Hvorfor sparer jeg?

Det var aldri mye snakk om sparing i familien jeg vokste opp i. Hvis jeg fikk penger til bursdagen, var spørsmålet sjelden om jeg skulle spare dem. Hvis noe ble snakket om, var det som regel hva jeg skulle bruke dem til. Når det er sagt, fikk jeg ikke så mye penger. Jeg fikk faste ukepenger fra 6-års alder, men sjelden pengegaver utover det. Da jeg etter hvert fikk meg ekstrajobber og sommerjobber, ble det til at lommepengene opphørte og jeg måtte bruke pengene jeg tjente på det jeg mer eller mindre trengte. Som klær og skolesaker, men også konserter, kino og andre festligheter. At jeg måtte betale dette av egen lomme, syntes jeg var greit. For jeg hadde også lært at alle skal bidra med det de kan. Som 19-åring flytta jeg hjemmefra for å studere med noen få tusen kroner på sparekonto.

Det manglende fokuset på sparing tok jeg med meg inn i voksenlivet. Ikke at jeg lærte å bli en sløser, det var aldri noen luksusfelletendenser i barndomshjemmet mitt. Bare at det å spare ikke var på agendaen min. Det var alltid «nyttige» ting å bruke pengene på. Jeg brukte aldri mer enn jeg hadde. Jeg har aldri tatt opp forbrukslån og kredittkort fikk jeg for første gang av arbeidsgiver da jeg begynte i fast jobb etter studiet. Men jeg sparte heller ikke noe særlig, selvom jeg tjente gode penger på ekstrajobber mens jeg var student.

Les også: Hva hvis…

Det er ikke så ille som det kanskje høres ut. Jeg arvet litt penger i begynnelsen av 20-årene, og disse satte jeg rett på en sparekonto. Jeg har også spart i BSU, som fortsatt står urørt. Men det er først de siste fem årene at jeg har fått øynene opp for at jeg bør fokusere aktivt på å ikke bruke opp alt jeg får inn på kontoen hver måned. Skiftet i mentaliteten er blant annet inspirert av mannen min, som alltid har vært flink på sparefronten.

Så hva sparer jeg til?

Jeg har tidligere beskrevet de nokså ambisiøse sparemålene mine for 2017. Jeg skal spare minst 52,5% av lønna mi. Det hårete målet mitt er å øke egenkapitalen min med 200 000 kroner i løpet av året. Men jeg skrev ikke noe om hvorfor jeg sparer. For å være ærlig, har jeg ikke noen konkret plan for sparingen. En viktig driver er at jeg ønsker å ta inn på mannen min. Ideelt sett mener jeg det bør være økonomisk likhet i et forhold, og det er ingen grunn til at mannen skal spare mer enn jeg. Men hva jeg sparer til, har jeg ikke landet på ennå.

Når det er sagt, så tiltales jeg av tanken på økonomisk uavhengighet. Dvs. å ha en økonomi som gjør at jeg kan klare meg økonomisk uten å jobbe — hvis jeg skulle ønske. Det må gi en fantastisk frihetsfølelse!

Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet

Hvis jeg hadde vært økonomisk uavhengig, kunne jeg valgt jobb helt etter hjertet og ikke tenkt på lønnsslippen. Jeg kunne også valgt å jobbe redusert eller ikke i det hele tatt. Den ekstra tida kunne jeg ha brukt på egne prosjekter. Eller jeg kunne innvilget meg selv langsomme morgener med pjokken, avisa og en god kopp kaffe. For å ikke tappe de økonomiske reservene mine, hadde jeg måttet leve et mer minimalistisk liv. Forbruke mindre, og med det forurense mindre. En positiv bieffekt hadde dermed vært også at jeg også hadde levd mer bærekraftig.

Samtidig kan jeg også tenke meg et større sted å bo. 3-roms leiligheten begynner å føles trang. Venner og bekjente kjøper seg flotte rekkehus og hus, og jeg må innrømme at jeg blir litt misunnelig. Tenk så deilig med litt mer rom rundt seg! Og kanskje en hageflekk? Men hvis vi går for større bopel, blir det ikke noen økonomisk uavhengighet på en stund. Et hus eller rekkehus vil også innebære større ansvar og mer vi må bruke tid på å holde i orden. Og for å ikke blakke oss fullstendig, hadde vi trolig måttet flytte lenger ut. Det vil innebære lenger reisevei til jobb. 

Hva jeg skal bruke sparepengene til er altså et dilemma som krever nøye vurdering. Enn så lenge holder jeg derfor på at jeg skal spare for å få like mye egenkapital som mannen min. Så kan jeg heller finne ut av hva jeg vil bruke pengene til etter hvert. Problemet (eller fordelen?) er bare at mannen også fortsetter å spare, så det er et mål i konstant bevegelse…

Foto av SpareBank 1 lisensiert under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 2.0.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *