Forfatterarkiv: balansereren

Status oktober 2019

Oktober ble en god måned på alle fronter, utenom trening. Vi var syke i familien i tur og rekke, så det var vanskelig å finne ork og tid til å trene. Sparingen, derimot, går fortsatt rett vei. Spareraten utenom nedbetaling av lån i oktober ble på 22,8 % (mål 19 %).

Jeg fikk gitt bort mange klær som har ligget ubrukte i skapet og gitt meg hverken glede eller nytte. Og jeg fikk solgt noen flere ting brukt på Finn. Ett skritt nærmere et mer minimalistisk liv!

To nye innlegg på bloggen klarte jeg også å publisere, som ga meg ny innsikt om personlige verdier. Ett om hvorfor du bør bry deg om verdiene dine, og ett om hvordan du kan gå fram for å finne dem. Jeg fikk også senket kravene til meg selv og slappet mye av. Alt i alt en fin måned!

Hvordan finne verdiene dine?

Jeg har skrevet om hva verdier er og hvorfor det er viktig å bry seg om verdiene sine. Men kan du si hva dine ti viktigste verdier er på strak arm? Det som får deg til å føle deg konge, hvis du følger, og som du gir deg en klump i magen, hvis du går på tvers av? De fleste av oss kan ikke det. Å være klar over og akseptere hva en faktisk verdsetter, er nemlig ikke så enkelt. Det krever innsats.

Men hvis du er villig til å gjøre det som trengs for å finne verdiene dine, får du mye igjen for det. Det gir deg en hjelp til å styre livet i en retning som gir økt mening og tilfredshet.

I dette tredje innlegget i en serie om verdier skal jeg diskutere hvordan du kan gå fram for å finne dine verdier.

Gode verdier

En verdi i seg selv er ikke god eller dårlig. For hva du mener er godt, kommer jo an på dine verdier. Men en definisjon av en personlig verdi kan være mer eller mindre god, med tanke på om den er mer eller mindre representativ og anvendelig for deg. Før vi diskuterer hvordan du kan finne dine verdier, skal jeg derfor gå litt inn på hva som er en godt definert verdi.

Jeg forstår personlige verdier som en intern referanse for hva som er viktig og riktig for oss. De fleste av oss har ikke et bevisst forhold til våre personlige verdier. Men verdier i jobbsammenheng har mange av oss vært borte i. Bedriftsverdier skal fungere som en felles ledetråd for medarbeiderne i en bedrift, mens våre personlige verdier er vår individuelle ledetråd i livet. Vår erfaring med bedriftsverdier kan derfor brukes for å få innsikt i hvordan best formulere verdier på det private plan.

Bård Tufte Johansen ble for en stund siden spurt på Nytt på nytt om hva NRKs kjerneverdier er. Svaret hans var at «kjerneverdiene er noe du ikke husker». Det stemmer sikkert at mange medarbeidere ikke husker verdiene til bedriften de jobber for. Men verdier du ikke husker, er vanskelig å bruke aktivt. Et første krav til anvendelige verdier, må derfor være at de er mulig å huske.

Om du faktisk skulle huske verdiene til bedriften du jobber i, er det ikke sikkert at de gir deg mening. Det kan være fordi de blir for vage, for lite knyttet til det du faktisk gjør i jobben din eller for generiske.

Verdiene til Posten Norge er for eksempel «tar ansvar», «spiller på lag» og «vil mer». Hva betyr disse verdiene for en bedrift som driver med post- og pakketjenester? Hva har det å si for hvordan hun som jobber på terminalen sorterer post? Eller hvordan postbudet leverer ut post?

Jeg kjenner ikke til hvordan Posten bruker verdiene internt. Men etter å ha jobbet forskjellige steder med ulike verdier, er min erfaring at verdier fungerer best hvis de er mer eksplisitte, mer konkrete og tydeligere enn disse tilsynelatende er.

En annen utfordring med bedriftsverdier er at de kan bli lite troverdige. Et større norsk konsern har for eksempel verdiene «omtanke», «mot» og «samarbeid». Omtanke utdyper de som følger: «Vi opptrer med respekt for mennesker og miljø og setter alltid sikkerhet i sentrum.»

Det samme konsernet har blitt kritisert for å ta snarveier som har ført til alvorlig forurensing i fattige lokalsamfunn på andre siden av jorda. Det gir verdiene lite kredibilitet. Er det kanskje heller den uutalte verdien å tjene mest mulig penger for aksjonærene, som er førende for bedriftens handlinger? For at verdier skal være anvendelige, må de være troverdige ved å være ærlige og representative for bedriftens faktiske handlinger.

Basert på dette, kan vi konkludere at godt definerte verdier bør tilfredsstille følgende kriterier:

  • Verdiene er ærlige og representative
  • Verdiene er eksplisitte og konkrete
  • Formuleringen av verdiene er tydelig og forståelig
  • Det er lett å huske verdiene

En 2-stegs prosess for å komme opp med dine verdier

Det finnes ulike «oppskrifter» på hvordan du kan gå fram for å finne dine verdier. Noen sier at du bare skal lage en liste over hva som er viktigst for deg, fra toppen av hodet. Andre foreslår å ta utgangspunkt i en eksiterende oversikt over verdier, vurdere verdiene og velge ut de som er viktigst for deg.

Hvis du bruker slike metoder, er det etter min mening en fare for at du ender opp med verdier som ikke tilfredsstiller kravene over. Det er lett å bare velge de som høres fine ut, uten at de nødvendigvis er knyttet til det som egentlig er viktig og riktig for deg, og som påvirker dine handlinger og følelser.

Og selvom du skulle finne noen verdier som virkelig er riktig for deg, tror jeg det kan være vanskelig å finne dine ubevisste verdier ved slike metoder. Verdier som styrer dine handlinger og ditt følelsesliv uten at du er oppmerksom på dem. Det kan derfor være lurt å bruke en metode som inviterer til mer refleksjon.

Er dine personlige verdier noe du oppdager, avslører, blir kjent med, fastsetter eller skaper? Jeg har sett alle disse begrepene bli brukt. Etter min mening handler det å definere personlige verdier om alt dette.

Noen verdier har vært førende for dine handlinger og følelsesliv så langt i livet. Disse må du oppdage, avsløre og bli kjent med.

Andre verdier ønsker du at skal forme framtida di. Disse må du fastsette eller skape. For å fange begge disse aspektene ved å definere dine verdier, foreslår jeg en 2-stegs prosess for å komme opp med dine verdier.

Steg 1. Tenk på en gang…

Det første steget går ut på å ta utgangspunkt i situasjoner og handlinger tilbake i tid som har skapt en følelsesmessig respons du kan huske, og videre analysere hvilke verdier som lå til grunn for disse følelsene.1

Først kan du tenke på gode minner. Deretter tenker du tilbake på hendelser som ga deg en dårlig magefølelse. Velg deg minst 3-5 representative situasjoner av hver type, og besvar spørsmålene nedenfor for deg selv.

Tenk på en gang du opplevde noe som føltes bra…

  1. Hva skjedde, kort fortalt?
  2. Hva gjorde du eller andre som var bra?
  3. Hva følte du?
  4. Hvorfor ga hendelsen deg en god følelse?
  5. Hvilke verdier lå til grunn for de gode følelsene?

Tenk på en gang du opplevde noe som føltes dårlig…

  1. Hva skjedde, kort fortalt?
  2. Hva gjorde du eller andre som var dårlig?
  3. Hva følte du?
  4. Hvorfor ga hendelsen deg en dårlig følelse?
  5. Hvilke verdier som ikke ble innfridd lå til grunn for de vonde følelsene?

For å finne hvilke verdier som ligger til grunn for følelsene, kan lister over typiske verdier være en hjelp. Men først etter at du har reflektert over spørsmål 1 til 4! Jeg har laget en liste med ekspempler på 100 personlige verdier du kan bruke.2

Det finnes også andre metoder for å finne dine verdier basert på hendelser i livet ditt. Verdier kan ses på som «hvorfor» bak det vi gjør.3 En tilnærming kan dermed være å stille deg spørsmålet «hvorfor» til noe du har gjort. Inspirert av lean-teknikken 5 whys,4 kan du gjerne stille spørsmålet flere ganger for å finne «rotårsaken» til handlingen. På den måten kan du skrelle av lag for lag og komme til kjernen av det som er viktig for deg — dine kjerneverdier.

