Kategoriarkiv: Personlig økonomi

Innlegg med refleksjoner rundt økonomi på det personlige plan.

Ikke gå på en salgssmell!

2 svar

I disse tider starter sommersalget. Butikkene er fulle av feller og det er lett å falle uti. Hjem kommer du med altfor mange poser, altfor lav saldo og en dårlig følelse. For å unngå å ende opp med å shoppe for mye mer enn du egentlig trenger og ønsker, anbefaler noen å unngå og handle på salg fullstendig. Argumentet er at hvis du kun handler for fullpris, vil du tenke mer på om det du vurderer å kjøpe er noe du virkelig trenger og alt i alt ende opp mer å bruke mindre penger.

Problemet med salg er at de fleste beslutningene våre om å kjøpe noe blir gjort der og da. Det er en følelsesmessig beslutning. Å handle til reduserte priser gir deg til og med en rus! Ikke rart det er lett å gå på en salgssmell. Men hvis du er bevisst disse effektene og har noen teknikker for å hjelpe deg å ta gode beslutninger på salg, vil du kunne dra nytte av salget til din fordel. Antall poser du ikke skulle hatt med hjem ikke blir så mange, eller kanskje ingen i det hele tatt. Og du vil ha spart potensielt mye penger. Jeg har tre triks jeg har brukt for å unngå å gå på salgssmell på klessalget i flere år.

1. Vær bevisst fargepaletten din

Alle har vi vel erfart at vi kjøpte noe som vi syntes så råbra ut i butikken, men når vi kommer hjem oppdager vi enten at vi ikke kler fargen, eller at plagget ikke går sammen med noe av det andre vi har. For å unngå å oppleve dette, har jeg en fargepalett jeg handler klær innenfor. Det gjør det lettere når jeg er i butikken og skal handle, fordi jeg skanner stativene for «mine farger», og bruker ikke tid på å se på farger som likevel ikke er aktuelle.

Å ha en garderobe hvor alt matcher er også en fordel når jeg skal kle meg om morgenen, fordi jeg slipper å ta en beslutning på hva jeg skal ha på meg. Jeg kan ta mer eller mindre hva som helst i skapet, og det vil passe sammen. Dette sparer meg dyrebar tid om morgenen. Og det skåner «beslutningsmuskelen» min. Forskning viser faktisk at vår evne til å ta beslutninger blir dårligere og dårligere utover dagen, basert på hvor mange beslutninger vi har tatt. Nettopp derfor går alltid Mark Zuckerberg med grå t-skjorte og Barack Obama hadde alltid på grå eller blå dress da han var president.

Jeg anbefaler å ha en fargepalett med 3-4 primærfarger og et par sekundærfarger. Primærfargene er de du skal ha mest av. Sekundærfargene kan du bruke på enkeltplagg, som for eksempel en t-skjorte eller et skjerf. Primærfargene vil gjerne være mer nøytrale, mens sekundærfargene gjerne kan være sprekere. Alle fargene må selvfølgelig passe godt sammen.

Fargepaletten min har utviklet seg over årene. For 10-15 års tid siden gikk det mye i brunt, beige, burgunder som primærfarger, og orange og turkis i sekundærfarger. Nå har jeg mye mørkeblått, mørkegrønt og grått som primærfarger, mens sekundærfargene mine er rosa og turkis. 

For å finne paletten din, ta utgangspunkt i hva du har i skapet. Se på hvilke farger du har mye av og hva du liker. Vurder hva som passer sammen og hva du trives å gå i. Husk at fargepaletten ikke skal være en tvangstrøye, bare en hjelp. Det er lov til å bryte paletten, men det er lurt å være bevisst når du gjør det.

2. Hvis du har et plagg du liker, kjøp flere av det samme

Du trenger kanskje ikke ta det like langt som Mark Zuckerberg og bare ha grå t-skjorter og hettejakker i skapet. Men hvis du for eksempel har en bukse eller t-skjorte du liker godt, kan du like gjerne kjøpe flere av samme. Da slipper du å bruke tid på å prøve i butikken, samt at du vet hva du kjøper og slipper å få overraskelser, som for eksempel at plagget ikke holder formen etter første vask. Det er også en fordel at du kan følge med når akkurat disse plaggene er på salg, og spare mye penger på noe du likevel vet at du trenger.

Jeg har to helt like penbukser jeg bruker når jeg må være litt finere på jobb. Jeg har også fire sorte olabukser av samme modell. Likevel, hvis akkurat den modellen kommer på salg nå i sommer, vurderer jeg å kjøpe en til. To av buksene har nemlig blitt ganske slitte.

3. Planlegg hva du skal se etter før du går på salg

Det er lurt å planlegge på forhånd hva du skal se etter på salget. Lag gjerne en handleliste. Det gjør det mye letter å holde fokus når du er på salget og hjelper deg å unngå innskytelser som trigges av butikkenes salgstriks.

Jeg tenker gjennom hva jeg trenger i god tid før salget, og har som hovedregel at jeg bare skal kjøpe det jeg har planlagt. Hvis jeg ikke finner noe av det jeg har planlagt, skal jeg ikke kjøpe noe. Jeg kjøper det heller på fullpris ved en senere anledning, hvis det er noe jeg virkelig trenger i nær framtid.

Disse tre triksene har hjulpet meg mye. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tuslet slukøret hjem fra salget uten noenting. Det er litt kjedelig, for jeg får jo forventning om at jeg skal få meg noe nytt. Men skuffelsen varer ikke lenge. Gleden over å ikke ha brukt penger på noe jeg egentlig ikke trenger, derimot, har lenger varighet. 

En fornuftig tilnærming til salget bidrar også til et mer balansert liv: 

  • Det er økonomisk smart. Hvis du går på salg og bare handler det du likevel ville kjøpt, vil du kunne spare mye på salget. 
  • Det gir deg færre ting å ta vare på, som igjen kan bidra til mindre stress og bedre helse. 
  • Det gir deg mindre rot i hjemmet. Å leve mer minimalistisk er en naturlig vei til et mer balansert liv. Minimalistene har fått mye omtale grunnet teknikker for å rydde opp og redusere antall ting, men det viktigste hvis man vil leve minimalistisk, er å ikke skaffe seg så mange ting i utgangspunktet. 
  • Det bidrar til en bærekraftig garderobe. Å kjøpe produkter som er tilvirket på en miljøvennlig måte og med miljøvennlige materialer er selvsagt veldig viktig hvis man ønsker å leve bærekraftig. Men like viktig er å unngå å kjøpe masse ting som det har blitt brukt mye ressurser på å tilvirke og transportere, men som ender opp med å aldri bli brukt.

Status sparing mai 2017

Legg igjen en kommentar

I april fikk jeg et tilbakeslag på sparingen. Med feriepengene på bok nå i mai, fikk jeg tatt igjen mye av det tapte. Jeg sparte ca 25 000 kroner, som er 11 000 mer enn det planlagte 14 000 per måned. Jeg er ikke helt på plan, men regner med å være tilbake på sporet neste måned.

Status sparing per mai (endring i markedsverdi fond inkludert):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219

Det store kaffespørsmålet

Legg igjen en kommentar

Et spørsmål som stadig dukker opp når personlig økonomi diskuteres er «det store kaffespørsmålet». Forbrukerøkonomer hevder ofte at du må kutte ned på kaffen du kjøper ute for å klare å spare, mens flere økonomibloggere hevder at det er de store tingene som teller, som bolig og bil. «Kos deg med kaffen din,» er budskapet til både Finansnerden og Formuebygging. Jeg er i og for seg enig i begge argumenter. Det har lite for seg å fokusere på å kutte ned på ta-med-kaffe hvis du har store lån og en svindyr bil. Samtidig er det jo mye sannhet i ordtaket «mange bekker små…» Hvis du kjøper 5 ta-med-kaffer i uka til 40 kroner stykket, blir kostnaden over 10 000 kroner per år.

