Stikkordarkiv: beslutningstaking

10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Legg igjen en kommentar

Hvordan tar du beslutninger? Er du bevisst, eller blir det bare som det blir? Vurderer du nøye alle muligheter, eller følger du magefølelsen?

Det er lett å miste perspektiv når vi står overfor et dilemma. Susan Welch, journalist og tidligere redaktør for Harvard Business Review, har derfor kommet opp med et praktisk triks som hjelper deg å vurdere konsekvensene av en beslutning for ulike tidshorisonter: 10-10-10-regelen.1 Kort fortalt går det ut på å stoppe opp og vurdere følgende når du skal ta en beslutning:

  • Hva vil konsekvensene av beslutningen være om 10 minutter? Hva vil du føle om 10 minutter hvis du går for dette valget?
  • Hva vil konsekvensene være om 10 måneder?
  • Hva vil konsekvensene være om 10 år?

De tre tidsrammene tvinger oss til å ta avstand til beslutningen og hjelper oss å unngå å ta beslutninger i affekt. De trener også hjernen vår i å analysere konsekvensene av en handling utover det umiddelbare.

10-10-10 i et beslutningsteoretisk perspektiv

Lenge trodde forskere at vi mennesker tar beslutninger ved å vurdere alle mulige alternativer, og så velge det beste. Basert på enkle valgsituasjoner studert i det kontrollerte miljøet av en lab, hadde de konkludert med at vi er rasjonelle i vår beslutningstaking.

I dag er det mer eller mindre enighet om at det ikke er slik menneskelig beslutningstaking foregår. Nobelprisvinneren i økonomi Herbert Simon kom allerede på 40-tallet opp med teorier om at mennesker typisk tar beslutninger ved «satisficing», heller enn ved optimalisering.2 Begrepet «satisficing» er en kombinasjon av ordene «satisfy» og «suffice», og innebærer at vi stopper ved den første akseptable løsningen vi kommer på.

Senere ble idéen om rasjonell beslutningstaking utfordret ytterligere. For eksempel av en annen nobelprisvinner, Daniel Kahneman, og hans teori om system 1- og system 2-beslutninger.3

System 1 er raske, automatiske, ubevisste beslutninger som baserer seg på tidligere erfaringer. Dette er effektiv beslutningstaking og noe vi mennesker gjør hele tida.

System 2 er omstendelige og bevisste beslutninger som baserer seg på logisk tenking. Dette er tidkrevende beslutningtaking som mennesker gjør sjeldent, sammenliknet med system 1.

Fordelen med 10-10-10, sånn jeg ser det, er at det innfører litt kognitiv friksjon når du står ovenfor et valg. Det kan bidra til at du ikke går direkte til «satisficing» eller system 1-modus når du skal ta en beslutning, men at du tar en tur innom system 2.

Anvendelse av 10-10-10

Det er naturligvis ikke ønskelig å bruke system 2 ved alle beslutninger. «Satisficing» og system 1-beslutninger er både nødvendige og nyttige. Det muliggjør effektiv beslutningstaking og er i mange tilfeller godt nok. Men det er også en kjennsgjerning at system 1 baserer seg på forenklinger og følelser, og dermed kan føre til feilvurderinger.

Jeg tror ikke 10-10-10 er noen garanti for å unngå dårlige beslutninger. 10-10-10 alene gir deg ikke svaret på hva du skal velge. Hva som er riktig for deg, handler til syvende og sist om dine verdier og hva som er viktig for deg i livet. Welch hevder at 10-10-10 hjelper deg å finne dine personlige verdier, men jeg ser ikke helt hvordan den gjør det. Men om den ikke hjelper deg å finne verdiene dine, kan den hjelpe deg å reflektere over dem.

En annen svakhet ved 10-10-10 etter min mening, er at den ikke annerkjenner det store mulighetsrommet for fremtidige hendelser. Den mangler også risikotenking ved at den vurderer kun konsekvensen av et valg, ikke sannsynligheten for at det skal inntreffe.4

Likevel synes jeg den underliggende idéen bak 10-10-10 er god. Den får deg til å vurdere mulige konsekvenser av et valg på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. Alle tre tidshorisonter er viktige å ta inn over seg når du skal ta en beslutning.