Steg 2. Tenk på en person…

Det første steget går ut på å finne verdier som allerede har styrt dine handlinger og følelser. Som et supplement til dette, kan det være nyttig å identifisere verdier du ønsker at skal få en viktigere rolle i livet ditt. En måte å identifisere disse på, kan være å se til andre mennesker.5

Det andre steget går derfor ut på å tenke på personer som du ser opp til, som har betydd mye for deg eller du på andre måter verdsetter. Det trenger ikke være noen du kjenner, men kan også være en kjent personlighet eller til og med en fiktiv rollefigur. Om personen lever i dag eller har gått bort, spiller heller ingen rolle.

Når du har denne personen i tankene, still deg følgende spørsmål:

  • Hva er det med denne personen som du liker så godt? Er det noe personen gjør, eller måten personen gjør det på? Noe personen har oppnådd?
  • Hvilke egenskaper har personen, som du verdsetter?
  • Hvilke av disse egenskapene skulle du gjerne hatt selv og blitt husket for?

Gjør dette for 3-5 personer. Reflekter rundt svarene dine på spørsmålene, og kom opp med hvilke verdier som ligger til grunn for det du svarte. Verdier kan ofte formuleres som egenskaper, så det bør være enkelt. Også her kan det være nyttig å bruke en liste over typiske verdier som en hjelp.

Basert på Tenk på en gang og Tenk på en person har du kommet opp med en rekke verdier. Hvis lista over verdiene dine har blitt lang, kan du vurdere å redusere antallet. Det kan nemlig bli vanskelig å bruke verdiene aktivt, hvis du har veldig mange av dem.

Noen hevder at vi alle har 5-7 kjerneverdier som identifiserer hvem vi er i bunn og grunn.6 Det kan kanskje være en pekepinn på hva som er et passelig antall? Hvis du har flere enn dette, kan du sortere verdiene, kombinere de som er relaterte og gi dem en ny benevnelse som er dekkende for de du slo sammen.

Sist jeg gjorde denne øvelsen kom jeg først opp med en long-list med femti verdier. Disse jobbet jeg videre med, og valgte til slutt ni verdier som jeg tok med meg. Jeg valgte disse basert på hvilke som hadde vært gjengangere i flere av hendelsene jeg hadde analysert, og som også var framtredende i personene jeg verdsetter. Jeg vektla de som representerer den jeg ønsker å være framover, ikke bare hvem jeg er i dag.

Hvis du vil stoppe her, er det greit. Prosessen med å reflektere rundt hva du verdsetter er nyttig i seg selv. Du har blitt mer bevisst hva som er viktig og riktig for deg. Men hvis du tar deg tid til å rafinere verdiene videre, kan du få enda mer ut av tida du har lagt ned så langt.

Formuler verdiene

Når du jobbet med å finne verdiene dine, tenkte du kanskje ikke så mye på hvordan du formulerte dem. Innholdet var trolig hovedfokus.

En verdi kan enten formuleres som et ønsket resultat, eller måten du når resultatet. Et eksempel på det første er økonomisk trygghet, annerkjennelse eller god helse. Et eksempel på det andre er måtehold, opptre ærlig eller å leve sunt.

Det er ingen «riktig» eller «feil» måte å formulere verdiene på. Det som betyr noe, er at de er meningsfulle for deg. Men uansett hvordan du formulerer verdiene, kan det være lurt å skrive en liten beskrivelse av hver verdi. Det hjelper deg å være tydelig for deg selv på hva du mener.

For å sikre at verdiene du kommer opp med blir mest mulig anvendbare, gjør gjerne en avsjekk mot kriteriene for gode verdier nevnt over når du formulerer dem.

Verdiene er definert. Hva nå?

Hvordan du bruker verdiene videre er opp til deg. For min del, har jeg gjort en vurdering av hvilke verdier jeg har «i ryggmargen» og hvilke som vil kreve mer viljestyrke å leve etter. De som krever viljestyrke er viktigere for meg å være oppmerksom på.

Noen foreslår at du lager en liste over de viktigste verdiene dine og henger opp på veggen eller legger inn som skjermsparer på pc-en, som en påminnelse. Det skal være en hjelp til å alltid leve i henhold til det som er riktig og viktig for deg.

Du kan også du jobbe videre med selvutvikling basert på verdiene du har definert. Det kan for eksempel være innsiktsfullt å bruke verdiene til å reflektere rundt spørsmål som

  • Lever jeg det livet jeg ønsker, som er givende for meg?
  • Investerer jeg nok tid og energi i det som er viktigst for meg?
  • Bruker jeg mye tid eller ressurser på det som egentlig ikke betyr noe for meg?
  • Tar jeg beslutninger i henhold til verdiene mine? Både på kort og lang sikt?

Det kan også være nyttig å reflektere over den relative prioriteten mellom verdiene. Nettstedet Finn dine verdier har en slags quiz for å definere verdiene dine, som inkluderer en god teknikk for å prioritering av verdien. (Teknikken for å finne verdiene, derimot, er av typen «velg verdier fra en liste» og ikke anbefalt av meg).

Du starter prioriteringen med 15-20 verdier som er viktige for deg, og blir bedt om velge bort de 5-10 av disse som betyr minst for deg. Verdiene du sitter igjen med rangerer du så ved å gi hver verdi en poengsum fra 1 til 10, basert på hvor viktig den er for deg. Poengene viser den relative vektingen mellom verdiene dine.

Lista over verdier kan videre brukes til aktive endringer i livet. Siste steget i quizen til Finn dine verdier er for eksempel å beskrive hva du må gjøre for å leve i tråd med verdiene du har gitt mest poeng. Resultatet blir en aksjonsliste, som du kan velge å få tilsendt på mail.

Du kan også bruke verdiene til å komme opp med konkrete tommelfingerregler som hjelper deg å ta raske beslutninger, eller lage deg to do- og to don’t-lister. Som jeg diskuterer i innlegget om hvorfor en bør bry seg om sine verdier.

Når du jobber med dine personlige verdier, er det naturlig også å reflektere over din «purpose of life» — din grunn til å leve. Enten du tror vi mennesker har kommet til verden for en forhåndsbestemt grunn, eller du (som jeg) tenker at du må finne mening i livet selv, kan verdiene være et godt utgangspunkt for å definere ditt formål med livet her på jorda.

Våre grunnverdier har vist seg å være nokså stabile over tid, men de er ikke konstante eller statiske. De blir påvirket av våre erfaringer, omgivelser og menneskene vi omgås. Mange, og meg inkludert, har for eksempel opplevd at verdiene endres når en får barn. Det er ikke lenger like avgjørende å klatre karrierestigen på jobb. Å bruke tid sammen med familien blir for mange viktigere.

Å finne dine verdier er dermed ikke noe du kan gjøre én gang, og så er du ferdig med det. Istedet bør du tenke gjennom verdiene dine med jevne mellomrom, for å være sikker på at de blir en god rettessnor for deg å styre livet etter.

Dette var det tredje innlegget om verdier i en serie på fire innlegg. Neste gang skal jeg diskutere sammenhengen mellom verdier og å leve et balansert liv.

Les også:

Illustrasjonen er laget av Balansereren med elementer fra Free Gear Wheels Vector, Free Clock Parts Vector og Bike Sprocket Vector Silhouettes av Vecteezy.

Fotnoter

1 Denne tilnærmingen er basert på hvordan vi definerte bedriftsverdier i et lite selskap jeg jobbet i for noen år siden. Da skulle vi ta utgangspunkt i opplevelser vi ansatte hadde, og komme opp med selskapets aggregerte verdier basert på det. Men den gang brukte vi kun positive opplevelser. Jeg mener det er vel så nyttig å reflektere over negative opplevelser, fordi en hendelse kan oppleves som negativ hvis den går på tvers av våre verdier. I etterkant har jeg sett at det er andre som bruker tilsvarende metoder for å identifisere personlige verdier, som for eksempel coachen Scott Jeffrey.

2 Lista er laget med inspirasjon fra andre lister over verdier, bl.a fra boka Veivalg av Jan Christophersen, Your Dictionary sin Examples of Core Values, coachen Scott Jeffrey sin liste over 200 personlige verdier og How to Discover Your Core Values List (and Use Them to Make Better Decisions) av Taylor Pearson.

