Du står midt i et stort livsvalg. Skal du utdanne deg til en usikker tilværelse, men holde på med det du liker best, eller skal du ta et trygt karrierevalg, som er mindre givende personlig? Skal du si opp jobben du ikke trives med, eller skal du fortsette fordi den gir gode penger? Skal dere prøve å få et barn til, med gledene det innebærer, eller si dere fornøyde med den ene dere har, og forurense mindre som familie?
Eller du møter en av hverdagens beslutningspunkter. Skal du gå på lønningspils, eller dra hjem til familien og spare de hundrelappene? Skal du trene, eller kose deg med kjæresten på sofaen med snacks og en tv-serie? Skal du rydde leiligheten strøken, eller sette deg ned med en interessant bok?
Hva du bestemmer deg for, avhenger av dine verdier. Ditt interne kompass som forteller deg hva som er riktig for deg. Når du tar beslutninger i tråd med dine verdier, får du en god følelse. Går du på tvers av dine verdier, får du en uggen følelse i magen.
Dette er det første innlegget i en serie om verdier. Her diskuterer jeg hva verdier er. I senere innlegg skal jeg komme inn på hvorfor det er nyttig å være bevisst sine verdier, hvordan du kan identifisere verdiene dine og hva slags rolle verdier spiller i søken etter et mer balansert liv.
Verdier forklart
Begrepet verdier kan være litt ullent. Vi vet sånn omtrent hva det er, men det finnes ikke noen presis og omforent definisjon av begrepet.
Verdier (personlige verdier eller kjerneverdier) beskrives gjerne som det som er viktigst for deg i livet ditt.1 Noen bruker formuleringer som «dine fundamentale overbevisninger»2 eller dine «egne, private, personlige og individuelle meninger om hva som betyr mest for deg».3 Andre omtaler verdier som brede preferanser angående hva som er passende handlinger, og noe som reflekterer en persons følelse av rett og galt eller hvordan ting «burde» være.4 Verdier kan også forklares som egenskaper som motiverer deg.5
Går vi til akademia, er verdier et konsept som hjelper oss å identifisere hva som er viktig for en enkeltperson eller en gruppe mennesker. I sosialpsykologien defineres det som «kognitive representasjoner av attraktive, abstrakte mål».6, 7 På samme måte som spesifikke mål, motiverer verdier til handling. Men i motsetning til spefikke mål, gjelder verdier på tvers av situasjoner.
Schwartz8 har foreslått seks kjennetegn som hjelper oss å forstå konseptet:
- Verdier er oppfatninger knyttet til affekt. Når en verdi hos oss blir vekket, blir vi fyllt med følelser.
- Verdier refererer til ønskede mål som motiverer handling. Vi blir motivert til å gjøre det som er i henhold til våre verdier.
- Verdier gjelder på tvers av bestemte handlinger og situasjoner. Verdier skiller seg dermed fra normer og holdninger, som vanligvis refererer til bestemte handlinger, objekter eller situasjoner.
- Verdier setter en standard og kan fungere som rettesnor. Folk vurderer hva som er rett eller galt basert på deres personlige verdier.
- Verdier er ordnet i et hierarki etter viktighet i forhold til hverandre.
- Den relative viktigheten av flere verdier styrer en handling. Noen handlinger støtter flere verdier, mens andre ganger medfører handlingen en tradeoff mellom motstridende verdier.
I dette innlegget fokuserer jeg på verdier på individnivå, men det kan også diskuteres på samfunnsnivå eller institusjonsnivå (som f.eks. bedriftsverdier). På individnivå viser det seg at verdier ikke bare er påvirket av kulturen en vokser opp i, men også av vår personlighet.6 Det er også en viktig del av vår personlige identitet og hvem vi ønsker å framstå som.7
Jeg forstår verdier som en intern referanse for hva som er et viktig og riktig for oss. Verdiene påvirker våre følelser rundt en beslutning eller handling, men er ikke alltid førende for handlingene våre. De fleste av oss tar rett som det er valg som går på tvers av verdiene våre, selvom det ikke føles bra.
Allmenngyldige verdier
Noen verdier har vist seg å være gjeldende på tvers av kulturer og tidsepoker. Basert på studier av ulike kulturer, har Schwartz8 definert ti grunnleggende basisverdier som gjelder alle mennesker. Disse er selvstyring, stimulering, hedonisme (behag og sanselig tilfredsstillelse), prestasjon, makt, trygghet, konformitet, tradisjon, velvilje/vennlighet og universalisme (forståelse for og beskyttelse av velferden til alle mennesker og naturen).
I boka Veivalg diskuterer Jan Christophersen9 dyder (overordnede verdier) som har blitt diskutert i religiøse og filosofiske skrifter fra 3000 år tilbake og fram til vår tid. Dydene inkluderer måtehold, selvmestring, mot, fasthet, klokskap, rettferdighet, medmenneskelighet, vennlighet og samfunnsånd.
Verdisystemer
Selvom vi kan være enige om at det finnes allmenngyldige verdier, er det tydelig at vi alle har vår individuelle miks av verdier som styrer livene våre: Vårt individuelle verdisystem.
Schwartz sier at verdier kan settes i et tydelig hierarki og at verdiene dine kan rangeres i en rekke, fra den mest viktige til den minst viktige verdien.8 Slike verdisystemer beskrives også som internt konsistente,4 dvs. at verdiene dine ikke strider mot hverandre.
