tempo i skogen, vil jeg la turen telle.

Jeg vil holde oversikt over treningsøktene i en vanelogg,1 og på slutten av måneden telle om jeg har nådd målet eller ei.

5. Ny innsikt

Som i 2018, skal jeg ha fokus på å lese, lære og utvide mine horisonter. I fjor var målet å lese minst to bøker hver måned. Jeg vil ikke sette noe kvantitativt mål på hvor mye jeg skal lese denne gangen. Istedet vil jeg vurdere kvalitativt om målet er nådd eller ikke, ved å reflektere over om jeg har fått ny innsikt i løpet av måneden som har gått.

Å lese bøker er helt klart en god måte å få dybdeinnsikt i et tema, og det vil jeg fortsette med. Men det er andre måter å få ny innsikt på også. Som å lese blogger og artikler, se dokumentarer eller høre på radio og podcaster.

For at noe en har lest eller hørt skal bli ny innsikt, må en etter min mening reflektere over det. Tenke på hva det betyr for deg, og vurdere hvorvidt du skal handle basert på det. Å bare konsumere uten å reflektere gir liten verdi, utenom ren underholdning. Derfor vil jeg heller enn å fokusere på sider lest, fokusere på ny innsikt jeg har fått.

Som tidligere, vil jeg søke ny innsikt innen tema som selvutvikling, psykologi, filosofi og personlig økonomi. Siden jeg vurderer å bytte jobb i i løpet av permisjonstida, vil jeg også bruke tid på å lese faglitteratur som er relevant for min profesjon. Jeg vil derfor også ha som mål å vedlikeholde og videreutvikle min karrierekapital.

6. Minimalisme

Minimalisme handler om å forenkle og redusere, med mål å bli mer tilfreds med livet. Forenkle din økonomi, boform, karriere, diett og generelle livsstil. Redusere antall ting i livet ditt, stress og kontakt med folk som ikke bidrar positivt i livet ditt.

Ryddige omgivelser gir et ryddig sinn og økt lykke, hevder minimalistene. Jeg vil fortsette å ha fokus på minimalisme i mitt fysiske miljø. Med enda en i hus blir det flere ting, og potensielt mer rot. Vi bor fortsatt i en liten leilighet. Dermed blir det ekstra viktig å redusere antall ting vi eier og ha orden i det vi har.

Som i 2018, blir målet å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff. Det er også et mål å ikke anskaffe så mye nytt.

Jeg vil også ha fokus på minimalisme på andre plan i livet, som i mine digitale omgivelser og livsutførelsen ellers. Men jeg vil ikke sette konkrete mål på disse områdene.

Målet vil jeg vurdere både kvantiativt — hvor mye har vært ryddet, og kvalitativt — har jeg klart å motstå å anskaffe nye ting.

I 2018 hadde jeg et eget mål på å gjøre mer av det jeg vil og som gir meg glede, men som jeg ikke må gjøre. Det ble ikke noe eget mål på egenverdi i år. Men jeg skal likevel ikke glemme å sette av tid til tilsynelatende unyttige ting. Som å spille piano kun for egen gledes skyld, leke med de små eller ta en kaffekopp og bare se ut i lufta, uten mobil eller lesestoff foran meg.

Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Som i 2018, vil jeg for hvert mål månedlig vurdere om det er på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet.

Sirkelplottet jeg brukte i 2018 fungerte fint. Men jeg vil likevel prøve en ny visualisering i 2019, hvor hvert mål har fått sitt eget sirkelplott. Slik vil plottet se ut når jeg oppnår målet:

Slik ser det ut hvis jeg gjør dårligere enn ønsket:

Og slik vil det se ut når jeg gjør det bedre enn målet:

Sirklene for hvert mål settes sammen for å gjøre det mulig og sammenlikne måloppnåelsen for de ulike områdene hver måned. Slik vil det se ut hvis jeg har oppnådd alle målene, men ikke overgått forventningene:

Hver måned kan du følge hvordan jeg gjør det i forhold til målene i mine statusoppdateringer.

Hovedfoto fra Pixabay er lisensiert under Pixabay license.

Fotnoter

1 En vanelogg (habit tracker) er en visuell framstilling av hvorvidt en aktivitet er gjennomført eller ikke.

Tilbakeblikk

Tilbakeblikk på 2018

4 svar

I 2018 hadde jeg seks områder jeg ville fokusere på og hadde satt meg mål for, som skulle hjelpe meg å leve et mer balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte. Områdene var sparing, trening, avslapping, det som gir egenverdi, lesing & læring og minimalisme. 

Bakgrunnen for at jeg valgte akkurat disse områdene er at jeg i 2017 kun hadde satt meg mål for og fulgt opp sparing, og at jeg hadde erfart at dette ble et for snevert fokus. I tillegg til å vurdere hvordan jeg lå an på de seks utvalgte målene, skulle jeg også hver måned gjøre en totalvurdering av i hvilken grad jeg var på rett vei eller avveie i forhold til mitt overordnede mål — å leve mer balansert.

Jeg skal her tilsvarende gjøre en vurdering av hvert enkelt mål for hele året, samt en totalvurdering på om jeg har kommet noe nærmere et mer balansert liv i 2018.