3 Reid-Maynard, Cerena. (2018, 8. oktober). How Discovering Your Core Values Could Prevent DiscontentPsych Central.

4 Wikipedia. Five whys.

5 Denne måten å finne dine verdier på er en av flere nevnt av psykologen Jan Christophersen i boka Veivalg. Å se til positive forbilder er også en av metodene for selvutvikling som brukes i romanen Ditt andre liv begynner når du forstår at du bare har ett av Raphaëlle Giordano. Claude, «rutinologen» (en slags coach) til hovedpersonen Camille, ber Camille om å identifisere noen kjente personer som hun kan se til som «mentorer». «Hvilke mennesker beundrer du mest?» spør han henne. «Hva er fortrinnene deres? Hvordan har de oppnådd suksess? Studer livet deres, les biografien om dem.» Deretter blir hun bedt om å bruke forbildenes holdninger, gode vaner og filosofi som inspirasjon til å lykkes selv.

6 Loehr, Anne. (2018, 5. juni). How to Live With Purpose, Identify Your Values and Improve Your Leadership.

Hvorfor bør du bry deg om verdiene dine?

Mange av oss tar beslutninger i livet uten å tenke på hva som egentlig betyr noe for oss. Vi følger heller «oppskriften» vi har fått på hvordan vi bør leve livene våre. Vi tar en fornuftig utdanning, får oss jobb, finner oss en make, kjøper bil og tar opp et stor lån for å kjøpe bolig. Huset pusser vi opp når det blir umoderne og innreder med de siste interiørtrendene. Etter hvert får vi kanskje barn, kjøper hytte og tilbringer feriene på Kanariøyene, i Provence eller på Maldivene. For å få dette til å gå rundt, må vi jobbe hver dag fra 8 til 16 til vi er 67 år. Kanskje i en jobb vi ikke trives med. Men hvor mange har reflektert over om denne oppskriften stemmer overens med de personlige verdiene deres? Og hva blir konsekvensen hvis den ikke gjør det?

I dette andre innlegget i serien om verdier skal jeg diskutere hvorfor det er viktig å kjenne sine verdier. Verdier definerer jeg som vår interne referanse for hva som er viktig og riktig for oss. Verdiene påvirker våre følelser rundt en beslutning eller handling, men er ikke alltid førende for handlingene våre.

Et kompass å styre etter

Livet består av en rekke veivalg. Å være bevisst dine verdier hjelper deg å ta disse valgene på en god måte. Du blir bevisst at det finnes et ratt i livet, og at du kan bruke verdiene dine som et indre kompass som hjelper deg styre livet i den retningen du ønsker.

Verdiene dine kan hjelpe deg å forstå ditt formål med å leve, og velge et levesett som bygger opp under det.1 Lever du i henhold til dine verdier, vil du føle mer tilfredshet. Du kan dermed få en større følelse av mening i livet.

Hvis du derimot ikke er bevisst verdiene dine, kan det fare galt av sted. Du kan ende opp med å gjøre ting bare fordi «det er sånn livet skal leves», eller fordi foreldre eller andre forventer det av deg. Som bloggeren Kaifus skrev til meg på Twitter for litt siden: «De som ikke er bevisst sine verdier, kan finne på hva som helst.»

Når du gjør noe som strider mot dine verdier, vil du få en dårlig magefølelse. Du vil føle ubehag og misnøye, og kan til og med bli ulykkelig og deprimert.1

Å være bevisst dine verdier betyr ikke at du alltid vil ta valg som føles 100 % riktige. Men det vil hjelpe deg å vite hva som er rett for deg, og det gjør at du lettere skjønner hvorfor du får en dårlig følelse når du får det.

Beslutningsstøtte

Det er estimert at vi tar omkring 35 000 beslutninger hver dag.2 Dette er 2 000 beslutninger i timen eller én beslutning hvert andre sekund i våken tilstand. Dette er alt fra mikrobeslutninger, som hvor vi skal sette fra oss kaffekoppen, til hverdagsbeslutninger, som hva du skal lage til middag, og større livsbeslutninger, som valg av utdanning og livspartner.

Enkelte psykologer hevder at vi har en endelig beslutningstakingsressurs som vi bruker av hver gang vi tar et valg. Og at vi etter et antall beslutninger, mister evnen til å gjøre gode vurderinger. Vi blir råka av beslutningsutmattelse.3

En strategi for å motstå beslutningsutmattelse kan være å redusere antall beslutninger vi tar hver dag, som Mark Zuckerberg og Barack Obama gjør når de velger å bare ha én type klær i skapet. 4

En annen strategi kan være å gjøre det lettere å ta hver enkelt beslutning. Her kommer bevissthet rundt verdier inn. Hvis du har et avklart forhold til dine verdier, blir det lettere å ta beslutninger som er riktige for deg. Enten du tar beslutningene på strak arm. Eller du bruker et verktøy i beslutningstakingen.

Ett verktøy du kan bruke er 10-10-10-regelen. Den innebærer å stoppe opp og vurdere hva konsekvensen av en beslutning vil være om 10 minutter, 10 måneder og 10 år. For å vurdere om konsekvensen er ønskelig eller akseptabel, må du være klar over dine verdier.

Les også: 10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Verdiene dine kan også brukes til å utvikle kriterier og tommelfingerregler som du kan bruke i et beslutningsøyeblikk. En tommelfingerregel kan for eksempel være at tid med familie skal prioriteres over tid med kolleger. Dette kan hjelpe deg i å beslutte om du skal bli med på en spontan lønningspils, eller dra hjem til fredagstacoen. Slike tommelfingerregler trenger ikke være tvangstrøyer, men kan være en hjelp til å bestemme deg raskt i beslutningsøyeblikket.

Det går også an å bruke dine personlige verdier som utgangspunkt for å lage lister som gir oversikt over hva du skal gjøre, og ikke minst ikke skal gjøre. To do-lister og to don’t-lister. Dette kan du bruke for å sørge for at du bruker tida di på det du virkelig ønsker. Når du lager listene må du bestemme deg for hva som betyr noe i livet ditt (og dermed samsvarer med verdiene dine), og hva som ikke gjør det.

Les også: Å gjøre, eller ikke gjøre: det er spørsmålet

Motivasjonsfaktor

Motivasjon setter i gang og styrer atferden i mennesker.5 Motivasjonsfaktorer kan både være igangsettere og inspirere til videreføring av en ønsket handling. Dine peronslige verdier kan ha begge rollene.

Hvis vi definerer verdier bredt som «det som er ønskelig»,6 er det tydelig at verdier kan være den energigivende kraften som setter igang handlinger. Hvis vi forstår verdier som en intern referanse som påvirker våre følelser rundt en beslutning eller handling, ser vi at bevissthet rundt verdier kan hjelpe oss å opprettholde en handling som er i henhold til våre verdier. Fordi den handlingen vil gi oss en god følelse.

Å leve etter våre verdier blir sånn sett en god sirkel. Vi begynner å gjøre noe som er rett for oss, får en god følelse av det og får lyst til å gjøre mer av det som er rett for oss.

Men hvis du skal bruke verdier for å motivere deg til handling, er det viktig å finne dine virkelige verdier. Dette er tydelig når en ser på de som har jobbet mot og oppnådd økonomisk uavhengighet. Mitt inntrykk er at de fleste som ønsker økonomisk uavhengighet, gjør dette fordi de ønsker å leve etter andre verdier enn de får mulighet til ved et konvensjonelt liv. De ønsker kanskje å ha tid til å reise og oppleve mer, tilbringe mer tid med familie og venner, leve mer bærekraftig eller jobbe med noe mer meningsfylt, som er mindre stressende eller har lavere lønn. For å kunne gjøre dette, trenger de frihet og mulighet til å styre mer av tida si selv.

Men det er også eksempler på de som tilsynelatende har det å slippe og jobbe som hovedmotivasjon for økonomisk uavhengighet, uten å være bevisst hvorfor de vil råde over egen tid. Konsekvensen for noen har vært at de blir ulykkelige når de «pensjonerer seg tidlig».

Enkelte velger å gå tilbake til jobb, fordi de føler seg isolert når de ikke er del av et arbeidsfellesskap.7 En annen løsning er å finne meningsfylte aktiviteter utenfor arbeidslivet. En økonomisk uavhengig mann som sa opp jobben sin som 33-åring forteller til Business Insider at det var et sjokk å plutselig ikke skulle gjøre noe.8 Han har valgt å lage detaljerte ukesplaner for å være sikker på å fylle dagene med meningsfylte aktiviteter.

