Inntil nylig bodde vi trangt. Vi innfridde begge SSBs kriterier for trangboddhet, som er husholdninger med flere personer enn antall oppholdsrom og som har mindre enn 20 kvadratmeter p-areal per person i husholdningen.1 Vi hadde bodd på den måten lenge.
Å bo trangt er utfordrende. Forskning viser at boligstørrelse påvirker livsutfoldelse og at trangboddhet kan føre til familiestress og mistrivsel.2 Små leiligheter kan påvirke helsa til voksne negativt.3 Barn som bor trangt får utfordringer med å konsentrere seg om skolearbeid, og det diskuteres om trangboddhet på Oslos østkant er en medvirkende årsak til kriminalitet, fordi det får ungdommer til å trekke ut i gatene.4 Med koronasituasjonen har utfordringene med å bo trangt blitt enda mer tydelige. Fersk forskning har vist en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier, nå som vi alle må tilbringe mer tid hjemme.2
For meg gikk knappheten på kvadratmeter tidvis utover humør og trivsel. Jeg savnet privatliv og et sted å være for meg selv. Jeg kunne heller ikke gjøre alt jeg ønsket hjemme på grunn av plassmangel. Bare å finne litt ledig gulvplass for å rulle ut treningsmatta, var en utfordring. Jeg ble også sliten av at det føltes som om det aldri var ordentlig ryddig. Ikke fordi vi hadde så mange ting, vi hadde i en årrekke hatt fokus på minimalisme, men fordi det rett og slett ikke var plass til det vi hadde.
Men det var ikke bare sorgen å bo på liten plass. Hva lærte jeg av årene på litt for få kvadratmeter? Hvilke lærdommer har jeg tatt med meg som kan være verdifulle nå som vi har fått litt mer plass?
Verdien av å være sammen
Med færre rom ble vi pent nødt til å være i nærheten av hverandre når vi var hjemme. Det var sosialt og innebar at vi fant på ting sammen. Som å spille spill. Eller så satt vi i samme rom og holdt på med hver våre ting. Noen ganger fikk jeg en følelse av at vi var som Mormor og de åtte ungene, når de sitter i stua i skogen og pusler med hver sine julegaver. Det er koselig å være sammen og holde på med sitt.
Lærdommen vi kan ta med oss er at vi ikke trenger å gjemme oss bort i hvert vårt rom, selvom vi har muligheten. Å være i nærheten av hverandre er fint, enten vi gjør noe sammen eller hver for oss.
Viktigheten av å ta hensyn til hverandre
Når du bor trangt, har du lite privatliv. Med liten plass, må en ta ekstra hensyn til hverandre. Hadde en av oss voksne noe viktig å forberede seg til for neste dag på jobb, tok gjerne den andre med seg barna ut. Hvis en var syk, fikk gjerne den lov til å okkupere sofaen, mens vi andre satt ved spisebordet.
Med større plass og flere rom, kan den som trenger det ta ansvar for egne behov og trekke seg bort fra de andre. Men å ta ekstra hensyn er en fin vane å ta med seg også når det ikke er like nødvendig. Det er en måte å vise at en bryr seg om de rundt seg, og muliggjør å være sammen, selvom en har forskjellige behov i øyeblikket (se forrige punkt).
Ta det gode med det onde
Det er ikke alltid en klarer å ta hensyn til de rundt seg. Noe er bare som det er. På liten plass blir de dårlige vanene eller irritasjonsmomentene ved de en bor med mer påtrengende. Nå i koronaperioden har dette vært enda tydeligere, siden vi har vært sammen med de vi bor med mer eller mindre døgnet rundt.
Å klare og bo tett på hverandre tross hverdagsirritasjon er en god egenskap å ta med seg videre. En viktig lærdom er å klare og se hva som virkelig betyr noe, og hva som er bagateller. Om samboeren glemmer å ta ned dolokket eller drikker melk rett fra kartongen er kanskje ikke så farlig, hvis dere har de samme grunnleggende verdiene og ellers har det fint i lag!
Bli bedre kjent med nærmiljøet
Med mindre plass hjemme, gikk vi ofte ut. Og siden vi ikke hadde egen hage, ble det til at vi gikk til en lekeplass eller park i nærheten. Der møtte vi naboer og gamle kjente i nabolaget, og ble også kjent med nye. Lærdommen vi kan ta med oss er at vi bør komme oss ut for å bli kjent og en del av vårt nye nabolag. Med eget hus og hage er det altfor lett å bare bli på sin egen tue.