Sparerate på 35 % per måned utenom låneavdrag

Målet mitt for 2018 var å spare minst 14 000 kroner per måned i gjennomsnitt utenom nedbetaling av boliglån. Dette tilsvarer en sparerate på 35 % per måned. Det hårete målet var, som året før, å spare minst 200 000 kroner totalt i 2018. Med nedbetaling av lån var målet å klare 51 % sparerate. 

Jeg nådde eller overgikk målet i 5 av 12 måneder. Flere av månedene sparte jeg betydelig mer enn målet. Spareraten for året totalt utenom låneavdrag ble dermed 36 %. Men nedbetaling av lån ble den 50 %. Jeg nådde også det hårete målet og sparte totalt 200 500 kroner i 2018 (280 000 inkludert avdrag på boliglån).

Årsaken til at jeg nok en gang klarte å spare så mye, var mye jobbing. Jeg hadde sagt til meg selv at jeg ikke skulle arbeide så mye i 2018. Men så fikk jeg anledning til å ta på meg et par betalte oppdrag utenom vanlig jobb. Selvom dette var spennende og morsomme oppdrag (i tillegg til at de ga meg en god ekstrainntekt), ser jeg at disse gikk utover de andre målene.

Trene jevnlig

Målet for 2018 var å trene minst 8 ganger per måned (2 ganger i uka). Dette målet nådde jeg bare 3 av 12 måneder, og jeg har fortsatt ikke kommet tilbake i en god rutine for trening. Hovedårsaken er rett og slett tidsklemma. For mye jobbing og at jeg prioriterte familieliv framfor trening. Men i tillegg har selvsagt manglende selvdisiplin spilt en rolle.

Likevel har jeg trent litt hver måned, så helt krise har det ikke vært.

Ta det roligere (avslapping)

Jeg hadde som mål for 2018 å stresse ned og ta det roligere, både privat og i jobbsammenheng. Jeg snakker ikke om å sløve, men å slippe å ligge søvnløs og tenke på alt jeg har å gjøre. Ha en jobbhverdag hvor det ikke går i ett hele tida. Hvor det å spise lunsj i møter eller på pulten er unntak, heller enn hovedregelen. Og å ha et privatliv som ikke går i ett, men med rom for stillhet.

På jobb innebar dette målet å sette grenser hvis jeg ble delegert for mange oppgaver. Privat innebar det å ikke legge altfor mange planer, men også sette av tid uten en agenda.

Målet handlet også om å prioritere søvn. For å prøve å gjøre målet målbart, sa jeg også ar jeg skulle sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt. 

Jeg nådde eller overgikk målet 10 av 12 måneder. Dette området syntes jeg det var spesielt nyttig å ha et mål på. Jeg fikk ikke til å følge med på antall timer søvn hver natt, men å reflektere på temaet hver måned hjalp meg å holde fokus. Jeg fikk slappet mer av ved å ha et mål på avslapping, enn jeg ville gjort ellers.

Gjøre mer av det jeg vil, men ikke må (egenverdi)

Jeg tror at det å gjøre ting en vil, men ikke må, er viktig for å ha et fint liv. Det er for meg del av et balansert liv. Derfor hadde jeg som mål i 2018 at jeg skulle bruke mer tid på noe jeg vil og som gir meg glede, konkretisert ved å spille piano. For å gjøre det målbart, satte jeg som mål at jeg skulle spille minst 20 ganger per måneder.

Utover høsten ble det av ulike grunner mindre pianospilling. Men pianospilling er naturligvis ikke det eneste jeg liker å gjøre som gir glede, og ikke direkte nytte. Jeg valgte derfor etter hvert å gå bort fra å telle antall dager jeg hadde spilt piano, og heller vurdere kvalitativt om jeg hadde klart å ta meg tid til å gjøre ting som gir glede og ikke nødvendigvis nytte. Totalt nådde jeg eller overgikk dette målet halvparten av månedene i løpet av året.

Lesing & læring

Dette målet gikk ut på å lese, lære og utvide mine horisonter. For å konkretisere målet, sa jeg at jeg skulle lese minimum 2 bøker hver måned. Fokus skulle være på sakprosa innen selvutvikling, psykologi, filosofi, økonomi og faget mitt. Men jeg vil også ha som mål at minst 1/4 av bøkene er skjønnlitteratur. 

Jeg nådde eller overgikk målet 7 av 12 måneder. Totalt har jeg lest 14 bøker i 2018. Dette var færre enn jeg hadde ønsket. Men bøker er ikke eneste kilde til ny innsikt. Jeg har også lest mange artikler og blogginnlegg, og hørt på radio og podcaster som har hjulpet meg å utvide mine horisonter. Denne erfaringen tar jeg med meg når jeg definerer mål for 2019.

Leve mer minimalistisk

Minimalisme handler om å leve enklere og ha det ryddigere i livet sitt. Både i de fysiske omgivelsene, i de digitale omgivelsene og mentalt. I 2018 ønsket jeg få mer orden hjemme, og det konkrete målet var å rydde en del av leiligheten hver måned. I tillegg til å rydde i det vi har, skulle jeg også være bevisst før jeg skaffer nye ting. 

Jeg nådde eller overgikk målet 8 av 12 måneder. Vi har kvittet oss med mye av det vi ikke trenger. Men det gjenstår fortsatt endel arbeid for å få bedre orden i det vi har.