Jeg har tidligere skrevet på denne bloggen at jeg ønsker frihet til å bruke tida som jeg ønsker selv, og at jeg derfor tiltales av økonomisk uavhengighet. Men jeg har også diskutert at økonomisk uavhengighet ikke nødvendigvis er det eneste middelet for å oppnå det livet en ønsker. Først når du vet hva verdiene dine er, kan du avgjøre hva som skal til for å leve i henhold til dem.

Et første steg i å oppnå et godt liv, er å være bevisst dine verdier. Innsikten i hva som er viktigst for deg kan du bruke som motivasjon til å søke et liv i harmoni med verdiene, som igjen vil gjøre deg mer tilfreds med tilværelsen.

Trygghet i møte med andre

For meg er det tydelig at å være bevisst og leve etter dine verdier er positivt for selvfølelsen. Selvfølelse handler om din følelsesmessige respons i samspill med andre9 og henviser til en «avbalansert kontakt med egne sterke og svake sider på en slik måte at personen føler seg trygg i samspill med andre mennesker.»10 God selvfølelse er å føle seg like verdifull som andre, slik at vi stoler på oss selv, men også tåler å gjøre og ta feil.

Å kjenne dine verdier, gir deg en trygghet på hvordan du lever livet ditt og valgene du tar. Denne tryggheten vil gjøre at du føler deg mer sikker på hvem du er i møte med andre. Det gir deg også selvsikkerhet til å si ja til det du vil, og nei til det du ikke vil.

Les også: Når ja betyr nei

Dette er godt både for deg selv og for de du møter. Dine medmennesker vil føle seg tryggere på hvem du er og hva de kan forvente seg av deg. Du fremstår som «hel ved», en person som oppleves som troverdige, ekte, pålitelige og redelige.

Er du trygg på deg selv, er det også enklere å være raus med andre. Det blir lettere å akseptere mennesker som er ulike oss selv. Det å være bevisst egne verdier kan også gjøre at du lettere ser andres verdier, og dermed får en bedre forståelse for hvorfor de gjør som de gjør.

For din egen del, vil det å være tryggere på deg selv kunne gi en ro. Du slipper å føle at du må ta på deg en rolle i møte med andre, du kan bare være deg selv.

For å oppsummere: Livet er fullt av valgmuligheter, og uten bevissthet rundt dine verdier er det lett å gå seg vill. De viktigste grunnene for å kjenne mine verdier for meg er derfor å få en hjelp til å navigere livet slik at jeg blir mest mulig tilfreds med tilværelsen, både alene og sammen med andre.

Dette var det andre innlegget om verdier i en serie på fire innlegg. Neste gang vil jeg diskutere hvordan du kan gå fram for å finne dine verdier.

Les også:

Hovedbildet er laget av Balansereren med elementer hentet fra Cute Watercolor Hearts Vector og Woman And Man Winter Games Silhouette Vectors av Vecteezy.

Fotnoter

1 Se f.eks. Reid-Maynard, Cerena (2018, 8. oktober). How Discovering Your Core Values Could Prevent Discontent. Psych Central og Dombeck, Mark. Values and Morals Clarification. Southwest Alabama Behavioral Health Care Systems.

2 Krockow, Eva M. (2018, 27. september) How Many Decisions Do We Make Each Day? Psychology Today.

3 Wikipedia. Decision fatigue.

4 For å spare sin evne til å ta gode beslutninger, hadde Barack Obama alltid på grå eller blå dress da han var president. Av samme grunn går Mark Zuckerberg alltid med grå t-skjorte.

5 Store norske leksikon. Motivasjon.

6 Parks, Laura, & Guay, Russel P. (2009). Personality, values, and motivation. Personality and individual differences, 47(7), 675-684.

7 Mad Fientist podcast. Tony – Going Back to Work After Early Retirement.

8 Hoffower, Hillary. (2019, 19. juni) A self-made millionaire who retired at 33 says it took him months to adjust — here’s how he schedules his days to enjoy retirement. Business Insider.

9 Øiestad, Guro. (2016, 8. september). Hva er selvfølelse? Norsk psykologforening.

10 Store norske leksikon. Selvfølelse.

Status september 2019

Status september 2019

En positiv måned på flere områder. Jeg har fått omplassert sparinga mi, som jeg har hatt på blokka lenge. Og endelig har det løsnet litt på treningsfronten, selvom jeg ikke er helt på mål. Satser på en bra innspurt på 2019 i Q4😀

Sparing

Jeg sparte 19,5 % av inntekten min utenom avdrag på boliglånet denne måneden (38 % med). Nå har jeg bare 7 000 kroner igjen å spare for å nå årets hårete mål på 100 000 kroner spart. Det er med andre ord tid for å justere målet: Jeg bør klare 120 000 kroner spart innen utgangen av året!

Endelig har jeg fått flyttet sparepengene mine fra Komplett bank. Valget falt på SparekontoFlex hos Bluestep, med en rente på 2,10 %. Jeg vurderte også Pareto bank og Næringsbanken, etter tips på Twitter. Men etter litt graving, klarte jeg ikke finne noe som skulle tilsi at jeg ikke skulle sette pengene hos Bluestep. Selvom jeg ikke liker at det kastes lån etter folk, har jeg sansen for at Bluestep tilbyr boliglån til folk som ikke får lån i vanlige banker. Det finnes jo en rekke personer som er tvunget ut på leiemarkedet, selvom de egentlig har mulighet til å betjene et boliglån. Når Bluestep i tillegg har bedre sparerente og betingelser enn de to andre, var valget enkelt. Hvis det skulle dukke opp noe negativt om Bluestep, kommer jeg nok til å flytte pengene derfra igjen.

I tillegg har jeg endret på fondssparingen min. Istedenfor å spare fast i KLP AksjeVerden Indeks, har jeg nå satt opp spareavtaler til KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar og Storebrand Global Solutions. I tillegg fortsetter jeg å spare en tusenlapp hver måned til en pensjonskonto hos SpareBank 1. Enn så lenge beholder jeg andelene jeg har i KLP AksjeVerden Indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II, men jeg legger ikke noen nye penger inn i de fondene.

Senke kravene

I september klarte jeg å senke kravene passe mye. Å senke kravene for meg innebærer å prioritere behovene til meg selv og familien min framfor annet jeg føler at jeg må. Det har gjort at jeg har klart å hente meg inn på dagtid etter netter med lite søvn (se avslapping), framfor å føle at jeg må gå på lunsjbesøk på jobben. Og det har ført til koselige lekestunder med 5-åringen, framfor å rydde kjøkkenbenken.

Avslapping

Etter å ha tenkt lenge, endte jeg for et par måneder siden opp med å kjøpe en aktivitetsmåler som også tracker søvn. Denne viser både timer søvn og søvnkvalitet. Jeg synes det er nyttig å følge med på, for det synliggjør når jeg bør prioritere ekstra søvn på dagtid. Det gir meg også ekstra motivasjon til å legge meg tidlig. Jeg er skikkelig B-menneske og liker litt for godt å være oppe sent, selvom jeg har søvnunderskudd. Så for meg er dette gull verdt!

En liten sidekommentar: Jeg sparte flere hundrelapper på aktivitetsmåleren ved å velge en lite populær farge på reima. Utrolig nok kosta den 300 kroner mindre enn de mer konvensjonelle fargene! Når det koster ca hundrelappen å kjøpe en ny reim, er det ganske rart. Men jeg syntes fargen var grei, så enn så lenge har jeg beholdt den originale. I tillegg hadde tilfeldigvis butikken bare utstillingsmodellen igjen, så da fikk jeg 20 % ekstra avslag. Tips: Jeg måtte selv spørre om det var noe rabatt på utstillingsmodellen.

Trening

Endelig har jeg kommet igang med trening igjen! Jeg er ikke helt på mål, som er å trene minst åtte ganger per måned. Men med seks treningsøkter i september, er jeg likevel fornøyd. Som skjermdumpene fra vaneloggen HabitShare viser, er dette en god forbedring fra august!

Vanelogg august og september

For at trening skal telle som en økt, har jeg sagt til meg selv at jeg må trene minst 20 minutter. Erfaringen min er nemlig at det er det jeg minst trenger for å føle at jeg har fått trent ordentlig. Likevel, øktene jeg har tatt i september har vært på 45 minutter til en time. (I tillegg gjør jeg også mikroøvelser innimellom, men det logger jeg ikke.) Nå håper jeg at jeg klarer å nå målet om to økter i uka i oktober!