Uansett hva du måtte mene om økonomien i kaffevanene dine, har jeg erfart et minst like viktig argument for å kutte ned på kaffedrikkingen: Nemlig at hvis jeg unner meg fancy ta-med-kaffe sjeldnere, blir det mer stas!

Jeg har derfor en slags leveregel om at jeg kjøper maks én fancy-kaffe i uka. Når jeg først kjøper en kaffe på farta, for eksempel en torsdag morgen på vei jobb, koser jeg meg ekstra med den. Det gjør at jeg får et litt rikere liv enn hvis jeg hadde kjøpt den samme kaffen hver dag.

Selvpålagt smalhans gjør kaffekoppen mer kjærkommen

Men hvorfor er det sånn? En forklaring kan være at hvis du kjøper kaffen hver dag, blir det en vane og noe du tar for gitt. Det blir også gjerne noe du gjør på automatikk, uten å tenke etter om du virkelig har lyst på kaffe. Forskning bekrefter at folk setter mindre pris på opplevelser som gjentas ofte.1 Ved gjentakelser opplever vi en metning og det vi tidligere hadde verdsatt, mister sin status. Vi nyter opplevelsen mindre. Vi mister litt hverdagslykke.

Min strategi for å motstå en slik metning er altså selvpålagt knapphet. Temaet ressursknapphet er en gjenganger i økonomisk teori. Klassiske økonomer som Adam Smith beskriver tilbud og etterspørsel som avgjørende for markedsprisen til en vare. Knapphet vil da øke prisen på en vare og redusere etterspørselen, men vil ikke påvirke hvor ettertraktet varen er.

I nyere adferdspsykologisk teori, derimot, er det blitt foreslått at begrensede varer også blir mer attraktive.2 Forskningen hevder at årsaken til at en ønsker seg en sjelden vare er den antatte kostnaden den har. Det kan godt hende. Men i tilfellet med kaffen, tror jeg heller at årsaken til attraktiviteten er knyttet til den sjeldne opplevelsen jeg ikke er mettet på. En fin opplevelse jeg kan gå og glede meg til.

Kaffeknapphet gir deg altså litt luksus i hverdagen og kan bidra til mer hverdagslykke. At det monner økonomisk å spare kaffepengene, kan ses på som en ekstra bonus!

Fotnoter

1 Redden, Joseph P. (2008). Reducing satiation: The role of categorization level. Journal of Consumer Research, 34(5), 624-634.

2 Lynn, Michael. (1992). Scarcity’s enhancement of desirability: The role of naive economic theories. Basic and Applied Social Psychology, 13(1), 67-78.

På tide å gjøre noe!

Legg igjen en kommentar

Det siste året har jeg brukt OBOS Plasseringskonto+ 31dager for min langsiktige sparing. Da jeg flyttet pengene dit var renta 1,85 %. I det siste har den vært 1,7 %. Nå har jeg fått varsel om at den skal settes ned til 1,6 %. Den samme lave renta gjelder OBOS Konto med spareavtale, hvor jeg setter over 5000 kroner i måneden. Dette taper jeg på, så nå er det på tide å gjøre noe!

Jeg er nokså risikoavers og ønsker ikke å sette alle sparepengene mine i fond. Dermed må jeg finne en sparekonto med bedre rente for pengene mine. Jeg er heller ikke interessert i å binde pengene. Et poeng for meg med å ha sparepenger er å ha frihet til å kunne bruke pengene i nær framtid hvis jeg vil. Jeg har ikke planer om å bruke dem, men jeg ønsker muligheten. 

Hvilke alternativer har jeg?