Totalvurdering

Som animasjonen over viser, har det vært vanskelig for meg å holde fokus på alle seks målene hver måned. Sirkelplottet viser at jeg ikke har levd så balansert som jeg hadde ønsket. Ikke én måned har plottet vært symmetrisk, som skulle tilsi at jeg har gitt alle målene like mye fokus. Å overprestere på et mål er ikke noe bedre enn å underprestere. Det bidrar også til et usymmetrisk plot, og gir mindre mulighet til å fokusere på andre mål.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

På noen områder har jeg forbedret meg i løpet av 2018. Dette gjelder spesielt avslapping og å ta det roligere. Jeg har blitt flinkere til å sette grenser på jobb, og flinkere til å sette ned tempo på hjemmebane. Jeg har også kommet et godt stykke på vei i å rydde opp i omgivelsene mine og leve litt mer minimalistisk.

Andre mål har jeg underprestert på måned etter måned, som for eksempel trening.

Jeg har ikke vært hard med meg selv når jeg ikke har nådd målene mine. Det er alltid en grunn til at det blir som det blir. Men jeg har ikke vært god nok på å reflektere på hva jeg kan gjøre neste måned for å forbedre meg. Hvis jeg skal få til endring i den retningen jeg ønsker, må jeg fokusere på det.

Totalt vil jeg si at jeg i 2018 har kommet et lite stykke nærmere å leve et mer balansert liv i praksis, men jeg har fortsatt langt igjen. Samtidig har jeg i løpet av året fått økt innsikt i hva et balansert liv er for meg, og således et bedre utgangspunkt for å leve enda mer balansert i 2019.

Status desember 2018

Legg igjen en kommentar

Siste måned i året er en gylden mulighet til å gjøre en ekstra innsats på å jobbe mot mine mål for 2018! Det er kun for sparing jeg har hatt et totalmål for året, og med en ekstra innsats i desember klarte jeg å nå det jeg hadde satt meg. En totalvurdering av året for alle målene som helhet kommer på nyåret!

Sparing

I desember oppnådde jeg en sparerate 45,11 % utenom nedbetaling av lån, mot målet på 35 %. Totalt sparte jeg 30 000 kroner.

Årsaken til den høye spareraten i desember er naturlig nok halvt skattetrekk i desember. Den ekstra utbetalingen kan lett føre til betydelig økt forbruk. Også vi har brukt mer penger i desember enn andre måneder i året, men vi har fortsatt hatt et nokså moderat forbruk til jul. Dermed blir det mer som kan gå til sparing.

Trening

Trening har ikke vært fokus i desember. Yoga-kurset jeg gikk på tidligere i høst er ferdig og jeg har tatt pause fra treningssenteret, så den lille treningen jeg har gjort har vært styrketrening hjemme og å gå litt tur. Bak mål på dette punktet

Avslapping

Når ikke trening har vært fokus, har avslapping vært det! Siden vi venter baby i hus snart, har jeg prioritert å samle krefter til det jeg vet blir en krevende periode

Egenverdi

Med advent og jul, har det vært tid til å gjøre litt av det som jeg vil, men ikke må. For eksempel bake julekaker. Det hadde ikke vært noe problem å kjøpe ferdigbakt. Butikkjøpt smaker ikke ille! Men det er koselig å bake litt selv også.

Jeg har også fått spilt litt mer piano igjen, som er mitt målbare mål på om jeg bruker tid på det som gir egenverdi.

Lesing & læring

Jeg fikk lest et par romaner og noe sakprosa i desember. Således nådde jeg målet om å lese minst to bøker per måned

Minimalisme

Med jul blir det alltid mye ekstra som kommer i hus. Juletrær og julepynt. Og gaver som vi mer eller mindre trenger.

Det er en trend i minimalismebevegelsen å ikke gi julegaver.1 Men det er ikke så lett å innføre noe slikt i en tradisjonell norsk julefeiring. Gavegiving til jul er et viktig rituale i vår kultur — en handling som har et symbolsk innhold.2 Hvis du vil bryter ritualet om å gi gaver uten å ha inngått avtale om det, kan du bli oppfattet som uhøflig og såre de som hadde forventet å få noe.

Ønskelister kan bidra til å minimere mengden med ting under treet som du ikke trenger, og noe vi pleier å skrive. Ønskelister er likevel ikke helt uproblematiske. De antyder at mottaker har rett til å være med å bestemme hva som skal gis, og begrenser handlingsrommet til giver.3 Mister gaven sin symbolske verdi hvis den som skal få legger inn en bestilling til den som skal gi?

Jeg tenker at en bør være bevisst når ønskelister lages. En kan f.eks. antyde områder, heller en konkrete produkter som en ønsker seg. Du kan si at du ønsker deg noe å lese, heller enn Maja Lundes roman Blå. Eller noe nytt kjøkkenutstyr, heller enn en ny hvitløkspresse. Da får fortsatt den som skal gi noe handlingsrom, samtidig som du forhåpentligvis får noe som gir deg glede.

I vår familie er gaver en viktig tradisjon. Vi liker kosen og spenningen med gaver under treet. Men vi holder det på et moderat nivå. Gavene trenger ikke være mange, store eller dyre for oss!

I år fikk den lille én gave av oss voksne. Og vi voksne ga hverandre én ting hver. Begge endte opp med å gi noe som vi trengte i heimen, og begge ble godt fornøyd med det. I tillegg var det selvsagt gaver fra andre i familien, så det ble fullt nok under treet likevel.