Ny innsikt

Jeg har ikke fått lest så mye denne måneden. Men ny innsikt for meg handler ikke bare om å lese andres tanker. Det handler vel så mye om å reflektere og tenke selv. Skriving er for meg en god måte å tenke på, og jeg fikk ny innsikt av å endelig få skrevet det første innlegget i en serie om verdier. Likevel anser jeg meg som litt bak mål på dette punktet i september.

Minimalisme

Vi bor trangt. Ja, vi innfrir til og med begge SSBs kriterier for trangboddhet, som er husholdninger 1) med flere personer enn antall oppholdsrom og 2) som har mindre enn 20 kvadratmeter p-areal per person i husholdningen.

Å bo trangt krever at en er veldig flink til å rydde, for at det ikke skal føles veldig rotete. Det er en av grunnene til at jeg har fokus på minimalisme i mine fysiske omgivelser. I tillegg er det mange andre gode grunner til å leve minimalistisk, som lavere forbruk og mindre ting å måtte bruke tid å holde i stand.

Jeg merker at det ikke skal mye til før det sklir ut hos oss. Heldigvis er det ikke så vanskelig å få litt orden igjen, siden vi heller ikke har plass til å ha så mange ting.

Målet mitt er å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff. Jeg fikk solgt flere av tingene jeg la ut på Finn for en tid tilbake, men har ikke fått ryddet noe mer i heimen denne måneden. I oktober blir det fokus på å få mer orden igjen!

Totalvurdering

Jeg synes september ble en bra måned, til tross for at jeg kun innfridde målene på tre av seks områder. Neste måned hadde det vært gøy å se hvordan visualiseringen i toppen av statusoppdateringene hadde sett ut hvis jeg innfrir eller overgår målene på alle områdene!

For en forklaring på den grafiske framstillingen, se: Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Verdier er som ditt interne kompass

Hva er verdier? Og er du dine verdier bevisst?

Du står midt i et stort livsvalg. Skal du utdanne deg til en usikker tilværelse, men holde på med det du liker best, eller skal du ta et trygt karrierevalg, som er mindre givende personlig? Skal du si opp jobben du ikke trives med, eller skal du fortsette fordi den gir gode penger? Skal dere prøve å få et barn til, med gledene det innebærer, eller si dere fornøyde med den ene dere har, og forurense mindre som familie?

Eller du møter en av hverdagens beslutningspunkter. Skal du gå på lønningspils, eller dra hjem til familien og spare de hundrelappene? Skal du trene, eller kose deg med kjæresten på sofaen med snacks og en tv-serie? Skal du rydde leiligheten strøken, eller sette deg ned med en interessant bok?

Hva du bestemmer deg for, avhenger av dine verdier. Ditt interne kompass som forteller deg hva som er riktig for deg. Når du tar beslutninger i tråd med dine verdier, får du en god følelse. Går du på tvers av dine verdier, får du en uggen følelse i magen.

Dette er det første innlegget i en serie om verdier. Her diskuterer jeg hva verdier er. I senere innlegg skal jeg komme inn på hvorfor det er nyttig å være bevisst sine verdier, hvordan du kan identifisere verdiene dine og hva slags rolle verdier spiller i søken etter et mer balansert liv.

Verdier forklart

Begrepet verdier kan være litt ullent. Vi vet sånn omtrent hva det er, men det finnes ikke noen presis og omforent definisjon av begrepet.

Verdier (personlige verdier eller kjerneverdier) beskrives gjerne som det som er viktigst for deg i livet ditt.1 Noen bruker formuleringer som «dine fundamentale overbevisninger»2 eller dine «egne, private, personlige og individuelle meninger om hva som betyr mest for deg».3 Andre omtaler verdier som brede preferanser angående hva som er passende handlinger, og noe som reflekterer en persons følelse av rett og galt eller hvordan ting «burde» være.4 Verdier kan også forklares som egenskaper som motiverer deg.5

Går vi til akademia, er verdier et konsept som hjelper oss å identifisere hva som er viktig for en enkeltperson eller en gruppe mennesker. I sosialpsykologien defineres det som «kognitive representasjoner av attraktive, abstrakte mål».6, 7 På samme måte som spesifikke mål, motiverer verdier til handling. Men i motsetning til spefikke mål, gjelder verdier på tvers av situasjoner.

Schwartz8 har foreslått seks kjennetegn som hjelper oss å forstå konseptet:

  • Verdier er oppfatninger knyttet til affekt. Når en verdi hos oss blir vekket, blir vi fyllt med følelser.
  • Verdier refererer til ønskede mål som motiverer handling. Vi blir motivert til å gjøre det som er i henhold til våre verdier.
  • Verdier gjelder på tvers av bestemte handlinger og situasjoner. Verdier skiller seg dermed fra normer og holdninger, som vanligvis refererer til bestemte handlinger, objekter eller situasjoner.
  • Verdier setter en standard og kan fungere som rettesnor. Folk vurderer hva som er rett eller galt basert på deres personlige verdier.
  • Verdier er ordnet i et hierarki etter viktighet i forhold til hverandre.
  • Den relative viktigheten av flere verdier styrer en handling. Noen handlinger støtter flere verdier, mens andre ganger medfører handlingen en tradeoff mellom motstridende verdier.

I dette innlegget fokuserer jeg på verdier på individnivå, men det kan også diskuteres på samfunnsnivå eller institusjonsnivå (som f.eks. bedriftsverdier). På individnivå viser det seg at verdier ikke bare er påvirket av kulturen en vokser opp i, men også av vår personlighet.6 Det er også en viktig del av vår personlige identitet og hvem vi ønsker å framstå som.7

Jeg forstår verdier som en intern referanse for hva som er et viktig og riktig for oss. Verdiene påvirker våre følelser rundt en beslutning eller handling, men er ikke alltid førende for handlingene våre. De fleste av oss tar rett som det er valg som går på tvers av verdiene våre, selvom det ikke føles bra.

Allmenngyldige verdier

Noen verdier har vist seg å være gjeldende på tvers av kulturer og tidsepoker. Basert på studier av ulike kulturer, har Schwartz8 definert ti grunnleggende basisverdier som gjelder alle mennesker. Disse er selvstyring, stimulering, hedonisme (behag og sanselig tilfredsstillelse), prestasjon, makt, trygghet, konformitet, tradisjon, velvilje/vennlighet og universalisme (forståelse for og beskyttelse av velferden til alle mennesker og naturen).

I boka Veivalg diskuterer Jan Christophersen9 dyder (overordnede verdier) som har blitt diskutert i religiøse og filosofiske skrifter fra 3000 år tilbake og fram til vår tid. Dydene inkluderer måtehold, selvmestring, mot, fasthet, klokskap, rettferdighet, medmenneskelighet, vennlighet og samfunnsånd.

Verdisystemer

Selvom vi kan være enige om at det finnes allmenngyldige verdier, er det tydelig at vi alle har vår individuelle miks av verdier som styrer livene våre: Vårt individuelle verdisystem.

Schwartz sier at verdier kan settes i et tydelig hierarki og at verdiene dine kan rangeres i en rekke, fra den mest viktige til den minst viktige verdien.8 Slike verdisystemer beskrives også som internt konsistente,4 dvs. at verdiene dine ikke strider mot hverandre.

Her er jeg ikke helt enig med litteraturen. Min erfaring er at verdiene mine ofte er motstridende og det er ikke alltid tydelig for meg hvilken verdi som er viktigst for meg. Det kan være vanskelig å ta en beslutning som føles god, fordi beslutningen kan være i tråd med én av mine verdier, men stride mot en annen. Dette er en klassisk målkonflikt.

Ett eksempel som jeg har nevnt på bloggen tidligere, er mitt ønske (verdi) om å leve måteholdent og sparsommelig på den ene siden, og ønsket (verdien) om å ha et penere og større hjem på den andre siden. Den siste verdien vil koste mye penger og vil trolig gå på bekostning av den første. Tar vi opp et stort lån, blir det ikke like mye penger igjen å spare for framtida!

Les også: Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

Et annet personlig eksempel kommer fra jobbverdenen. For en stund siden valgte jeg å ikke søke på en lederjobb jeg ble oppfordret til å søke på. Dette var ingen enkel beslutning. Mange aspekter spilte inn, men en av aveiningene gikk på jobbinnhold og prestisje.