Et raskt søk på Finansportalen tilsier at jeg bør vurdere yA Bank, EasyBank eller Komplett Bank. Alternativene lenger opp på lista til Finansportalen er uaktuelle for meg. Dette er enten fastrenteinnskudd med binding på alt fra 1 til 7 år (Bluestep og Sandnes Sparebank). Eller banker som ikke er medlem av det norske Bankenes sikringsfond, som TF Bank og Nordax Bank. Begge disse er medlem av den svenske innskuddsgarantiordningen med sikring opptil 950 000 svenske kroner. Selvom jeg ikke har så mye sparepenger ennå, ønsker jeg likevel ikke å ha pengene mine i en bank som ikke er med i den norske ordningen. 

yA Bank tilbyr nå 2,05 % på sin Høyrentekonto Pluss og 1,90 % på sin Høyrentekonto. Høyrentekonto Pluss har en begrensning på ett uttak per år. Den vanlige høyrentekontoen har ikke noen uttaksbegrensninger, men innskudd over 500 000 kroner får kun 1,70 % i rente. Begge kontoene gir betydelig dårligere rente når en kommer over 2 000 000 kroner, men det er lenge til jeg er der.

EasyBank tilbyr 2,0 % på sin konto EasySpar Pluss. Denne har minimumsinnskudd på 100 000 kroner og ubegrenset antall uttak, men har 35 dagers uttaksvarsling. Innskudd fra kr 2 000 000 til kr 10 000 000 har en rente på 1,30 %.

Komplett Bank har 1,95 % på sin Høyrentekonto. Kontoen har minimumsinnskudd på 50 000 kroner og en kan sette inn inntil 2 000 000 kroner. Det er ubegrenset antall uttak. Hos Komplett Bank kapitaliseres renta månedlig. Jeg tror ikke om det har noe å si i praksis for meg, hverken positivt eller negativt.

Mitt dilemma

yA Bank, EasyBank og Komplett Bank er alle forbrukslånbanker. Tidligere har jeg nevnt at jeg har problemer med å ha sparepengene mine i slike banker. Det er jo en grunn til at disse bankene har høyere innskuddsrente enn sparebankene. De tjener veldig gode penger på skyhøye renter på forbrukslån til folk med lite penger. Dermed har de mulighet til å gi bedre renter på sparekontoene sine enn andre. De har nok også bedre renter fordi de trenger kapital og ønsker å tiltrekke seg folks sparepenger.

Men når jeg ser at jeg på ett år vil tape opp til 2000 kroner* i rentinntekter bare fordi jeg er prinsippfast, begynner jeg å bli tilbøyelig til å revurdere prinsippene. Og hvis jeg går litt nøyere inn på prinsippene mine, er jeg også usikker på om det har noe for seg. Kanskje prinsippene bidrar til at jeg blir stående alene i en slags boikott uten effekt?

Bør prinsippene bestå, eller kan de gå?

Jeg minsker nok ikke tilgangen til forbrukslån nevneverdig selvom jeg lar være å sette sparepengene mine i en forbrukslånbank. Mine få hundre tusen er en dråpe i havet i dette markedet. Ved utgangen til tredje kvartal 2016 var i følge Finanstilsynet norske husholdningers totale forbrukslån på om lag 86 mrd. kroner.

Jeg har nok dessverre også liten mulighet til å endre folk sin holdning til forbrukskån eller årsaken til at de tar opp slike lån. Jeg blir uvel når jeg ser reklamer for forbrukslån som sier at «nå kan du unne deg et nytt kjøkken eller en ferietur». Det er etter min mening ikke noe du burde unne deg om du ikke har råd til det ut av egen lomme. Likevel er det tydeligvis mange som synes det er greit å ta opp forbrukslån til slikt! Det ser jeg jo hver onsdag på TV3.

Noen tilbydere har også reklamert for forbrukslån til egenkapital ved boligkjøp og en del har benyttet seg av det. Jeg kan forstå at en føler press på å komme inn i boligmarkedet fortest mulig med prisveksten som har vært de siste åra. Likevel burde de fleste forstå at det ikke er så lurt å finansiere egenkapitalen med forbrukslån. Men jeg klarer neppe å endre slike holdninger ved å ikke ha sparepengene mine i en forbruksbank.