Tross julehøytid, har vi klart å holde forbruket nogenlunde under kontroll. Derfor vurderer jeg at målet for minimalisme ble nådd i desember

Totalvurdering

Desember er unntakstilstand for mange. Det er en måned hvor forbruket flyr til himmels og vante rutiner går ut vinduet. Det kan bli vanskeligere å sette av penger til sparing, og finne tid til trening og egne behov.

Mange stresser mye med å få huset plettfritt til jul, og samtidig få tid til alt av juleavslutninger og julebesøk. Som Marit Figenschou skrev i en ytring på nrk.no for litt siden, sliter mange av oss oss ut i det som skal være et avbrekk fra hverdagen. Vi går utslitte inn det nye året4.

Totalt i desember klarte jeg å unngå den fella. Ok, jeg har følt presset. Vinduene burde vært pusset og kjøkkenskapene vasket til jul. Vi burde møtt flere venner i adventstida og besøkt flere slektninger i jula. Ikke fikk vi tatt med tassen på noen juleforestilling i år heller.

Men vi koste oss sammen som familie, uten at forbruket gikk over styr. Kan ikke si meg annet enn fornøyd med det!

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Fotnoter

1 The minimalists. Minimalist Gift-Giving.

2 Wikipedia. Ritual

3 Dilemmaet med ønskelister ble diskutert i NRK-programmet Verdibørsen 23.12.2018.

4 Figenschou, Marit. Selvpåført julestress. (Pulisert 01.12.2018)

Statusgraf for november

Status november 2018

2 svar

November ble ikke den beste måneden jeg har hatt i forhold til målene jeg har satt meg. Både når det gjelder å spare, gjøre det som gir egenverdi og å lese endte jeg opp bak mål.

Sparing

Spareraten i november ble på 26,25 % utenom nedbetaling av lån, mot målet på 35 %. Dvs. litt bak mål.

Fondene jeg sparer i, KLP Aksjeverden indeks, KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II og SpareBank 1 100 % Aksjer, gjorde det heldigvis bedre i november enn oktober. Dermed gikk finansformuen i pluss igjen denne måneden.

Trening

Jeg har fått til å trene litt styrke hjemme i tillegg til yogaen, slik at jeg nådde målet for trening i november.

Avslapping

Jeg har fortsatt den gode trenden fra september og oktober, og klart å koble godt av når jeg har kommet hjem fra intense dager på jobb.

Egenverdi

Som i oktober, var jeg ikke helt på mål på å gjøre det jeg vil og gir egenverdi, men som jeg ikke må.

Lesing & læring

Selvom jeg nesten alltid hadde en bok tilgjengelig i november, ble det ikke fullt så mye lesing som jeg håpet. Jeg endte opp med å komme meg gjennom en bok og er litt bak mål på lesing og læring denne måneden også.

Minimalisme

Vi har fått ryddet mye i leiligheten i november. Med ryddingen tidligere i år, begynner det å bli mindre og mindre å få ut av huset. Men det er fortsatt mye å gå på når det gjelder å få orden på det vi har beholdt.

Siden vi blir en til neste år, har vi også anskaffet noe nytt. Men dette er ting vi vet at vi trenger for en begrenset periode, og som vi lett kan få solgt igjen.

Totalvurdering

Det skjer endel i livet nå, så selvom jeg ikke har klart å nå alle målene mine denne måneden, er jeg ikke misfornøyd.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Status for 2018

Status oktober 2018

4 svar

Oktober ble en kontrastfylt måned. Det ene øyeblikket hadde jeg fokus på de globale finansmarkedene. Det neste øyeblikket gravde jeg dypt ned i en skuff og lurte på om jeg skulle kaste eller beholde en ullsokk. Hvorvidt sokken må gå eller får bli, er opp til meg. Men hvilken vei aksjemarkedet går, kan jeg ikke påvirke. Likevel er det viktig for meg å vie begge deler oppmerksomhet, for de påvirker mitt liv på hver sin måte.

Sparing

Jeg sparte 18 500 kroner i oktober. Med litt ekstra inntekt, endte jeg på en sparerate på 36,3 % utenom nedbetaling av boliglån. Til tross for et bra sparebeløp og sparerate rett over målet på 35 %, økte finansformuen min kun med 8 800 kroner. Dvs. at finansformuen min i praksis gikk i minus på nesten 10 000 kroner denne måneden.

Årsaken til det negative resultatet er aksjemarkedet. Alle fondene jeg har kjøpt gikk i minus i oktober. Det samme gjorde en av de to enkeltaksjene jeg eier.

Jeg sover likevel godt. For det første har jeg langsiktig tidshorisont på disse sparepengene og velger fortsatt å tro på ekspertene som sier at det vil ta seg opp igjen. Hvis det stemmer, har jeg fått aksjer til en billig penge denne måneden. For det andre er andelen sparepenger jeg har i aksjer fortsatt lav – per oktober kun 15,6 %. Hvis ekspertene som spår en kræsj i aksjemarkedet i nær framtid skulle få rett, vil jeg ikke tape allverdens. Og jeg vil ha mye penger i banken, hvis jeg skulle ønske å kjøpe meg opp mer i aksjemarkedet når det er på bunn.