En viktig verdi for meg er nemlig å jobbe med det jeg synes er mest spennende faglig. Titler spiller egentlig ikke noen rolle for meg, så lenge jeg får gjøre noe givende og interessant. Men hvorfor hadde jeg likevel en følelse av at jeg burde søke på jobben med en bedre tittel? Det må være fordi annerkjennelsen og prestisjen som følger med en fin jobbtittel er en verdi et eller annet sted inni meg. Det er en av mine ubevisste verdier.

Bevisste og ubevisste verdier

Min erfaring tilsier at våre verdisystemer består av både bevisste og ubevisste verdier. De bevisste verdiene er de vi enkelt kan ramse opp på et spørsmål om hva som er viktig for oss i livene våre. De ubevisste, derimot, er det ikke like lett å få tak på.

Ubevisste verdier styrer dine handlinger og følelsesliv, men uten at du nødvendigvis er oppmerksom på det. De fører til automatiserte handlinger. Du gjør noe uten å egentlig vite hvorfor. Det bare «ligger i ryggmargen». De ubevisste verdiene våre kan ses på som del av vårt DNA. Vi arver dem fra vår familie og omgangskrets, eller kulturen vi er del av.

Selvom jeg bruker begrepet ubevisst, betyr ikke det at vi ikke kan identifisere disse verdiene. Det betyr bare at det krever litt mer arbeid å finne dem. Mer om det i senere innlegg.

Dine bevisste verdier er de du er klar over på et intellektuelt nivå. Det kan være verdier du har arvet, på samme måte som de ubevisste, eller verdier du har resonnert deg fram til at er viktig for deg. De kan være knyttet til en automatisk handling på samme måte som de ubevisste, enten du har de i ryggmargen fra barnsben av eller har klart å utvikle en ryggmargsrefleks gjennom bevisst trening. Men bevisste verdier kan også kreve at du bruker din viljestyrke for å leve etter dem.

For meg er det viktig å skille på bevisste og ubevisste verdier, fordi jeg tror at konfliktene vi føler i en valgsituasjon gjerne kommer når en bevisst verdi møter en ubevisst verdi. Dette synliggjør viktigheten av å identifisere både de bevisste og ubevisste verdiene dine, og å være ærlig når du gjør det. Du må identifisere både tilsynelatende positive verdiene og de mindre sympatiske verdiene dine. Det kan for eksempel hende det er viktig for deg å være inkluderende og ta vare på de rundt deg, men at selvhevdelse også er en av dine (ubevisste) verdier. Hvis du blir klar over den mindre positive verdien, kan du velge om du vil annerkjenne at den er del av deg, eller om du aktivt vil jobbe med at den skal bli mindre styrende i livet ditt.

Vi har alle en individuell miks av verdier, som kan hjelpe oss å ta beslutninger som er rett for oss i våre liv. Vi kommer ikke unna dem, de er alltid med oss. Enten vi er dem bevisst eller ikke. Som Elvis Presley skal ha sagt: «Verdier er som fingeravtrykk. Ingen har de samme, men du etterlater dem på alt du gjør.»

Values are like fingerprints. Nobody’s are the same, but you leave ‘em all over everything you do.

Elvis Presley

Dette var det første innlegget om verdier i en serie på fire innlegg.

Les også:

Illustrasjon fra Vecteezy, tilpasset av Balansereren.

Fotnoter

1 Scott, Jeffrey. Core Values List: Over 200 Personal Values to Discover What’s Most Important to You.

2 Your dictionary. Examples of core values.

3 Lerøy, Eva Løkeland. (2006). Du bestemmer! det handler om verdivalg. Gyldendal.

4 Wikipedia. Value (ethics).

5 Blackman, Andrew. (2018, 4. august). What Are Your Personal Values? How to Define & Live by Them. Envato Tuts+.

6 Roccas, Sonia, Sagiv, Lilach, Schwartz, Shalom H., & Knafo, Ariel. (2002). The big five personality factors and personal values. Personality and social psychology bulletin, 28(6), 789-801.

7 Hitlin, Steven. (2003). Values as the core of personal identity: Drawing links between two theories of self. Social psychology quarterly, 66(2), 118..

8 Schwartz, Shalom H. (2012). An Overview of the Schwartz Theory of Basic Values. Online Readings in Psychology and Culture, 2(1).

9 Christophersen, Jan. (2012) Veivalg. Selvledelse i praksis. Schibsted.

Status august 2019

Ett av mine to overordnede mål for i år er å prioritere familietid. I august har familien tatt mer eller mindre all fokus, noe som har gått ut over det andre overordnede målet — å leve mest mulig balansert — og mine seks spesifikke delmål. Vi har nemlig arrangert navnefest for minsten! Det ble en veldig hyggelig affære, men greit at det er noen år til neste gang vi skal arrangere noe liknende😉

Sparing

Målet mitt for 2019 er å spare minst 19 % av den månedlige inntekten min, utenom nedbetaling av boliglån. Håpet er å få spart totalt 100 000 kroner i år. Jeg er som tidligere nevnt mindre ambisiøs enn tidligere år, siden jeg skal være hjemme i permisjon store deler av året og vil ha lavere inntekt enn normalt.

I august sparte jeg 20,3 % av inntekten min. Dette er jeg godt fornøyd med, med tanke på endel ekstrautgifter til navnefesten. Så langt i år har jeg spart 86 000 kroner, og er godt på vei til å nå 100 000 spart i 2019!

Den totale finansformuen min har hatt en sparsommelig vekst de siste par månedene, grunnet aksjemarkedets berg- og dalbaner. Jeg sover fortsatt rolig, siden andelen aksjer hos meg er lav. Per i dag har jeg 16,9 % av sparepengene mine i aksjemarkedet.

På ett eller annet tidspunkt må jeg sette meg ned og gjøre en vurdering av hvor mye penger jeg føler meg komfortabel med å ha investert i aksjemarkedet. Jeg vet ennå ikke hvor grensa går.

Jeg må også gjøre en grundigere vurdering av hvor jeg skal ha sparepengene mine. Jeg har lenge ønsket å plassere pengene mine mer etisk forsvarlig og bærekraftig. Det taler mot en større andel i fond, siden jeg med fondsinvestering har større oversikt over hva sparepengene mine brukes til, enn hvis de står i banken. Å investere i miljøfond er også ett av de mest effektive klimatiltakene man kan gjøre som privatperson.1

Jeg skrev i juni at jeg skulle flytte sparepengene mine fra Komplett bank innen utgangen av juli. Jeg hadde tre ulike banker jeg vurderte å flytte til. Dessverre har det gått så i ett at jeg ikke har kommet noe lengre på dette. Nå får jeg litt bedre tid framover, så før neste statusoppdatering bør jeg ha gjort noe på denne fronten!

Senke kravene

Et balansert liv er ikke et perfekt liv. Men det er lett å glemme at du ikke blir lykkeligere av å streve mot det fullkomne. Spesielt ved anledninger som navnefest og dåp kan det ta av! En vil at det skal være en minneverdig dag, og det er lett å tenke at alt må være plettfritt.

Jeg syntes det var utfordrende å finne det rette nivået å legge seg på med navnefesten vår. På den ene siden er det viktigste å samle familien. På den andre siden blir det hyggeligere hvis serveringen er god og omgivelsene fine.

Jeg brukte masse tid på å planlegge festen, selvom jeg senket kravene på mange områder. Pynten kunne vært penere og kakene flottere, talene proffere og sangene bedre. Men det var tydelig at gjestene koste seg, og det var det viktigste😊

Avslapping

Det har gått i ett denne måneden og minsten har sovet dårlig, så avslapping har det blitt lite av. Dette til tross for at jeg holder på å lese boka Hvile2 av Siw Aduvill, som på en inspirerende måte forteller om viktigheten av å roe ned.

Trening

Jeg har ikke klart å prioritere trening i august heller. Track recorden på trening begynner å bli veldig dårlig for 2019. Men det er aldri for sent å begynne. Jeg har faktisk planlagt å ta en økt i ettermiddag. Kanskje det blir starten på en ny trend?

Ny innsikt

Jeg har lest litt innimellom, men mindre enn jeg ønsker denne måneden. Bak mål på dette punktet.

Minimalisme

Jeg holder fortsatt på å rydde hjemme og kvitte meg med ting vi ikke trenger. Denne måneden har jeg fått solgt eller gitt bort åtte ting på Finn! Det merkes at det er litt mer orden hjemme, selvom det stadig kommer nye ting inn også.