De tre tidsdimensjonene

Kortsiktig tenking innebærer å tilfredsstille et behov som der og da gir en ønsket effekt. Klassisk tenker vi på «unødvendige» valg som går på bekostning av langsiktige resultater. Som å kjøpe en sjokolade fordi du er fysen eller for å tilfredsstille umiddelbar sult, når du egentlig har som mål å gå ned i vekt eller spare mest mulig. Kortsiktig tenking påvirker alle aspekter av livet vårt, fra helsa til lommeboka. Og ikke minst påvirkes de store globale spørsmålene som klimautfordringene av vår hang til kortsiktig tenking.

Men det er ikke slik at kortsiktig tenking alltid er feil. Det kan også innebære å ta valg som kan ses som riktige der og da, selvom det går på bekostning av langsiktige mål. Som å stille opp for andre når de trenger det, istedenfor å ta den planlagte turen på treningssenteret.

Å tenke langsiktig innebærer ofte et korttidsoffer for å oppnå resultater som du ikke vil se på lang tid. Langsiktig tenking er sannsynligvis en av de vanskeligste ferdighetene vi kan skaffe oss. Det handler om å utsette behov.

Jeg har tidligere skrevet om avveiningene en må gjøre mellom å jobbe mot et langsiktig målet og å ha et bra liv her og nå.

Å også ta inn dimensjonen mellomlang sikt, representert ved 10 måneder i 10-10-10, er nytt for meg og noe jeg ser som veldig nyttig. Det innebærer å vurdere konsekvensen av valget i en mellomfase på vei mot det ønskede langsiktige resultatet.

Takeaway

10-10-10-regelen kan brukes i mange ulike valgsituasjoner. Welch anbefaler å bruke den hver gang du befinner deg i en situasjon der det ikke synes å være noen løsning som vil gjøre alle glade. Eksempler på store beslutninger hvor hun har brukt regelen er karrierevalg og valg av livspartner. Hun forteller også at den fungerer i mindre skala, som å beslutte om du skal gjøre ferdig en oppgave på jobb eller dra hjem og tilbringe tid med barna.

Etter at jeg første gang leste om 10-10-10-regelen for ett års tid siden, har jeg tatt den med meg inn i flere dilemmaer. For eksempel hvorvidt jeg i fjor skulle se meg om etter en ny jobb, eller vente.

På kort sikt kunne jeg tenke meg å bytte jobb, siden jeg ikke trivdes så godt med oppgavene mine og følte jeg ble gitt altfor mye å gjøre. Med en ny jobb kunne jeg få en bedre jobbhverdag og mindre stress i livet mitt.

På lang sikt ønsket jeg også å bytte jobb, siden det jeg jobbet med er litt på siden av det faglige området som interesserer meg aller mest. Ved å bytte jobb, kunne jeg få utnyttet kompetansen min bedre og fordypet meg ytterligere.

Men siden jeg var gravid, var timingen dårlig for å bytte jobb på mellomlang sikt. Å starte en ny jobb rett før jeg skulle ut i permisjon ville være stressfullt for meg og uheldig for en ny arbeidsgiver. I tillegg ville permisjonen gi meg en god mulighet til å reflektere over hva jeg virkelig ønsker meg med en ny jobb. Jeg besluttet derfor å legge jobbyttet på vent.

Med 10-10-10 har du et nyttig hjelpemiddel som både kan hjelpe deg å ta mer robuste beslutninger som er gode her og nå, og som hjelper deg å ha det bra på vei mot det langsiktige målet. Selv vil jeg prøve å bruke 10-10-10-regelen som en hjelp til å nå mine seks mål for 2019.

Fotnoter

1 Welch, Suzy. (2009). 10-10-10: A Life-Transforming Idea. Simon and Schuster.

2 Brown, Reva. (2004). Consideration of the origin of Herbert Simon’s theory of “satisficing” (1933-1947). Management Decision, 42(10), 1240-1256.