Som grafen nedenfor viser, ligger jeg fortsatt godt an til å nå årets hårete mål om å spare 200 000 kroner i løpet av året. Så langt har jeg spart 162 000 kroner. Med halv skatt i desember håper jeg at jeg skal klare å spare de resterende 38 000 kroner.

Forhåpentligvis gjør renter og avkastning at økningen i finansformuen min for 2018 blir positiv korrigert for innskutt beløp, til tross for et litt turbulent aksjemarked den siste tida.

Trening

Som i september har jeg trent yoga en gang per uke i oktober. Målet er å trene to ganger per uke i gjennomsnitt, så dette er ikke helt på mål. I november vil jeg forsøke å få til en ukentlig økt med styrketrening hjemme i tillegg til yogaen, slik at jeg når målet mitt.

Avslapping

Tidligere hadde jeg alltid noe på programmet. Selvom det stort sett var morsomme ting, ble jeg sliten av å ha det så hektisk. Målet mitt for avslapping i 2018 har derfor vært roe mer ned. Konkret satte jeg som mål å sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt, samt slappe mer av ellers. Jeg var spesielt fokusert på å bremse ned i jobbsammenheng.

Som nevnt i tidligere statusoppdateringer, har det vært krevende dager på jobb. Men ved å være bevisst, har jeg stort sett klart å ikke la det stresse meg. Jeg har vært tydelig ovenfor ledere at ved å gi meg nye oppgaver, vil jeg måtte prioritere noe annet bort. Og jeg har vært åpen ovenfor kolleger at jeg har hatt veldig mye å gjøre, og derfor ikke vil klare å levere like bra som jeg ønsker på alt.

Egenverdi

Et balansert liv, mener jeg, handler ikke bare om å gjøre alt du må. Men å også ta seg tid til det du vil og som gir deg glede, men som ikke har noen eksplisitt nytteverdi. Jeg har forsøkt å konkretisere dette ved å sette meg som mål å spille piano 5 av 7 dager per uke.

Pianospilling er ikke noe jeg har planer om å bruke til noe spesielt. Jeg spiller fordi jeg synes det er artig, ikke for å bli god eller noen gang opptre for noen. Ikke engang familien min pleier å få høre meg spille. Jeg har nemlig digitalt piano og bruker som regel hodetelefoner når jeg spiller.

Jeg har kommet litt ut av rutinen på å spille piano denne høsten, og heller ikke i oktober har jeg spilt så mye som jeg ønsker. Jeg har gjort endel andre ting som gir glede, men ikke direkte nytte. Som å bygge lego med sønnen og bake. Likevel er jeg ikke helt på mål på dette punktet.

Lesing & læring

Det har blitt litt lesing i oktober. Jeg holder på med boka «Suveren på jobb – hvordan de beste gjør mindre, jobber bedre og oppnår mer» av Morten Hansen. En artig bok!

Hovedbudskapet i boka er at du for å bli best i jobbsammenheng ikke bare må jobbe veldig hardt eller være flink til å prioritere hva du bruker tida di på. Du må både prioritere noen utvalgte oppgaver og jobbe hardt med akkurat disse. I utgangspunktet ikke et overraskende budskap, kanskje. Men Hansen baserer påstandene sine på forskning og har mange interessante eksempler fra intervjuer han har gjennomført, som gjør boka interessant og givende å lese likevel.

Selvom jeg har lest litt i oktober, er jeg ikke helt på målet om å lese to bøker per måned. I november vil jeg passe på å alltid ha en bok i veska, slik at ledige stunder kan brukes til lesing heller enn meningsløs mobilsurfin. Å alltid ha en bok tilgjengelig har jeg hatt god erfaring med tidligere.

Minimalisme

For å komme et steg nærmere et mer minimalistisk liv, har jeg satt som mål å rydde en del av leiligheten hver måned. I oktober har vi fått ryddet mye. Tidligere har vi falt i «sunk cost»-tankefellen, og hatt problemer med å kvitte oss med ting fordi vi allerede har brukt penger på dem og det føles som et tap å kvitte seg med dem. Nå var jeg mer bevisst denne tankefelle og kastet mye som står ubrukt, selvom det har kostet mye å anskaffe. Det var en litt uggen følelse, som jeg håper jeg kan huske tilbake på før jeg kjøper nye ting som potensielt vil stå og støve ned.

Totalvurdering

I oktober lå jeg på mål på sparing og avslapping og gjorde det bedre enn målet på minimalisme. Mens jeg gjorde det dårligere enn ønsket i forhold til trening, egenverdi og lesing og læring. Det var altså de veldig nære ting, men også de veldig fjerne ting, som fikk mitt fokus denne måneden. I november skal jeg gjøre to konkrete tiltak for å forsøke å nå målene på trening og lesing og læring.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Sunk cost og minimalisme

Minimalisme og sunk cost

2 svar

Sunk cost er et begrep fra økonomisk beslutningsteori. Det brukes om en tankefelle hvor du lar kostnader som allerede har funnet sted, og ikke kan gjøres om på, påvirke din fremtidige beslutningstaking.1

Sunk cost-tankefellen kan føre til dårlige beslutninger og et negativt utfall. Det kan f.eks. være at du fortsetter en investering selvom den sannsynligvis ikke vil gi positiv avkastning i framtida, fordi du allerede har investert så mye. Eller at ledelsen i en bedrift viderefører et utviklingsprosjekt fordi bedriften allerede har brukt mye penger på det, selvom det er klart at prosjektet vil bli en fiasko.