Som visualiseringen øverst i innlegget viser, ble også august litt ubalansert. Men jeg synes det var fint å prioritere familie denne måneden😊

Fotnoter

1 Nordea har blant annet gjort en undersøkelse som viser at å flytte penger fra fossile til grønne fond kan være 27 ganger så effektivt som andre klimatiltak. Se: NRK. Mener grønne fond er 27 ganger mer effektive enn andre klimatiltak (Publisert 01.11.2018)

2 Aduvill, Siw. (2019). Hvile – alt vi vinner ved å la være. Tiden norsk forlag.

Status juli 2019

I sommerferien blir ting snudd litt på hodet, noe som er godt synlig når en ser på i hvilken grad jeg har nådd mine månedlige mål. Det ble mindre sparing enn vanlig, men mer avslapping. Spareraten ble på stusselige 10,8 %. Men jeg er likevel godt på vei til å nå årets hårete sparemål på 100 000 kroner: 78 000 kroner spart og investert så langt i år! (Spareambisjonen er som tidligere nevnt litt lavere i år enn tidligere, siden jeg er i mammapermisjon med kun 80 % av vanlig inntekt.)

Jeg har også hatt mer tid til å rydde hjemme. Skap og skuffer har vært saumfart for ting vi ikke bruker og som kan legges ut på Finn. Nå har jeg solgt ti ting så langt i år, for til sammen 2 200 kroner! Et lite steg nærmere et mer minimalistisk hjem, og flere penger som kan settes av til sparing😀

Status juni 2019

Mangel på både tid og energi i siste del av juni gjorde at det ble vanskelig å nå målene mine. Men jeg levde i stor grad som jeg ønsket i første del, så jeg er positiv likevel.

Sparing

I juni sparte jeg 37,1 % av inntekten når jeg ikke teller med avdrag på boliglånet. (Hvis jeg teller med lånet, ble spareraten ca 50 %.)

Jeg fikk igjen litt penger på skatten, så i rene penger ble hele 20 000 kroner spart utenom avdrag. Dermed er jeg godt på vei til å nå målet mitt om å spare minst 84 000 kroner, helst 100 000, utenom avdrag på lån i år.

Forrige måned skrev jeg at jeg har planer om å flytte sparepengene mine fra Komplett Bank. Jeg fikk tips på Twitter om å vurdere Pareto bank og Næringsbanken. Næringsbanken er en ganske ny bank for landbruk og små og mellomstore bedrifter. Pareto er spesialisert på finansiering av komplekse prosjekter, blant annet innen eiendom.

Begge tilbyr grei rente gitt dagens situasjon. Næringsbanken gir 1,95 % fra første krone opp til 2 millioner, så sant du har mer enn 100 000 kroner på kontoen. Pareto gir 1,95 % på sin plasseringskonto (uttak må varsles 31 dager på forhånd). Er du villig til å binde renta, kan du få opp til 2,20 % (36 måneders binding).

Jeg skal vurdere disse alternativene nøye. I tillegg vurderer jeg fortsatt Bluestep sin sparekonto Flex, selvom de nå setter ned renta fra 2,15 % til 2,10 %.

Målet er å ha flyttet sparepengene innen neste statusoppdatering.

Senke kravene

Jeg klarte å holde kravene til meg selv, hjem og familie på et passelig nivå i juni. Det var passe rotete i heimen, men ikke for rotete. Håret var passe ustelt, men ikke for bustete. Babyen har fått en fin blanding av hjemmelaget og kjøpt mat. Og vi andre har spist ålreit middag sammen hver dag, uten at jeg har slitt meg ut på kjøkkenet.

Avslapping

Første del av juni sov jeg bedre enn jeg har gjort på lenge. Men siste halvdel av måneden var babyen mye urolig om nettene igjen. Disse to ukene har jeg derfor kjent på effekten av lite søvn. Jeg føler meg uggen, kroppen verker og hodet er ikke på plass.

Jeg har forsøkt å ta igjen tapt søvn på dagtid, men det er ikke alle dager det er tid til det. Totalt ble det derfor for lite søvn i juni.

Trening

Første halvdel av juni fikk jeg trent bra. Jeg hadde flere gode styrketreningsøkter, og fikk også lagt inn «mikrotrening» i løpet av dagen (mer om det i et senere innlegg). Men de to siste ukene av måneden trente jeg ikke i det hele tatt. Jeg følte rett og slett ikke at jeg hadde ork.

Det er interessant å se så tydelig at avslapping og trening ikke er motpoler, men heller går som hånd i hanske. Da jeg sov greit, var det lett og morsomt å trene. Mens mangel på avslapping og søvn gjorde det vanskelig å finne viljestyrke og krefter til å få trent.

Ny innsikt

Med lite søvn ble det også mer utfordrende å konsentrere seg og få ny innsikt. Jeg fikk lest litt denne måneden, men ikke så mye som jeg hadde håpet.

En av tingene jeg fikk til var å lese ferdig romanen Ditt andre liv begynner når du forstår at du bare har ett1 av Raphaëlle Giordano, som jeg begynte på i fjor en gang. Det er en fin og annerledes bok om en kvinne som har levd som de rundt forventet i stedet for å følge sine drømmer. Dette har gjort henne ulykkelig. Etter et møte med en «rutinolog» (en slags coach) bestemmer hun seg for å endre livet sitt fullstendig og heller leve det livet hun virkelig ønsker seg.

Minimalisme

Jeg har ryddet enda mer i skuffer og skap denne måneden, og lagt ut en hel del på Finn.no som jeg ikke trenger lenger. Interessen har ikke vært så stor foreløpig. Timingen for å selge brukte ting er sikkert ikke ideell. Men nå er i hvert fall annonsene ute og tingene som skal selges samlet på ett sted. Så satser jeg på at kjøpere kommer etter hvert.

Totalvurdering

Jeg gjør en totalvurdering hver måned for å unngå og fokusere snevert på de seks enkeltmålene, men også reflektere over hvordan jeg ligger an i forhold til mine overordnede mål — å leve mer balansert og å prioritere familien.

Balansert har ikke denne måneden vært. Jeg har knapt hatt noe egentid, til tross for at jeg har prøvd å kutte ned så mye jeg kan på meningsløse oppgaver og sisyfosarbeid. Men familien har blitt prioritert.

Fotnoter

Giordano, Raphaëlle (2017). Ditt andre liv begynner når du forstår at du bare har ett. (Eve-Marie Lund oversetter). Cappelen Damm.

Sisyfos var dømt til å rulle stenen på toppen av fjellet til evig tid

Sisyfosarbeid og møtet med det meningsløse

Myten om Sisyfos forteller om den slu kongen av Korint som lurte dødsguden, og som straff ble dømt til å rulle en tung stein opp et fjell til evig tid. Hver gang han kom til toppen, trillet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt.

Myten har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid», som beskriver menneskers meningsløse slit. Oppgaver vi gjør som vi aldri blir ferdige med, og som vi ikke finner mening i. Tidstyver som tar fokus bort fra det vi egentlig ønsker å bruke livene våre til.

Akkurat hva som er meningsløse oppgaver vil variere fra en person til en annen. Det kommer an på hva du mener gir mening, som igjen er knyttet opp mot dine verdier. Men vi møter alle aktiviteter vi opplever som sisyfosarbeid i livene våre.

Kanskje er det husarbeid som får deg til å tenke på det endeløse arbeidet til den gamle sagnskikkelsen? Vi støvsuger, og kun få dager senere har vi besøk av hybelkaniner igjen. Mat skal handles inn og måltider tilberedes, men kun timer senere må vi spise igjen. Klærne går i en evig syklus inn i vaskemaskinen, ut av vaskemaskinen, opp på tørkestativet, ned fra tørkestativet, inn i skapet, ut av skapet, på kroppen vår og av kroppen og inn i vaskemaskinen igjen. Og dette skjer ikke av seg selv. Det er vi som må sørge for at det blir gjort!

Kanskje har du også oppgaver som føles meningsløse på jobben? Møter som fører ingensteds hen, og neste uke møtes den samme gjengen igjen for å diskutere akkurat de samme tingene. Papirer som går i en runddans fra avdeling til avdeling, og så de ender opp igjen på ditt bord, uten at noe nevneverdig har skjedd. Rapporter du lager som havner i en skuff uten å bli lest, og snart får du beskjed om at en ny rapport må lages.