Jeg anerkjenner at det sikkert kan være noen unntakstilfeller hvor noen føler at forbrukslån er eneste utvei. Hvis så er tilfelle, skal uansett ikke lånet gis til de som ikke har forutsetning for å betjene det. Ansvaret for forsvarlige forbrukslån ligger derfor til syvende og sist hos långiver! 

Jeg begynner å helle mot at prinsippene mine kan vike, men jeg har ikke bestemt meg. Som en start har jeg varslet OBOS Banken om at jeg ønsker å ta ut sparepengene fra plasseringskontoen (den har 31 dagers varsling for uttak). Mens jeg venter på å få tilgang til pengene, skal jeg finne ut hva jeg vil gjøre med dem.

* Jeg har ca 500 000 kroner på kontoen. En rente på 2,05 % gir meg da ca 10 000 kroner i renteinntekter på ett år. Hvis renta er 1,6 %, får jeg bare 8000 kroner.

Status sparing april 2017

2 svar

Sparemålet mitt for 2017 er å øke egenkapitalen min med minst 168 000 kroner. Det hårete målet er å spare 200 000 kroner. For å klare det har jeg sagt til meg selv at jeg skal spare 14 000 kroner (utenom avdrag på boliglånet) i gjennomsnitt i vanlige måneder. I tillegg må jeg spare mer når anledningen byr seg, som når feriepenger og skattepenger kommer og i desember. Jeg sparer ikke til noe spesielt, men tenker at jeg kan finne ut av hva jeg vil bruke pengene til etter hvert. Med penger på bok, får jeg flere muligheter.

April ble det dessverre et lite steg tilbake sparemessig med mer enn 8 000 kroner nedgang i egenkapitalen. Dette skjedde fordi jeg måtte bruke av bufferkontoen for å betale en ny datamaskin som jeg kjøpte. I tillegg kom uforutsette utgifter med å opprette denne bloggen, flere halvårlige regninger med forfall i april, samt at det ble litt ekstra utgifter i forbindelse med påskeferien. Jeg sparte de planlagte 2000,- i fond og 5000,- i den månedlige spareavtalen, så det er uttaket fra bufferkontoen som førte til det negative utslaget.

Jeg har sett at endel ikke regner med bufferkontoen i sparingen sin. Jeg velger å gjøre det, fordi jeg antar at jeg normalt ikke vil ha behov for å bruke denne. Vi ikke har bil og bor i leilighet. Det kan selvsagt bli behov for å bytte ut hvitevarer, hvis noen tar kvelden. Eller engasjere rørlegger, hvis et rør sprekker. Men hvis så skjer, satser jeg på å spare opp igjen det som skal være på bufferkontoen ganske raskt.

Ny datamaskin trenger jeg i hvert fall ikke på lenge nå! Den forrige private laptopen min er fra 2008. Den fungerer mer eller mindre fortsatt, men nå måtte den byttes ut av sikkerhetshensyn. Softwaren er ikke lenger støttet og det går ikke an å oppgradere til nyere versjon. Jeg satser på å ta vel så godt vare på den jeg kjøpte nå som den gamle, og håper jeg kan ha den bortimot like lenge.

Tross tilbakegangen i april, er jeg ikke veldig bekymret for sparemålet for 2017. Nå i mai kommer feriepengene og i juni kommer (forhåpentligvis) skattepengene, så jeg håper og tror jeg vil være «on track» igjen i løpet av 2-3 måneder.

Status sparing per april (endring i markedsverdi fond inkludert): 

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150

 

Hvorfor sparer jeg?