3 Kahneman, Daniel, & Egan, Patrick. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

4 Risiko for en hendelse defineres formelt ved konsekvensen av hendelsen multiplisert med sannsynligheten for at den inntreffer.

Balansert og bærekraftig

Balansert og bærekraftig

2 svar

Marinbiolog og tidligere generalsekretær i WWF Nina Jensen sa i et intervju for en stund siden: «Jeg vil kunne se Eik inn i øynene og si at jeg gjorde alt som sto i min makt for å gjøre en forskjell.»1 Eik er Jensens sønn, og hun snakket om at han kanskje en dag ville holde henne ansvarlig for dagens miljøutfordringer. Utfordringer som kan gi store konsekvenser for kommende generasjoner, hvis de ikke løses i dag.

De som har fulgt bloggen vet at et balansert liv, slik jeg definerer det, er et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Et av kravene jeg mener vi må ta innover oss er å ta vår del av ansvaret for å styre verden i en litt bedre retning enn vi er på vei nå. Noe som bidrar til at vi kan se våre barn i øynene og si at vi gjorde det vi kunne. Et balansert liv innebærer å leve et mest mulig bærekraftig2 liv.

Men å forsøke og leve bærekraftig kan gjøre deg motløs. Fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden møter du en rekke valg. Og det er ikke enkelt å vite hva som er det beste valget i et bærekraftighetsperspektiv.

En dag full av valg

Fairtrade eller økologisk kaffe til frokost? Eller ikke kaffe i det hele tatt? Nei, da får vel ikke den fattige kaffebonden i Guatemala noe å leve for?

Sykkel, buss eller privatbil til jobb? Skulle du ikke bytta ut dieselbilen med en elbil? Det forurenser visst mer å produsere en elbil, men dieselbilen forurenser jo mer i bruk. Hmm… Hva er best totalt sett?

Vel framme på jobben og foran datamaskinen. Et kjapt Google-søk for å sjekke noe. Eller nei? Å bruke internett innebærer visst store CO2-utslipp.

På butikken for å handle middag etter jobb står du ovenfor nye dilemmaer. Kjøttfri middag bør det bli, men ikke alle vegetariske produkter er like bra for miljøet. Avokado? Nei, avokadoproduksjonen fører visst til vannmangel. Quinoa, da? Det er jo veldig sunt. Men er det bra for peruanske bønder å kjøpe det, eller ikke?

Det beste skal være å kjøpe matvarer som er i sesong, men hva er det egentlig som er i sesong nå? I 2018 får vi tak i nærmest hva som helst når som helst. Asparges og jordbær midt på vinteren. Og klementiner hører ikke lenger bare jula til. Ikke enkelt å vite hva som er sesongens varer der du står i frukt og grøntavdelingen.

Lokalt produsert bør det også være, men så kommer du på at du leste en gang at hvilken transportform du velger til og fra butikken har mer å si for miljøet, enn hvor maten er produsert. Og idag landet du kanskje på å bruke bilen. Betyr det at det ikke gjør noe å velge de argentinske eplene istedenfor de norske?

Etter middag skal kanskje neste års sommerferie planlegges. Etter en dag full av beslutninger er de ikke rart hvis du kjenner på beslutningutmattelse3 og ender opp med den enkleste løsningen: å bestille en chartertur til Syden. Men den flyreisen er ikke bra for CO2-avtrykket ditt. I seng går du med dårlig samvittighet.

Balansert og bærekraftig: to fluer i en smekk

Et forsøk på å leve bærekraftig kan altså føles overveldende. Spesielt når en innimellom hører at det en gjør som individ har lite å si sammenliknet med utslippene fra industrien. Ok, du kan ikke løse den store klimautfordringen aleine. Likevel tror jeg på at individer kan gjøre en forskjell.