Slik jeg ser det, kan vi bruke fire ulike strategier i møte med oppgaver som føles som meningsløse tidstyver i livene våre: Eliminere, redusere, overføre eller omdefinere.

Eliminere

Det beste er selvsagt å eliminere oppgaven fullstendig. Lei av å klippe plenen? Flytt til en bolig uten hage. Lei av å vedlikeholde bil eller andre eiendeler? Kvitt deg med dem. Lei av å gå ut med en haug med aviser i papirsøppla hver uke? Si opp avisabonnementet. Lei av å stryke jobbskjorter? Gå over til å bruke gensere som ikke krever stryking. Lei av å vaske av sminke hver kveld? Slutt å ta på sminke om morgenen.

Eliminering handler altså om å kutte ut roten til de uønskede oppgavene. Eksemplene synliggjør at dette ofte vil være en eiendel, som bil og aviser, men det kan også være en handling gjort tidligere, som å sminke seg.

Tips: Skriv gjerne ned oppgavene du vil eliminere fra livet ditt i en «to don’t»-liste.

Hvis du velger å eliminere en oppgave, må du være klar over at du kanskje må ofre noe.

Uten en hage med plen å klippe, får du heller ikke det fine som følger med hagen. Forskning viser at hagearbeid gir økt lykke,1 så dette er kanskje noe du ikke vil ofre.

Begynner du å gå med genser istedenfor skjorte, ser du kanskje mindre profesjonell ut i jobbsammenheng. Slutter du å sminke deg, vil du kanskje se mindre vakker ut i forhold til vårt kulturelle skjønnhetsideal. Dessverre har det vist seg at utseende har en direkte effekt på karrieren,2 så hvis det er viktig for deg å komme deg opp og fram på jobben, er det ikke sikkert du ønsker å slutte og stryke skjorta eller ta på sminke på morgenen.

Redusere

Kan du ikke eliminere en oppgave, går det ofte an å redusere den. Ved å redusere oppgaven, tar den mindre tid.

Du kan for eksempel ikke slutte helt å vaske klærne dine, men hvis du lar være å vaske klær som egentlig ikke er skitne, slipper du unna med færre runder i vaskemaskinen. En bieffekt er at du sparer penger og miljø, fordi du bruker mindre strøm og vaskemiddel, og sliter mindre på klærne.

På jobben kan du foreslå å kutte ned på antall møter for alle, eller selv bare akseptere invitasjon til de møtene du mener har noe meningsfylt for seg. Ikke bare slipper du å bruke tid på meningsløse møter, du får også mer sammenhengende tid uten forstyrrelser. Dette gir deg mulighet til å tenke dypere tanker, noe Cal Newport har beskrevet at de flinkeste arbeidstakerne bevisst legger til rette for.3 Vinn-vinn for både deg og arbeidsgiveren din!

I tillegg til å redusere frekvensen på en handling, kan du redusere en oppgave ved å kutte ut ett eller flere steg. Som for eksempel å sette skitten oppvask rett i oppvaskmaskinen, istedenfor å la den få en tur innom oppvaskkummen. Tid brukt til den skitne oppvasken blir mindre, fordi du bare håndterer den en gang.

En siste måte å redusere en oppgave på, er å gjøre litt av den hele tida. Det er ikke helt sikkert at dette vil føre til lavere tidsbruk totalt, men det kan ofte føles som du bruker mindre tid. Ved å tørke opp umiddelbart hvis du søler noe på gulvet, så kan du for eksempel la det gå lengre tid til neste gulvvask.

Overføre

Noen oppgaver som det føles meningsløst å gjøre, kan du overføre til andre. Gjerne til noen som ikke føler at det er meningsløst å bruke tid på det, men som heller liker det.

Kanskje liker en i heimen deres å rydde, mens en annen synes det er helt greit å mekke på sykler? La de gjøre dette, mens du gjør noe du synes er ok å bruke tid på. Hos oss hjelper 5-åringen gladelig til med å støvsuge, mens jeg trives med å lage mat.

Du kan også betale deg ut av meningsløse oppgaver. Noen velger å ha vaskehjelp for å redusere tid brukt på husarbeid. Har du bil, kan du betale noen for å bytte dekk for deg. Du kan også levere inn de skitne skjortene dine på vaskeri og hente de igjen neste dag, vasket og strøket.

Det sies ofte at alle mennesker har like mange timer i døgnet, enten vi er fattige eller rike. Men på ett vis er det egentlig ikke tilfellet. De med mer penger kan nemlig få flere timer i døgnet til det de egentlig ønsker å bruke tida si på, fordi de har mulighet til å overføre flere oppgaver til andre.

Les også: Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner

Omdefinere

Hvis du fortsatt er stuck med oppgaver du finner meningsløse, kan du forsøke å omdefinere og finne mening i dem likevel.

En bekjent fortalte meg en gang at han satte pris på å stå i kø, fordi da fikk han en pause fra hverdagen og tid til å tenke. Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin4 om et fint minne fra en gang hun tok bussen fra Lillehammer til Oslo uten batteri på mobilen. Å sitte og se ut av vinduet og la tankene fly hadde vært en flott opplevelse. Situasjoner som de fleste ville føle var bortkastet tid, klarte de å finne mening i!

Ikke bare er det behagelig å ta slike timeouts. Det viser seg i tillegg at hjernene våre har godt av pauser fra å hele tida være koblet på.5 Så også de som er opptatt av den direkte effekten av alt de gjør, kan finne mening i å ikke gjøre noe spesielt.

Det er ikke bare det å gjøre ingenting vi kan finne mening i. Også store tidstyver som husarbeid, kan være givende! Forfatteren Frode Grytten beskrev for eksempel det meningsfulle med å vaske opp i et dikt i radioprogrammet Salongen 1. juni.6 Når han vasker opp, føler han seg nyttig. Han får fullført noe.

I diskusjonen etterpå snakket programlederne og gjesten Cecilie Kåss Furuseth videre om hvordan det å vaske opp er noe av det mest meningsløse som vi kan gjøre, men at vi likevel kan finne glede i slike oppgaver. På kvelden når oppvasken er tatt og kjøkkenbenken ryddet og tørket av, er alt i orden og klart til en ny dag. Hvis vi har det tøft, kan slike små opplevelser hjelpe oss til å fokusere på det som faktisk går bra i livet.

Klarer du ikke å finne mening i meningsløse oppgaver, må du bare akseptere at det meningsløse er en del av livet. Den franske forfatteren og filosofen Albert Camus diskuterer dette i Myten om Sisyfos : essay om det absurde.7 Her hevder han at det menneskelige livet er like absurd som Sisyfos’ situasjon. Fordi vi stadig forsøker å forstå meningen med det meningsløse livet.

Men i motsetning til hva en skulle tro, betyr i følge Camus ikke det absurde ved livet at det ikke er verdt å leve. Tvert imot betyr det at vi må finne glede i livet som det er. Camus konkluderer boka med følgende kommentar til Sisyfos’ nytteløse tilværelse: «Man må tro at Sisyfos er lykkelig.»

Jeg tenker at om det meningsløse fortsatt ikke gir mening i seg selv, kan det gi mening til annet. Du kan ikke ha ordentlig lys uten mørke. Du kan ikke ha ordentlig glede uten sorg. Du kan ikke ha riktig meningsfylte stunder, uten å føle på det meningsløse innimellom.

Fotnoter

1 Høstmælingen, Jartrud. (2018, 11. mai) Hagearbeid øker lykkefølelsen og gir bedre helse. Bli frisk og glad i hagen. vi.no.

2 Harsh, Anurag. (2017, 14. september) Does Attractiveness and Appearance Equate to Leadership and Career Success? HuffPost.

3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.

4 Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.

5 Som tidligere omtalt diskuterer f.eks. Cal Newport i bøkene Deep Work og Digital Minimalism de uheldige konsekvensene av å alltid være koblet på nett og mobil. Vår evne til å konsentrere oss forvitrer og andelen mennesker med angst og andre psykiske plager øker. Se innleggene Søken etter den paradoksale stillheten og Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner.

6 Grytten, Frode. (2019, 1. juni) Kjøkkenbenkrealisme. Hva er det du får til i livet akkurat nå? NRK Salongen.

7 Camus, Albert. (2012) Myten om Sisyfos : essay om det absurde. (Bernt Vestre oversetter). De norske bokklubbene. (Orginalverk utgitt i 1942).