Utnytte plassen en har
Med liten plass, må en være lur når en innreder. Lage smarte løsninger. Vi tok det ikke så langt som de som bor i mikrohus gjør. Men vi ordnet flere tilpassede løsninger som ble bra. Et IKEA-skap ble for eksempel kuttet i dybden, så plassen i gangen ble utnyttet maksimalt. Vi plassbygde også noen egne møbler, og brukte målebåndet flittig før vi kjøpte møbler til leiligheten. Hadde vi hatt 10 cm mindre å gå på, måtte vi enten gått fra hjørnesofa til treseter eller kutta ut å ha spisebord i stua.
Å utnytte plassen og tilpasse møblene er lurt også i større boliger. Det gjør at en unngår bomkjøp, ved å kjøpe noe som er for stort. Det ser også bedre ut hvis størrelsen på møbelet ikke er for lite, men at det passer til stedet det er plassert.
I tillegg til lærdommen at vi får et vakrere og mer funksjonelt hjem ved å planlegge, kan vi ta med oss at vi kanskje ikke trenger så stor plass som vi tror. Plassen kan utnyttes ved å planlegge innkjøp nøye og tilpasse interiøret.
Et minimalistisk tankesett
På lite plass må en ha en viss orden. Hvis ikke blir det umulig å finne ting. Selvom det føltes rotete i den lille leiligheten vår, var det egentlig ikke så ille. Det var bare at den rett og slett var i minste laget for to voksne og to barn, og alle tingene som følger med dem.
At det føltes overfylt i leiligheten, gjorde at vi hadde flere runder med opprydning hvor vi kvitta oss med ting som ikke var absolutt nødvendig. Det gjorde også at vi ikke fikk lyst til å kjøpe så mye nytt.
Den største utfordingen når en går fra liten plass til større plass, er å unngå livsstilsinflasjon. Med hus og hage kommer følelsene av alt en burde hatt snikende. Gressklipper, spreder, hekkesaks, kappsag, stikksag føler en kanskje at må til for å holde huset i stand. Og når en endelig har plass, er det kanskje fristende å kjøpe seg kaffekvern, kaffemaskin, brødbakemaskin, raclettejern og alt mulig annet som en ikke kunne ha når skapplassen var begrenset.
Hvis vi klarer å ta med oss det minimalistiske tankesettet og evnen til en viss orden inn i et nytt hjem, vil vi kunne ha et gangske strøkent hjem. Og vi vil spare penger.
Lærdommen å ta med seg er at en trenger ikke alt en tror. En kan bli lykkeligere av mindre, og få et ryddigere hjem på kjøpet. Et ryddig hjem inviterer til et ryddig sinn, som gir rom for større tanker.
Sette pris på plassen
Å ha erfart hvordan det er å bo på liten plass, gjør at jeg setter ekstra pris på plassen vi nå har fått. Det er ikke noen stor villa vi har flytta til. Men vi synes den ekstra plassen er fantastisk. Alt er relativt, som det heter. For å trives er det viktigste å ha nok plass til at en ikke føler at en går oppå hverandre. Hva som er nok plass varierer fra en person til en annen.5
Jeg tror at vi etter å ha bodd lenge på liten plass, trenger mindre plass for å trives enn hvis vi hadde flyttet til en større bolig tidliger. Å gå fra en liten treroms leilighet til et hus er kanskje for oss som det å gå fra en villa til et slott vil være for noen andre.
Å leve trangbodd var tidvis slitsomt, men ikke noe jeg ville vært foruten. Det har gitt meg en erfaring og innsikt som kan gjøre at jeg vil trives enda bedre, nå som jeg har fått mer plass rundt meg.
Foto av Paula Schmidt fra Pexels
Fotnoter
1 SSB. Ordforklaring trangbodd.
2 Ingar Brattbakk (2020). Trangboddhet og barnefamiliers hverdagsliv i koronaens tid. Tidsskrift for boligforskning 3 (1), 7–31. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2535-5988-2020-01-02
3 The Atlantic. (2013, 19. des) The Health Risks of Small Apartments
4 Se f.eks. VG. (2019, 22. okt) Voldsalarmen går
5 Fast company. (2019, 7. okt) Will a bigger home make you happier? Maybe, but design can help too