En årsak til å gå i sunk cost-tankefellen kan være at hvis du har investert i noe, vil du være overoptimistisk på sannsynligheten for at investeringen går i din favør.2 En annen årsak kan være at du har vært personlig engasjert i investeringen og føler et ansvar for at den videreføres. Sunk cost-tankefellen kan også være relatert til tapsaversjon (en: loss aversion), dvs. din frykt for å tape penger.

Sunk cost-begrepet kommer fra økonomien, men er også nyttig å være klar over hvis du har som mål å leve et mer minimalistisk liv. Minimalisme er en livsfilosofi som handler om å minimere overflødigheter i livet, til fordel for det som er viktigst for deg. Ofte snakker en om å begrense eiendeler og forbruk når en snakker om minimalisme. Men livsfilosofien handler om å forenkle alle deler av livet. Kutt ut det som ikke gir deg glede, slik at du har større rom for det som faktisk beriker livet ditt!

Sunk cost-tankefellen kan stå i veien for å oppnå et minimalistisk liv. Selvfølgelig på det økonomiske planet, ved at du ikke tør å gjøre om på en uhensiktsmessig økonomisk beslutning som fører til økonomisk rot. Du selger for eksempel ikke bilen som er så dyr i drift (og som du egentlig ikke trenger?) fordi du allerede har brukt så mye penger på den, selvom det totalt sett vil koste deg mer å beholde bilen.

Sunk cost-konseptet kan også gi verdifull innsikt hvis det brukes på andre deler av livet, i overført betydning. For eksempel når det er snakk om rot i hjemmet. Du fyller kanskje opp boligen din med eiendeler, klær og sko du hverken bruker eller har glede av, bare fordi du har brukt penger på dem og det vil føles som et tap å kaste dem ut av huset.

Sistnevnte felle har jeg gått i mange ganger! For eksempel med en kjole jeg kjøpte for 2 000 kroner et par måneder etter jeg hadde startet min første ordentlige jobb. Jeg syntes den var skikkelig fin! Men den har egentlig alltid vært litt for stor, så jeg har bare brukt den et par ganger. Nå henger den i skapet på trettende året. Det er på høy tid å levere den til Fretex så noen andre kan få glede av den, og jeg litt bedre plass. Men det at jeg en gang brukte så mye penger på den, og den optimistiske tanken om at jeg kan få bruk for den igjen, hindrer meg i å kvitte meg med den.

Et annet område i livet hvor sunk cost-begrepet kan være nyttig hvis du strever etter minimalisme, er knyttet til digitalt rot. Innboksen din oversvømmes kanskje av e-poster med reklame, som du hver dag må ta stilling til om du skal lese eller slette. Du bruker din verdifulle beslutningsmuskel3 til å ta beslutninger som ikke gir noe verdi! Likevel kvier du deg for å melde deg av nyhetsbrevene, for det kan jo hende det dukker opp et supertilbud en dag på akkurat det du kunne tenke deg å kjøpe!

Også på karrierefronten kan sunk cost-begrepet være nyttig. Du forblir kanskje i jobben du egentlig ikke trives med, fordi du har hatt den i ti år. «Snart må vel sjefen se innsatsen jeg gjør, og gi meg lønnstillegget eller oppgavene jeg fortjener», tenker du kanskje. Dette til tross for at den beste måten å gå opp i lønn eller få nye oppgaver på, vil være å skifte jobb.

Til sist vil jeg nevne sunk cost og personlige relasjoner. Du fortsetter kanskje å henge ut med venner du har hatt siden barndommen eller studietida, selvom dere har vokst fra hverandre. Bare fordi dere har brukt så mye tid sammen opp igjennom. Dette til tross for tida du har til venner er begrenset, og du har fått nye venner som du egentlig kunne tenke deg å bruke mer av den begrensede tida på.

Hvis du ønsker å leve mer minimalistisk, er det altså ikke dumt å reflektere over om det er noen områder i livet hvor sunk cost-tankefellen gjør at du klamrer deg til noe som ikke gir deg verdi. Noe som kanskje heller står i veien for å få det livet du ønsker. Er det tilfellet, bør du vurdere om det er på tide å kutte det ut, selvom det innebærer å ta et tap her og nå.

Foto av Josh Willink på Pexels, fritt for bruk.

 

Fotnoter

1 Store norske leksikon. Sunk cost.

2 Wikipedia. Sunk cost.

3 Beslutningsutmattelse (eng: decision fatigue) er en psykologisk teori om at evnen til å ta beslutninger er en endelig ressurs, og at du tar dårligere beslutninger jo flere beslutninger du har tatt etter hverandre.

Status september 2018

Status september 2018

2 svar

Å stresse ned, slappe av og leve langsommere har vært fokuset for meg i september. Mens aktiviteter som trening og pianospilling har blitt nedprioritert.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

Sparing

Spareraten i september ble på 33,75 % utenom nedbetaling av lån. Litt bak målet på 35 %. Jeg sier meg nokså fornøyd, men gir ikke meg selv full score.

Trening

Jeg har fått trent en gang per uke, men målet er å trene minst to ganger i uka. En gang er bedre enn ingenting, og selvom jeg er bak mål, er jeg godt fornøyd med å være igang med trening igjen.