Som jeg illustrerer over, er det ikke alltid så enkelt å vite hva vi bør velge. Men ofte vet vi hva hvilket valg som er riktigst. Å finne motivasjonen til å ta det rette valget, derimot, kan være utfordrende. De mindre bærekraftige løsningene er noen ganger enklere å ta. Det er «default-løsningene» vi er programmert til.

Hvis vi ser flere gevinster ved et valg, derimot, har det vist seg å være enklere å ta det. Og den gode nyheten er at du i mange tilfeller kan slå flere fluer i en smekk med en bærekraftig livsførsel! For eksempel ta valg som både bidrar positivt til miljøet, og til at du føler mer balanse i livet ditt.

For å komme nærmere et balansert liv, slik jeg ser det, bør du fokusere på følgende seks punkter:

  1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»
  2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»
  3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa
  4. Ta deg tid til å koble av
  5. Se ditt liv som del av et større bilde
  6. Søk økonomisk uavhengighet

Les også: 6 steg mot et mer balansert liv

Å leve mer bærekraftig bidrar naturligvis til å se livet som del av et større bilde. Men det bidrar mer eller mindre til alle de andre punktene også. Det innebærer for eksempel implisitt å velge bort «det perfekte liv».

Du kan ikke alltid kjøpe de siste nye tingene for å vise at du er motebevisst, hvis du vil redusere forbruket ditt. Du kan ikke pusse opp et allerede ok hjem for å følge interiørtrendene, hvis du ønsker å redusere ditt bidrag til søppelbergene. Og du kan ikke reise på ferie til de hotteste destinasjonene i utlandet, hvis du ønsker å redusere CO2-avtrykket ditt.

Med et mindre perfekt liv er det kanskje lettere å akseptere seg selv som den en er.  Dermed har du et bedre utgangspunkt for å få et ufullkomment, men givende liv.

En mer bærekraftig livsstil er også bedre for helsa. Å sykle og gå fører ikke bare til mindre miljøutslipp. Det gir deg også morsjon. Hjemmelaget framfor industrielt framstilt mat, og grønnsaker framfor kjøtt, er ikke bare bedre for miljøet. Det er også bedre for kroppen.

Å leve bærekraftig innebærer et lavere forbruk. Færre eiendeler gir deg færre ting du må passe på og potensielt bekymre deg over, og dermed færre krav i livet ditt. Dette bidrar også til bedre helse, hvis du definerer helse som evnen til å fungere i forhold til hverdagens krav.

Mange av de bærekraftige valgene bidrar til et lavere pengeforbruk. Dette muliggjør økt sparerate. Å spare mest mulig penger er for meg en viktig del av et balansert liv, fordi en god økonomi gir deg frihet.

Det er likevel ikke nødvendigvis et én-til-én-forhold mellom å leve bærekraftig og å leve balansert. Og det er ikke vanskelig å finne argumenter mot min påstand om at et bærekraftig liv og et balansert liv går hånd i hånd.

Økologiske mat er bedre for miljøet, men dyrere enn konvensjonell mat. En kveld på sofaen med å streame en tv-serie er godt for å koble av, men ikke for strømforbruket. Å spare penger er bra, men pengene kan investeres mer eller mindre bærekraftig.

Likevel vil jeg hevde at å leve mer bærekraftig i de fleste tilfeller støtter opp under et balansert liv, og at et balansert liv stort sett innebærer å leve mer bærekraftig. Som gjør det litt lettere å se barna i øynene, hvis de en gang i framtida skulle holde deg ansvarlig og spørre om hva du gjorde mens det ennå var tid.

 

Fotnoter

1 Enerwe. – Jeg vil kunne se Eik inn i øynene og si at jeg gjorde alt som sto i min makt for å gjøre en forskjell. (Pulisert 21.08.2018)

2 Begrepet bærekraftig utvikling (eng: sustainable development) ble første gang brukt i Brundtlandrapporten i 1987, der det ble definert som «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.»

3 Beslutningsutmattelse (eng: decision fatigue) er en psykologisk teori om at evnen til å ta beslutninger er en endelig ressurs, og at du tar dårligere beslutninger jo flere beslutninger du har tatt etter hverandre.