Legg igjen en kommentar

Det var aldri mye snakk om sparing i familien jeg vokste opp i. Hvis jeg fikk penger til bursdagen, var spørsmålet sjelden om jeg skulle spare dem. Hvis noe ble snakket om, var det som regel hva jeg skulle bruke dem til. Når det er sagt, fikk jeg ikke så mye penger. Jeg fikk faste ukepenger fra 6-års alder, men sjelden pengegaver utover det. Da jeg etter hvert fikk meg ekstrajobber og sommerjobber, ble det til at lommepengene opphørte og jeg måtte bruke pengene jeg tjente på det jeg mer eller mindre trengte. Som klær og skolesaker, men også konserter, kino og andre festligheter. At jeg måtte betale dette av egen lomme, syntes jeg var greit. For jeg hadde også lært at alle skal bidra med det de kan. Som 19-åring flytta jeg hjemmefra for å studere med noen få tusen kroner på sparekonto.

Det manglende fokuset på sparing tok jeg med meg inn i voksenlivet. Ikke at jeg lærte å bli en sløser, det var aldri noen luksusfelletendenser i barndomshjemmet mitt. Bare at det å spare ikke var på agendaen min. Det var alltid «nyttige» ting å bruke pengene på. Jeg brukte aldri mer enn jeg hadde. Jeg har aldri tatt opp forbrukslån og kredittkort fikk jeg for første gang av arbeidsgiver da jeg begynte i fast jobb etter studiet. Men jeg sparte heller ikke noe særlig, selvom jeg tjente gode penger på ekstrajobber mens jeg var student.

Les også: Hva hvis…

Det er ikke så ille som det kanskje høres ut. Jeg arvet litt penger i begynnelsen av 20-årene, og disse satte jeg rett på en sparekonto. Jeg har også spart i BSU, som fortsatt står urørt. Men det er først de siste fem årene at jeg har fått øynene opp for at jeg bør fokusere aktivt på å ikke bruke opp alt jeg får inn på kontoen hver måned. Skiftet i mentaliteten er blant annet inspirert av mannen min, som alltid har vært flink på sparefronten.

Så hva sparer jeg til?

Jeg har tidligere beskrevet de nokså ambisiøse sparemålene mine for 2017. Jeg skal spare minst 52,5% av lønna mi. Det hårete målet mitt er å øke egenkapitalen min med 200 000 kroner i løpet av året. Men jeg skrev ikke noe om hvorfor jeg sparer. For å være ærlig, har jeg ikke noen konkret plan for sparingen. En viktig driver er at jeg ønsker å ta inn på mannen min. Ideelt sett mener jeg det bør være økonomisk likhet i et forhold, og det er ingen grunn til at mannen skal spare mer enn jeg. Men hva jeg sparer til, har jeg ikke landet på ennå.

Når det er sagt, så tiltales jeg av tanken på økonomisk uavhengighet. Dvs. å ha en økonomi som gjør at jeg kan klare meg økonomisk uten å jobbe — hvis jeg skulle ønske. Det må gi en fantastisk frihetsfølelse!

Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet

Hvis jeg hadde vært økonomisk uavhengig, kunne jeg valgt jobb helt etter hjertet og ikke tenkt på lønnsslippen. Jeg kunne også valgt å jobbe redusert eller ikke i det hele tatt. Den ekstra tida kunne jeg ha brukt på egne prosjekter. Eller jeg kunne innvilget meg selv langsomme morgener med pjokken, avisa og en god kopp kaffe. For å ikke tappe de økonomiske reservene mine, hadde jeg måttet leve et mer minimalistisk liv. Forbruke mindre, og med det forurense mindre. En positiv bieffekt hadde dermed vært også at jeg også hadde levd mer bærekraftig.

Samtidig kan jeg også tenke meg et større sted å bo. 3-roms leiligheten begynner å føles trang. Venner og bekjente kjøper seg flotte rekkehus og hus, og jeg må innrømme at jeg blir litt misunnelig. Tenk så deilig med litt mer rom rundt seg! Og kanskje en hageflekk? Men hvis vi går for større bopel, blir det ikke noen økonomisk uavhengighet på en stund. Et hus eller rekkehus vil også innebære større ansvar og mer vi må bruke tid på å holde i orden. Og for å ikke blakke oss fullstendig, hadde vi trolig måttet flytte lenger ut. Det vil innebære lenger reisevei til jobb. 