Avslapping

Det er fortsatt krevende dager på jobb, men ved å være bevisst har jeg klart å ikke la meg stresse like mye av det som før. Og jeg har klart å koble ganske bra av når jeg kommer hjem. På mål, med andre ord.

Egenverdi

Jeg har satt meg som mål for 2018 at jeg skal bruke enda mer tid på noe jeg vil og som gir meg glede, nemlig å spille piano. Dette gikk stort sett bra i våres, hvor jeg fikk kost meg masse med pianospilling. Men etter sommeren har jeg ikke kommet ordentlig igang, og i september har jeg kun spilt piano et par ganger.

Lesing & læring

Lesing ble det faktisk litt av i september. Jeg har blant annet lest boka Slow – Lev livet langsomt av Carl Honoré1. Boka er ikke ny, men den har et viktig budskap som sikkert aldri vil miste gyldighet: Nemlig at du i mange tilfeller vil få et rikere og mer produktivt liv ved å ta det roligere.

Boka tar for eksempel opp det paradoksale at økt produktivitet på arbeidsplassen ikke har ført til mer fritid. Noe tenkere så for seg at ville skje allerede under den industrielle revolusjonen. Blant annet spådde Benjamin Franklin at de teknologiske gjennombruddene på 1770-tallet ville føre til at mennesker etter hvert ikke ville jobbe mer enn fire timer per uke.

Honoré hevder videre at den økte produktiviteten heller ikke har gitt oss bedre opplevd livskvalitet. Isteden tas produktiviteten ut i økt forbruk.

Boka gir også mange eksempler på folk som har valgt å leve langsommere, det være seg gjennom å spise langsommere, trene langsommere, kjøre bil mindre aggressivt eller oppdra langsomme barn. Absolutt en inspirerende bok jeg kan anbefale!

Minimalisme

Relatert til å leve langsommere, er å leve mer minimalistisk. Begge handler om å konsumere mindre.

Minimalisme er nært knyttet til det overordnede målet mitt om å leve mer balansert. Det konkrete minimalismemålet mitt for 2018 er å rydde en del av leiligheten hver måned.

Les også: Lev minimalistisk og lev mer

I september ryddet jeg i gamle jobbpapirer og kastet mye jeg ikke har bruk for lenger. Vi har også gitt bort endel barneklær vi ikke har bruk for lengre. Resultatet ble litt romsligere skap!

Totalvurdering

De siste månedene har det gått veldig opp og ned med å nå målene. Det er et levende bevis på at «what you measure gets done» ikke alltid stemmer.

Likevel synes jeg det har noe for seg å følge med på de seks områdene jeg har satt at jeg vil fokusere på i år. Jeg tror at den månedlige selvrefleksjonen er nyttig i seg selv, fordi det gir en bevissthet rundt temaene. Men kanskje burde jeg være mer konkret på hvordan gjøre det bedre neste måned på områdene hvor jeg har gjort det dårligere enn målet?

Fotnoter

1 Honoré, Carl. (2005). Slow – Lev livet langsomt. (Oversatt av Erik Talleraas). Oslo: Bazar Forlag.

Balansert og bærekraftig

Balansert og bærekraftig

2 svar

Marinbiolog og tidligere generalsekretær i WWF Nina Jensen sa i et intervju for en stund siden: «Jeg vil kunne se Eik inn i øynene og si at jeg gjorde alt som sto i min makt for å gjøre en forskjell.»1 Eik er Jensens sønn, og hun snakket om at han kanskje en dag ville holde henne ansvarlig for dagens miljøutfordringer. Utfordringer som kan gi store konsekvenser for kommende generasjoner, hvis de ikke løses i dag.

De som har fulgt bloggen vet at et balansert liv, slik jeg definerer det, er et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Et av kravene jeg mener vi må ta innover oss er å ta vår del av ansvaret for å styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå. Noe som bidrar til at vi kan se våre barn i øynene og si at vi gjorde det vi kunne. Et balansert liv innebærer å leve et mest mulig bærekraftig2 liv.

Men å forsøke og leve bærekraftig kan gjøre deg motløs. Fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden møter du en rekke valg. Og det er ikke enkelt å vite hva som er det beste valget i et bærekraftighetsperspektiv.

En dag full av valg

Fairtrade eller økologisk kaffe til frokost? Eller ikke kaffe i det hele tatt? Nei, da får vel ikke den fattige kaffebonden i Guatemala noe å leve for?

Sykkel, buss eller privatbil til jobb? Skulle du ikke bytta ut dieselbilen med en elbil? Det forurenser visst mer å produsere en elbil, men dieselbilen forurenser jo mer i bruk. Hmm… Hva er best totalt sett?

Vel framme på jobben og foran datamaskinen. Et kjapt Google-søk for å sjekke noe. Eller nei? Å bruke internett innebærer visst store CO2-utslipp.

På butikken for å handle middag etter jobb står du ovenfor nye dilemmaer. Kjøttfri middag bør det bli, men ikke alle vegetariske produkter er like bra for miljøet. Avokado? Nei, avokadoproduksjonen fører visst til vannmangel. Quinoa, da? Det er jo veldig sunt. Men er det bra for peruanske bønder å kjøpe det, eller ikke?

Det beste skal være å kjøpe matvarer som er i sesong, men hva er det egentlig som er i sesong nå? I 2018 får vi tak i nærmest hva som helst når som helst. Asparges og jordbær midt på vinteren. Og klementiner hører ikke lenger bare jula til. Ikke enkelt å vite hva som er sesongens varer der du står i frukt og grøntavdelingen.