Her er jeg ikke helt enig med litteraturen. Min erfaring er at verdiene mine ofte er motstridende og det er ikke alltid tydelig for meg hvilken verdi som er viktigst for meg. Det kan være vanskelig å ta en beslutning som føles god, fordi beslutningen kan være i tråd med én av mine verdier, men stride mot en annen. Dette er en klassisk målkonflikt.
Ett eksempel som jeg har nevnt på bloggen tidligere, er mitt ønske (verdi) om å leve måteholdent og sparsommelig på den ene siden, og ønsket (verdien) om å ha et penere og større hjem på den andre siden. Den siste verdien vil koste mye penger og vil trolig gå på bekostning av den første. Tar vi opp et stort lån, blir det ikke like mye penger igjen å spare for framtida!
Les også: Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån
Et annet personlig eksempel kommer fra jobbverdenen. For en stund siden valgte jeg å ikke søke på en lederjobb jeg ble oppfordret til å søke på. Dette var ingen enkel beslutning. Mange aspekter spilte inn, men en av aveiningene gikk på jobbinnhold og prestisje.
En viktig verdi for meg er nemlig å jobbe med det jeg synes er mest spennende faglig. Titler spiller egentlig ikke noen rolle for meg, så lenge jeg får gjøre noe givende og interessant. Men hvorfor hadde jeg likevel en følelse av at jeg burde søke på jobben med en bedre tittel? Det må være fordi annerkjennelsen og prestisjen som følger med en fin jobbtittel er en verdi et eller annet sted inni meg. Det er en av mine ubevisste verdier.
Bevisste og ubevisste verdier
Min erfaring tilsier at våre verdisystemer består av både bevisste og ubevisste verdier. De bevisste verdiene er de vi enkelt kan ramse opp på et spørsmål om hva som er viktig for oss i livene våre. De ubevisste, derimot, er det ikke like lett å få tak på.
Ubevisste verdier styrer dine handlinger og følelsesliv, men uten at du nødvendigvis er oppmerksom på det. De fører til automatiserte handlinger. Du gjør noe uten å egentlig vite hvorfor. Det bare «ligger i ryggmargen». De ubevisste verdiene våre kan ses på som del av vårt DNA. Vi arver dem fra vår familie og omgangskrets, eller kulturen vi er del av.
Selvom jeg bruker begrepet ubevisst, betyr ikke det at vi ikke kan identifisere disse verdiene. Det betyr bare at det krever litt mer arbeid å finne dem. Mer om det i senere innlegg.
Dine bevisste verdier er de du er klar over på et intellektuelt nivå. Det kan være verdier du har arvet, på samme måte som de ubevisste, eller verdier du har resonnert deg fram til at er viktig for deg. De kan være knyttet til en automatisk handling på samme måte som de ubevisste, enten du har de i ryggmargen fra barnsben av eller har klart å utvikle en ryggmargsrefleks gjennom bevisst trening. Men bevisste verdier kan også kreve at du bruker din viljestyrke for å leve etter dem.
For meg er det viktig å skille på bevisste og ubevisste verdier, fordi jeg tror at konfliktene vi føler i en valgsituasjon gjerne kommer når en bevisst verdi møter en ubevisst verdi. Dette synliggjør viktigheten av å identifisere både de bevisste og ubevisste verdiene dine, og å være ærlig når du gjør det. Du må identifisere både tilsynelatende positive verdiene og de mindre sympatiske verdiene dine. Det kan for eksempel hende det er viktig for deg å være inkluderende og ta vare på de rundt deg, men at selvhevdelse også er en av dine (ubevisste) verdier. Hvis du blir klar over den mindre positive verdien, kan du velge om du vil annerkjenne at den er del av deg, eller om du aktivt vil jobbe med at den skal bli mindre styrende i livet ditt.
Vi har alle en individuell miks av verdier, som kan hjelpe oss å ta beslutninger som er rett for oss i våre liv. Vi kommer ikke unna dem, de er alltid med oss. Enten vi er dem bevisst eller ikke. Som Elvis Presley skal ha sagt: «Verdier er som fingeravtrykk. Ingen har de samme, men du etterlater dem på alt du gjør.»
Values are like fingerprints. Nobody’s are the same, but you leave ‘em all over everything you do.
Elvis Presley
Dette var det første innlegget om verdier i en serie på fire innlegg.
Les også:
- Hvorfor bør du bry deg om verdiene dine?
- Hvordan finne verdiene dine?
- Verdier og det balanserte livet
Illustrasjon fra Vecteezy, tilpasset av Balansereren.
Fotnoter
1 Scott, Jeffrey. Core Values List: Over 200 Personal Values to Discover What’s Most Important to You.
2 Your dictionary. Examples of core values.
3 Lerøy, Eva Løkeland. (2006). Du bestemmer! det handler om verdivalg. Gyldendal.
4 Wikipedia. Value (ethics).
5 Blackman, Andrew. (2018, 4. august). What Are Your Personal Values? How to Define & Live by Them. Envato Tuts+.
6 Roccas, Sonia, Sagiv, Lilach, Schwartz, Shalom H., & Knafo, Ariel. (2002). The big five personality factors and personal values. Personality and social psychology bulletin, 28(6), 789-801.
7 Hitlin, Steven. (2003). Values as the core of personal identity: Drawing links between two theories of self. Social psychology quarterly, 66(2), 118..
8 Schwartz, Shalom H. (2012). An Overview of the Schwartz Theory of Basic Values. Online Readings in Psychology and Culture, 2(1).
9 Christophersen, Jan. (2012) Veivalg. Selvledelse i praksis. Schibsted.