Hva jeg skal bruke sparepengene til er altså et dilemma som krever nøye vurdering. Enn så lenge holder jeg derfor på at jeg skal spare for å få like mye egenkapital som mannen min. Så kan jeg heller finne ut av hva jeg vil bruke pengene til etter hvert. Problemet (eller fordelen?) er bare at mannen også fortsetter å spare, så det er et mål i konstant bevegelse…

Foto av SpareBank 1 lisensiert under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 2.0.

Å lære seg kunsten å balansere

Legg igjen en kommentar

FN kåret nettopp Norge til verdens lykkeligste land og de fleste nordmenn har gode forutsetninger for å skape seg bra liv de er tilfredse med. Vi har gratis skolegang og et flott offentlig helsevesen. Nordmenn har også hatt en god reallønnsutvikling siden 1980 (selvom den har flatet ut de siste par årene), og skulle en være uheldig å falle utenfor arbeidslivet, har vi rause sosiale støtteordninger. Likevel er mange av oss lite tilfredse. Vi befinner oss stadig i den såkalte «tidsklemma», sykefraværet vårt er i verdenstoppen og flere og flere norske ungdommer, som i teorien skulle hatt alle forutsetninger for å klare seg bra, får psykiske helseplager. Avisene skriver titt og ofte om at nordmenn aldri hatt hatt så mye gjeld. Bankene har fram til nylig mer eller mindre ukritisk gitt folk så høye boliglån at myndighetene tilslutt måtte sette en øvre grense for hva bankene får låne ut på fem ganger inntekt. Selvom endel sikkert vet at de har fått mer i lån enn de burde, er mentaliteten blant mange boligkjøpere at «du må jo makse ut finansieringsbeviset!» Samtidig øker også nordmenns usikrede gjeld, som kredittkort og forbrukslån. En årsak til økning i belåningsgrad kan være at mye vil ha mer og mange vil ha alt. Men som bloggeren Paula Pant sier: «You can afford anything… but not everything.» 

Denne bloggen handler om de dilemmaene en står ovenfor og avveiningene en må gjøre for å skape seg et balansert liv. Med et balansert liv mener jeg et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte, slik at du blir tilfreds med tilværelsen. En OK økonomi er et aspekt ved dette. Å ivareta helsa et annet. Tid til familie, venner og fritid likeså. Søken etter et balansert liv kan høres egosentrisk ut. Det kan oppfattes som at en bare fokuserer innover og på seg selv. Men slik jeg definerer er balansert liv, handler det vel så mye om å leve et bærekraftig liv. Et av kravene vi alle bør ta inn over oss er å ta vår del av ansvaret for å styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå.

I følge min definisjon, har jeg ikke et fullt ut balansert liv nå. Jeg jobber for mye uten at jeg egentlig får så mye igjen for det, jeg har fram til nylig hatt et for lite bevisst pengeforbruk og spart lite, jeg tar ikke nok vare på helsa mi og jeg kunne levd mer bærekraftig (som de fleste andre). Derfor vil jeg ikke komme med noen oppskrift på hvordan oppnå et balansert liv i denne bloggen, men heller dele mine tanker på veien til å skape meg et mer balansert liv.

Dette er ingen hardnakket FI-blogg om veien til økonomisk frihet som Pengesnakk, Finansnerden eller Pengeblogg, selvom jeg blir inspirert av deres målrettede arbeid for å nå økonomisk uavhengighet og kommer til å dele mine rundt personlig økonomi. Det er ingen karriereblogg, selvom jeg vil skrive om min streven etter å finne den riktige balansen mellom jobb og fritid. Det er ingen mammablogg, selvom jeg ikke kan reflektere rundt karriere uten å nevne de der hjemme (en mann og en liten en). Det er heller ingen helseblogg, selvom jeg vil komme innom viktigheten av å ivareta helsa for å få et balansert liv.

Håper du får noe ut av å lese det som kommer her på bloggen!