Lokalt produsert bør det også være, men så kommer du på at du leste en gang at hvilken transportform du velger til og fra butikken har mer å si for miljøet, enn hvor maten er produsert. Og idag landet du kanskje på å bruke bilen. Betyr det at det ikke gjør noe å velge de argentinske eplene istedenfor de norske?

Etter middag skal kanskje neste års sommerferie planlegges. Etter en dag full av beslutninger er de ikke rart hvis du kjenner på beslutningutmattelse3 og ender opp med den enkleste løsningen: å bestille en chartertur til Syden. Men den flyreisen er ikke bra for CO2-avtrykket ditt. I seng går du med dårlig samvittighet.

Balansert og bærekraftig: to fluer i en smekk

Et forsøk på å leve bærekraftig kan altså føles overveldende. Spesielt når en innimellom hører at det en gjør som individ har lite å si sammenliknet med utslippene fra industrien. Ok, du kan ikke løse den store klimautfordringen aleine. Likevel tror jeg på at individer kan gjøre en forskjell.

Som jeg illustrerer over, er det ikke alltid så enkelt å vite hva vi bør velge. Men ofte vet vi hva hvilket valg som er riktigst. Å finne motivasjonen til å ta det rette valget, derimot, kan være utfordrende. De mindre bærekraftige løsningene er noen ganger enklere å ta. Det er «default-løsningene» vi er programmert til.

Hvis vi ser flere gevinster ved et valg, derimot, har det vist seg å være enklere å ta det. Og den gode nyheten er at du i mange tilfeller kan slå flere fluer i en smekk med en bærekraftig livsførsel! For eksempel ta valg som både bidrar positivt til miljøet, og til at du føler mer balanse i livet ditt.

For å komme nærmere et balansert liv, slik jeg ser det, bør du fokusere på følgende seks punkter:

  1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»
  2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»
  3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa
  4. Ta deg tid til å koble av
  5. Se ditt liv som del av et større bilde
  6. Søk økonomisk uavhengighet

Les også: 6 steg mot et mer balansert liv

Å leve mer bærekraftig bidrar naturligvis til å se livet som del av et større bilde. Men det bidrar mer eller mindre til alle de andre punktene også. Det innebærer for eksempel implisitt å velge bort «det perfekte liv».

Du kan ikke alltid kjøpe de siste nye tingene for å vise at du er motebevisst, hvis du vil redusere forbruket ditt. Du kan ikke pusse opp et allerede ok hjem for å følge interiørtrendene, hvis du ønsker å redusere ditt bidrag til søppelbergene. Og du kan ikke reise på ferie til de hotteste destinasjonene i utlandet, hvis du ønsker å redusere CO2-avtrykket ditt.

Med et mindre perfekt liv er det kanskje lettere å akseptere seg selv som den en er.  Dermed har du et bedre utgangspunkt for å få et ufullkomment, men givende liv.

En mer bærekraftig livsstil er også bedre for helsa. Å sykle og gå fører ikke bare til mindre miljøutslipp. Det gir deg også morsjon. Hjemmelaget framfor industrielt framstilt mat, og grønnsaker framfor kjøtt, er ikke bare bedre for miljøet. Det er også bedre for kroppen.

Å leve bærekraftig innebærer et lavere forbruk. Færre eiendeler gir deg færre ting du må passe på og potensielt bekymre deg over, og dermed færre krav i livet ditt. Dette bidrar også til bedre helse, hvis du definerer helse som evnen til å fungere i forhold til hverdagens krav.

Mange av de bærekraftige valgene bidrar til et lavere pengeforbruk. Dette muliggjør økt sparerate. Å spare mest mulig penger er for meg en viktig del av et balansert liv, fordi en god økonomi gir deg frihet.

Det er likevel ikke nødvendigvis et én-til-én-forhold mellom å leve bærekraftig og å leve balansert. Og det er ikke vanskelig å finne argumenter mot min påstand om at et bærekraftig liv og et balansert liv går hånd i hånd.

Økologiske mat er bedre for miljøet, men dyrere enn konvensjonell mat. En kveld på sofaen med å streame en tv-serie er godt for å koble av, men ikke for strømforbruket. Å spare penger er bra, men pengene kan investeres mer eller mindre bærekraftig.

Likevel vil jeg hevde at å leve mer bærekraftig i de fleste tilfeller støtter opp under et balansert liv, og at et balansert liv stort sett innebærer å leve mer bærekraftig. Som gjør det litt lettere å se barna i øynene, hvis de en gang i framtida skulle holde deg ansvarlig og spørre om hva du gjorde mens det ennå var tid.

 

Fotnoter

1 Enerwe. – Jeg vil kunne se Eik inn i øynene og si at jeg gjorde alt som sto i min makt for å gjøre en forskjell. (Pulisert 21.08.2018)

2 Begrepet bærekraftig utvikling (eng: sustainable development) ble første gang brukt i Brundtlandrapporten i 1987, der det ble definert som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.»

3 Beslutningsutmattelse (eng: decision fatigue) er en psykologisk teori om at evnen til å ta beslutninger er en endelig ressurs, og at du tar dårligere beslutninger jo flere beslutninger du har tatt etter hverandre.